Ja nå trodde du vel at vi hadde fått nysnø her i sør. Men så vel er det ikke! Jeg tror jaggu Berit har returnert, det regner og blåser så det uler rundt hushjørnene. Skikkelig høstvær på sitt verste altså! Det er da det er godt å ha tak over hodet. Og det har jeg jo. En positiv ting å være glad for ..
Fargeforvandlinga det er snakk om er på hybelen. Jeg har malt veggene på kjøkkenet, eller i kjøkkenkroken da, egghvite istedenfor lyse grå. Resten
av hybelen har hvite panelvegger, bortsett fra soverommet hvor det er en varm grå farge på panelen. På kjøkkenet
henger det fortsatt igjen noe miljøtapet som det ikke var gjort noe med siden hybelen ble bygd. For over 10 år siden. Litt dårlig lys på bildet muligens, men det går jo an
å se at det holder på å skje en aldri så liten forandring i det minste .. og etter bildet ble tatt har det kommet sorte veggplater over kjøkkenbenken og komfyren. Litt maskulint altså. Men det passer bra til den sorte skinnsofaen til han som flytter inn. Merkelig det der. Mannfolk og sorte skinnsalonger. Det er liksom noe som hører sammen, enten en blir nysingel i ung eller litt eldre alder ..
Dattera er flytta sammen med kjæresten. Vi får ny leieboer 1. desember. Så her en dag jeg var i mitt mest sprudlende hjørne fant jeg ut at vi skulle skifte benkeplata der inne.
Det ene drar det andre med seg. Det vet jo alle som pusser opp. En skal liksom bare gjøre litt ..
Før jobb i dag så sto jeg der inne og malte og malte. Da drømmemannen kom hjem fortsatte jeg å stå der inne. Holdt når han kutta veggplater, hjalp litt der det trengtes. Yupp! Skulle aldri gjort det. Beina hovna opp til det ugjenkjennelige, de er varme, harde, verkende. Akkurat sånn som gjør meg veldig lei. For dette her er ikke mine bein. Egentlig.
Trøsten er at det ble veldig fint inne i hybelen. Faktisk er denne kjøkkenkroken mer up to date nå enn kjøkkenet i selve huset. Det er jo litt dumt. Drømmemannen freser litt over hele greia. Han ser på hybelen kun som en pengemaskin. Fyren som skal inn tok det som det var. Dermed er det altså megateit å gjøre noe for å forbedre det! Bruke penger her inne til ingen nytte. Det kommer til å ta mange år før vi har fått inn igjen det vi pusser opp for.
Vi er veldig uenige i denne saken. Men han hadde av en eller annen merkelig grunn ikke stemmerett her uansett. Om det nå viser seg at hybelboeren er en hyggelig og grei fyr, som oppfører seg ordentlig og ikke lager for mye bråk, så er det jo å håpe at han har lyst til å bli her en stund .. nettopp fordi det ser så bra ut. Dessuten steig leia også nå som det ikke er noen i familien som skal bo der inne. Dermed får vi inn 1500 kroner mer hver måned på å avse en liten krok av huset. Foreløpig er det jo skattefritt også, så det er altså så langt bare velstand. Mener jeg.
Kvelden på jobb var ikke bare velstand. Jeg hadde rett og slett ikke lyst til å gå i dag. Men så mye syk som jeg er normalt, så er det jo helt umulig å “skulke” en dag. Dessuten tror jeg de trenger meg. Innerst inne innbiller jeg meg det, selv om jeg er den treigeste av de alle. Ei skikkelig sinke. Men joda .. det gikk sikkert litt bedre i dag ..
I morra skal jeg hjelpe dattera å flytte resten av tingene og vaske ut av hybelen. Eller, egentlig er vi jo kommet til onsdag allerede. Ho har ikke bil, det har vi. Så da er det liksom ikke noen vei utenom. De store tingene er flytta allerede dermed er det bare innholdet i skuffer og skap igjen. Og selv om det er liten plass der inne så er det ufattelig hvor mye som fins der når en skal ha ut alt på en gang. Så dagen min er altså helt booka, fra jeg våkner av meg selv utpå morrakvisten en gang til jeg kommer hjem fra siste kveldsskift, i denne omgang, rundt midnatt.
Jeg får i det minste sett mitt mellomste barn litt. Det er ikke så ofte nå for tia. Ho er så forelska at ho er temmelig fraværende for alle andre enn kjæresten. Selv om det er en god ting at ho har det greit, så savner jeg ho veldig.
Det er litt rart. De har flytta inn og ut i denne hybelen om hverandre, ho og søstera. Men nå er det visst definitivt slutt på å bo under samme tak som mora. Kanskje jeg lider litt under “tomt rede syndrom” nok en gang?
Tror det er på tide å finne senga og armen til drømmemannen. Virkninga av Kodein-tablettene har slått til så jeg er slutta å hoste. Dermed håper jeg på en god natts søvn før pliktene kaller, igjen.
God natt der ute.