En litt skuffende start

Å pusse opp er ikke helt slik det var før. Før drømmemannen kom inn i bildet. Da gikk alt så glatt og smertefritt. Jeg var sammen med en som stort sett gjorde som jeg sa. Det var jo bare å begynne og vi jobba utrolig fint sammen .. Så akkurat den biten av forholdet funka helt perfekt.

Nå derimot. Herregud!!! Her skal det planlegges noe veldig. Alle møblene må ut. Parketten dekkes til fra hjørne til hjørne. Ja, jeg vet igrunnen ikke hva vi ikke har gjort. Men .. å komme igang med oppussinga, det har vi definitivt ikke klart!

Vi bor i et totalt kaos. Alle møblene våre er stabla i grillbua, på terrassen og litt rundtforbi. Kjøkkenbordet er fullt av ting. Det er ikke koselig en plass her. Og jeg er litt skuffa. Egentlig.

Allerede før 9 i dag morges tretta vi. En skikkelig dårlig begynnelse altså. I mine øyne forandrer drømmemannen seg til noe lagt fra en drøm når vi skal gjøre noe. Han er et sant mareritt. I hans øyne er det sikkert jeg som er verstingen. At to så forskjellige personer kan ha det så bra til vanlig, når vi bare holder oss borte fra oppussing, er ganske utrolig spør du meg. Men i dag var altså langt fra en normal hverdag. Det var jobb på gang. Mye jobb. Og det kommer til å vare lenge ..

Jeg har gitt meg selvsagt. Vi har bært ut alle møblene, bortsett fra barskapet, og teipa papp på golvene. Fire hele ruller, så her fins ikke en eneste liten bar flekk med parkett. Nope. Nå kan han søle og grise så mye han vil! Om vi noen gang får fingeren ut! Den ene sofaen dro vi inn igjen, sånn i tilfelle det blir regn og for å ha noe å sitte i i morra tidlig. Før marerittet starter.

Hadde det vært opp til meg, noe det ikke var, så hadde vi malt to strøk allerede. Jeg pleier aldri dekke til så veldig jeg. Ikke søler jeg heller og fint pleier det også å bli. Så jeg må bare innrømme at nå er jeg en smule engstelig for hvordan det skal ta seg ut når drømmemannen skal sette igang her. Har bare opplevd han som maler utendørs, og det er ikke noe jeg har lyst til flere ganger. For å si det mildt .. det var ikke en hyggelig opplevelse i det hele tatt. Selv om vi sto på hver vår side av hytta og malte hadde jeg overhodet ikke problemer med å høre all banninga og raseriutbruddene hans der han sto og slang rundt seg med rulla.

Det var jo så forbanna kjedelig og gikk så helvetes seint! Men hvilken normal, voksen person tror at det går kjappere bare en tar mer maling på? Er sikker på at mannen brukte dobbelt så mye maling som nødvendig her. Halvparten lå igjen i gresset. Takk og lov at han malte baksiden der det ikke var terrasse å søle på!

Å male taket er enda verre. Maling over hodet er kjipe greier. På den annen side kan vi ikke slenge opp nymalte veggplater med et gammelt tak. Det blir ikke bra. Så derfor altså ..

I morra dropper vi trettinga og hopper rett i malerbøtta tenker jeg. Godt og vel 60 kvm tak skal sauses inn. Hipp hurra! Jeg skal ta panelet i skråtaket og han skal ta resten. Dermed har han dobbelt så mye tak som meg å boltre seg på, men det trenger bare to strøk, dessuten rekker han opp uten stige. Det gjør ikke jeg. Og panelet må sikkert ha minst tre strøk for å bli fint. Det er ikke malt tidligere .. så her blir det sikkert veldig forskjell om det en gang blir ferdig.

Jeg krysser fingrene for at vi fortsatt er gift også etter dette her ..

Himmelsk # 78

Fredag, og bare noen dagers jobbing igjen til påske.
Vi nærmer oss raskt varmere tider og forhåpentligvis en sommer som ikke regner eller blåser bort.
Det der fikk vi nok av i fjor. Iallefall vi som bor på Sørlandet.

I dag blir båten vår sjøsatt.
Alltid noen av de første til å få den ut, og sist til å få den opp igjen.
Tror vi bruker den båten mer enn de fleste andre.
Men så bor vi da også på ei øy et par måneder om sommeren.

Vi hadde jo tenkt oss ut her i påska også, men nå er planene litt endret.
Vi skal pusse opp. Male tak og sette opp nye veggplater.
I ei stue på 60 kvm. Om Byggmakker kan få levert platene onsdag før påske da.

Det kjipe er jo at alle disse femtifem veggplatene må kuttes 7 cm på høyda.
Fordi han som var så oppfinnsom og bygde dette huset har blingsa litt.
Eller noe sånn. Standard er det iallefall ikke! 

Nok om det ..

For dere som ikke har forstått det tidligere:
Jeg er hekta på soloppganger og -nedganger, hav og himmel,
godværsskyer, sommer, sjø og Sørland. 
Himmelen er et flott skue, uansett hvor i verden du befinner deg.
og bildemappene mine bærer et tydelig preg av at jeg er mer enn normalt opptatt av det.
Tusenvis av bilder av himmelen finnes nemlig her! 

Andres flotte bilder finner du som vanlig på Himmelsk hos Petunia:

Ønsker dere god helg,
og god påske til dere som allerede tar påskeferie fra i dag. 

:o)

Lei og trøtt i trynet

God morgen. Eller mor’n iallefall. Om den er så god vet jeg ikke helt. Har mista litt piffen igrunnen. På blogging, på jobbing, på det meste egentlig. Er drittlei og trøtt alle disse svettetoktene, heteturene og frostriene som forfølger meg både natt og dag for tia. 

Det er noe galt med termostaten min! Tenk om det bare hadde vært så
enkelt at jeg kunne fått fatt i en elektriker .. Det hadde vært deilig det.

Jada, jeg vet det. Det er noe som går over igjen.
Eller iallefall tar en pause
om noen måneder. Forhåpentligvis. Slik det har gjort det siste året. Men noen ganger er ikke det nok trøst. Noen ganger har jeg bare lyst til å grave et hull i plenen og forsvinne. Til alt er over. Eller for godt.

Jeg har ikke sovet noe særlig i natt. Så der kommer nok forklaringa på mitt sprudlende humør .. Egentlig er det ganske lenge siden jeg har sovet godt. Hele natta. Men det går vel over det også.

Sannsynligvis blir vel også dagen litt bedre etterhvert. Den pleier jo det. Eller iallefall klarer jeg å henge med utover .. litt bedre enn i starten. Når jeg får av meg det verste morratrynet og på med smilet. Da ser det igrunnen ut som om jeg har det ganske bra. Innbiller jeg meg. Alt ligger jo til rette for at jeg burde hatt det bra nå. Rent bortsett fra denne fuckings termostaten da. Den der greia som kødder hele livet mitt til og ødelegger det meste.

Puuuuh! Nå ble det sykt varmt igjen. Fanken!!! Jeg vet egentlig ikke hva jeg foretrekker jeg. Mulig kulda er best. Da ser en jaffal ikke ut som en kokt hummer som just er tatt opp av gryta ..

Hva pokker skal en kle seg med når det varierer som dette? Om nettene er det jo litt lettere. Det er bare å ta av og på dyna alt ettersom termostaten slår av og på. Og det gjør den jo hele tiden nå. Hele døgnet. Leste forresten i går at at heteturer burde tas på alvor. Burde medisineres. For å ha mange heteturer over lang tid det var skadelig for hjernen. Det kunne bl.a. føre til tidlig senilitet eller fortyrrelser i det kognitive systemet, pluss depresjon om søvnen uteble. 

Men hva gjør en når det meste er prøvd ut uten virkning? Alt de sto skrevet om, som hadde gitt andre personer et nytt liv, har jeg jo forsøkt i disse årene. Uten hell. Dermed må jeg altså bare henge med, så godt jeg kan, og håpe at det blir minst mulig skade av dette her. Sånn på lang sikt. Når det er over ..

Kanskje det ikke er noe å glede seg til det heller. Når overgangen er over. Mulig dukker det opp andre ting, bivirkninger, som er mye, mye verre enn en svett ekkel kropp og hjerneceller på kokepunktet.

Gode fremtidsutsikter altså. Innimellom tror jeg dette kan sammenliknes med en som er tatt til fange av kannibaler og holder på å bli tilberedt til dagens middag. Det er varmt som i helvete og likevel er det ingen vei utenom. Kan tenke meg de kannibalene hadde vært fornøyd med denne fangsten!! Kunne sikkert ha metta en helt landsby jeg .. dessuten er jeg jo sånn halvveis tilberedt allerede, så de slapp å vente så lenge på denne maten ..

Håper alle har det bedre enn meg i dag. For dette er et temmelig amputert liv må jeg bare innrømme. Men heldigvis er dette også en dag av den verste sorten. Så det går seg vel til, om en er sterk nok i troa. Men akkurat for øyeblikket ser jeg liksom ikke noen lyspunkt i andre enden heller ..

Nok sutring for i dag! Jeg må på jobb. :o/

Onsdagstema – Lunsjställe

Fra et skolebesøk i Gambia for noen år siden.
Ungene var kjempestolte over at de fikk varm mat på skolen
og viste oss gladelig kjøkkenet der maten ble tilberedt.

Inne på kjøkkenet så det slik ut, ikke helt som hos oss.
Tror nok Næringsmiddeltilsynet hjemme hadde stengt dette kjøkkenet
øyeblikkelig om de hadde kommet inn her:

Flere bilder fra onsdagens tema finner du her:


Ha en fin dag!
:o)

Mandagstema # Nytt liv

Det spirer og gror og det er bare så utrolig delig at naturen igjen våkner fra vinterdvalen.
I dag så jeg årets aller første gule sommerfulg,
men akkurat da hadde jeg selvsagt ikke kameraet i nærheten ..
Uansett – vi går gode tider i møte, nyt det!

Flere bilder til ukas mandagstema finner du her:

Dagen derpå – men for en dag!

Været denne uka har vært som en drøm. Blå himmel, sol, vindstille og varmt. Varmt ja, ikke bare for ei heteturinfisert kjærring helt på tampen av 40-årene. I dag lå folk og solte seg i bikinien på terrassene i nabolaget. Ungene går i shorts og t-skjorte. Faktisk har denne uka vært finere enn hele sommeren 2011. Kjære Gud, la det bare fortsette og fortsette og fortsette .. sånn til bortimot slutten av oktober. Jeg elsker sommer og sol! Men det har du kanskje hatt en liten anelse om allerede?

I dag er det dagen derpå. Nja .. vi begynte kanskje litt for tidlig, drakk litt for mye .. eller en kombinasjon av begge deler! Vet ikke helt når vi kom hjem, men det var ikke så seint. Har hatt bedre dager, må bare innrømme det. Men det er sånn det pleier å være etter en fest i Cognacklubben Sør. Vi tar’an heilt ud! Rett og slett. Det er gøy, det er en fantastisk gjeng å feste med! Alle burde hatt et knippe med sånne venner. Føler meg igrunnen ganske priviligert jeg ..

Vi samles fire ganger i året. Offisielt. Men innimellom her er det jo stadig et eller annet på gang. Vi har forbud mot å legge ut bilder på nettet, kun på vår lukka gruppe på Facebook blir bildene delt. Sånn er det med den saken. :o) 

En litt kjip dag å være på jobb dette. Og når jeg plutselig fant ut at noen
hadde stilt klokka over på sommertid, ja da mista jeg jo rett og slett en hel time hvor jeg kunne ha pleid .. eeeeh .. ok da, fyllesyka ..

Det hjalp å komme seg ut litt. En to timers tur med drømmemann og bikkje, med en særdeles usunn lunsj i sekken, gjorde dagen litt bedre. Det var såvidt jeg rakk en dusj før jobb. Sminka ble igjen i toalettveska så jeg ser nok ikke helt ut som en rose bak dass denne siste søndagen i mars. Snarere som selveste utedassen, selv om det er litt mascara igjen fra gårsdagen festtryne.

Om noen timer er ennå ei uke over. Kvelsskiftet mitt også. I morra begynner et litt mer normalt liv, sånn sosialt sett. Forhåpentligvis også søvnmessig. Føler jeg melder meg ut på en måte, når jeg jobber kveld ei uke i strekk. Men så er det jo mye morsommere å være på jobb på denne tiden av døgnet. Litt mer fart når en jobber mot deadline. Det er da en merker at en faktisk jobber i avis, ellers likner det til forveksling på en hvilken som helst annen kontorjobb .. tror jeg. Uten at jeg noen gang har jobba på kontor da. Men jeg sitter jo her og trøkker på noen taster, med øynene klistra til skjermen, i time etter time etter time. Høres ganske likt ut spør du meg.

Ha en fortsatt fin kveld der ute. :o)

Skattepenger, oppussing, konsert

En ny dag .. og den starta heldigvis bedre enn den forrige! :o) Skulle kanskje ikke så mye til, men en må ta med seg alle de små lyspunktene som fins når det er på det verste. Jada, jeg har hatt noen litt dårlige dager i det siste, men det går vel snart over igjen. Dagen i går endte godt iallefall. Til tross for tropevarme og svett ekkel kropp, sånn helt lokalt. 

Først lyspunkt var brevet fra Skatteetaten. Hipp hurra og kryss i taket!! Vi har jo betalt inn litt ekstra her, begge to, men det kom mye mer tilbake enn forventa. Kanskje tjente vi litt mindre enn foregående år. Men det spiller jo ingen rolle bare en klarer seg. Og det gjør vi jo. Dessuten er vel dette den eneste måten i verden vi klarer å spare på vi to. :o))

Akkurat i går elska jeg Skatteetaten. Nå blir det nye vegger i stua og mere til .. Og masse arbeid både på drømmemannen og meg. Men ikke riktig enda. For mannen har så vondt i skuldra. Kanskje litt merkelig at det kom samtidig med “bekreftelsen” på at vi kan pusse opp. Mulig han har vondt i viljen egentlig? Men jeg skal iallefall få opp noen lyse veggplater om jeg så må gjøre det helt på egenhånd. Aller først må taket males .. og det er ikke spesielt gøy .. Blir nok min jobb, for drømmemannen kan ikke male! Vet ikke om sølinga eller banninga er det verste, men det er iallefall ikke hyggelig å være i nærheten om han må bruke malekosten. Vær glad du slipper å oppleve det!

Ingenting er umulig fant jeg jo ut da jeg var aleine. Ting en ikke kan tar bare litt lengre tid .. Ok. Innrømmer glatt at jeg ikke sto først i køen når tålmodigheten ble delt ut, men om det er noe jeg vil så går jeg på med krum rygg og masse pågangsmot. Sånn til å begynne med, mens jeg enda tror at jeg kommer til å fikse dette lett .. Ved for mye motgang blir jeg småforbanna og om ikke det heller hjelper .. vel da tror jeg nok drømmemannen kommer med en hjelpende hånd.

Jeg er blitt bortskjemt de siste årene. Har jo help til alt. Rett og slett sløv og doven er jeg blitt, men nå klarer jeg muligens å komme meg ut av den dvalen også da. Med den gulrota i andre enden kan vel hvem som helst klare å få ut fingeren! Snart er det bye, bye til de forhatte karrigule veggene her. Det er vel kanskje ikke nødvendig å si at jeg gleder meg? ;o)

Gårsdagen ble avslutta på Kilden. Etter en koselig, kjempegod middag på Slakter Sørensen sammen med nyfrisert, kjekk drømmemann og svett kjærring med stjerner i øyan. Konserten med Killer Queen var ikke helt som jeg hadde forventa, men grei nok. Det var god stemning i salen, selv om vokalisten mente stolene i Kristiansand måtte være ekstremt komfortable. Men Herregud da, vi er jo ikke vant til konserter og sånn her i denne byen. Iallefall ikke for oss som er rundt 50 og deromkring! Mange er litt trauste og treige med lim i ræva. Og normalt befinner jeg meg også i denne kategorien. Men i går derimot ble min totalt fraværende sangstemme, og rockefoten, flittig brukt de to timene konserten varte. Så ikke skyld på meg! Jeg synes igrunnen det var temmelig livat, tatt i betraktning at vi befinner oss på sørlandet, med kirker og bedehus på annethvert hjørne.

I dag blir det enda mer liv i fossilene. Vi skal ha årets første møte i Cognacklubben og der er det hæla i taket. Alltid. Siden det er så flott vær tror jeg til og med det begynner med ei utepils eller tre i firetia. Kan bli en lang kveld dette.

Og jeg skal på jobb i morra .. God helg! :o)

Mange spørsmål – ingen svar

I dag er dagen for de store, varme, lange heteturene tydeligvis. Halve natta, før morradusjen, etter morradusjen, etter å ha tørka meg .. jeg måtte til og med ut i hagen, iført bare håndkleet,  før jeg tok fatt på sminkinga av morratrynet.

Men jeg rakk jobb og nå sitter jeg her og er blank i trynet, svett og het. Fryktelig kjipt dette her. Men nå har jeg jo hatt et par måneders pause fra de verste utbruddene av dette faenskapet som følger med denne forhatte overgangsalderen. Et par måneder hvor jeg bare har vært “litt” varm. Ganske mye varmere enn de fleste andre, men noen ganger kan jo faktisk det være ok det og. Jeg slipper å fryse, slipper ha på hele vinterhabitten og igrunnen er jeg allerede ganske klar for å skifte støvlettene ut med sandaler nå .. Puuuh! Om jeg kunne ha valgt hadde jeg nok heller foretrukket å ha på en ullgenser og sokker når det ble som kaldest. Det kan jo i allefall tas av ved behov, det er jo måte på hvor lite tøy en kan ha på seg når en er ute blant folk.

Men akkurat disse toppene kunne jeg godt ha vært foruten! Får bare krysse fingrene for at dette ikke varer så alt for lenge denne ganga. Men må bare innrømme det – jeg skal være sjeleglad når det er over igjen.

Jeg lurer igrunnen på hvor lenge en kan være i overgangsalederen. Det er over 8 år siden de første blodprøvene viste at jeg var begynt. For et halvt år siden, eller deromkring, fortalte blodprøvene at jeg var halvveis. Betyr det 8 år til? Eller kan den siste halvdelen gå kjappere enn den første? Kanskje jeg er den som kommer til å slå alle tidligere rekorder, ha verdens lengste overgangsalder?

Noen ganger virker det sånn .. og det eneste jeg kan gjøre med det er å henge med så godt jeg kan .. Det er omtrent som en fødsel, det nytter liksom ikke å si: – Hei,  nå gidder jeg ikke mer. Nope. Her må en bare gå linen helt ut, uanstt hvor jævelig det til tider kan være. Eneste forskjellen fra fødselen er at den iallefall gikk over etter noen timer, og resultatet var jo noe koselig og søtt og et av livets underverker. Dessuten var det jo noe en valgte selv, av egen fri vilje. Selv om en ikke helt visste hva det gikk ut på. Iallefall ikke første gang.

Hva finnes på andre siden av overgangsalderen? Tja. Ikke vet jeg. Har mange spørsmål, men ingen svar. Blir ting egentlig mer normalt igjen etter dette her tro, eller er det et helt nytt, kjipt liv som venter i den andre enden? Må bare innrømme at jeg innimellom lurer på om det er verdt alle disse svette, ekle dagene og alle nedturene på diverste plan .. Gud så lei jeg er!!

Kanskje det eneste jeg venter på er å gå fra å være ei drue til å bli en rosin ..
Og hva er da vitsen liksom?