… eller dagstur til Risør om du vil. Vi kjørte hjemmefra i formiddag, og var tilbake litt før fire. Jo nærmere hjem vi kom jo mer regnet det. Men i dag har vi faktisk nytt en hel dag med oppholdsvær og sol. Jeg trenger vel ikke utdype noe mer hvor fantastisk det var?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Risør er en kjent plass for meg. Iallefall selve byen og skjærgården utenfor. Eller det var. Familien til x’en hadde hytte ute på ei øy her, og her var vi ei uke eller to hver eneste sommer i henimot 20 år. Men det er omtrent 20 år siden nå … jaggu går årene fort!

Sentrum og Risørflekken har jeg altså besøkt flere ganger. Men i skogen ovenfor sentrum, der tror jeg ikke jeg var før drømmemannen og jeg var på båttur hit. Den ganga vi dro hjemmefra og opp halve Telemarks-kanalen i en liten daycruiser. Vi to og Zenta, forgjengeren til Jonas. Hadde egentlig tenkt å linke til det innlegget, men det er et av de som ble totalt ødelagt da bloggen ble flytta til en annen plattform. Bilder hulter til bulter. Tror heller jeg lager de innleggene fra båtturen på nytt … snart … for den smørja der kan jeg ikke være bekjent av!

Urheia heter turområdet. Det er flott tilrettelagt med både turvei, stier, utsiktsplasser, badeplasser, do og parkeringsplasser rett ovenfor Risør sentrum. Langs stien er det flere kulturminner, blant annet et kystfort fra annen verdenskrig og Risørflekken da, som er et sjømerke fra seilingstiden, med flott utsikt over byen og havet.

Det er to små badevann her oppe også. For de som liker ferskvann. Det var vel derfor vi var her første ganga, for i båten vår var det litt dårlig med dusj og sånne fasiliteter. Det vil si at morrastellet gjorde vi ved å hoppe i havet. Så å få skylt av oss saltvannet til en forandring var jo nesten som å ha vært på spa!

Vi måtte jo innom selve byen også. Når vi først var på disse kanter. Holdt ikke bare å se ned på den fra toppen. Veldig rart å være her på denne årstiden, for det er som en helt annen by enn den sommerbyen jeg kjenner, den med et yrende folkeliv og veldig trangt om båtplassene. Om du en gang skal til Risør kan jeg virkelig anbefale en middag på Stangholmen fyr. Trenger ikke ha egen båt heller, for her går det taxibåt rett som det er i sesongen. Og maten, den er bare helt fantastisk! Menyen kan du finne her.

Sol ute, sol inne, sol i hjertet, sol i sinnet. En fin dag altså, og i morra er det faktisk meldt sol her hjemme også. Får virkelig håpe at det stemmer. For da satser jeg på at vi får nok en fin tur utendørs, før vi skal til svigers i anledning bryllupsdagen deres.

ღ

Fredag 31. januar. Det var den måneden lissom. Og det er sikkert like greit, for det betyr at vi er et skritt nærmere våren. Våren, og forhåpentligvis snart oppholds i mer enn et par timer av ganga.

Dagen i dag har vært hard å komme gjennom. Vet ikke helt hva som ble så galt, men det har til og med kommet en halvliter med tårer siden jeg sto opp. Været, ensomheten, kjedsomheten, alderdommen, tingenes tilstand … you name it!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi tok oss en lang tur, Jonas og jeg. Her er bilder fra Ravnedalen i ettermiddag, hvor General Wergeland som vanlig står på sin post og skuer innover mot Kafe Generalen. Han har stått her i en del år nå. Må igrunnen være like kjipt det, som å bare være hjemme. Men han ser sannsynligvis litt flere mennesker enn jeg gjør. Dessuten holder han jo til på en helt fantastisk plass. Og om du nå tror at du har sett bildet under her for ikke så lenge siden, så tar du feil. For dette er helt nytt, fra i ettermiddag altså.

Under ser du veien ned fra Ravnedalen mot Grimsmyra. Veldig koselig plass å bo tror jeg, rent bortsett fra når det er mye nedbør som ender i flom. Da får alle kjellerne fulle av vann og om ikke bilen er flyttet til en annen plass så drukner likegodt den også.

Vi tuslet videre i all vår ensomhet. Denne ganga langs stien mellom bebyggelsen på Grimsmyra og Baneheia, før vi tok opp og inn i skogen. Denne stien er det sikkert fem år siden jeg har gått på. Veldig koselig egentlig. Men så gikk jeg forbi huset til ei venninne som døde for noen år siden, og da ble alt bare enda verre.

Her er vi kommet oss opp i Baneheia. Det er veldig fine farger i skogen når alt er så blaut. Men det er vel også det eneste lille positive jeg kan få gravd frem når det gjelder alt regnet vi har hele tiden. Jeg holder på å spy når jeg våkner og hører det regner, dag etter dag. Har ikke en gang lyst til å stå opp lengre. For hvorfor i all verden skal jeg det lissom. Dagen har jo ingen agenda uansett.

Jeg bada ikke. Var bare borte og sjekket forholdene i badetrappa. Så ikke så fristende ut. Jeg liker jo ikke ferskvann. Det virker så skittent og ekkelt. Men den badinga hadde jo vært hakket lettere om jeg bare kunne gått opp hit for å få en dukkert.

Utsikten fra den gamle brannposten i Baneheia er det ikke noe å si på. Her ble vi sittende ganske så lenge, bikkja og jeg. Jeg vet ikke helt hva jeg skulle gjort uten denne hunden jeg. For da hadde jeg sikkert bare blitt sittende inne hele tiden. Det er da vitterlig bedre å komme seg ut og sippe litt, enn å bare sitte i stolen hjemme.

Glemte at jeg hadde videscreen på mobilen. Eller hva det nå heter. Så dette er satt sammen av tre forskjellige bilder. Og denne byen ble vi faktisk sittende å glo ut over helt til det ble mørkt! Det var ikke helt meninga, og attpåtil begynte det pokker med å regne.

Jeg gadd ikke gå helt hjem igjen. Så jeg spurte drømmemannen om han ville hente oss. Dermed ble det drøye 7 kilometer og ikke ei mil. Men det får jaggu være nok for i dag. Vi har jo tross alt vært ute tidligere på dagen også.

Januar er snart over. Jeg krysser alt jeg har for at februar har litt mer positivitet og tørt vær å by på enn forgjengeren sin. For denne måneden vil jeg helt bare glemme.

ღ

Bildet er fra Koh Mook i Thailand og har absolutt ikke noe med spørsmålsrunden å gjøre.

Elisa byr på nok en spørsmålsrunde denne fredagen. Denne uken handler det om skräp. Og hva det kan oversettes med må vel være noe slikt som rot, søppel? Det er iallefall det jeg har tatt utgangspunkt i. Trash ville google oversetter ha det til på norsk, men det er da ikke et norsk ord!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

1. Vad är något du av misstag kastat bort?
   Sertifikatet! Jeg kastet det vel ikke akkurat, men jeg ga bort en diger Ikea-pose med klær for et par år siden, via Facebook. Og i lomma på en tynn dunjakke, der lå altså sertifikatet mitt! En plass jeg aldri pleide å ha det. Jakka var både vasket i maskinen og hadde vært en tur i tørketrommelen før den, og alt det andre, ble hentet. Og det hadde sertifikatet mitt også, naturlig nok. Noen uker etter at klærne var hentet fikk jeg melding fra mottakeren, og fikk dermed hentet sertifikatet. Da hadde jeg allerede vært på politistasjonen og fått et reservesertifikat. Mye styr. Men slapp iallefall å fornye hele greia. Selv om det burde ha blitt gjort, og nå må jeg jo snart, hvis ikke så går det ut. Jeg har nemlig fortsatt det store, rosa som ble utstedt for sånn cirka 40 år siden …
2. Hur ser din mejlkorg ut?
   Der har jeg full kontroll! Jeg sletter alt jeg ikke trenger å spare på flere ganger i uka. I det siste har jeg fått masse søppelpost som jeg altså ikke blir kvitt. Markerer de som uønsket, sender inn at jeg vil avslutte abonnementet (som jeg aldri har tegnet) men like fullt tyter det inn her.
3. Vad behåller du gärna som andra ser som skräp?
   Tja … i følge drømmemannen veldig mye! Innrømmer at jeg har en del jeg må få sortert og kastet. Begynte i fjor en gang, og tar et skippertak innimellom. Når en har bodd 23 år en plass, og har et digert loft over hele huset … da sier det seg selv at det kan hope seg opp litt. Noen av tingene der oppe har stått der siden vi flytta inn … helt ærlig så aner jeg ikke hva som befinner seg der oppe! Men en gang skal jeg nok komme gjennom elendigheta.
4. Hur noggrann är du med källsortering?
   Ganske nøye. Mye bedre enn for noen få år siden. Sorterer plast, papir, mat og glass/metall. Det sistnevnte der begynte vi med i høst en gang. Enda en diger søppeldunk å huse på! Og den har vi ikke tømt en eneste gang. Mulig den er 1/4 fylt opp til nå. Selvsagt har vi en pose med panteflasker også, pluss alt det andre som skal i den grå dunken.
5. Hur skräpigt är det i din omgivning? 
   Akkurat her jeg sitter er det ganske rotete. Strikkepinner, bøker, tekopp, tallerken, blader og litt annet i en skjønn forening. Mellom stolene våre altså, på to småbord. Ellers er det ganske greit om en ser bort i fra loftet og inni skaper og slikt. Området vi bor i er veldig rent og pent.

Det var det! Fredag, blaut og grått. Og jeg kjenner jeg er så drittlei dette været nå at jeg faktisk holder på å bli skikkelig deppa, giddalaus og helt uten tiltakskraft. Det er like før jeg går i hi og kommer ut til våren, når sola skinner og fuglene kvitrer.

Jeg savner noe mer innhold i dagene. Andre mennesker. At det skjer noe. Men for tia er jeg altså så lei at jeg ikke orker å sette i gang noe heller. Så da fortsetter det vel sin skjeve gang da. Men trist kjærring som bare har lyst til å grave seg ned i dyna til dagene blir litt lettere og ikke fullt så våte. Eller til noen bare ringer og sier at “Hei, blir du med til Karibien i fire uker? Jeg betaler alt, du må bare pakke med deg de tingene du trenger så kommer jeg og henter deg om tre dager.”

ღ

Det regner og regner og regner. I morra er det heldigvis meldt litt lettere vær, og da blir det vel også litt lettere i topplokket her! Joda, jeg er værsjuk. Kroppen er værsjuk. Hodet er enda verre. Drittlei, rett og slett. Orker snart ikke en dråpe mer av alt dette som skyller ned over oss. Er så utrolig klar for en tur til varmere strøk, men tviler på at det blir noe av det i 2020.

I går kjøpte vi flybilletter til Litauen. Yngste barnebarnet skal døpes i midten av juli, og etter at jeg ikke var i dåpen til ho eldste så skal jeg ikke gjøre den tabben en gang til. Da var det så mye som ikke klaffa for oss, både ferien og feriepengene var brukt opp, så vi fikk det ikke til. Men vi var der jo for snart tre år siden, til den mellomste av søstrene, og det var jo en opplevelse. Litt bilder derfra kan du se HER om du vil. Oppsettet er litt hulter til bulter, siden vi bytta bloggplattform, men det får du bare bære over med. Til sommeren tar vi noen dager ekstra, og vi har tenkt oss til hovedstaden, så det blir vel ferien vår i år. Har vært i Vilnius et par ganger tidligere, men det begynner å bli mange år siden. Faktisk helt siden dattera mi bodde der.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Bildene i dette innlegget er fra søndag. Da regnet det også. Drømmemannen hadde vondt i foten etter lørdagens tur, og hadde ikke spesielt lyst til å gå nok en langtur. Dermed var vi ute og lufta bilen sånn litt på kryss og tvers i indre bygder! De er sånn gamle folk gjør vettu! Husker enda da jeg var barn i baksetet, hvor irritert pappa var på disse gamlingene med hatt som var ute på søndagstur og lufta bilen og kjærringa. De var jo noen skikkelige sinker i følge min far.

Helt der er vi enda ikke. I og med at drømmemannen heller har en tendens til å tråkke litt for hardt på speeden, dessuten har han ikke hatt heller. Jonas var med. Vet ikke om bikkja elsker kjøreturer akkurat, men han vil gjerne være sammen med oss og oppfører seg eksemplarisk hele tiden. Ingen masing eller piping, nesten så vi glemmer at han er der. Tre, fire timer var vi borte. Innlagt et par stopp hvor vi gikk en liten tur. Først ved Kvåsfossen, der vi fant ut at det var mange muligheter for å gå tur. Så det har vi lagret oss bak øret, og kommer helt sikkert tilbake ved en senere anledning. En gang været er litt greiere. Alltid gøy med nye turområder, selv om vi har flust av dem i nærmiljøet også.

Egentlig hadde vi middagsplanene ferdig hjemme. Men slik ble det ikke. Da vi kom til Evje kom vi over SMIL Thaimat, og så ble de middags planene kjapt forandret. Sykt god mat og ganske rimelig også. Anbefales om du er på de trakter. For oss ble det lissom prikken over i’en på en ellers fin søndagstur i bilen.

Fortsatt god tirsdag til deg. 

ღ

Da var det mandag og jeg starter bloggen med ukas ord. Tunna (svensk) kan blant annet bety fat, kagge, kar, träkärl, laggkärl, kutting, balja, tank. Så da er jeg vel ikke helt uttafor når jeg velger bildet av badestampen på hytta og Jonas i full utfoldelse? Her var han valp, og måtte opp i trappa for å rekke vannet, nå er han så stor at han rekker det fra terrassen.

Vi var så heldige å ha badestamp både på hytta og hjemme. Da vi flytta ut den vedfyrte på hytta kjøpte vi en elektrisk en hjemme. Men der røyk pumpa eller noe etter noen år, og ingen av de vi kontaktet klarte å fikse det. Så kjøpte vi en brukt vedfyrt en, men den fikk vi aldri tett! Det var et skikkelig bomkjøp. De må ha vært særdeles fornøyde de som fikk 6500 kroner for noe som egentlig bare var søppel. Den sto her noen år uten å bli brukt, og til slutt råtnet den. Veldig rart egentlig, for den vi har på hytta er nærmere 20 år nå, og fortsatt helt brukbar.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er skikkelig deilig å senke seg ned i dette 40 graders varme vannet. Jeg bader jo ikke inne i badekaret, for der blir jeg så skrekkelig varm og får rett og slett klaustrofobi. Ute derimot er det helt fantastisk.

Dette bildet er stampen som nå står på hytta. Da var den helt ny og hadde plass hjemme i hagen. Utrolig så fint alt er når det er helt nytt … Faktisk brukte produsenten dette, og et par bilder til fra hagen vår, på hjemmesiden sin i flere år. Til gjengjeld fikk jeg ei t-skjorte! Men da vi trengte ny topprekke på stampen for et par år siden fikk jeg den gratis! Jammen ikke verst så mange år etterpå.

Og her er den på flyttefot! Det var en skikkelig jobb, men ved hjelp av mange gode venner kom den da på plass etterhvert. Det knirket og knaket, og jeg kunne se hvordan bordene vrei seg da den ble rullet oppover bakken. Trodde aldri den kom til å bli tett igjen! Men så feil kan man altså ta!

Håper starten på uka di har vært bra. Her har den gått litt trått egentlig, men det begynner å hjelpe nå. I kveld er det turn igjen for eldste barnebarnet, ho kommer hit og skal spise middag hos oss før vi må kjøre. Det er veldig koselig.

ღ

Det er ikke ofte jeg shopper for tia. Ikke det at jeg har glemt hvordan det skal gjøres, og ikke er lysta forsvunnet heller, men kontoen er lissom ikke helt der. Dermed må en jo ta det nødvendigste først, og i den gruppa er nok ikke nye puter og annet interiør …

Men da jeg ramlet over disse på nettet måtte jeg bare. Jeg falt pladask! De var helt i min gate. Skulle nesten tro jeg hadde designet dem selv. De var rett og slett bare meg. Det er mye brunt hos oss, og jeg er drittlei den fargen. Så litt annet for å dempe det er nesten helt nødvendig.

Ja, jeg vet jeg har en litt rar smak. Og du synes sikkert ikke disse var så innmari flotte som det jeg gjør. Ikke er det “in” heller regner jeg med. Men når en er nærmere 60 enn 50 så har en ryggrad til å kjøpe det en vil faktisk, selv om det ikke er slik det ser ut hjemme hos andre en kan besøke på instragram. Akkurat den ryggrada tror jeg alltid jeg har hatt forresten, og det er jeg glad for.

Putetrekkene er av lin og virker som de er av helt grei kvalitet. De dukka opp på Facebooksiden min sånn helt ut av det blå, og jeg trodde helt til jeg sjekka nå at jeg hadde kjøpt dem på Wish. Men det var helt feil, for Light in the Box var de som solgte dem. Aldri prøvd å kjøpe noe derfra tidligere, men det gikk helt greit. Bestilte før jul en gang, og de kom på fredag. Betalte bare 210 kroner, så jeg ser det er litt billigere enn det som står oppgitt nå. Ikke noe å si på den prisen heller da, det er jo for alle fem. Dessuten var det noe for enhver putesmak her inne, så skal ikke se bort i fra at jeg kommer til å kjøpe flere etterhvert. Til hytta, grillbua eller kjellerstua kanskje.

Her står det i den turkisgrønne stolen vi kjøpte i høst. Og de var meninga de skulle passe til den fargen og ei klokke vi har på veggen. Slett ikke gal match dette! Noen ganger er det jaggu lite som skal til for å forandre helhetsinntrykket.

God søndag! Her plasker det ned, og foreløpig har vi ikke funnet ut hva vi skal bruke denne dagen til. Skal du noe gøy?

ღ

I dag har vi vært på en flott tur i skogen ikke så langt fra der vi bor. Og heldige oss rakk akkurat hjem igjen før regnet kom. Så nå kan vi bare slappe av med god samvittighet resten av lørdagen. Bikkja ligger rett ut og snorker foran stolen min, og det samme gjør drømmemannen. Det vil si, han siste der får altså lov å ligge i sofaen!

Turen vår starta ved Dalane industriområde. Innerst mot heia her er det en liten parkeringsplass med plass til 4-5 biler. Ganske god stigning sånn med en gang, og i dag var det temmelig sleipt her. Ellers er det lettgått og greit, og ikke mer opp og ned enn en må ha i løpet av 2,5 timer. Litt blaut og gjørmete kanskje, noe Jonas satte stor pris på.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi har en litt merkelig hund. Selv om han går løs så liker han seg aller best mellom oss. Og for all del, alle disse plankene som er lagt ut for å ta oss mest mulig tørrskodd gjennom løypa er bare tull, synes vår firbente turvenn.

Vi fikk et aldri så lite glimt av sola også. Såvidt det var altså, men sykt deilig så lenge det varte.

Utsikt fra Åmliknuten. Fra denne lille toppen (159 moh) kan vi se direkte til Odderøya og utover havet. Det er en fin plass for en rast/spisepause for de som driver med sånt når de er på tur i skogen. Som du skjønner så er ikke vi helt der. I dag var det to bål her oppe, og det lukta både kaffi og pølse når vi gikk forbi de som satt der. Da angra jeg jo selvsagt litt for at det eneste vi hadde med var hver vår vannflaske i et belte rundt midjen. Eller rettere sagt der midjen burde ha vært …

Drøye 7 kilometer ble det. Og det er vel ikke så verst. Jeg er iallefall veldig fornøyd med både turen og dagen så langt.

ღ

Dagens dont: Få orden i luer, votter, skjerf. Endelig fikk jeg rydda i kommodene i ganga, noe jeg har tenkt på i flere måneder. Skuffene der vi bare slenger oppi turting, gensere, votter, luer og skjerf. Helt uten å vite hva som egentlig befinner seg oppi skuffene.

I dag var altså dagen! Her har ikke tingene ligget i årevis, bare så det er sagt. Kommodene kom i hus for halvannet år siden, da jeg trengte noen møbler til hybelen. Kom over disse, hele tre stykker, som en fyr på flyttefot bare måtte bli kvitt. Han ville absolutt ikke selge meg kun en, men om jeg tok med meg alle tre skulle jeg få de for 500 kroner, til sammen. I annonsen sto det 600 pr. stk. Litt av et kupp egentlig. To av dem står i ganga. Og det er disse jeg har dukket ned i denne fredagen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det tøyt ut av de fleste skuffene. Men nå er det altså blitt helt annerledes … bare se her. Tenker jeg skal få kjøpt noen sånne skuffedelere fra Ikea etterhvert, men enn så lenge får disse små trekassene mine gjøre jobben.

Til og med halvannen skuff uten noe oppi! Det varer sikkert ikke så lenge, så da er det jo viktig å nyte synet mens en enda kan. Det er ikke bare mine ting her altså! Eeeeh … drømmemannen og bikkja deler den ene kommoden. Og om jeg skal være helt ærlig så fins det vel et par, tre ting av mine også oppi der.

Dagens hyggeligste overraskelse. Jeg fant, i en krøll innerst i den ene skuffa, ei turbukse som er helt ny. Iallefall helt ubrukt. Og den har nok ligget både her, og andre plasser før det, ganske lenge. Det er flere år siden jeg kjøpte den. Har hatt den i tankene innimellom, men ikke visst hvor jeg hadde lagt den. Den ble kjøpt samtidig med en julegave til drømmemannen en gang. Bare fordi den var så billig. Alt for rosa etter min smak, men det kan jo kanskje være greit å bytte ut noe av det sorte nå. Dessuten trenger jeg den faktisk, for den jeg har brukt i flere år begynner å bli ganske så slitt.

Jeg ble dessuten 144 kroner rikere. En pose med diverse greier ble kastet i søpla, og nå har jeg en middels stor Ikea-bag med skjerf og vindjakker som skal til Hjelp oss å hjelpe.

Egentlig er jeg ikke så rotete av meg. Sånn i utgangspunktet. Jeg liker å ha orden, ha oversikt og kontroll. Faktisk var jeg en skikkelig kontrollfreak tidligere. Før livet tok en vannvittig u-sving helt uten at jeg hadde tenkt meg den veien. Jeg har jobbet hele livet, faktisk i 40 år, inntil for fire år siden. Jeg har vært syk i mange, mange år før det. Elendigheta starta på et vis med svineinfluensaen, og så ble jeg lissom bare aldri helt frisk igjen. Uten at jeg gadd å ta så hensyn til det. Det gikk sikkert snart over …

Til slutt smalt det. Det endte opp med sykmelding, og etter å ha forsøkt å komme tilbake til jobb noen ganger så havna til slutt kjærring rett ut på sofaen i over tre måneder. Jeg tror aldri jeg har følt meg så mislykka noen gang tidligere! Aap i halvannet år, og plutselig var jeg i den forhatte gruppa ufør. Jeg har hatt mer enn nok med meg selv. Jeg har prioritert å komme meg opp om morra’n og ut med bikkja. Rydde og stelle det helt nødvendigste. Jeg er blitt en kløpper til å panikkrydde, derav alle disse velfylte skuffene og skapene over alt. Men viljen er det fortsatt ikke noe i veien med, det er bare så utrolig tungt å få gjort noe med det.

Nå er jeg altså ferdig med ukas ryddeutfordring. Det har faktisk vært gøy! Jeg er utrolig glad for at jeg slang meg på, og selv om dette er ferdig så er jeg langt fra ferdig her i huset. Jeg har lært litt nemlig, at alt ikke trenger å tas på en gang. En trenger ikke stå på til en nesten kreperer. Litt av gangen er bedre enn ikkeno’. Og etterhvert blir jeg nok ferdig jeg også.

ღ

Dagens utfordring fra Elisa handler om revir. Og spørsmålene er som følger:

1. Vilka skulle du säga är dina expertområden?
   Jeg er ekstremt lite flink til å skryte av meg selv, men veldig flink til å finne egne feil. Men siden du spør … så kan jeg vel si at jeg er flink til å fotografere, jeg er også veldig nøyaktig når jeg først gjør noe, og jeg er flink til å utfordre meg selv og gir heller ikke opp så lett. I vinter har jeg faktisk badet i sjøen uansett vær og temperatur. Det er jo litt kult. Dessuten er jeg en kløpper på touchmetoden og kjappere enn de aller fleste på tastaturet.
2. När inkräktar folk på ditt territorium?
   Når noen tar båtplassen, eller parkeringsplassen, min. Da blir jeg rett og slett forbanna. Hvis folk forsyner seg av tingene mine uten å spørre, eller låner noe uten å levere tilbake, da blir jeg ganske sur. Alle bør respektere forskjellen på “mitt” og “ditt”.
3. Vad från ditt yrkesliv kan appliceras på livet i allmänhet?
   Nøyaktighet, punktlighet, er vant til å jobbe mot deadline, så jobber best under press. Det siste der er kanskje ikke helt sant lengre, for etter at jeg ble syk så tåler jeg ikke stress så godt, selv om jeg prøver å innbille meg selv at alt er som før.
4. Hur stor eller liten är din privata bubbla runt dig?
   Den er ganske liten. Kan godt både klemme og få en klem fra fremmede. Men gresa går ved klassing og tafsing. Nå er jeg vel blitt så gammel at jeg er forbi stadiet der det skjer så ofte da, men … 😀
5. När behöver du vara ensam?
   Egentlig synes jeg at jeg er alt for ensom og alene mesteparten av døgnet. Og jeg trenger ikke være alene under noen omstendigheter. Hadde det ikke vært for tinnitusen, og at jeg nå blir så sliten av mange mennesker samlet på en plass, så hadde jeg nok vært veldig sosial hele tiden. Jeg trives med litt liv og røre rundt meg, før skulle det helst skje noe helt tiden, og jeg er av den oppfatning at det alltid er plass til en til rundt bordet.

Det var det. Nå skal jeg snart ta fatt på dagens ryddeoppgave som består av å få orden i skjerf og votter. For ukas siste utfordring gav meg i det minste litt å gjøre, i motsetning til i går.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Med bildet fra en sen deilig sommerkveld på hytta ønsker jeg deg en god helg.

ღ

Dagen i dag starta med barnebarnet i et alt for stort bilsete og bikkja i en alt for liten bil. Jeg ble henta av eldste dattera i formiddag. Ho skulle levere bilen på verksted på andre siden av byen. Ikke så alt for langt fra Bertesbukta der jeg pleier å bade. Siden det ikke regnet ville ho bare gå hjem igjen, og lurte på om vi ville slå følge. Jonas og jeg altså.

En tur sier vi jo sjeldent nei til. Det jeg derimot var en smule skeptisk til var om denne svære, sære bikkja vår var mulig å få inn i bagasjerommet på en fremmed bil. Heldigvis gikk det greit etter et par forsøk.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ganske grått ute, men bare det ikke regner så er jeg fornøyd. Tok turen langs elva, med et stopp på RådhusCafeen. Jonas satt utenfor, matmor og dattera koste seg med en kaffi latte, mens babyen fikk pupp.

Vi gikk videre oppover langs elva. Krysset over den nye Lundsbroa, som for øvrig ble bygget i tidsrommet 1978-1981. Så ikke skjønner jeg hvorfor den fortsatt kalles “den nye”, men sånn er det bare. På motsatt side av Otra fortsatte vi nesten helt opp til sykehuset. Her krysset vi Egsjordene og kom oss inn i Baneheia.

Tok ikke så mange bilder til meg å være. Kan jo ikke somle sånn når jeg går sammen med noen.

Fra Eg gikk turen over til Bånetjønn. Her ser du utsikten fra toppen over Ravnedalen. Som du sikkert har forstått for lenge siden så lå ikke babyen i vogna, men tett inntil mamma’n i bæreselen. Vet ikke helt hvorfor jeg ikke fikk tatt bilde av de to skjønne der, men det glemte jeg. Noe jeg angrer veldig på nå.

Flott i Ravnedalen, selv i slutten av januar. Og et lite øyeblikk her var vi så heldige å få litt sol også. Vi gikk videre gjennom Paradis og ut igjen ved Krossen, for dere som er lokalkjente. Siste etappe til toppen av Tinnheia via Ledningdalen. Hele 10,53 kilometer og 14.045 skritt i veldig varierte omgivelser. Må vel være fornøyde med den innsatsen.

Jeg må bare innrømme at jeg er møkklei bakken opp til Tinnheia. Men om en skal noen vei herfra, så er det nokså umulig å komme utenom om en har tenkt seg hjem igjen. I gjennomsnitt går jeg vel der et par ganger i uka. For noen dager siden snakket jeg med ei som bor i nærheten. Ho hadde altså ikke gått opp den bakken på 20 år! Det betyr vel at jeg er ganske så sprek? Bakken er 1,5 kilometer og har ei stigning på ca. 100 meter, sånn i tilfelle du lurte.

I kveld skal jeg på kusine-treff. To kusiner og søstera mi, omtrent hele slekta altså. Er ikke så lenge siden sist faktisk, så denne ganga har vertinna vært veldig kjapt ute. Vi forsøker å få det til fire ganger i året, men det er ikke alltid det klaffer. Neste gang er det min tur til å ha det. Og det blir vel rett før eller rett etter påske.

Kos deg i kveld da, det har jeg tenkt å gjøre.

ღ