Ble ferdige med disse to for et par uker siden. Veldig fornøyd med strikkeresultatet! Men … fargene derimot. Jeg begynte jo på dem rett etter nyttår, og tenkte at dette var fine farger i forhold til rosa og lyseblått som det meste er i. Men nå, når jeg tenker på at det er to juni-babyer som kommer så blir jo disse fargene helt feil! Alt for mørke og triste lissom. Så dermed lurer jeg på om jeg likegodt skal sette i gang på en eller to til. Kan jo spare disse, i tilfelle det kommer en høstbaby en annen gang.
Det er ikke første gang jeg strikker en slik. For to år siden gav jeg bort en i hvitt til ei venninne av dattera som fikk barn. Ho fikk masse skryt på føden da de så denne. Noe så lurt hadde de aldri sett. Den passer jo bare til babyen er ca. 3 måneder, men det er jo en koselig sak å gi vekk likevel. Litt annerledes.
Garn og mønster har jeg kjøpt på bluum. Og denne ganga valgte jeg å strikke en med dråper og en med fletter. Bare for å få litt variasjon. På bildet er de verken vasket eller dampet, så de blir nok enda litt finere når det er klart.
Har også fått ferdig et vognteppe. Veldig imponert over egen innsats på strikkefronten for tia. Måtte det bare fortsette i samme spor!
1. Hva er din største skrekk? Å miste noen jeg er glad i.
2. Hva ville du bli da du var barn? Jeg hadde lyst til å dra til sjøs, bli telegrafist. Jeg maste og maste om å få lov til å søke på Skoleskipet Sørlandet i flere år, men det var ikke noe for jenter sa pappa. Så etterhvert døde den drømmen. Eller, drømmen døde vel aldri, men forble bare en drøm.
3. Hvor høy er du? Jeg er 170 cm høy.
4. Hvor gammel er du? Jeg er 56 år, veldig merkelig egentlig at jeg er så gammel … men akkurat i dag føles det som om jeg er minst 84!
5. Har du søsken? Har ei lillesøster som er 2,5 år yngre enn meg.
6. Hvor er du fra? Jeg er født og oppvokst i Kristiansand, og her bor jeg fortsatt.
7. Har du noen piercing? Hull i ørene, er det en piercing? I så fall har jeg tre i hvert øre, sånn etter hverandre, pluss et øverst i det høyre øret. Eller hadde da, for det og et av de andre er grodd igjen nå.
8. Hva er det siste du kjøpte? Ny, gul regnfrakk.
9. Vil du ha flere barn/har du barn? Jeg har tre. Ei jente på 35, ei på 30 og en gutt på 26.
10. Hva står det i den siste meldingen du sendte? Flott! 🙂
11. Liker du best frokost eller middag? Middag, uten tvil.
12. Ler du av deg selv? Ja, absolutt.
13. Ville du helst ha vært popstjerne eller skuespiller? Popstjerne. Å som jeg drømte om det da jeg var fjortis eller deromkring. Sannheten er jo at jeg absolutt ikke har sangstemme, synger ikke i dusjen en gang.
14. Foretrekker du sko eller gå barbent? Barbent. På hytta om sommeren kan det gå dager mellom hver gang jeg har sko på. Det er skikkelig digg! Ellers foretrekker jeg sandaler, fra tidlig vår til langt på høst.
15. Foretrekker du havet eller poolen? Havet. Elsker havet! Både sommer og vinter.
16. Sover du helst alene eller sammen med noen? Sover sammen med drømmemannen min jeg, og om han ikke er der har jeg skikkelig problemer med å få sovet.
17. Hvis du kunne endre navnet ditt, hva ville du ha valgt da? Hadde likt å kutta ut t-en i Marit. Men det blir liksom litt teit å gjøre det …
18. Finnes det noe gult i nærheten? Jepp, et par gule sofaputer, og så har jeg på en gul genser akkurat nå.
19. Har du vært forelsket noen gang? Ja, ikke så veldig mange ganger, men når jeg først ble forelska så slo det ned skikkelig hardt. Er faktisk forelska i drømmemannen min enda, selv om vi har vært sammen i 13 år nå.
20. Hva står det i den siste Messenger meldingen du sendte? Jeg har lest. 🙂 (Måtte bekrefte noe etter å ha spurt om medlemsskap i en gruppe.)
21. Hva vil du vite om fremtiden? Innimellom vil jeg gjerne vite om jeg får kreft for eksempel, slik at jeg ikke bare dør fra alle dem jeg er glad i sånn helt plutselig på samme måte som mamma’en min gjorde. Hadde vært litt greit å være forberedt, om det i det hele tatt går an …
22. Samler du på noe? Gode turopplevelser. Pluss alle fotoapparatene jeg har hatt i årenes løp. Åsså ha jeg vel fortsatt ei eske med glansbilder og ei eske med postkort som jeg samlet på i barndommen.
23. Liker du sterk mat? Elsker sterk mat. Her har vi hvitløk og chili i det meste.
24. Når så du moren din sist? For 29 år siden. Da var ho død og lå i kista. Hadde ikke tenkt å se ho oppi der, men da vi sto ved siden av den lukkede kista ombestemte jeg meg. Så de måtte skru opp lokket igjen … og der lå noe som minnet litt om mamma. Det var et grusomt syn som jeg aldri kommer til å glemme.
25. Hvilken øyenfarge har du? Blå.
26. Hva skremte deg om natten når du var barn? Aner ikke. Tror ikke jeg var så lettskremt da heller.
27. Hvilken iskrem er din favoritt? Har ingen favoritt is.
28. Kan du kjøre slalåm? Nope. Eller, jeg har aldri forsøkt. Og kommer aldri til å prøve heller.
29. Hvilken ringelyd har du på mobilen? Noe så kjedelig som den klassiske ringetonen på iPhone. Og stort sett står den på lydløs, i følge drømmemannen.
30. Har du et favorittdyr? Løve! 🙂 Kanskje det er derfor leonbergeren Jonas flytta inn til oss … for nærmere en løve kommer en vel ikke.
Denne fant jeg aller først hos Vera. Men har jo sett flere av dere har svart på spørsmålene i ettertid. Mine har ligget her en stund, og i dag passet det jo å publisere siden hodet mitt ikke helt er på riktig plass … slik at det iallefall kom et lite livstegn herfra i dag også.
Ukas ord hos Susanne er RÅN. Og dette ble min løsning. Skiltet hang i Tallinn, så på denne aktuelle strekningen var det visst store sjanser for å bli ranet. Iallefall måtte en være litt ekstra obs på lommetyver og veskenappere.
Denne er kanskje litt på kanten av hva som kan kalles rån. Altså; tynt, sprøtt bakverk form av kjeks … Dette er en spesialitet i Litauen, Latvia og Estland. I litt forskjellige utførelser. Noen serverer det skjært i tynne strimler. Men det som de alltid har til felles er at det er laget av mørkt brød og masse hvitløk. Altså, det er så mye hvitløk at du nesten ikke kan forestille deg det. Før du har smakt. Veldig sprøtt er det også. Sykt godt, om du elsker hvitløk. Men kanskje ikke fullt så godt for de du er sammen med, om de ikke liker lukten …
Dette var visst helga for å få ferdig ting og tang … Som du kanskje vet så strikker jeg litt kluter sånn innimellom. Innimellom litt større ting, eller bare fordi jeg ikke helt har hodet med meg for å strikke noe mer akkurat der og da. Det er riktignok litt lenge siden jeg har strikket en klut nå, så disse har bare ligget, uten å ha fått festet tråder. Altså den aller siste finishen. Og slik kan ting ligge leeeeenge her i huset altså.
I går fant jeg ut at jeg skulle rydde i garnet mitt. Sortere etter type og farge og alt som sorteres kan. Da kom jo klutene frem i lyset også. Og en del andre påbegynte prosjekter. Blant annet en bomullsgenser som jeg skulle ha selv, den har bare toppen rundt halsen igjen. Den har vel ligget i fire, fem år. En bitteliten stripete guttegenser som skulle vært til bonusbarnebarnet som nå er ni. En påbegynt babyjakke. Noen babysokker. En babykjole. Jaja, mesteparten kastet jeg bare. Hardt og brutalt. Bortsett fra de to genserne da. Garn har jeg sikkert nok av til flere år fremover. Jeg fikk også samlet og sortert alle strikkepinnene, knappene og alt annet tilbehør som en kan trenge av og til, og som aldri ligger der en trodde det lå.
Tilbake til klutene. Disse er strikket i forskjellig bomullsgarn og uten mønster. Det ble litt ymse størrelser og de er strikket før jeg fikk helt kontroll på denne strikkinga igjen. Men det er jo bare en klut! Trenger vel ikke være helt perfekt da. Eller, i mitt hodet bør alt være perfekt av det jeg lager. Derfor jeg aldri blir fornøyd med noe. Men nå ble disse som de ble, så blir kanskje neste bolk enda litt bedre.
Vi venter storinnrykk her. Morsdag vettu. Og jeg som aldri har gjort noe særlig ut av den tidligere fant plutselig ut at vi skulle be alle mine til middag. Eldste dattera og de fire andre der nede kunne dessverre ikke komme siden de har besøk fra Litauen, men likevel blir vi 10 rundt middagsbordet. Og det er akkurat det vi har plass til uten å ommøblere noe.
Jeg har til og med slengt sammen ei eplekake. Som av en eller annen grunn absolutt ikke vil bli stekt. Uvisst av hvilken grunn … nå har den stått tre ganger lengre i ovnen enn den pleier, men det ser heldigvis ut som om den kommer seg, og det var jaggu på tide! Ble litt svett her et øyeblikk.
Fortsatt god søndag – og morsdag for de som kan/skal feire den.
Ny spørsmålsrunde fra Elisa. Denne her var litt kinkig for meg gitt. Spill er ikke min sterkeste side, og heller ikke noe jeg gjør om jeg ikke er helt nødt. Som når det er barnebarn hos oss for eksempel … Jeg kan ikke fordra å spille noe som helst faktisk. Og slik har det alltid vært. Det interesserer meg rett og slett ikke.
Spill istedenfor tv. For noen år siden fant drømmemannen og jeg ut at vi skulle kjøpe et nytt spill, og ha en kveld i uka hvor vi ikke skulle se på tv. Hvor den idiotiske ideen kom fra aner ikke jeg, men der og da virka det veldig lurt. Vi gikk til anskaffelse av et kjempedyrt spill, som jeg ikke husker hva heter en gang. For selvsagt var det jo ikke noe salg akkurat der og da når vi skulle ha det … vel, vi har enda ikke åpna eska!
I høst var vi og kasta noe på søppelplassen. Her har de fått en gjenbruksbutikk og der måtte vi jo innom selvsagt. Der fant vi både Geni og Word fight til kun 20 kroner stykket. De ble selvsagt med hjem. Resultat: De ligger fortsatt uåpnet her. Men faktisk tror jeg at jeg kunne ha likt dette ordspillet, selv om jeg aldri har forsøkt det tidligere.
Vel, over til spørsmålene:
Vilken typ av spel gillar du mest? Som du sikkert har skjønt av introen her, jeg hater å spille …
Vilken kategori kan du bäst i frågesporter? Aner ikke, holder meg langt borte fra slikt.
Monopol eller Risk? Risk har jeg aldri hørt om, så da må det vel bli Monopol. Har ikke mindre enn tre forskjellige typer av det spillet her. De ligger godt på toppen av skapet!
Spelar du något spel i mobilen? Nope. Så lenge jeg har hatt mobil, og det er lenge, aner jeg ikke hvilke spill jeg har hatt på de forskjellige mobilene en gang.
Är du en dålig förlorare? De få gangene jeg spiller så taper jeg for det meste. Men nei, såpass må en tåle. Det er jo bare et spill …
Det er snart helg. Veldig merkelig så fort disse ukedagene går. Denne uka har vi hatt et dagsbesøk avHerr VInter, og like etterpå kom jaggu Frøken Vår og banket på. Ho hadde ikke fullt så hastverk som forgjengeren, så ho er her fortsatt. Det er skikkelig deilig! Veldig varierende vær her på Sørlandet for tia altså. Men bare det ikke regner så er jeg fornøyd.
Vi tok en lettgått ettermiddagstur på Hamresanden. Jonas, drømmemannen og jeg. Det var en merkelig overgang fra vinterværet i forgårs til rene våren i dag. Det er noe rart med dette været her på Sørlandet, i dag var det 11 plussgrader da klokka var 17!
Men jeg får bare si som Ole Brum; Ja takk, begge deler! Om jeg bare kan slippe alt regnet innimellom. Hehe.
Det ble ikke de store utskeielsene i dag heller altså. Jeg slepte meg rundt på morraturen, som vel heller må kalles en formiddagstur. Etter å ha ligget på sofaen i hele går. Helt til i 18-tiden, for da måtte jeg altså bare dusje og sminke meg for å ut og spise med syforeninga. To timer varte det, og var mer enn nok for meg. Har enda ikke blitt helt enig med meg selv om det var verdt det. Ikke fordi det var noe galt med selskapet, for det var det absolutt ikke. Faktisk skulle jeg ønske vi fant på mye mer sammen enn det vi gjør. Helst sammen med mennene også. Men i går kosta det mer enn det smakte!
Jeg har hatt et par dager som ikke har vært så greie. Sannsynligvis fordi jeg har gjort alt for mye, gått alt for langt, vært alt for sosial … ja, du vet. Sånne helt hverdagslige ting som de fleste ikke tenker på en gang. Sånne ting som tar knekken på det meste her, for en stund.
Men nå er jeg på vei tilbake igjen, heldigvis.
Jeg vet jo, innerst inne, at det kommer en smell. Så lenge jeg ikke klarer å porsjonere ut det jeg gjør. Så lenge jeg går på tur i flere timer, den ene dagen etter den andre, klatrer opp og ned og virkelig tar meg helt ut. Men jeg vil ikke være de turene og dagene foruten. De er gull verdt. Til og med den dagen jeg ligger der og ikke orker å gjøre noe som helst, ikke orker noen lyder, ikke orker verken å lese eller strikke, og synes trappa fra første til andre etasje nesten er helt uoverkommelig. Til og med da var det verdt det. For de dagene jeg føler meg nesten helt som før, de kommer jeg til å tviholde på så lenge jeg klarer. Det er jo nå jeg lever, og da vil jeg jaggu leve også. Ikke bare sitte her og synes synd på meg selv fordi jeg ikke orker noe.
I dag måtte jeg takke nei til en kjempekoselig invitasjon. Ei tidligere kollega, fra avisen, sendte melding og spurte om jeg ville være med på konsert på Blå Kors. Vi har ikke hatt noe kontakt disse årene siden jeg slutta. Faktisk har jo jeg, med viten og vilje, kutta ut alle de jeg jobba sammen med i de 18 årene der. Fordi jeg synes det er så utrolig flaut at jeg ikke jobber lengre. Men vi har møtt på hverandre i sentrum et par ganger, og det har faktisk vært veldig koselig. Det var jo typisk da, at den meldinga kom på en av disse dagene. Men kanskje neste gang …
Håper du har hatt noen fine dager. Enten det er vinter eller vår der du bor.
… og enda en dag med sol fra skyfri himmel. Har benyttet dagen fullt ut, Jonas og jeg var ute fra 9.30 til 14.00. Inkludert et lite stopp hos eldste dattera mi på hjemveien. Dermed fikk hybelkaninene kost seg i fred og ro hjemme i stua, mens sola lyste opp i hver eneste krok. Men en kan jaggu ikke kaste vekk en slik dag på kaninjakt. Der går grensa altså! For tenkt om jeg først hadde gjort reint, og kanskje gått glipp av hele finværet. Den kunne jo ha forsvunnet i mellomtia, og da hadde det omtrent vært krise altså.
Men disse kaninene fikk kjørt seg da vi kom hjem igjen. Jeg rakk akkurat ei runde med lånestøvsugeren fra OBS før jeg skulle avgårde for å hente to barnebarn på hver sin skole. Støvsugeren vår, som bare er halvannet år, tok plutselig kvelden i forrige uke. Den har bråkt noe sinnsykt de siste gangene, men forrige onsdag daua den bare helt uten forvarsel. Midt i sugejobben!
Lånestøvsuger, har du hørt noe så teit? Hadde vi kjøpt den på Power, eller en av disse andre kjedene, hadde vi sikkert bare fått ny der og da. Men sånn funka det ikke på OBS altså. Det kunne ta noen uker dette. Den måtte sendes til verkstedet og så fikk de se om det var noe de kunne gjøre. Koster jo mer enn hele støvsugeren til sammen dette her. Men de om det. Jeg vet iallefall at jeg aldri skal kjøpe støvsuger, eller andre små elektriske apparater, på den butikken flere ganger.
Ja, det er ikke så ofte jeg får med meg slike morgenstunder lengre. Før var jeg jo oppe før hanen galte, nå er det ikke så mye som funker her på morrakvisten. Det tar sin tid å få ristet hodet på plass og få alt i bevegelse. Ikke er det spesielt godt heller. Men etterhvert så går det seg til, på en måte. Hadde jeg plutselig våknet opp til en slik morra, uten forvarsel, så tror jeg at jeg ville blitt livredd. Men det har jo kommet litt etter litt, på en måte. Helt til en skjønner at det er slik hverdagen vil bli fremover. Resten av livet.
En venner seg jo til det, på sett og vis. Selv om drømmen om å bare hoppe ut av senga klokka 6, og være megaklar for en ny dag, fortsatt lever i beste velgående. Det kjennes ut som en evigvarende influensa, sånn om du lurte, som for min del har vart i henimot 10 år nå. En skikkelig seig influensa dette altså. Manflu x 10 sikkert.
Vel, i dag var vi tidlig ute. Og fikk med oss dette flotte synet. En fin start på dagen altså. I ettermiddag er det meldt sludd og snøkaos. Det er jo til å bli skikkelig flau over altså. Nordlendingene må jo tro at vi her i sør er helt idioter. Kaos om det kommer tre centimeter nedbør som ikke er regn. Hallo! Det er jo vinter. Og vi bor i Norge.
Faren øker utover natta, melder yr, og lokalt kan det legge seg over 10 centimeter snø.
Jippi! Jeg håper det er her hos oss! Jada, innrømmer glatt at jeg ikke trenger å skuffe. Så den gleden har muligens noe med det å gjøre. Drømmemannen tar seg bare ei lita runde med snøfreseren, så er det fiksa. Det er jo greit å få sjekka om den freseren funker i år også. Om det ikke regner vekk før han kommer så langt da, det er sikkert store muligheter for det.
Har du noen planer for uka? Her er det Spis for 100, eller Spis ute uka som de har døpt den om til nå, etter at prisnivået har blitt litt høyere. For 100, 125 og 150 kroner serverer mange av restaurantene en utvalgt rett denne uka. Vi skal ut med svigers i ettermiddag, og med syforeninga til onsdag. Så dermed får kokken i huset ei grei uke her. Kanskje får vi presset inn en dag til når vi nærmer oss helga?
Ny uke – nytt ord. Og google oversetter er skikkelig på trynet, ikke bare for slike som sender mail på mail for å fortelle meg at de har forsøkt å ringe meg, men at jeg ikke har tatt telefonen. De vil jo bare mitt eget beste sikkert, og fortelle med at jeg har utestående 25.000.00 euro og det forfaller (ja, du leste riktig, forfaller) den 27.01. Så nå gikk jeg tydeligvis glipp av en av drømmene mine: Å bli rik. Det var jo synd … Det eneste jeg måtte gjøre var å legge igjen kredittkortopplysningene mine slik at de kan få utbetalt beløpet til rett person. Jeg sto over.
Over til ukas ord. Det blir jo helt tullete innimellom når en prøver å oversette fra svensk til norsk. Vak blir for eksempel kjølevannet. Det kan vel umulig stemme? Det kan bety å holde seg våken og vi kan også si at fisken vaker, altså kommer opp i vannoverflaten. Men nå er vi jo på svensk her, så da går jo ikke det heller. Synonymer.se derimot kan fortelle meg at vak betyr hål i isen, hål, råk, ränna, isränna, ona så da går jeg for den da. Og stakkers Jonas må være modell denne ganga også.
Her er han skikkelig ute på glattisen. Bildet er tatt for fire år siden, og han hadde fortsatt mye å utforske i denne verdenen. Han var snaue tre måneder og veldig mye mindre enn han er nå. Hadde problemer med å få med seg labbene når vi var ute og gikk, og om han forsøkte å løpe gikk det helt i surr. En skikkelig sjarmør altså!
Med dette bidraget til ukas ord VAK, ønsker jeg deg en fin mandag.
Dette var dagen altså! Sol og helt blå himmel, nesten uten ei eneste sky. Fantastisk! Og akkurat hva jeg, og sikkert de fleste andre kristiansandere, trengte nå. Selv om de færreste muligens ikke var så nær ved å klikke som denne dama.
Dagen i dag er historisk. Visste du det? Datoen danner et palindromisk tall, som er likt uansett hvilken vei det leses. Sist gang vi hadde en sånn dato var for 909 år siden, den 11.11.1111…. I tillegg er det den 33. dagen i året, og det er 333 dager igjen (skuddår).
Vi har hatt fire solfylte timer i skogen. Fra den ene toppen til den andre. Tungt, men utrolig deilig! Halve turen gikk vi nesten helt aleine, for de aller fleste tar jo selvsagt grusveien, der det er lettgått og greit, strake veien til vaffelbua.
Vi skulle til Den omvendte båt. Og der oppe på toppen var det faktisk mye folk. Reine køgåinga til tider. Men det er kanskje ikke så rart når værgudene endelig viste seg fra sin aller beste side. Fra toppen, som rager 227 moh, kan vi nesten se helt til Danmark, eller iallefall ut til hytta og enda litt lengre. Og denne ganga var det skikkelig god sikt.
Forrige gang vi tok turen hit var det litt snø. Glatt og forferdelig. Og siden kjæringa absolutt skulle ha med seg solnedgangen ble det av naturlige grunner plutselig veldig mørkt da vi skulle ned igjen. Det var litt dumt, spesielt når vi ikke hadde med oss lykt. Men det ble en del fine bilder av det, og de kan du se HER om du gidder.
Nyyyyter utsikten og sola. Bedre enn dette går det nesten ikke an å ha det sånn en helt vanlig søndag, når en uansett ikke er andre plasser enn i hjembyen.
Så var vi tilbake til utgangspunktet igjen. Bare veien ned til Bedehuset gjenstår, før vi kan sette oss i bilen og kjøre de 12-15 minuttene det tar å komme seg hjem. Slitne alle tre. Men veldig fornøyde med dagen.
Kart over turen, omtrent slik vi gikk, finner duHER.
