Fra grått til hvitt

Ja nå trodde du vel at vi hadde fått nysnø her i sør. Men så vel er det ikke! Jeg tror jaggu Berit har returnert, det regner og blåser så det uler rundt hushjørnene. Skikkelig høstvær på sitt verste altså! Det er da det er godt å ha tak over hodet. Og det har jeg jo. En positiv ting å være glad for ..

Fargeforvandlinga det er snakk om er på hybelen. Jeg har malt veggene på kjøkkenet, eller i kjøkkenkroken da, egghvite istedenfor lyse grå. Resten
av hybelen har hvite panelvegger, bortsett fra soverommet hvor det er en varm grå farge på panelen. På kjøkkenet
henger det fortsatt igjen noe miljøtapet som det ikke var gjort noe med siden hybelen ble bygd. For over 10 år siden. Litt dårlig lys på bildet muligens, men det går jo an
å se at det holder på å skje en aldri så liten forandring i det minste .. og etter bildet ble tatt har det kommet sorte veggplater over kjøkkenbenken og komfyren. Litt maskulint altså. Men det passer bra til den sorte skinnsofaen til han som flytter inn. Merkelig det der. Mannfolk og sorte skinnsalonger. Det er liksom noe som hører sammen, enten en blir nysingel i ung eller litt eldre alder ..

Dattera er flytta sammen med kjæresten.  Vi får ny leieboer 1. desember. Så her en dag jeg var i mitt mest sprudlende hjørne fant jeg ut at vi skulle skifte benkeplata der inne.

Det ene drar det andre med seg. Det vet jo alle som pusser opp. En skal liksom bare gjøre litt .. 

Før jobb i dag så sto jeg der inne og malte og malte. Da drømmemannen kom hjem fortsatte jeg å stå der inne. Holdt når han kutta veggplater, hjalp litt der det trengtes. Yupp! Skulle aldri gjort det. Beina hovna opp til det ugjenkjennelige, de er varme, harde, verkende. Akkurat sånn som gjør meg veldig lei. For dette her er ikke mine bein. Egentlig.

Trøsten er at det ble veldig fint inne i hybelen. Faktisk er denne kjøkkenkroken mer up to date nå enn kjøkkenet i selve huset. Det er jo litt dumt. Drømmemannen freser litt over hele greia. Han ser på hybelen kun som en pengemaskin. Fyren som skal inn tok det som det var. Dermed er det altså megateit å gjøre noe for å forbedre det! Bruke penger her inne til ingen nytte. Det kommer til å ta mange år før vi har fått inn igjen det vi pusser opp for.

Vi er veldig uenige i denne saken. Men han hadde av en eller annen merkelig grunn ikke stemmerett her uansett. Om det nå viser seg at hybelboeren er en hyggelig og grei fyr, som oppfører seg ordentlig og ikke lager for mye bråk, så er det jo å håpe at han har lyst til å bli her en stund .. nettopp fordi det ser så bra ut. Dessuten steig leia også nå som det ikke er noen i familien som skal bo der inne. Dermed får vi inn 1500 kroner mer hver måned på å avse en liten krok av huset. Foreløpig er det jo skattefritt også, så det er altså så langt bare velstand. Mener jeg.

Kvelden på jobb var ikke bare velstand. Jeg hadde rett og slett ikke lyst til å gå i dag. Men så mye syk som jeg er normalt, så er det jo helt umulig å “skulke” en dag. Dessuten tror jeg de trenger meg. Innerst inne innbiller jeg meg det, selv om jeg er den treigeste av de alle. Ei skikkelig sinke. Men joda .. det gikk sikkert litt bedre i dag ..

I morra skal jeg hjelpe dattera å flytte resten av tingene og vaske ut av hybelen. Eller, egentlig er vi jo kommet til onsdag allerede. Ho har ikke bil, det har vi. Så da er det liksom ikke noen vei utenom. De store tingene er flytta allerede dermed er det bare innholdet i skuffer og skap igjen. Og selv om det er liten plass der inne så er det ufattelig hvor mye som fins der når en skal ha ut alt på en gang. Så dagen min er altså helt booka, fra jeg våkner av meg selv utpå morrakvisten en gang til jeg kommer hjem fra siste kveldsskift, i denne omgang, rundt midnatt.

Jeg får i det minste sett mitt mellomste barn litt. Det er ikke så ofte nå for tia. Ho er så forelska at ho er temmelig fraværende for alle andre enn kjæresten. Selv om det er en god ting at ho har det greit, så savner jeg ho veldig.

Det er litt rart. De har flytta inn og ut i denne hybelen om hverandre, ho og søstera. Men nå er det visst definitivt slutt på å bo under samme tak som mora. Kanskje jeg lider litt under “tomt rede syndrom” nok en gang?

Tror det er på tide å finne senga og armen til drømmemannen. Virkninga av Kodein-tablettene har slått til så jeg er slutta å hoste. Dermed håper jeg på en god natts søvn før pliktene kaller, igjen.

God natt der ute.

Det går på selvtillitten løs

Jeg snakker om dagene på jobb. Det nye systemet. Følelsen av å ikke kunne en dritt. Være den treigeste av alle. Omtrent ikke kunne en eneste hurtigkommando så en blir sittende
der og klikke og klikke og KLIKKE!!

Faen, jeg bare hater hele greia. Tenk om det ikke blir bedre etterhvert heller? Tenk om jeg rett og slett er blitt så DUM at jeg ikke klarer å få inn dette her. Det føles sånn. Akkurat nå.

Jeg gruer meg ikke til å gå på jobb. Men når jeg kommer dit har jeg bare lyst til å snu i døra omtrent. For det er ikke noen givende timer dette. Det er reine torturen.

Tror ikke jeg har vært spesielt tunglært før i tia. Har nok ikke vært den mest lærevillige personen heller, men det er helst fordi jeg er så redd for å drite meg ut. Likevel lærte jeg ganske kjapt. Kan ikke merke noe til det nå. Snarere tvert imot. Trodde en måtte bli litt eldre enn 48 år før en var gått ut på dato på dette viset ..

Det er helt greit å prøve og feile litt. Men helst når ingen andre ser det. Å prøve på nye ting, ting jeg ikke kan, har aldri skremt meg. På hjemmebane. Jeg ble ganske oppegående og selvstendig etter at mitt første ekteskap havarerte. For jeg skulle aldri, aldri bli avhengig av noen mer i hele mitt liv. Men da var det sånn prøving og feiling i det skjulte. Det kan være ille nok det også, men dette her tar kaka! Herregud så teit jeg føler meg!

Kanskje hjernekapasiteten blir nedsatt av smertestillende og hostedempende tabletter? For jeg er ganske studd av sånt når jeg ankommer jobb. Ellers hadde jeg sannsynligvis hosta meg ihjel. Eller blitt tatt av dage av kollegaer som ikke orka mer bråk. Sannsynligvis hadde det vært det beste alternativet nå ..

Nei, jeg får vel finne senga. I morra kommer nok en dag, eller den er vel igrunnen kommet allerede. Men jeg har litt å gjøre, før jeg igjen skal tilbringe en kveld i nyhetsommet med looser stempla over hele meg. Derfor er det er sikkert en fordel å prøve å få litt søvn litt kjapt ..

Å sove vekk livet var bare tull, mente jeg før. Slikt kunne en gjøre når en ble gammel – for min del tror jeg det betyr NÅ! Jeg er gammel. Jeg er en akterutseilt tulling som ikke er brukbar til noe som helst. Verken på jobb eller på hjemmebane. Det føles ikke bra i det hele tatt akkurat nå ..

Egentlig har jeg bare lyst til å grine.

Tirsdagstema – advent

Advent .. høres rart ut. Er det nå liksom?
Ute virker det som om det er tidlig høst.
Når bare Berit fikk blåst fra seg og alt roa seg igjen er vi altså tilbake til
litt i underkant av 10 varmegrader på dagen.
Ikke er det spesielt kaldere om nettene heller. Rart.
Omtrent som vi hadde det i sommer.
;o)

Bildet mitt er tatt på Old Hansa Restaurant i Tallinn.
Har vært der en gang for noen år siden, og skal tilbake igjen i januar.
Gleder meg. Både til Tallinn og Old Hansa.
Vi har allerede bestilt bord ..

Mer adventsstemning enn dette kan ikke jeg hjelpe dere med, dessverre.
Men om du bare “må ha det” så finner du sikkert noe bedre her:

Ha en fin førjulstid.
Med eller uten adventspynten fremme.

Mandagstema uke 48 – adventstid

Advent ja .. jøss, er det allerede nå??
Som du skjønner så er vi ikke kommet så langt i forberedelsene her i huset,
verken julepynt eller adventsstake er på plass ..
Dermed må jeg benytte meg av bilder fra i fjor på dette mandagstemaet.
Litt fusk, jepp, jeg vet det.
Men nå ble det altså det alternativet jeg hadde i dag.

Kanskje på tide å finne frem noe snart?
Selv om det ikke akkurat minner om advent og snart jul
når en kikker ut av vinduet ..
Hadde nå helst ønska meg litt snø jeg da.
Det blir liksom ikke helt den rette stemninga før det er hvitt utenfor.
Mener jeg. :o)

Flere bidrag, fra folk som er litt mer oppegående på det punktet,
finner du her:

1. søndag i advent

.. og jeg vet igrunnen ikke hvor adventstaken befinner seg. Ikke har jeg tenkt å leite etter den heller, i dag. Gidder ikke. Men jeg har kjøpt 16 lilla lys til lysekronene her, så jeg kan vel bare tenne et av de? Eller så hopper jeg over hele adventstiden og går for julepynten og nissene med en gang .. sikkert like greit. Og det er vel det samme om lysene en tenner er hvite, røde eller lilla. Det er jo koselig med stearinlys okke som. Det er nesten alltid et lys eller tre som brenner hos oss.

To nye nisser er kommet i hus. Men de ligger foreløpig på spisebordet. De resterende 68 er i kassene på loftet. Men det er kanskje på tide å tenke på de snart. Om de skal komme på plass før jula er over .. for de blir ikke stående så lenge her i huset. Det er bedre å kose seg med julepynten før jul, enn etter. Da er det liksom slutt. Rett etter nyttårsaften.

Jeg er kjempetrøtt etter en kveld hos svigers. Så det er vel bare å konstatere, nok en gang, at formen ikke er helt toppers. Men om 7 timer skal jeg på jobb. Kan jo ikke fortsette å bruke egenmeldinger og flere feriedager har jeg ikke. I år. Dessuten synes jeg at jeg har brukt nok ferie på sykdom, så det der har jeg heller ikke lyst til å fortsette med. Når legen mener jeg ikke feiler noe mer enn en forkjølelse så er det vel bare å stå på da. Til det gir seg. Eller til jeg er helt på felgen igjen. Kanskje jeg bare er sånn, kronisk forkjølet ..

Hadde jeg vært en nikotinslave så ville alle plagene mine garantert blitt hengt på det. Legene jeg har vært hos spør alltid om jeg røyker. Når jeg slutta? Har jeg aldri røykt?? Eeeeh .. neivel, det er bra. Åsså vet de igrunnen ikke hva de skal si før de har fått samla seg litt. Snålt det der. Jeg tror faktisk den røykinga får skylda for mye som burde vært hengt på andre ting.

Vi hadde en kjempekoselig ettermiddag/kveld hos svigers i går. Deilig pinnekjøtt og enda bedre kake. Yupp. Kan ikke si at jeg begrensa inntaket så veldig. Igrunnen er jeg mett enda .. Jada, det er snart nyttår! Mulig det er tiden for et nyttårsfortsett? Noe jeg egentlig slutta med for maaaange år siden

I dag merker jeg godt at vi bor på en topp! Det er like før huset letter og den store grana på utsiden ser ut som en enorm trussel for stuevinduet i vindkastene. Tja .. da hadde jo forsåvidt juletreet vært på plass, sånn helt uten anstrengelser. Kanskje ikke så dumt ..

På hytta er det sikkert enda verre. Men regner med at badestampen står støtt der ute på kanten, den har jo tross alt overlevd en vinter der allerede. Utemøblene som ikke er stabla inne i hytta er bundet fast. En har da litt erfaring etter årevis på toppen. ;o)

Juleblomstene mine ..

På to uker har de grodd fra seg selv disse her ..
så når vi sto opp i dag så lå de langflate over spisebordet. Ikke noe koselig syn.
Og ikke fatter jeg hvorfor de hadde så hastverk med å bli store heller!
Normalt har de bare grodd litt hver uke og stått fine og rette og i full blomst,
sånn rett rundt julaften.

Føler meg litt bedre i dag! :o)
Det betyr at jeg ikke har tenkt å tilbringe denne dagen inne i dette huset.
Burde nok ha rydda frem diverse adventsting, men de løper jo ikke avgårde heller.
Jeg bare ut å se noe annet i dag, sånn er det med den saken!

Vi skal spise middag hos svigers.
De er jo vant til syke barnebarn så de tåler sikkert ei halvsyk svigerdatter også.
Gleder meg. Det er en stund siden vi har sett de nå,
for de har vært på ferie/rundreise i Tyrkia.
Dermed har de sikkert masse å fortelle også,
så dette kan bli en koselig ettermiddag.

Go’ lørdag til dere.
Og takk for all trøst og gode råd.
:o)

Immunforsvar i god stand ønskes kjøpt

Da jeg var hos legen for et par dager siden spurte han om både det ene og det andre. – Har du feber? – Verker du i kroppen? – Har du vondt i ørene? Tja .. hva svarer man på det, sånn at det ikke skal høres så alt for teit ut? For når en har levd med heteturer tett i tett i en hel evighet, har vondt i alle ledd og kroppsdeler nesten hele tiden, har hatt øresus i over 15 år, som blir ekstra ille når ikke alt det andre funker .. ja da er det egentlig ikke så lett å finne ut hva som er galt. Om trøkket i ørene kommer fordi alt har toppa seg litt akkurat nå, eller om det er noe annet ..

Denne uka har jeg stått opp en time tidligere enn jeg trenger. Og vel så det. Selv om jeg mest av alt har hatt lyst til å bare bli liggende der under dyna til det gir seg. Men jeg vet jo at det meste pleier å bli bedre utover dagen. Som jeg også fortalte ungene da de peip og ikke hadde lyst å gå på skolen. – Ut med deg! Kom heller hjem igjen om det ikke har gitt seg etter et par timer .. Jeg er visst bare sånn, vil prøve før jeg gir etter for elendigheta, helst både en og tre ganger. Stå opp, sleng innpå noen piller, nesespray, slimløsende, dusj og stell deg ferdig .. så er det kanskje ikke så ille likevel ..

Det har gått på et vis. Trynet som har sett begredelig tilbake på meg i speilet har jeg bare forsøkt å fortrenge fortest mulig. Uten briller, og på litt avstand, er det jo ikke ille. Jeg har i mitt stille sinn håpt at alle på jobb egentlig ser litt dårlig de au ..

Det er måte på hvor lenge en orker å gå sånn og hangle. Det tapper både humøret og andre ting. Som det ikke er så overflod av fra før av her. Selv om jeg følte at det hadde kommet seg betraktelig i det siste. Nå kjenner jeg at jeg snart har fått nok. Igjen. Men hva er liksom alternativet? Frisk blir jeg tydeligvis ikke. Iallefall ikke så mange dagene i strekk. Immunforsvaret mitt er på bånn! Uansett hva jeg gjør og kjører innpå av ting og tang som sies å skulle styrke denne fraværende delen av meg så hjelper det ikke en dritt! I går hadde jeg en lang tur i raskt tempo med bikkja, og det er vel det som tok knekken på resten av det som var igjen her. Noen ganger har jeg bare lyst til å grave meg ned ..

I går kveld gravde jeg meg ned i dyna før klokka 22!! Det skjer neste aldri. Drømmemannen var overlykkelig for at kjærringa måtte kaste inn håndkleet. Så slapp han å sitte lengre i sofaen og smelle hodet i veggen hver gang han sovna. Jippi! Vi skulle endelig legge oss på et tidspunkt som passa han! 

Fikk karra meg avgårde til jobb i dag igjen. Selv om jeg visste det før jeg sto opp at dette var dagen jeg burde holde senga. Likevel måtte jeg bare prøve  .. sånn er det bare. Jeg holdt ut en liten time, så bar det rett hjem til puta og teppet og sofaen. Og poooof, der sovna jeg som en stein helt til drømmemannen kom hjem fra jobb.

I kveld skal jeg egentlig ut med jobb. Tapas og øl og gode kollegaer, interessante foredrag og enda mer øl. På CB-kjelleren. Jeg har gleda meg. I fjor var jeg også med, men da var jeg så fraværende at jeg luska meg ut igjen nesten før det hadde starta. I kveld må jeg visst bare holde meg hjemme i sofaen helt fra børjan. Forferdelig irriterende dette!!

Går det an å sove av seg slike heftige virusangrep tro? For da satser jeg på å sove frem til søndag morra egentlig. Søndag begynner jeg på jobb en time før barne-tv. Og skal være der til midnatt. På et nytt system som jeg nesten ikke har fått øvd meg på .. men trøster meg med at jeg sikkert er frisk som en fisk innen den tid.