Over byfjorden i sju knop

Men det var før i tia, mens vi enda trodde vi var inne i en periode som skulle gli over igjen. Men siden jeg verken har noen jobb eller mer arbeidsevne igjen, måtte vi bare ta noen grep i sommer. Kvitte oss med båten og min bil. Det er like kjipt begge deler. Bilen savner jeg hver eneste dag, for jeg føler meg litt stucked her. Ikke fordi jeg skal så mye, men fordi jeg rett og slett ikke bare kan ta en tur om jeg finner det for godt. Tror nok jeg hadde vært mye mer ute av huset om jeg hadde hatt denne bilen stående på utsiden. Båten savner jeg jo mest når det er sommer og sol.

Vi måtte ut på hytta med en ovn. For da utedassen ble pussa opp i sommer var den gamle ovnen alt for stygg til å få lov å komme opp på veggen igjen. Og litt varme må vi jo ha der i løpet av vintermånedene. Så nå er det fiksa. Vannet er stengt inn til vår hytte og nå venter vi bare på våren … og en ny sesong. Håper det værmessig blir en reprise fra i år.

Det var veldig stille på sjøen. Men ganske surt likevel. De tre siste dagene har lufta fått et snev av vinter i seg. Det er mer rått, og det lukter rett og slett vinter. Om du skjønner hva jeg mener. Skjønner du det ikke? Da foreslår jeg bare at du glemmer hele greia! Drømmemannen skjønner det heller ikke … og jeg har gitt opp å finne en vettug forklaring på denne vinterlukta. Kanskje er det bare noe jeg innbiller meg. Eller så har jeg mye bedre luktesans enn de fleste andre …

Som alltid når jeg er på hytta får jeg lyst til å bli. Dette til tross for at hyttesesongen egentlig ble avblåst i august i år. Vi kunne jo ha overnatta. Selv om det er kaldt å måtte ut på do, litt tungvint uten vann i krana og veldig rått og ekkelt i sengetøyet. Det er på denne tia jeg savner å kunne fyre i peisen, selv om vi ikke har hatt peis der ute siden ungene var små. Gassovnen er topp den, men det er en litt annen varme, og på langt nær så mye kos.

Vi fikk noen få solgløtt. Men ikke så mye på vår side av fjorden. 

Snart tilbake til båtplassen i Otra igjen. Bildet under viser Tangen videregående skole. Jeg synes arkitekturen her er skikkelig kul. Både utenpå og inni. Hadde en bare vært ung og lovende igjen, da ville jeg veldig gjerne vært elev her. Aller helst på media, eller noe som har med fotografering å gjøre. 

Det var min lørdag så langt. Blir dårlig med skritt i dag, for Jonas halter. Han fikk vel en aldri så liten overdose av trim i går, så da får han heller ta det litt med ro i noen dager. Og jeg er ikke så flink at jeg går ut helt på egenhånd. Får holde med de to småturene bikkja skal ha. For han slipper altså ikke helt unna, til tross for haltinga …

I morra skal du få se mitt aller siste bruktkjøp. Har ikke fått den på plass enda, men det blir skikkelig fint, spør du meg. Skulle nesten tro den var skreddersydd til denne stua. Akkurat der jeg har slitt litt med å få det fint nok gled den jaggu rett inn. Gleder meg til å få den på plass nå.

Her skal vi ha en stille og rolig lørdagskveld. Bare oss to halvgamle, pluss den firbente. Og det passer meg ypperlig i dag. Kos deg, hva du enn måtte ha på timeplanen. 

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HERFølg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Stengt for sesongen

Eeeeeeh … det tenker vi egentlig hvert år! Og hvert år tar vi feil. Men hvem har sagt at vi må ha vann i krana og dusjen for å klare oss et par dager. Før hadde vi jo verken vann eller dusj. Ei heller innlagt strøm. Vann kan vi ta med hjemmefra og våtservietter er jo heller ikke å forakte. Dusje kan vi jo gjøre når vi kommer hjem. Jeg dusjer jo ikke hver dag lengre, det tar for mye energi. Så akkurat på dette punktet er det vel drømmemannen som hadde slitt mest.

Jolla lå i byen, så det ble en lang båttur i en liten båt. Fy søren som jeg savner båten vi solgte. Men må man, så må man! Så fett er det ikke å gå på aap så noen justeringer angående økonomien måtte vi bare ta i sommer. For etter over to år uten at jeg er i jobb så har vi vel funnet ut at denne ny hverdagen vår ikke er forbigående. Den er sannsynligvis kommet for å bli.

Vi har ikke vært på hytta siden begynnelsen av august. Så det var litt skummelt å komme ut igjen nå, etter disse høststormene som har herjet her nede. Vi hadde jo absolutt ikke klargjort for sånt da vi dro derfra. Så det kunne vært mye å rydde opp i der ute. Pynteting som sto her og der, hagemøbler, blomsterpotter. Men alt var ok. Noen av stolene, og grillen, hadde forflyttet seg noen meter, men ingenting var ødelagt.

Faktisk ble det ei veldig koselig helg. Til tross for enkle glass i det store vinduet i stua (som er like gammelt som meg, og burde vært bytta ut for lengst) klarte vi godt å holde varmen med gassovnen vi har, pluss en panelovn. Den gassgreia er gull verdt, kjøpt brukt for tre år siden for den nette sum av 600 kroner. Pen er den også, i forhold til mange av de andre gassfyrte ovnene jeg har sett. Så om du er på jakt etter en ny varmekilde kan Provence gassovn virkelig anbefales. Helt uten at jeg er sponsa på noe vis. For skulle jeg ha sponsa noen, måtte det vel vært ho som solgte den brukt og sparte oss for over 5000 kroner!

Vi fikk studd inn de fleste hagemøblene i grillbua. Pluss både gressklipper, bålpanne og grill. Alle putene ligger på det ene soverommet, men om vi virkelig får lyst å ut igjen før sesongstart så har vi jo tre andre soverom ledige. Så det skal ikke stå på sengeplassene. 

Utrolig nok blomstra det her ute enda. Så da kan jeg altså skryte litt av at jeg har grønne fingre … eller blir det litt på kanten siden plantene har klart seg her ute i to måneder helt uten stell? Men de har sikkert hatt en ekstremt god start i livet, de tre månedene vi bodde her ute i sommer. Så da så!

Et lite knippe bilder fra hytta. En flott rosa solnedgang fikk vi også med oss, selv om vi ikke så noe særlig til sola tidligere på dagen. På vei hjem i båten fant vi ut at en tur til Lista sikkert hadde vært koselig. Og sånn ble det … En innholdsrik helg altså, som endte i en drittkveld i går da kroppen virkelig protesterte alt den kunne. Til og med tennene verka!  

I dag er det heldigvis bedre igjen. Ute er det skikkelig høstvær, blåser og regner, grått og trist. Men det er mandag, ny uke og nye muligheter, ikke alle får oppleve det … så uansett vær eller form, kos deg så godt du kan. God mandag!

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Første helga på hytta

Hallo der ute. ♥ Håper du har hatt ei fin helg. Helga vår ble litt amputert i forhold til det vi hadde tenkt. Plutselig hadde vi pakka sammen og var på vei hjem igjen fra hytta. Enda drømmemannen hadde tatt avspasering fra jobb i dag og har fri i morra. Men det var bare meldt regn, og masse vind, og det begynte å dryppe da vi var på vei over i båten. Ikke noe å sitte der ute på øya etter i sånt vær! Sa drømmemannen. Og jeg gadd ikke si noe om at jeg kunne jo ha vaska ned og malt et av soverommene. Alt jeg trenger av maling og utstyr står jo der. Som det har gjort i et par år.

Hehe. Jepp! Her går det ikke akkurat fort i svingene. Men en gang så skal det nok bli ferdig det også. Det løper jo ikke av, ikke er det noen som tar det fra meg heller. Dessverre. De står der, alle soverommene, så flotte og gulnet fra tak til gulv og bare venter på at jeg skal få fingeren ut og slengt på litt hvitmaling. Vårt rom fikk jeg faktisk ferdig i høst. Så da er det bare tre igjen da. Eller iallefall to, for det siste der har vi lurt på å ta vekk og la det bli spisestue istedenfor. Vi trenger mer det enn alle disse sengene. Normalt spiser vi jo ute. Men siden vi bor her vi bor så er det jo ikke alltid værgudene er helt snille med oss. Selv ikke midt på sommeren. Så ja, vi kunne trengt litt større bord inne også. Med plass til mer enn fire. Men hvor ofte trenger vi sengeplass til 9? Veldig sjeldent egentlig. 

Hele hytta må males i år. Utenpå altså. Og det er vel litt mer prekært enn det som er inni. Jeg tror vi har fått vaska den, og gjort alt klart minst tre ganger, men så ble det aldri noen maling likevel. Nå kan det ikke utsettes lengre. Jeg blir jo sliten bare av tanken på alt dette som må gjøres, både her og der, uten at det hjelper noe. Så jeg må prøve å gi litt mer faen rett og slett. Ikke bry meg så mye. Klare å kose meg selv om både det ene og det andre kunne sett så mye bedre ut. Det er jaggu ikke lett!

Jeg gleder meg til vi får litt mer varme. Sommer og sol. Bildene over er fra sist sommer, for selv om det var sol og fint vær både fredag og lørdag så var det altså ikke så varmt.

Lørdagskvelden var vi forresten på byen. Såvidt! Og det var jo litt rart. Kan ikke huske sist vi var det lissom. Og det kjentes slik ut også. Følte meg som en dinosaurus omtrent, et merkelig gjenglemt vesen fra fortiden. Vi var på show med Lillian Røssaak, veldig morsom dame som er gift med en tidligere kollega av meg fra avisen. Jeg grudde meg sykt til å møte mange derfra, men heldigvis slapp jeg det. Vi tok to øl hver, og prisen på dem er jo et kapittel for seg selv. Det er jaggu godt vi ikke er på byen ofte. For det er jo så dyrt at til og med øla fikk en aldri så liten bismak når en tenkte på hva den kosta!

Drømmemannen fikk vaska terrassen i går. Og det i seg selv er jo litt av en bragd. Hele 150 kvm rundt hele hytta. Akkurat nå, kan jeg ikke fatte og begripe hva jeg skulle med alt det der, men da det ble bygd for 16-17 år siden så var det bare helt naturlig. Jo større, jo bedre. Og nye materialer luker jo sykt godt da. Tror nesten jeg har en besettelse der. En fetisj. Lukten av nytt treverk. Åååå, deilig. Men når det skal vedlikeholdes er det ikke fullt så fantastisk … blir det ikke vedlikeholdt er det jo verre enn verst. Burde jo ha vært fliser alt dette her heller, da hadde det jo vært ferdig en gang for alle. For resten av min tid. Men da hadde jeg ikke fått gleden av den deilige lukten mens det var nytt da. Og alle de timene jeg lå her på alle fire, en hel sommer, og skrudde platting. Faktisk var det også gøy, men det er lenge, lenge siden det. I mitt forrige liv. Sånn føles det iallefall.

Det er rart med det. Jeg har nesten vokst opp her ute på øya. Sett på denne solnedgangen hele mitt liv. Men den er aldri lik, og den er så fascinerende at jeg faktisk ikke klarer å være der ute uten å fotografere. Hver eneste kveld. Og dette var altså gårsdagens solnedgang. Ikke noe å si på den heller. 

Denne helga har jeg bare pussa vinduene. Og gjort litt reint. Men det var veldig viktig at jeg ikke sleit meg helt ut, det lå litt der i bakhodet og murra hele tiden. For resten av uka har jeg en særdeles viktig oppgave. Jeg, eller vi da, skal være barnevakt.

Mellomste barnebarnet mitt skal bo her. Mora skal på villsvinjakt i Sverige! Akkurat her har eplet ramla skrekkelig langt fra stammen. Den ene stammen i det minste. Men siden ho ikke er kloningen min, men resultatet av en befruktning, så kan jeg berolige dere med at ho har fått jaktinteressen fra pappa’n. En av tre arvinger som synes dette er gøy altså, og det måtte jo bli ho, ho som var den største pappadalten av alle da ho var liten. 

Dette burde gå helt greit. Jeg gleder meg til å passe barn jeg. Selv om det ble litt vel lenge. Men bare jeg er litt flink til å hvile når snuppa er i barnehagen så går det nok bra. Jeg begynner å forstå det der nå. Selv om jeg ikke er flink til å gjennomføre det. Men jeg funker jo bedre om jeg legger inn litt hviletid, enda så nedtur det er å innrømme det. 

Nyt kvelden! I morra er vi allerede i mai, så nå må det vel snart komme litt mer stabil varme til oss her på Sørlandet også. Selv om prognosene for den kommende uka ser litt dårlige ut akkurat nå.

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Aleine på havet

Hei, og vel overstått helg. 🙂 Her har vi hatt det flotte været, iallefall i går, og da fikk vi jaggu gjort ferdig ute på hytta og tatt opp den lille båten! Nytt av året er at vi ikke fikk den opp rett i nærheten av hytta, for den slippen var gravd igjen! Dermed måtte vi kjøre inn til byen for å få den opp av sjøen. Og til den turen meldte jeg meg helt frivillig!

Det var iskaldt og flott! Aldri er vel sjøen så fin som på denne tiden av åre. Når det ikke blåser vel og merke. Og det gjorde det ikke i går. Det var den smeigedagen! Nydelig lys, nydelig sol, alt var igrunnen helt perfekt en liten stund der. Det var som en vitaminsprøyte for både kropp og sjel denne lille turen, som sikkert bare tok en god halvtime. Så der og da tenkte jeg i mitt stille sinn at vi egentlig burde hatt denne jolla ute hele vinteren. For slikt påfyll kunne jeg hatt godt av mer enn en gang framover mot båtsesongen. Nå skal det være sagt, den står jo på en henger, så det skal ikke så mye arbeid for å få den ut igjen nå som den er klargjort til en ny sesong. Men kjenner jeg oss rett, drømmemannen og meg, så blir det nok bare med tanken de der båtturene på vinteren. For det er vel ikke første gang vi har fantasert om det.

Blått så langt øyet kunne se. Og langt der ute ligger Oksøy fyr. Jeg gleder meg allerede til sommeren og langtur i daycruiseren igjen. For bedre ferie går det egentlig ikke an å få.

Men kaldt var det! Og legg merke til at jeg har vest på meg. Selv om jeg er ufattelig motstander av at det ble påbudt med denne redningsvesten. Noe så irriterende og ekkelt, spesielt om sommeren når en kjører på lange turer, skal nyte sola og skikkelig kose seg. Da er vesten et stort irritasjonsmoment og blir rett og slett droppa rett som det er. Her brukes det sunn fornuft, er været ille så er vesten på, kjører jeg aleine så er vesten på, er jeg ute i kajakken så er vesten på. Men på en ukes tur langs kysten i vår 21 fots lille, store glede, da er vesten bare i nærheten sånn i tilfelle politiet dukker opp. Og forhåpentligvis rekker vi å ta den på før vi blir bøtelagt. Det er veldig ulikt meg å gjøre noe som er ulovlig, men på dette feltet synder jeg mer enn de fleste, tror jeg.

Det er sjeldent det er så rolig over byfjorden.  Men det pleier egentlig å være noen grader varmere når jeg befinner meg akkurat her. Heldigvis.

Så var den turen over. Båten er vaska og gjort klar til en ny sesong. Og i mellomtiden står den godt pakka inn i ei stygg, grønn presenning ved siden av garasjen. Til naboenes store irritasjon sikkert … min også, egentlig. Men en plass må vi jo gjøre av den!

Håper helga di også var fin. ♥

 

Følg gjerne bloggen på Facebook.

Drømmemannen og kjærringa prøver noe nytt

Nemlig å være på hytta utenom sesongen. Og det var faktisk veldig koselig. Nå må jo det sies da, at foreløpig er ikke vannet stengt for vinteren, dessuten var det ikke så mye mindre enn 8-10 grader heller, så det å gå ut for å gå på do var helt greit. Det er verre når vinterstormene uler rundt hjørnet og du må ut for å tisse midt på natta.

Forrige helg rydda vi vekk alle hagemøblene. Vi har jo en del av av de rundt om kring på denne gedigne terrassen på 150 kvadrat. Så nå er grillbua studd fra golv til tak. Og spikra igjen. Før vi hadde denne bua stabla vi at inni hytta, så da var det vel egentlig umulig å være der ute senhøstes og videre utover. Men nå har vi ikke lengre den unnskyldningen. For nå er det igrunnen plass i alle fire soverommene, hele året.

Hytta er litt gammeldags og kjipt egentlig. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre der ute. Men ikke nok med at alt koster penger, en må liksom ha en aldri så liten porsjon med overskudd og pågangsmot for å starte på det også. Og det er det lenge siden jeg har hatt. Dessverre bærer den preg av det, både utenpå og inni. I sommer fikk jeg endelig malt vårt soverom, og malinga har jeg hatt i to år … kanskje jeg klarer å gjøre noe med et av de andre til neste år?

Å klare seg ei helg uten vann bør jo gå greit. Da ungene var små henta vi vannet fra brønnen. Den er der jo forsåvidt fortsatt, full av både vann, snegler og diverse andre kryp. Brønnen har vi ikke brukt, eller gjort noe med, de siste 20 årene. Men vann kan jo også fraktes i både bøtter og kanner, og med noen våtservietter, tørrshampo og håndsprit så skulle jeg nok klart meg et par, tre dager. Litt kjipt er det jo å ikke kunne fylle stampen da, for det er jo på høsten og vinteren det er best å sitte i den. Men en trenger jo ikke ha badestamp for å kose seg på hytta.

Blir det veldig kaldt tror jeg ikke vi klarer å holde varmen. Hytta er jo isolert, men det store vinduet i stua er jo fra tidenes morgen. Det er like gammelt som meg, og har bare enkelt glass. Så det er litt av en varmesluker. Men ellers tror jeg det er isolert både her og der, selv om den gamle delen nok ikke helt rekker opp til dagens standard.

Det ble ei koselig helg. Det er veldig godt å skifte stue litt innimellom. Og for meg som ikke er så mange plasser lengre så var det en god forandring. Om været ikke er så alt for galt den kommende helga tror jeg faktisk vi prøver å gjentar dette.

Håper du også har hatt ei fin helg. 

Påska i skjærgården – en kald fornøyelse

Her kommer et livstegn fra skjærgårdens datter. Etter å ha vært en uke på hytta uten verken wifi eller noe særlig utvalg på tv’n så er vi nå hjemme igjen. Utenfor laver snøen ned, og det er absolutt ikke noen ting som minner om våren lengre.

Jonas er tydeligvis veldig glad for å være tilbake i heimen. Han er ikke akkurat den fødte skipshund, for å si det mildt, så det å få han opp i og ut igjen av båten er et sant lite helvete. Både for han og oss. Nå ligger han snorkende rett ut på golvet her og er sikkert overlykkelig for at han kom fra denne påskeferien med livet i behold.

Det har vært en kald fornøyelse. Da vi ble utsatt for litt sol krøyp gradestokken opp mot titallet. Ellers har den stått nokså stand by på tre. Varme altså. Selv om de absolutt ikke kjentes sånn ut. Da det var sol blåste det noe sykt fra alle kanter, så jeg må vel nesten innrømme at jeg heller ville ha det overskyet og stille, fremfor sol og kuling. Men snø?? Nei det hadde jeg ikke i min villeste fantasi sett på som en mulighet

Vi har hatt besøk i tre dager. Min yngste datter og barnebarnet mitt, pluss sønnen og samboeren. Det var veldig koselig, og jeg fikk en søt påskegave da de kom.

Trangt om plassen. Det ble litt kronglete da vi skulle benke oss rundt minikjøkkenbordet med fire kjøkkenstoler og to utestoler. Ikke var det plass til å dekke på skikkelig heller, å pynte og gjøre det litt koselig kunne jeg bare glemme. Her var det viktigste å klare å få i seg maten fra tallerkenen uten at den mellomlandet i fanget. Fikk litt følelsen av å sitte i et fly og spise, og det er jo noe av det verste jeg vet! 

Det er og blir ei sommerhytte. Vi har igrunnen ikke plass til å ha så mye besøk om ikke været er fint. Alt er lagt opp til at spising og slike ting skal foregå ute, men på denne tiden av året er det helt umulig. Til og med på sommeren kan det være en utfordring om ikke værgudene er ekstremt snille med oss. Og det er de jo ikke så veldig ofte egentlig.

Jeg tror vi må bygge om litt. Vi halvgamle er enige om å ofre det ene soverommet til fordel for et større kjøkken med plass til et stort spisebord. Det er ikke så ofte de fire soverommene er fylt opp, men det har hendt ganske mange ganger at vi skulle ønske vi hadde plass til flere inne. Sommeren i Norge er jo ikke noe en kan ta for gitt. En vet jo aldri om det blir varmt nok til å sitte ute på kveldene, eller om det plutselig kommer en regnskur.

Planen er klar! Så da trenger jeg bare pengene, det vil si en aldri så liten lottogevinst. Når den er i boks satser jeg på å rive taket i halve hytta, for å få frem bjelkene og ha skråtak over stua. Og så kan vi ha en hems over kjøkkenet og to av soverommene. Da får vi tilbake de to/tre sengeplassene som forsvinner til spiseplassen. Det er jaggu godt at det ikke koster noe å drømme …

Vi har såvidt vært ute i båten. Og den turen endte med at det haglet! Tok en liten sving innom Skippergada, bare sånn at jeg kunne ha noen koselige bilder fra det blide Sørland å vise dere her.

Tilbake til brygga vår igjen. Båten vår har i løpet av vinteren fått en lillesøster! Ho er noen år yngre enn vår, som ligger til høyre her, og det er mye familielikhet å se. Det er min søster og svoger som har handlet, og vi satser på at det blir en flott langtur med disse to til sommeren. :o) 

Jeg kan jo stoppe her og si at vi har hatt den drømmepåska. Men …

Da vi våknet i dag morges snødde det! Så slik så det ut fra toppen av Herøya på morrakvisten. Og det bare fortsatte og fortsatte. Snøstorm midt i april lissom … det er litt uvirkelig, og absolutt ikke det vi hadde sett for oss! Får nesten litt julestemning av å kikke ut i hagen her jeg sitter.

Kjære hytta, takk for denne gang! Vi sees igjen når våren vender tilbake.

Hyttesesongen starter i påska

Hytta ligger på Herøya i Randesund. I skjærgården utenfor Kristiansand. Det er arven etter mamma og pappa. Det året jeg ble født ble hytta ferdig, og det året jeg ble skilt var x’en min og jeg ferdige med å bygge den ut. Dårlig timing, men sånn ble det bare. I ettertid er det tilkommet terrasser både her og der, pluss ei grillbu.

Her har jeg feriert alle somrene siden jeg var liten. Hele livet egentlig. Og i et gammelt hus litt nedenfor vokste mamma opp. Jeg har hele min familie her ute. Søster og svoger i den nærmeste hytta, på samme tomt som oss. Og tomta ved siden av bebos av tanta mi, to kusiner, en fetter og familiene deres, i sommermånedene vel og merke. Vi bor i samme by til vanlig også, men merkelig nok ser vi ikke noe særlig til hverandre ellers i året.

Jeg trives veldig godt her ute. Men blir litt stressa av alt som må og bør gjøres, og selv om jeg ikke får gjort verken det ene eller det andre så irriterer det meg. Da er det bedre å reise helt vekk på ferie, for da slapper jeg av. Eller tilbringe litt tid i båten, for der går det ikke an å få gjort noe.

Vi bor stort sett her ute hele sommeren. Et par måneder iallefall. Og vi åpner for sesongen i påska, og lukker igjen utpå høsten en gang. Hvert eneste år har vi en plan om at vi skal være her litt utover høsten og vinteren også. Og hvert år tar vi feil. Vi reiser inn i slutten av august, og etter det står hytta bare tom.

Utsikten er det ikke noe å utsette på. Kanskje dette er grunnen til at kjærringa er så ekstremt opptatt av solnedganger og -oppganger, himmel og hav. Har ikke tall på hvor mange slike bilder jeg tar her ute. Jeg sitter liksom der og studerer skyene og himmelen hver kveld, for å se om det er noe som bør foreviges, og det er det, nesten hver dag.

Disse bildene er riktignok fra i fjor sommer. Men jeg håper vi får noen slike fine kvelder dette året også. :o) Påskeferien 2017 er forsåvidt startet allerede. For drømmemannen kom hjem kl. 12 i dag. Men jeg tror ikke vi blir øyboere før om noen dager. Han har en plan om å legge om til sommerdekk og vaske begge bilene før vi kommer så langt, og jeg har ikke tenkt å protestere på det. Mi lille loppe trenger absolutt en vask.

De færreste tenker vel at folk er på påskeferie ved sjøen. Men det har jeg alltid vært. Jeg har ikke noe forhold til fjellet og snø, og er absolutt ikke født meg ski på beina. Jeg har vel strengt tatt nesten ikke hatt ski på beina i hele mitt liv. Siste gang var for nesten 20 år siden. Og det har ikke vært noe savn for å si det sånn!

:o)  Marit

Flott påske på hytta


Varmen var ikke så påtrengende, men ellers var det lite å klage på.

Mellom 3 og 8 grader, veldig vindstille og stort sett sol.
Joda, påska 2015 var slett ikke så verst.
Egentlig var det skikkelig padlevær alle dagene, men siden jeg ikke har skikkelig drakt
så fikk jeg ikke lov av drømmemannen og legge ut på noen tur i den farkosten.

I fjor derimot .. men da tror jeg ikke han helt var oppmerksom på
at jeg sannsynligvis ville strøket med om jeg hadde kanta.
Ikke fordi jeg ikke kan svømme, men fordi vannet er iskaldt.
Jaja, til neste påske skal denne dama iallefall ha anskaffa seg ei tørrdrakt!! Helst før den tid også.

Sånn tar vi oss altså ut fra nabotomta.
Det røde taket er min søsters, det sorte mitt. 

Mammas barndomshjem.
Og det er grunnen til at vi er blitt hytteeiere her uti skjærgården.
Hadde det ikke vært for arven så hadde iallefall ikke jeg
hatt et slikt sted.

Zenta er overlykkelig for å være tilbake!
Tenk å være hund og få lov å bare gå løs hele tiden.

Stampen ble rengjort og fylt.
Men så langt som til badet kom vi aldri ..

Selv om ovnen har stått på 12 grader var det litt fuktig inne.
Det rant og dugget på vinduene hele uka.

Soloppgang faktisk.
Og det er slikt en får med seg grytidlig på morrakvisten når en må ut for å gå på do.

Appelsin er noe kliss – men hører påska til.

Snart klar for nabobesøk med nybakte påskeboller.

Nydelig, stille kveld.

Det er ikke bare, bare å bo på ei øy når noe går istykker.
Denne ganga var det naboens kjøleskap som tok kvelden, og det skjer alltid 
når det passer minst. 
Som midt i påska for eksempel.

Kvister og ting og tang vi ikke trenger lengre.
Som tre helt ok teakstoler f.eks.
Angra litt på det da jeg fikk solgt de andre teakmøblene for 2500 kroner ..
brant visst noen hundrelapper her ja!

Pølselunsj på bålet.
Selv uten barnebarn og mindreårige barn til stede.
Litt barnslig eller?

Fortsatte likegodt meg litt bråtebrenning.
Tror alle disse mannfolka våre har en liten pyroman i seg .. 

Påskegjesten vår.
Sønnen passa farens hund, men han bor jo hos oss så da måtte jo bikkja også være med.
Zenta og Aya er verken venner eller uvenner, de bare overser hverandre totalt.
Merkelig greier, men de begynner jo å bli litt oppi årene begge to,
så de er nok bare blitt noen sære, gamle, egne damer. 

Siste kvelden, og hverdagene er snart tilbake.
Det er på slike dager en skulle ønske en bodde fast her ute,
selv uten å være landfast og med utedass.

Plutselig forsvant utsikten.
Havtåke, ganske fasinerende og litt skummelt.
Spesielt når den kommer så fort som dette. Godt vi ikke var på sjøen egentlig.
Selv om jeg fikk en syk lyst til å ut og padle i denne grå, ulne greia.

Hytta by night.
Innimellom føler jeg meg ganske priveligert som har en plass som dette.
Kjenner jeg er temmelig klar for både vår og sommer nå.

Nå er det helg igjen, og uka har på en måte gått veldig fort.
Jeg har bare jobbet en dag, vært på skolen to,
og så skal på jobb igjen i ettermiddag.
Helgeværet ser ikke så lovende ut, men det kan jo ikke være fint hele tiden heller.
Iallefall ikke når en velger å bo her i dette landet.
Men vi har jo mange andre goder, selv om ikke sola skinner hele tiden. 

God helg fra meg til deg. :o)

Lite brukt hytte ..

Noen ganger går det ikke helt som planlagt.  Vel, i år var det ukene på hytta som skar seg. Vi pleier jo å være her i nærmere to måneder. I år ble det snaue tre uker. Mest fordi jeg ble syk. Orka ikke stå opp midt på natta for å sitte på med drømmemannen når han skulle til jobb. Alltid ellers har det gått helt greit. I år gav jeg opp etter første morra. For å holde ut uka på jobb kunne jeg iallefall ikke stå opp klokka fem. Så vi flytta hjem og jeg klarte meg gjennom den første uka etter ferien. Såvidt. Hangla meg gjennom, uten at det var godt for noe som helst.

Denne uka skulle jeg ha jobba kveldsvakt. Jeg elsker kveldsvaktene. Stort sett. Får gjort så mye på dagtid da som jeg ellers ikke får tid til. Og har alltid mer energi før en kveldsvakt enn etter vanlige dagvakter. Så jeg hadde sykt mange planer. På hytta. Inkludert å jobbe litt med brunfargen.

Det ble verken brunfarge eller noe annet på meg. Til nå har jeg sittet inne hele uka. Kan ikke sole med disse tablettene innabords, må vente til to uker etter at kuren er ferdig. Og det er lenge til det! Da er vi vel kommet til høsten, og drømmesommeren er over for lengst. Dessuten har jeg vært så varm og tett at jeg ikke har orka å være ute i denne varmen. Jeg som simpelthen er den soltillbederen og aldri kan få det for varmt! Men jeg sitter også inne fordi jeg er sykmeldt. Det er flaut å gå ut da. Synes jeg. Sikkert noe jeg har blitt innprenta med siden barndommen. Var vi ikke friske nok til å gå på skolen kunne vi heller ikke gå ut. Ikke den dagen, og ikke dagen etter .. så derfor sitter jeg her da. Depper litt. Sover mye. Tenker enda mer.

Tenker på jobben og fremtiden. Om det i det hele tatt er noe der ute for meg. Og blir enda mer deppa. Uff. Hadde ikke godt av denne uka akkurat nå kjenner jeg. Synes temmelig synd på meg selv og er litt sur og gretten. Men jeg har tatt av meg to kilo til på en uke siden jeg får litt vondt i magen av antibiotikaen. Og det er helt greit. Egentlig det beste som har skjedd den siste uka. 

Lurer på om jeg rett og slett må finne på noe i dag. Komme meg ut av huset. Tenke på noe annet. Selv om det er stor fare for at noen ser meg. Noen som vet at jeg ikke er på jobb ..

Skal du gjøre noe gøy i dag?
Hva ville du ha betalt for å leie hytta vår en uke midt i beste sommertid?

Går du ut blant folk når du er sykmeldt? 

Mest til Grete – Sirdalsrypa

Denne ganga skal jeg sørge for at du ser hvor hytta er når dere kjører forbi. :o) Kan dessverre ikke be dere inn på kaffi, og heller ikke vinke, for vi er nok på vei østover når dere er her. På båttur i vår lille 21 fots daycruiser, sammen med hyttenabo’n i nesten samme type båt. Vi har en plan om å komme til Risør, men får se hvor lenge søstera mi holder ut å bo i en båt uten do og kjøkken og det meste av slike fasiliteter vi tar som en selvfølge nå for tia. Jeg har jo lekt båtfant tidligere, så jeg klarer meg sikkert.

Men her altså, er mitt sommerparadis. Når du er på/ved Tømmerstø brygge, kikker rett over sundet og litt mot venstre, så ser du det. Lav, lang, hvit hytte med sort tak oppå toppen der. Deler av rekkverket på terrassen er laget av ei trosse og det henger to blå måker på leveggen oppå toppen der. Så der kunne du ha sett meg, om det ikke var for at jeg sitter i båten når dere drar forbi. Når du kommer fra Stokken/Randøya og nærmer deg Herøya så kan du se en badestamp høyt her oppe, litt malplassert ved siden av kortenden på hytta. Da er du på rett plass. .;o))

God tur hjemover! :o) Kanskje vi kan få hilst på hverandre neste gang dere er på disse trakter ..