Å pusse opp er ikke helt slik det var før. Før drømmemannen kom inn i bildet. Da gikk alt så glatt og smertefritt. Jeg var sammen med en som stort sett gjorde som jeg sa. Det var jo bare å begynne og vi jobba utrolig fint sammen .. Så akkurat den biten av forholdet funka helt perfekt.
Nå derimot. Herregud!!! Her skal det planlegges noe veldig. Alle møblene må ut. Parketten dekkes til fra hjørne til hjørne. Ja, jeg vet igrunnen ikke hva vi ikke har gjort. Men .. å komme igang med oppussinga, det har vi definitivt ikke klart!
Vi bor i et totalt kaos. Alle møblene våre er stabla i grillbua, på terrassen og litt rundtforbi. Kjøkkenbordet er fullt av ting. Det er ikke koselig en plass her. Og jeg er litt skuffa. Egentlig.
Allerede før 9 i dag morges tretta vi. En skikkelig dårlig begynnelse altså. I mine øyne forandrer drømmemannen seg til noe lagt fra en drøm når vi skal gjøre noe. Han er et sant mareritt. I hans øyne er det sikkert jeg som er verstingen. At to så forskjellige personer kan ha det så bra til vanlig, når vi bare holder oss borte fra oppussing, er ganske utrolig spør du meg. Men i dag var altså langt fra en normal hverdag. Det var jobb på gang. Mye jobb. Og det kommer til å vare lenge ..
Jeg har gitt meg selvsagt. Vi har bært ut alle møblene, bortsett fra barskapet, og teipa papp på golvene. Fire hele ruller, så her fins ikke en eneste liten bar flekk med parkett. Nope. Nå kan han søle og grise så mye han vil! Om vi noen gang får fingeren ut! Den ene sofaen dro vi inn igjen, sånn i tilfelle det blir regn og for å ha noe å sitte i i morra tidlig. Før marerittet starter.
Hadde det vært opp til meg, noe det ikke var, så hadde vi malt to strøk allerede. Jeg pleier aldri dekke til så veldig jeg. Ikke søler jeg heller og fint pleier det også å bli. Så jeg må bare innrømme at nå er jeg en smule engstelig for hvordan det skal ta seg ut når drømmemannen skal sette igang her. Har bare opplevd han som maler utendørs, og det er ikke noe jeg har lyst til flere ganger. For å si det mildt .. det var ikke en hyggelig opplevelse i det hele tatt. Selv om vi sto på hver vår side av hytta og malte hadde jeg overhodet ikke problemer med å høre all banninga og raseriutbruddene hans der han sto og slang rundt seg med rulla.
Det var jo så forbanna kjedelig og gikk så helvetes seint! Men hvilken normal, voksen person tror at det går kjappere bare en tar mer maling på? Er sikker på at mannen brukte dobbelt så mye maling som nødvendig her. Halvparten lå igjen i gresset. Takk og lov at han malte baksiden der det ikke var terrasse å søle på!
Å male taket er enda verre. Maling over hodet er kjipe greier. På den annen side kan vi ikke slenge opp nymalte veggplater med et gammelt tak. Det blir ikke bra. Så derfor altså ..
I morra dropper vi trettinga og hopper rett i malerbøtta tenker jeg. Godt og vel 60 kvm tak skal sauses inn. Hipp hurra! Jeg skal ta panelet i skråtaket og han skal ta resten. Dermed har han dobbelt så mye tak som meg å boltre seg på, men det trenger bare to strøk, dessuten rekker han opp uten stige. Det gjør ikke jeg. Og panelet må sikkert ha minst tre strøk for å bli fint. Det er ikke malt tidligere .. så her blir det sikkert veldig forskjell om det en gang blir ferdig.
Jeg krysser fingrene for at vi fortsatt er gift også etter dette her ..