En kaffi på morrakvisten

Åh! Denne her var bare utrolig deilig! Nutrilett har virkelig forbedret seg siden første gang jeg forsøkte produktene deres. Da var det vel helst det at produktene var så lett å få tak i som gjorde at valget falt på nettopp disse i jungelen av slankeprodukter. En slapp å på apoteket, og ikke måtte en til en lokal forhandler heller. Dessuten er prisen ikke så avskrekkende, spesielt ikke om en kjøper på nettet direkte fra Nutrilett, for der har de stadig gode tilbud, med opptil 40% avslag.

Dette er første is-kaffen jeg har prøvd. Og den var digg! Jeg drikker jo ikke kaffi en gang. Men kan ha latte og iskaffi, om de ikke smaker for mye kaffi da … 😀 Denne var helt perfekt! Så i dag ble frokostshaken bytta ut med kaffi, og litt mer kalorier.

I går hadde jeg en kjempesprekk! Ganske kontrollert sådan, men dog … Jeg var i syforening, hos ho som bor aller lengst vekk herfra. 40 minutters kjøring, og jeg er jo ikke akkurat overbegeistra for å være sjåfør. Spesielt da jeg skulle tilbake var det ille. Jeg ble så trøtt! Er egentlig sjeleglad for at jeg kom hjem i god behold … For meg var det en sykt lang tur aleine i bilen. Ho skulle servere ost og kjeks, og på de 40 minuttene det tok meg å komme dit hadde jeg altså overtalt meg selv til å spise! Det er klart jeg trengte det, etter den lange kjøreturen.

Gud så godt det var! Aldri har en tørr kjeks smakt så ekstremt mye og så godt, selv uten ost på. Men jeg tok altså ikke helt av, bare for å nevne det. Spiste sannsynligvis bare en brøkdel av det jeg ville ha gjort til vanlig, for i godt selskap er det fort gjort å overspise. Og selvsagt fikk jeg dårlig samvittighet etterpå, selv om jeg hadde hatt akkurat den diskusjonen med meg selv på veien opp. Dette trengte jeg. Og ikke minst fortjente. Og jeg var så enig med meg selv. Helt til etterpå. 😀

I dag er en ny dag, og da gjelder det bare å ta seg inn igjen. Men jeg tror jeg må øke på med litt mer kalorier, for jeg har hatt skikkelig problemer på turene i det siste. Nesten så jeg føler jeg skal svime av. Og det er jo ikke bra!

Kos deg med torsdagen. 

Ei uke på Nutrilett

Tenk det er allerede gått ei uke. Og den har faktisk gått veldig bra! Eller, det ble en liten forandring underveis da, for jeg hadde jo bestemt meg for å ikke spise noe som helst … det skar seg! Jeg har spist litt i helga. Da denne litt rare, deilige følelsen av å være rusa forsvant ble jeg jo bare så sykt trøtt. Og litt mat ville jo sikkert hjelpe på det. Tenkte jeg.

Det hadde det nok gjort også. Om jeg ikke hadde tatt ut all energien på å gå og forsøke meg på litt jogging. Puuuh! Ikke lett å finne den gyldne middelvei gitt! Det sitter tydeligvis enda litt langt inne å innrømme for meg selv at jeg faktisk ikke er som jeg var når det gjelder energi og formen generelt.

Nutrilett shake inneholder 120 kalorier pr. glass. Og fem slike er dagsrasjonen min. Det holdt jeg meg til helt frem til fredag, og det gikk helt greit. Bare en passer på å få i seg denne her hver tredje time, så blir en ikke sulten. Jeg blir jaffal ikke det. Men det går ikke lange tiden, om en glemmer å drikke, før sulten blir veldig påtrengende. Det husker jeg fra sist, så denne ganga har jeg vært veldig nøye på det.

Fredag henta jeg en ny forsyning på posten. Jeg spurte til og med om Nutrilett ville sponse meg, fikk svar, men det var ikke positivt. Så innlegget er altså fortsatt ikke sponsa. Jeg er nok i feil målgruppe, og syforeningsvenninna mi som sa at vi ikke skulle slanke oss i vår alder har muligens rett. Men, skal vi da bare bli feite? Det der med å spise mindre og bevege seg mer, det har jo ikke funka noe særlig siden i høst en gang. Selv om jeg fant ut at jeg faktisk veide 7 kilo mer da enn når jeg starta på dette. Det er bare det at det går alt for seint på den måten .. så seint at en ikke merker det en gang. Sånt har ikke jeg tålmodighet til.

Jeg har altså ikke tatt helt av selv om jeg har spist. Her veies maten og kalorier telles. Kanskje å ta litt vel i, men da slipper jeg jaffal å lure meg selv lengre. Jeg vet mye om slanking og kalorier, veldig mye. For jeg har jo aldri vært noen sylfide, men alltid slitt med litt for mye. Bortsett fra i perioder der livet har vært litt vel hardt mot meg. For jeg er ikke en slik som trøstespiser, er livet kjipt har jeg heller ikke lyst på mat. Eller godis. Men om det er greit, jepp, det er der problemet mitt ligger! Og drømmemannen og jeg har kost oss nesten halvt ihjel de siste årene … stort sett med mat, i gedigne porsjoner. Nå er det slutt på det. Og jaggu virker det som om det har smitta av på mannen også. Selv om han ikke akkurat faster så begynner han så smått å legge om litt på kostvanene han også. Får håpe det varer!

Her er hva jeg har spist utenom denne uka:

Fredag var det to skiver med reker. Men da droppa jeg to av shakene, så selve kaloriinntaktet ble ikke så galt. Rekene var selvsagt uten smør og majones, men med salsa, slik jeg pleier å spise reker normalt. Ble introdusert for dette hos ei chilensk venninne en gang, og siden har jeg vært hekta.

Lørdag hadde vi tacolefser med kylling. Da hadde jeg bare to shaker og en smoothie (som turmat) i tillegg til middagen. Smoothien smakte fantastisk, men inneholder 210 kalorier. De tacolefsene dropper jeg neste gang, for de hadde et uforholdsmessig høyt kaloriinnhold! Har du tenkte på det noen gang, at den flate, usmakelige, kjipe greia inneholder nesten 200 kalorier pr. stykk? Takke meg til en taco-salat heller!

Søndagsmiddagen var svin indrefilet. Med grønnsaker og poteter selvsagt. Pluss tre shaker og 200 gram jordbær. Jeg må ærlig talt si at jeg har klart meg veldig bra denne første uka. Det aller verste er faktisk å begrense seg når en skal spise middag! Jeg elsker middag nemlig. Det er så sykt godt. Og da har jeg veldig lett for å overspise. Kjenner jo at jeg er mett, men fortsetter likevel. Så også i går, jeg kunne klart meg med en mindre porsjon, men spise likevel opp alt jeg hadde lagt på tallerkenen.

Og vekta … den har krøpet litt nedover. Kjærringa er 4 kilo lettere i dag enn forrige mandag. Vet jo at det er mye vann, men det er også helt greit. For jeg har en kropp som samler opp vann. Jeg blir hoven i beina og hendene. Noen ganger kjennes det ut som det skvalper. Og denne hevelsen kommer alltid samtidig med en skikkelig dårlig dag. Spør meg ikke hvorfor. Ikke en gang legene har klart å svare på det.

Jeg har jaggu forbrent sykt mange flere kalorier enn jeg har tatt inn. Men problemet mitt er at jeg tydeligvis har uhyggelig lav forbrenning. Og veldig lav puls sånn normalt. Før jeg ble syk hadde jeg en hvilepuls på rundt 50. Men når kroppen verker og det til og meg gjør vondt i tennene så er den pulsen helt annerledes, så normalen nå er vel mer pluss minus 60. Kanskje det er derfor jeg forbrenner så lite kalorier selv om jeg beveger meg? Det skal mye til før jeg kommer over 3000 forbrente kalorier i løpet av en dag nemlig. I følge FitBiten da. På lørdag var jeg der, faktisk på 3634. Mens mannen som gikk sammen med meg hadde over 6000! Er ikke det urettferdig så vet ikke jeg. På en normal dag med et par turer på til sammen ei mil, så ligger jeg på rundt 2000-2500. Kanskje ikke rart kjærringa er feit?!

Det var et sammendrag fra første uka på slanker’n. Og da er det jo bare fortsettelsen igjen. 😉 God mandag!

Sju kilometer i Nutrilett-rus

God morgen der ute. Eller god formiddag kanskje. Dagen starta ganske så tidlig her i dag også. Det regner så det skvetter, og da er det jo i grunnen lurest å bare gå ut med en gang en våkner. Før en begynner å tenke på at en ikke har lyst til akkurat det i et sånt vær. Så da gjorde vi det.

Morraturen er unnagjort. Vet ikke helt om noen av oss synes det var så stas, men vi gikk jaffal. Langt og lenge. Etter to dager på kun Nutrilett-shake så føler jeg meg på en merkelig måte speeda, rusa, eller noe sånn. Jeg er sliten og trøtt, men samtidig ganske gira. Kan ikke helt forklare det. Det er ikke helt som å ta masse ekstra smertestillende, for da blir en jo bare sløv, men det funker litt på samme måte. At jeg klarer å gjennomføre noe, til tross for at formen skulle tilsi noe annet. Veldig rart, men litt skummelt også, for det kan jo være at jeg plutselig kræsjlander med et smell. Det har jeg jo ikke lyst til.

Foreløpig går altså denne planen min greit. Jeg er ikke sulten, men til tider litt kjesken. Spesielt når drømmemannen spiser noe. Magen som jeg har hatt veldig problemer med i lang tid kjennes mye bedre ut allerede. Så foreløpig har jeg tenkt å fortsette med dette iallefall ut denne uka. Kanskje to uker til. Men om det ikke føles greit mer, så må jeg selvsagt begynne å spise litt mat i tillegg.

Håper du får en fin onsdag. 

 

#nutrilett #slanking #sprekerekjærring – og nei, innlegget er dessverre ikke sponsa.

55, feit og ferdig?

Jeg har følt meg litt sånn de siste årene. Eller rettere sagt mer sånn her: 105, feit og ferdig … At det er slutt. Det meste. Hele livet. Hadde enda kiloene forsvunnet like fort som alt det andre. Jobben, helsa, det sosiale. Men neida, de sitter som klistra til kroppen. Men nå tror jeg at jeg er jeg klar for å gjøre en alvorlig innsats for å finne frem igjen til kjærringa under flesket!

Har du hørt det før sier du? Hmmm … joda, må innrømme det. Det er ikke første gang, og helt sikkert ikke siste heller. Men det gjelder jo å ikke gi opp da, ikke sant? For da skjer det jaffal ikkeno’!

Jeg hadde en plan i høst. Først skulle jeg innarbeide en skikkelig god vane med å komme meg ut hver eneste dag. Ikke droppe det selv om kroppen og hodet aller helst bare ville være hjemme og velte seg i selvmedlidenheten. For det er nemlig fort gjort, om en først kommer inn i den tralten.

Først bestemte jeg meg for å korte ned på turene. For det viste seg jo gang på gang at jeg ikke klarte å opprettholde de milelange utfluktene jeg tidligere tok på strak arm. Så jeg gikk for en morratur på snaue tre kilometer. Rett fra senga og ut omtrent, bare innom badet for å pusse tenner og slenge på meg noen klær. Uten å først kjenne etter hvordan formen var, eller deppe over været.

Dette skulle jeg gjennomføre. Alle som har to fungerende bein kan klare det, tenker jeg. På skikkelige dårlige dager blir det kanskje bare med denne lille turen, men en liten tur er fortsatt hakket bedre enn ingen tur. Det er vel alle enige i? Dessuten føltes det mye bedre etter at jeg senka kravene til lengden på turen, til noe som var oppnåelig selv om formen var bedriten. Færre nedturer med andre ord.

Faktisk har det tatt seg opp etterhvert dette. Stort sett går jeg over 10.000 skritt hver dag nå. Noen ganger til og med over 15.000. Så trinn 1 av snuoperasjonen er vel gjennomført og godt innarbeidet i løpet av de siste 5-6 månedene.

Dermed er jeg klar for trinn 2!

Eller klar og klar. Er jeg egentlig det? Nei, ikke helt. Kjenner at jeg faktisk ikke har lyst til å kjipe ned på maten, eller brusa og godisen i helgene. Men må man, så må man. For jeg kommer ikke noen vei om jeg fortsetter i samme sporet lengre. De der hersens kiloene sitter som støpt! Selv om jeg går og går, så skjer det ikke noe positivt på den fronten. Og jeg tusler ikke bare rundt på flat mark uten å få opp pulsen heller. Selv om Jonas sinker meg noe sinnsykt innimellom. Han er ikke en hund bygd for fart og spenning, på lik linje som kjærringa. Men, det burde jo gå an å forandre litt på det, om en bare prøver nok. Eller?

Jeg er litt skuffa. Jeg har redusert inntaket av både mat og godis betraktelig, med en sprekk i ny og ne. Det er sykt fort gjort! For det er jo så ufattelig mye godt en kan putte i trynet. Jeg spiser faktisk ganske sunt, men litt i overkant mye til tider. Så denne fremgangsmåten har jo ikke funka. Når resultatet uteblir, så må nok mer drastiske metoder iverksettes om jeg skal klare å komme inn i sommergarderoben. Jeg har riktig nok gått av meg seks kilo siden i høst en gang, men der stoppa det opp.

Sommerhabitten ligger klar skjønner du. En hel kommode fylt med flotte, lette plagg – som er alt for små. Snart har jeg ikke lengre bukser som passer heller. De tre jeg har brukt de siste årene er så tynnslitte at den ene gikk i søpla i går. Tror faktisk det er andre gang i mitt liv jeg har kasta ei bukse fordi den var oppbrukt. Sånn er det når en har klær for en hel armé i skapene! To andre buksepar kommer snart etter. Og vettu, jeg har faktisk ikke lyst til å kjøpe noe nytt til denne kroppen. Jeg har jo masse fine klær, men de ser merkelig nok ut som om de tilhører noen andre, selv om de befinner seg i skapet mitt …

Om vi gjør som i fjor sommer, så trenger jeg ikke klær. Da bodde vi på hytta i tre måneder. Og der kan en jo ikle seg hva som helst, eller rett og slett la vær. Men jeg må innrømme at jeg ikke er så veldig glad for hvordan kroppen buler ut her og der. På totalt feil plass. Der det burde ha strutta litt har tyngdekraften satt sine saftige spor, og det er det vel ikke så mye å gjøre med. Men det betyr ikke at alt dette andre, som jeg tror kan fikses på med en ekstrem viljestyrke, behøver å forbli som det har blitt.

Har jeg fortsatt den viljestyrken i meg? Den jeg til tider har funnet frem fra glemselen, når jeg har trengt den som mest. Sånn rett før alt håp er ute. Jeg satser på det!

Det er mandag – og tid for Nutrilett-shake – igjen! Dette skal jeg bare klare. Og du kan si hva du vil om fremgangsmåten. Dette har funka tidligere. Sist klarte jeg å holde meg på den vekta jeg kom ned i også, i over et år, før det sklei ut igjen. Og da var det helst fordi livet generelt ble så forandret av sykdom og elendighet at jeg rett og slett ga litt blaffen og bare skuffa innpå. For noen gleder måtte jeg jo ha! Og det er ekstremt mye glede i god mat faktisk. Om enn på den litt kortsiktige måten …

Jeg er fortsatt syk, elendig og drittlei. Men jeg begynner å bli litt mer vant til det, jeg takler det stort sett bedre enn jeg gjorde for 2-3 år siden. Den ustabile formen og det å bli sliten av ikkeno’ er en del av hverdagen min, og vil sikkert alltid være det. Men jeg har funnet ut at jeg ikke nødvendigvis trenger å gjøre det enda verre fordi jeg må drasse rundt på en kropp jeg hater og er flau over. En trenger ikke ha det dritt på alle felt, selv om noe er så langt fra slik jeg vil ha det som det går an å komme.

Så nå gjelder det altså. Jeg skal grave frem all den viljestyrken jeg klarer å finne, og så håper jeg det er nok til å krympe kjærringa litt før bikinisesongen slår til for fullt. Selv om jeg allerede nå kjenner at jeg merkelig nok fikk ekstremt lyst på en diger Stratos eller et Gullbrød, en pose chips med salt og pepper … eller hva som helst egentlig!

Typisk vettu! 😜

30 grunner til å ikke trene

Hvorfor jeg ikke greide å trimme i dag. 🙂 Jeg har lånt ei Grete Roede bok, og måtte bare le litt da jeg kom til denne siden. Nå er ikke jeg helt der da, som finner på den ene unnskyldningen etter en andre for å slippe, for det gidder jeg rett og slett ikke. Men det er sikkert noen som kan kjenne igjen et punkt eller to her. Min trening for tiden er bare å gå tur, lengden og hvor vi går avhenger helt av dagsformen. Noen ganger er det faktisk mer enn nok å stå opp og stelle seg. Selv om jeg i innimellom tvinger meg avgårde på noen turer som har vært litt lengre enn formen tilsier, og det straffer seg. Alltid. Men jeg har absolutt ikke tenkt å gi opp av den grunn … og det er ganske lett å ta litt ekstra i også, for hodet vil jo, det er bare alt det andre som protesterer.

Rett som det er forsøker jeg å gå av meg skallebanken. Den der jeg stort sett våkner med hver morra (eller midt på natta). Uten hell. Må ærlig talt innrømme at jeg innimellom tviler veldig på om dette er en rette veien å gå. For hvorfor blir jeg ikke bedre i form og får mer overskudd? Jeg forsøker å lese meg til gode råd og finne grunner til at det er nettopp på denne måten. Hos legen er det ikke så mye hjelp å få. Selv om ho er veldig hyggelig, og jeg føler ho kjenner meg veldig godt, så er ho helt døv for ting som har med fibromyalgi og me å gjøre. Og det er nettopp det jeg lurer litt på om jeg kan ha. ME. Fant en beskrivelse av det og det var jo akkurat sånn jeg har hatt det de siste ti årene. Men ME er også bare tull, i følge fastlegen. Det sitter bare i hodet, så jeg må tydeligvis bare skjerpe meg …

Noe godt kom det ut av besøket hos hjertelegen. Drømmemannen har funnet ut hva en kalori er, hvor mye det er i de forskjellige matvarene, påleggene og det meste en putter i kjeften. Og han har fått et par aha-opplevelser, for å si det sånn. Siden han elsker skjemaer, diagrammer og slike ting så har han altså laget seg et helt eget opplegg på pc’n. Og starta med å moderere seg når det gjelder matinntaket, og da ser du, da blir det nok mye lettere for meg også.

Jeg har jo forsøkt tidligere med at vi ikke trenger søndagsmiddag hver dag. Han lager mat på en helt annen måte enn det jeg noen gang har gjort. Ikke en tanke har han ofra kaloriinnholdet eller fettet. Smør og fløte er det som må til for å få god mat vettu! Jepp, godt er det, han er blitt en utrolig dyktig kokk. Men når alt dette gode legger seg både rundt innvollene og utenpå kroppen så er det ikke så stas lengre. Nok en aha-opplevelse fikk han gikk på vekta … i motsetning til meg som alltid har kontroll. Uansett hvor galt det er.

Dette lover godt for fremtidige middagsretter. Og alt annet en stapper i seg i løpet av ei uke. Og det blir jo mye lettere når jeg har kokken med på laget. Men nå skal det sies, at jeg foreslo at vi skulle lage mat hver for oss om han hadde tenkt å fortsette i samme sporet …

Maten i huset er blitt adskillig sunnere. Og det er veldig godt det også. Det hender jeg savner sausen og andre ting som en helst skal ligge unna, men det går greit. Akkurat nå fremover, og resten av året, har vi ikke tenkt å fokusere så veldig på alt en ikke skal spise. Fordi jeg rett og slett ikke gidder! Jeg vil ete pepperkaker, kakemenn og julemarsipan. Men etter nyttår, da er det skikkelig innstramming – igjen!

Jeg har ingen plan om å bli 30 kilo lettere. Selv om hjertelegen mente at jeg burde veie det jeg veide før jeg fikk barn, altså før jeg var 20. Da jeg så ut som en strek i lufta og mangla både hofter og pupper. På den tia mitt største ønske i livet var å ha ei skikkelig sprettfu som fylte ut Levis-buksene, og noe å fylle bh’n med! Begynner å lure på om den legen har et lite snev av pedofili når jeg tenker meg om. For helt god er han nok ikke han heller, selv om han var tynn!

Et nytt liv hadde vært greit. Men jeg tror ikke det skjer selv om det blir mindre av meg. Veldig mange som har fibromyalgi har tatt slankeoperasjon, og flertallet av dem har absolutt ikke fått livet tilbake. I følge dem selv og det de skriver på ei fibro-side på Facebook. Snarere tvert i mot. Hadde jeg vært storrøyker så ville sikkert nikotinen fått skylda for helsa mi, når det ikke kan henges på den knaggen så er vekta en grei syndebukk. Vel, ikke alle sylfider er spreke og friske de heller, og jeg har alltid vært av den oppfatning at vi er forskjellige. Det er ikke meninga at alle skal være slanke, men selvsagt hadde det vært gøy å hørt inn under den kategorien når jeg nå er på god vei inn i middelalderen. Jeg skal absolutt gjøre mitt for å kvitte meg med noe av kroppen. Om ikke for annet enn å vise legene at det ikke hjalp en dritt. Jeg var jo faktisk ikke noe bedre da jeg veide 17 kilo mindre for tre års tid siden. Det var jo da elendigheten virkelig innhenta meg, og siden har det bare blitt verre og verre.

Tilbake til unnskyldningene for å slippe å bevege seg:

  1. Jeg hadde spist for mye.
  2. Det var alt for kaldt.
  3. Ikke tid nok til oppvarming.
  4. Jeg er dårlig trent.
  5. Jeg hadde sovet for lite.
  6. Jeg er overarbeidet.
  7. Gir alltid for mye i starten, og klarer ikke å fullføre.
  8. Alt for tidlig på dagen.
  9. Det var alt for varmt.
  10. Jeg har akkurat vært syk.
  11. Jeg begynner på en forkjølelse.
  12. Hadde spist for lite.
  13. Jeg var redd for å bli skadet.
  14. Skoene var nye og ikke “gått inn”.
  15. Jeg mangler barnevakt.
  16. Jeg kan ikke ta så hardt i når mange ser på.
  17. Treningssenteret er alltid fullt, aldri et ledig apparat.
  18. Følte meg ikke helt i form.
  19. Media har gjort meg utslitt av alle helseartiklene.
  20. Måtte jobbe overtid.
  21. Favorittserien min gikk på tv.
  22. Jeg fikk stein i skoen.
  23. Vannblemmene fra forrige uke har ikke forsvunnet.
  24. Jeg må bare ta av et par kilo til før jeg kan begynne å mosjonere.
  25. Jeg får så lett hold.
  26. Jeg har kjøpt dårlige sko.
  27. Jeg vil nødig få vond rygg av trening, mine venner har begge isjas.
  28. Sokkene krøllet seg.
  29. For få parkeringsplasser utenfor treningssenteret.
  30. Jeg fikk rusk i øyet.

Hehe, kjenner du deg igjen?

 

Følg gjerne bloggen på Facebook. ♥

Før og etter – så mye betyr 14 kilo!

Må bare innrømme det: Jeg trodde ikke det var SÅ mye forskjell .. Det første bildet er tatt for tre år siden, det andre i dag morges. Er litt pjusk og litt bleik til å være midt på sommeren, den fineste sommeren i manns minne, men sånn er det vel når en ikke er helt pigg og ikke har vært så skrekkelig mye i sola. Egentlig burde jeg ha vært knallbrun nå. Men, men .. jeg ser iallefall annerledes ut. Selv om jeg ikke føler at det har betydd mye har det tydeligvis det likevel. :o)

Slankekuren som tok ferie

Ja, ja. Må bare innrømme det. Jeg har dritt i slankinga og mitt nye liv i hele sommerferien, og flere uker skal det bli. ;o) Vekta ble igjen hjemme og lagrene av NOKA var temmmelig tomme. Og sånn gikk dagene. Med vanlig mat, chips, is, vin og øl. Deilige, lange, varme sommerdager.

Vi kom hjem på mandag. Og der sto den. Vekta. Litt halvveis gjemt under benken på badet. Men bare halvveis. Den stakk litt ut, akkurat nok til at den var umulig å overse. – Hallo .. der er du, og hvordan går det nå tror du? Det var akkurat som om den snakka til meg. Denne forhatte, glasskledde tingen under der. Eiendelen jeg hadde fortrengt at jeg hadde i en hel evighet. Selv om den har hatt sin plass under samme benk i snart 20 år. Stilig er den og, men altså en vekt, hvor gøy er det å eie? Og enda verre er det å bruke den. Normalt. Blir bare deppa av sånt jo. Men når ikke tøyet passer blir en deppa av det og. Og en trenger strengt tatt ikke noen vekt for å finne ut av midjemålet har est ut betraktelig, magen henger og alt er trangt.

Jeg tok tak i elendigheten i vår. Spiste mindre – beveget meg mer. Mye mer. Sykt mye. Og det gav resultater. Som forventet egentlig. For som den voksne dama jeg er så har jeg jo skjønt det for lenge, lenge siden. At det kun er dette som hjelper. Kutt ned inntaket og forbrenn mer enn du stapper i deg. Alle bør jo vite at det er fremgangsmåten. Innerst inne vet de vel det også, men det er så sykt fristende å ta noen snarveier. For en har jo aldri god tid når en skal slanke seg. Det haster som pokker. Selv om en har brukt årevis på å spise seg opp til det ugjenkjennelige.

Fjorten kilo forsvant. Og mange centimeter, både her og der. Etter ei langhelg i Polen ramla det på tre kilo, men de forsvant kjapt igjen når vi kom hjem. Etter sommerferien turde jeg nesten ikke trø opp på den flotte, flate glassvekta mi. Tenkt om alt var forgjeves. At alle kiloene var på igjen. Jeg har nok følt det sånn innimellom, som en strandet hval på en måte, selv om drømmemannen har nekta hardnakket på at jeg er like stor som jeg var. Langt derifra. Jeg er så fin atte .. sier han.

Jeg ble gledelig overrasket. Snaue 2.4 kilo i pluss, og nå, tre døgn etter er det bare en halvkilo igjen av sommerens utskeielser. Det hjelper å komme hjem til en skikkelig do. Utedasser tilbringer en jo ikke mer tid på enn høyst nødvendig. Og på båttur blir det jo lite utslipp av den typen, for der har vi jo ikke do i det hele tatt. Men nå er alt kommet i gjenge igjen, og jeg kan snart fortsette der jeg slapp.

Har ikke så veldige store planer. Egentlig. Men jeg skal bli minst 10 kilo mindre til neste sommer, så jeg har god tid. Og jeg gleder meg. Fordi tøy som ikke har passet på årevis sitter ganske bra nå. Jeg har gått ned to størrelser i trusene. Men joda, de er fortsatt like høye og bombesikre, men ser ikke lengre ut som en hel fallskjerm .. Kjoler som hang fast rundt ryggen ramler rett ned der de skal henge. Ja, det er jo ikke bare kjolene som henger da, puppene gjør det også. Kan ikke huske sist jeg hadde så små pupper jeg. De var ikke så slappe og myke rett etter at jeg hadde ammet en hel dag en gang. Og det er litt trist. For da synes jeg jo de så ut som vrengte baklommer før de fylte seg opp igjen. Men det var en overgang i det minste. Nå er det ingen påfyll i vente.

Dette er fremtiden altså. Og kanskje blir det enda verre neste sommer. Bikinioverdelen, som var av den litt polstra typen med spiler, rosa og flott, er liksom helt tom på toppen. I fjor sommer var den tilnærmet overfylt. Men på grunn av polstringa står den jo ut likevel. Helt til en trøkker den litt inn da, eller tar den i nærmere ettersyn, men det er det jo ingen som gjør. Legger jeg meg ned uten puppebeholder på blir det enda verre. Da renner de liksom ned på hver sin side av kroppen, under hver sin arm på en måte. Lekkert, med andre ord. Skikkelig sexy. Tror det er like før jeg må sove med sports-bh! Men hvem gidder egentlig å bry seg om puppene til ei halvgammel kjærring, bortsett fra kjærringa sjøl?

Når jeg bare blir litt piggere skal jeg gjenoppta mitt nye liv. Først skal jeg bare få i meg et lass penicillintabletter, i håp om å få bihulene og lungene til å funke som normalt igjen. Og det skal jaggu bli deilig! Tenk noe så teit å gå hen å bli syk akkurat nå da! På den fineste sommeren i manns minne. Det skulle vært forbudt rett og slett. Bare det å sitte inne og se ut på sola er en sann lidelse for et sommermenneske som meg. Jeg vil ut og slikke sol på den ytterstø nøgne ø, med hengepupper og skvalpefett og rynker og hele pakka. For der er det jo ingen andre som ser meg bortsett fra han som har sett alt opptil flere ganger. Og foreløpig har jo ikke det skremt han vekk. Til tross for at rynkene mine har formert seg som kaniner i takt med kiloene som har forsvunnet. Det er altså ikke bare fordeler med å gå ned i vekt når en har rundet 50. Men enn så lenge er lista over positive ting lengre enn den med de negative. ;o)

Midtlivskrise på Facebook finner du HER – følg meg gjerne! :o)

Vekt og mat og sånn

God morgen i sola! Eller, det er jo langt på dag nå da, men da bildet ble tatt var det tidlig på morrakvisten. Alt for tidlig, egentlig. Og litt for kjølig. Men likevel en fin start på dagen. :o)

Som du ser så er det ikke pulver lengre her. Iallefall ikke hver frokost, og ikke hver dag heller. Jeg har tatt ferie fra NOKA-dietten. Og er egentlig veldig fornøyd med det den hjalp meg med. Du skal ikke se bort ifra at jeg fortsetter til høsten, på en eller annen måte. Iallefall med shakene. For jeg må bare innrømme at det er vanskeligere å holde seg unna alt som er godt nå. Jeg er nemlig sulten. Hele tiden. Og det kjente jeg ingenting til mens jeg brukte NOKA-produktene. (Nei, dette innlegget er ikke sponsa). Da var jeg mer litt sånn kjesken på et eller annet, men klarte jo fint å styre unna det meste likevel. Nå må hele viljestyrken trø til for at jeg ikke skal ramle i kalorifella, og jaggu er det ikke alltid det hjelper det heller.

Til sammen har jeg blitt 14 kilo lettere. Og det er helt greit. Det beste av alt er at det stadig går nedover – om enn litt seint da. Ca. en halvkilo i uka forsvinner, så uke for uke blir jeg litt lettere. Og litt mindre. Og det merkes veldig godt på tøyet. Ei shorts jeg ikke fikk på meg i januar da vi var på ferie ramla rett av da jeg prøvde den. Ubrukelig med andre ord. Men det var bare en fantastisk deilig følelse. Ohlala, håper det fortsetter sånn.

Det er også grunnen til at jeg ikke har gått til innkjøp av ny garderobe. Jeg skal bli enda mindre, og jeg har jo egentlig tøy å gå med. Er det noe jeg har så er det nettopp klær. Det bugner. Men likevel finner jeg aldri noe å ha på meg når jeg skal noe. Før tredde jeg bare på meg et eller annet (eeeeeh, håper ikke drømmemannen leser dette), det var ikke så nøye, for jeg var så stygg uansett. Det rare er at nå ser jeg sikker ikke så fæl ut, likevel er jeg ikke fornøyd med noe. Men det kommer seg vel etterhvert. Må kanskje bare finne en ny stil eller noe .. i lag på lag ser jeg jo ut som et hus!! Eller den mer kjente flodhesten vettu!

Siste dagen på jobb før ferien dette! Hipp hurra for det. Hjernen min har vært i feriemodus en god stund allerede, får ikke lagt meg fordi det er så lyst og fint ute, og strever med å stå opp om morra’n. Iallefall stå opp fordi jeg må avgårde til jobb. Jeg står jo opp, men det er ikke noe greit lissom. Jeg er trøtt og sliten og litt lei. Så derfor har jeg tatt en avspaseringsdag i morra. I påvente av tre ukers ferie. Vi skal bare ut på hytta, men det er på en måte et helt annet liv der enn hjemme. Selv om vi bare forflytter oss 20 minutter østover, og litt uti skjærgården.

Åååh! Det skal bli så sykt deilig! :o)

Har du starta på ferien?
Skal du noe gøy?

Midtlivskrise på Facebook finner du HER – følg meg gjerne! :o)
#nokadietten #noka #slanking #diett #nyttliv #frokost #slankekur #vektnedgang

Fristelser fra NOKA

Her er mine absolutt favoritter når det gjelder NOKA-shakene. Vanilje og Cappuchino. Kommer selvsagt an på hva en liker fra før av da .. egentlig. Men jeg liker jo ikke kaffe, likevel ble denne cappuchinoen en vinner. Som iskaffe er den er veldig godt! Eller du kan rett og slett blande vanilje og cappuchino, alt etter som hvor mye kaffesmak du vil ha.

Blandinga som anbefales på pakken er ikke god. 2,5 dl skummelt melt gjør drikken til en seig, tykk masse. Muligens fordi jeg er så redd for pulverklumper og rister det sammen for lenge. Men nå har jeg funnet den perfekte blandinga: 2,5 dl skummetmelk, 2,5 dl vann, 5-6 isbiter. Åsså kjører jeg det i smoothie-mixeren. Mmmmmmm ..

En annen godis er smoothien. Og den finner du HER. Frisk og god og full av vitaminer.

I dag er det frædda og greier. Langhelg for veldig mange. For min del blir den veeeeldig lang, jeg har nemlig fri i over en uke. Når jeg bare blir ferdig med denne fredagen da. :o) Det skal bli knall. Satser på fint vær og nydelige dager i vannkanten. Har du noen planer for pinsa?

God helg, uansett hva du skal. :o))

 

Midtlivskrise på facebook finner du HER.
#nokadietten #noka #slanking #diett #nyttliv #shake #slankekur #vektnedgang