2015 Vietnam – Dette fikk vi for 200 kroner natta


Første stopp. Hadde ikke lyst til å legge ut bildene jeg fant på nettet fra dette hotellet. Eller rettere sagt omgivelsene. Det så ut som om det lå midt i slummen. Men omtalene var gode og de scoret høyt. Selv om det ikke alltid stemmer med virkeligheten. 


Nå er ikke vi så godt vant. Vi bor stort sett rimelig, setter sjarme fremfor komfort og luksus og bruker heller pengene på opplevelser enn på et hotell der en stort sett bare sover. Bare det er reint og vi har eget bad så går det meste an. 


Rising Dragon Villa Hotel
ligger i gamlebyen i Hanoi.
(Bilde over viser utsikten fra hotellrommet). Ikke forstår jeg hvorfor det heter “villa” for det var absolutt ikke noen villa vi bodde i. Men et helt alminnelig, lite hotellrom. Her får du de lokale på maten omtrent. Hanene i nabolaget er litt tidsforvirret og begynner å gale rundt fire om natta. I sjutia blir kvartalets fellesradio slått på, slik at alle i denne delen av byen ikke skal gå glipp av dagens ferske nyheter. Merkelige greier. Men akkurat det opplevde vi flere plasser. At en radio ble skrudd på full guffe drittidlig på morrakvisten. 

De ansatte var veldig hyggelige og hjelpsomme. Frokosten innholdsrik, både varme og kalde retter. Helt ok plass og mye for pengene. Dessuten følte jeg vi lå midt i smørøyet for å oppleve det virkelige Vietnam. Hverdagslivet. Og det er jo en av grunnene til at vi reiser på ferie. For å se hvordan det er der. Ikke for å se innsiden på et all-inclusive hotell. For de ser stort sett samme ut uansett hvor du reiser i verden.. Mener jeg. ;o)

Midtlivskrise har en egen facebookside HER. Følg meg gjerne så får du med deg resten av Vietnam-turen også. ;o)

2015 – Vietnam Airlines

For aller første gang reiser vi med dette flyselskapet. På billigste måte, økonomi, uten å oppgradere verken her eller der. Men dette kan virkelig anbefales! Det eneste jeg har vært misfornøyd med er Ticket som vi bestilte billettene gjennom. Dårlig service, ikke svarer de på mail og ikke kunne de gi meg svar da jeg ringte heller. 

Lurer litt på hvorfor vi booka via et mellomledd. Men en lærer så lenge en lever. Og selv om jeg kjennes mer død enn levende ut på nåværende tidspunkt så tror jeg faktisk det er liv her fortsatt. Men uansett service så er det jo ikke gøy å fly akkurat. Egentlig så hater jeg det.

Plass ved siden av hverandre fikk vi. Mat fikk vi. Inkludert drikke, servert opptil flere ganger. Alt fra vann, brus, gulrotjuice, ingefærøl, vin osv. Ikke noe stress med betaling for drikke før og under bespisning som alle andre jeg har flydd med. Og som om ikke det skulle være nok: Om du blir mer sulten så er det bare å si ifra. Toast eller en boks med nudler er med som ekstra mat og blir servert med et smil.

Setene er slett ikke så verst de heller. Iallfall like gode som da vi reiste til Mexico og oppgraderte for et par tusenlapper. Vel fikk vi litt mer plass til beina, men det ble på bekostning av bredden. Vi satt på skrå i hele 14 timer for å få plass. Skulle tro vi var så breiskuldra begge to at vi kunne blitt vist frem på sirkus. 

Vi flyr fra Gardermoen via Frankfurt til Hanoi. For dette har vi betalt rett i overkant av 15.000 tur/retur for to personer. Hotell kommer i tillegg. Det kommer til å bli den mest kostbare ferien vår noen sinne. Selv om vi ikke flotter oss med eksklusive hotell. Vi har tidligere vært nede i 12.000 for to uker, med hotell. Både til Kapp Verde og til Thailand. Det dyreste før denne var nok Mexico der turen lå på 24.000. 

Blir litt spennende å se hvordan de forskjellige hotellene ser ut nå .. 

Dette innlegget ble skrevet på flyet. Var like fornøyd med returen, men da reiste vi med Aeroflot og hadde en mellomlanding i Moskva. Like god service, og like mye servering. Fantastisk deilig å få så mye drikke servert i løpet av turen. Reiser du på charter så er det jo bare servering et par ganger, og du må frem med penger eller kort etter hver eneste brusboks. Sykt stress, både for passasjerer og de som jobber der. Har tenkt mange ganger at de burde fått til noe slik at drikken også var inkludert (i det minste det alkoholfrie, for det er jo viktig å drikke mye når du skal sitte på et fly såpass lenge), og nå har jeg jo fått to bevis på at det faktisk går an ..

Midtlivskrise på facebook finner du HER.

Tidenes jetlag, og våren som forsvant ..

God morgen, fra kjærringa med tidenes jetlag. Vi kom hjem på tirsdag. Til hagen full av krokus, fuglekvitter og skikkelig vår. Gresset var grønt og hekken likeså. Fantastisk deilig altså. Nesten ubeskrivelig. For godt til å være sant lissom …

Og det var akkurat det det var også. I dag er vi innesnødd. En halvmeter snø i løpet av natta, og det snør fortsatt. Store, flotte, hvite filler daler ned fra himmelen. Det er reine julestemninga utenfor her. Men .. litt for seint på året det da. Det er jo april på øyeblikket.

April og hyttepåske. Kajakkpadling og kos. Det hadde jeg sett for meg i neste uke. 

Puuuuuh! Det var godt å komme hjem fra ferien denne ganga. Det var ikke bare ryggsekkene vi drassa rundt på gjennom hele Vietnam, men også sykdom, feber og elendighet. Drømmemannen var syk, jeg var syk. Men som normalt med den mannen jeg har så går det over nesten før det får starta. Mens jeg blir gående, syk, halvsyk, syk. Elendig! Jeg har to dager der nede som jeg nesten ikke husker noe av. Feber, hoste, vondt i halsen. Sengeliggende. Og etterhvert liggende under parasollen på stranda. Bare på trass. Dermed har jeg bevist at en ikke blir brun i skyggen. Det er iallefall bare tull!

Vi bodde på en litt merkelig plass akkurat da. Bortgjemt inne i en landsby i et hytte med stranda som nærmeste nabo. Hele landsbyen var bekymret for meg. Ble litt vel mye oppmerksomhet der, likevel ble vi en ekstra dag fordi jeg var for dårlig til å flytte. Vi måtte droppe en del av de planene vi hadde, så det ble ikke den ferien vi hadde sett for oss. Dumt, og veldig kjipt å bruke så mye penger på en tur som ble så annerledes. 

Døgnet har rotet seg til litt etter at vi kom hjem. Greit at jeg alltid har vært litt sliten og rar etter en slik tur. 25 timer på reise gjør vel noe med de aller fleste. Men denne ganga så kommer jeg visst ikke inn i den rette døgnrytmen igjen. Når klokka runder 18 så er jeg i koma .. legger oss 21 for da er vi helt ødelagte begge to. Men rundt 4 på natta er vi lysvåkne. Såpass at det bare er å stå opp. Morro. Og enda verre for drømmemannen som faktisk må på jobb.

Det der med jobben kom litt som et slag i trynet på meg nå. At jeg faktisk ikke har noen jobb. Jeg skal ikke tilbake til jobb som normalt etter en ferie. Det er ikke noen jobb å gå tilbake til. Nedtur. Og ganske vondt. Skolen har jeg ikke vært på på fire uker, og dermed har jeg gått glipp av en hel haug. Så når jeg satt her i går og forsøkte å lese meg opp så synes jeg alt ble så vanskelig. Ikke noe festa seg av det jeg leste. Noen synes tydeligvis at det å få gå på skole, ta en ny utdanning som voksen må være en fantastisk gave. Jeg har aldri hatt lyst til dette, så for meg er det verken greit eller ok. Det er bare noe jeg MÅ gjøre for å forsøke å få fatt i en jobb igjen. Frivillig tvang går sjelden bra. Og det gjør det vel ikke bedre akkurat når formen har vært på bånn i ukesvis .. håper det snart snur igjen.

Nå skal den halvsyke mormora bort og passe på det helsyke barnebarnet. For lillesnuppa spyr og bæsjer og har gjort det ganske lenge. På legevakta kunne de ikke gjøre noe, men ho måtte komme tilbake om bleiene plutselig ble tørre. Stakkars lille vennen, ho så veldig dårlig ut i går og var skikkelig grinete, sur og sinna. Så dette kan jo bli en interessant dag ..

Midtlivskrise har en egen facebookside .. følg meg gjerne HER.

2015 Vietnam – Sikkerhetskontroll og sikkerhetskontroll

Det er slett ikke en og samme ting! Og ikke skjønner jeg hvorfor det er så forskjell fra flyplass til flyplass. På Gardermoen skvatt jeg rett gjennom. Til min store overraskelse. Det er nemlig alltid like spennende å se om skoene piper! Eller bøylene i bh’n. Det gjorde de ikke her, og jeg så vel omtrent ut som et barn som hadde fått til noe for aller første gang.. Rent bortsett fra posene under øynene og det trøtte trynet da. Det så vel mer ut som det tilhører ei urgammel dame med den ene foten i grava. Sikkert morro å reise på tur med noe sånt!

Veska klarte ikke testen like bra som kjærringa. Den ble saumfart fra innerst til ytterst. Det de stussa på var en liten pakke med ansiktsservietter som visstnok slo ut som rennende væske.

Fem timer og mange kilometer med inn og utsjekkingssystemer seinere. På flyplassen i Frankfurt. Den samme kjærringa, i det samme tøyet og samme veske… Sistnevnte glir glatt forbi skjermer og sjekk. Mens jeg piper som en radioaktiv kanin. All over. Fra under skoene til under puppene! Så her ble det (nesten) full sjekk! Slapp å kle av meg og stå med rompa i været. Men ble sjekket med en pipedings og klassa på både her og der…

Er det bare meg som synes det er litt merkelig at det er sånn forskjell?

Ellers går det sånn tålig bra. Jeg har vurdert sikkert 1000 ganger disse 24 reisetimene om jeg er for gammel for slike lange turer. Og svaret er ja! Men så er det jo det der da at Kanariøyene frister svært lite.

Vi kom frem i dag morges. Vietnam ligger seks timer foran Norge i tid, så her er det snart natta. Om jeg har hatt en fin dag? Igrunnen ikke. Første dagen er aldri fin. Den er bare noe jeg vil gjennom fortest mulig – sånn at ferien kan begynne!

Bagasjen kom frem. Hotellet er greit nok. Jeg er trøtt. Vi har spist en fantastisk åtteretters middag og delt ei flaske vin. Og det har regnet i hele dag.. Kort oppsummert. :o) Får ikke lagt inn bilder fra kameraet til iPaden så det får vente til jeg er hjemme igjen. Eller så må jeg løpe rundt som en tulling å ta bilder med denne dingsen.. og da er jeg forsåvidt i godt selskap og langt fra aleine.

I morra skal vi på cruise i et par dager. Håper sola titter frem.

2015 – Halvsyk kjærring snart klar for takeoff


Bildet har jeg regelrett stjålet her.

Hei, hei der ute. :o) Må si jeg er mektig imponert når jeg ser hvor mange som fortsatt titter innom bloggen min hver dag, selv om jeg har vært fraværende temmelig lenge nå. Vel har det daglige besøket sunket til langt under halvparten av hva det var da jeg lå på toppen. Men, men .. kommer vel aldri dit igjen. Spesielt ikke om jeg ikke skriver noe! ;o)

Den siste uka har jeg vært syk. Vondt i halsen, vondt i kroppen, vondt i hodet, sykt sliten .. Hele helga ble tilbragt i senga eller på sofaen, to kveldsvakter måtte avlyses. Og som om ikke det skulle være nok så våkna jeg med øyebetennelse i går! Er det mulig?? Grrrr .. jeg er ikke akkurat veldig hyggelig å være sammen med for tia! Og ikke har jeg lyst til å være her sammen med meg selv heller stort lengre nå. Det aller beste hadde jo vært om jeg kunne dratt på ferie uten denne syke kjærrnga, bare latt ho bli igjen aleine lissom. Og da hadde sønnen i huset sluppet å passe bikkja også, noe han sikkert hadde blitt glad for. Tre uker er lenge, når han ikke er vant til å slike bånd.

Vi drar i morra rundt midnatt. Først må en jo komme seg til Gardermoen og bare det er jo en langtur i seg selv. Spesielt når det må foregå på slike idiotiske tidspunkt. For ikke går det tog som passer, ikke går det fly som passer .. så dermed må vi kjøre. Noe vi aldri skulle gjøre mer i hele vårt liv. For etter en flyreise på 17 timer og vel så det så er vi slitne. Begge to. Å bruke meg som sjåfør er uaktuelt (jeg har igrunnen mer enn nok med meg selv og det å prøve å ikke skjelle ut mannen), og mannen, ja han har jo sovna på vei hjem før en gang. Med cruisekontrollen på 120 km/t i en helt ny bil  var vi på full fart rett mot midtrabatten. Og da våkna jeg .. under over alle under. Tror nesten vi hadde englevakt da. Eller så var det bare det at han snorka så fælt at jeg våkna av det .. Uansett, det gikk greit, men vi fikk oss en støkk begge to.

Derfor blir det en overnatting i Oslo når vi lander igjen. For det er selvsagt så seint på kvelden at da har vi heller ikke mulighet for å komme oss hjem verken med fly eller tog. Skulle tro vi bodde i ei bittelita bortgjemt bygd, mellom bakkar og berg langt inni svarteste granskauen – åsså er det bare Kristiansand altså! Burde vært lettere dette her. For det er vel ikke bare oss som reiser på ferie til andre plasser i verden enn Kanariøyene, eller Tyrkia sånn midt på sommeren.

Vi har bestilt flybillettene gjennom ticket.no denne gang. Og jeg vet ikke helt om jeg er så fornøyd med det. Ikke finner vi noen plasser der vi kan gå inn og velge sete, ikke finner vi ut om det er mat inkludert eller ikke. Da jeg ringte kundeservice sa ho det var mat inkl. begge veier, på bekreftelsen står det noe annet. Noe valg ang. mat og spesielle seter fikk jeg ikke da vi booka. Det er litt flytende dette her. Og temmelig kjipt om vi blir sittende i hver vår ende av flyet så lenge ..

Pessimisten i meg er allerede nå begynt å se for seg det ene senarioet etter det andre. Og det er ikke noe som vil gjøre turen spesielt koselig .. Akkurat nå heller jeg til å bestille fly og sånn via Start Tour eller Ving. Gjerne med et stygt, billig hotell du kan kan som base. Men nå skulle vi jo prøve oss helt på egenhånd denne ganga. Likevel kjenner jeg at jeg er litt usikker på dette her. Men nå er det jo litt for seint å angre da!

Tror rett og slett jeg må ned og pakke litt. I sekken. Den sekken jeg ikke engang har pakka ut av plasten. Eeeeeh .. det er meg i et nøtteskall. Jeg hater å pakke! Foreløpig vet jeg ikke hva jeg skal ta med engang. Bortsett fra kameraet da. Men det kan jo ikke bli det helt store problemet, for det er jo ikke plass til så mye i en sekk! Så de 3-4 ekstra parene med sko blir hjemme. Et par sandaler får holde. Og alle kjolene og settene som passer perfekt til alle sandalene som blir hjemme trenger jo heller ikke være med. Sånn i tilfelle jeg får brukt for dem. Hmmm .. høres ikke så forlokkende ut dette heller. Får bare bli ferdig med det. Stappe noe oppi og snøre igjen. Det fins vel en brutikk i dette landet også, om alt skjærer seg.

Jadda! Kjærringa er straks klar for tur. På en ny måte. Og jeg har, for å være helt ærlig, litt panikk akkurat nå. Reisefeberen har overtatt for den normale feberen, eller iallefall blandet seg godt. Sommerfuglene i magen kjennes ut som digre flaggermus. Men det blir sikkert greit. Når vi kommer frem fredag morgen. 🙂 

Midtlivskrise har en egen facebookside. Trykk gjerne liker HER, så blir jeg veldig glad. :o)

#ferie #vietnam #asia #ticket