I nattens mulm og mørke …

Heisann. Ja, her kommer oppdateringen fra gårsdagens innlegg om To Good To Go. Det er sjeldent jeg er ute å kjører på denne tiden av døgnet. Det var helst da ungene var i den alderen der de skulle kjøres og hentes og taues inn fra diverse mer eller mindre morsomme festligheter. Jo verre foreldrene synes det var, jo gøyere hadde de hatt det … godt den tia er over! Selv om den absolutt hadde sin sjarm den også. Spesielt når en har fått det på god avstand.

Meny Albert ligger ti minutters kjøretur fra oss. Det er en butikk jeg nesten aldri har vært i tidligere. Parkerte et minutt før 22 og ble sittende litt i bilen. Et par, tre sommerfugler flaksa rundt inni magen og jeg følte meg igrunnen ganske teit! Men jeg hadde jo betalt for dette her, så det ville jo vært dumt å ikke hente det også.

Det ble ikke bare ei forundringspakke altså. For jeg har en eller annen fetish tror jeg, må liksom kjøpe to av hver når jeg først handler. To brød, to med leverpostei, to melk osv. Du skjønner tegninga? Sikkert en feilkopling i toppetasjen dette … Dermed ble det to forundringspakker også. Det ble med andre ord dobbelt så flaut!

Første pakke hadde en verdi på 213 kroner. Da var det allerede nedsatt med 30%. Siden jeg har glemt hvordan en regner prosenter med ukjente elementer klarer jeg ikke å finne ut hva det egentlig kosta, så det hopper jeg elegant over. Jeg betalte 49.

Andre pakke hadde en verdi på 189 kroner. Også dette da de 30% var trukket fra. Min pris 49. Lurer litt på om de som kommer rett før stengetid får noe helt annet i pakkene sine. Mer kjøttprodukter for eksempel. Det var jo tross alt en time igjen av åpningstiden da jeg var der. Så da legger de vel ikke oppi det mest spennende, men håper kanskje i det lengste at noen kjøper det for full pris.

Ble fornøyd med handelen min jeg. Det var faktisk litt gøy også, ikke bare pinlig! Og for de som leverte ut pakka så det ut som den naturligste ting i verden. De var hyggelige og smilende og så sannsynligvis ikke på meg som en kjipt tulling i det hele tatt.

Fin dag til deg. Her plaskregner det. Heldigvis rakk jeg runda med bikkja før himmelen åpna seg helt.

Hva tror du jeg valgte?

Vi har vært på en liten kveldstur, drømmemannen, Jonas og jeg. Sånn rett før det begynte å bli mørkt. Og det tidspunktet kommer jo tidligere og tidligere nå. Før klokka er 19 er det jo mørkt som i en sekk på utsiden. Jaffal i hagen vår, for der er det elendig med utelys for tia. Men vi var altså ikke i hagen. Vel har vi stor og litt uoverkommelig tomt å ta oss av sånn når det gjelder hagestell og vedlikehold og alt det der, men den er altså ikke så stor at vi kan ta lufteturen med bikkja der ute. Derfor tok vi en liten tur til Bertes i regnværet, sånn helt på sparket.

Verken kiosken eller pizzavogna er jo åpne på denne tiden av året. Stranda, brygga og badetrappa derimot … der er det alltid åpent. Og hva er vel mer naturlig da, enn å ta med seg den stygge badedrakta og et håndkle sånn i tilfelle.

Skulle ønske jeg hadde begynt med dette for maaaange år siden. For en får jo litt oppmerksomhet av forbipasserende når en ligger og plasker i vannet på feil årstid. Og akkurat det hadde nok vært mye mer morro da jeg var litt slankere, fastere i fisken og yngre lissom. Det hjelper vel ikke akkurat at badedraktene mine er sånn cirka 20 år gamle heller. Men akkurat det går det jo an å gjøre noe med, så nå har jeg bestilt ny! Hadde det bare vært like enkelt å få fatt i en ny kropp … uten å betale mer enn noen hundrelapper … og uten å påføre seg selv masse smerte og elendighet.

Jeg vaser jo ikke rundt på strendene om sommeren. Nettopp fordi jeg ikke føler meg vel i min egen kropp. I år hadde jeg så vidt på meg bikinien. Men akkurat denne badinga synes jeg er så digg at jeg faktisk ikke har lyst til å droppe det bare fordi jeg er flau over hvordan jeg ser ut. Derfor fortsetter jeg altså … og om noen synes jeg er like stygg som jeg selv føler jeg er, ja da får de bare se en annen vei rett og slett.

Flott plass – selv i gråvær! Og nå er kjærringa så god som ny også, etter et par friske dukkerter i vel 10 grader. Hadde bare den foryngelsen hjulpet like mye utenpå som inni! Men mulig det kommer på sikt? Det er jo lov å håpe …

To good to go

Har du hørt om dette her før? To good to go … du kan hente overskuddsmat for en billig penge sånn på slutten av dagen. Matsvinn er et stort problem, faktisk hele 1/3 av all mat som produseres havner i søpla, leser jeg på nettsiden til To good to go. Så da har altså noen tatt tak i dette, og tilrettelegger for at både privatpersoner og næring kan bidra i kampen mot matsvinnet.

Greit for deg og greit for miljøet – eller noe i den duren.

Det fins en app for det meste. Også for dette opplegget her. Den har jeg hatt leeeenge på mobilen, kikka innom innimellom, glemte den helt vekk i en lang periode, men nå har altså nysgjerrigheten tatt overhånd og i dag bestilte jeg en forundringspose hos Meny! Selvsagt ikke noen av de nærmeste Meny-butikkene mine, så jeg må faktisk ut og kjøre en liten tur seint i kveld. Mellom 22 og 23.

Tenk å være så jækla nysgjerrig da! Ut å kjøre sånn rett før en skal legge seg. Drømmemannen rister bare på hodet og lurer på om jeg har klikka … og jeg må jo innrømme at jeg har tenkt tanken selv også. Det kommer til å være litt flaut å steppe opp på den butikken i kveld. Nesten så jeg har lyst å droppe hele greia, selv om jeg allerede har betalt for posen min.

Men nå får jeg jo jaffal stilt nysgjerrigheten da …

Fins dette tilbudet i ditt nabolag? Og har du i tilfelle benyttet deg av tilbudet? Ble du fornøyd?

Illustrasjonene har jeg regelrett stjålet fra To good to go’s nettside. Men synes jeg har mitt på det rene, siden jeg driver med litt gratis reklame her …

Hyppige frisørbesøk og begynnende hentesveis

Det er bare fem uker siden sist. Men plutselig befant jeg meg i frisørstolen igjen. Det er jaggu dyrt å ha kort hår! Burde nok heller hatt en sveis som ikke trengte å fikses på så ofte, la det gro vilt og bare ta tuppene et par ganger i året. Høres mye mer fornuftig ut egentlig.

Med sykdommen forsvant håret. Eller med alderdommen kanskje? Ikke vet jeg, men jeg er blitt veldig tynn på toppen de siste ti årene. Ikke det at jeg snøss, for det gjør jeg faktisk ikke. Det er ikke masse hår verken i børsten eller i dusjen. Men det har bare slutta å komme ut av skallen.

Faktisk lurer jeg på om det gror feil vei. For omtrent samtidig som håret ble tynnere og tynnere på toppen så har skjeggveksten blitt mer og mer rikholdig. Så du skal ikke se bort i fra at det har en sammenheng dette her.

Nå har jeg regelrett fått sommersveisen i oktober! Eller kort, kjedelig og kjærringaktig, som drømmemannen kaller det. Mer praktisk enn fint muligens. Men nå ble det altså sånn denne ganga. Så får vi se da, om jeg orker å spare litt ved en annen anledning. Eller om jeg bare har to alternativer igjen: hentesveis eller parykk. Men så varm som jeg er normalt, så tror jeg ikke parykk kan være et alternativ med det første.

Bortsett fra det å klippe håret så er jeg altså ikke så dyr i drift. Som du sikkert har skjønt så bruker jeg lite penger på både sminke og hårprodukter. I det siste har jeg også vært tom for det aller meste, både shampoen min, hårpudderet og hårsprayen (et must ved hentesveis altså!). Så nå har jeg bestilt litt nytt fra Bli Vakker. Enkelt og raskt, bestilte i går og pakka kan hentes i morra. Alltid mye tilbud på den siden. Veldig mye billigere enn hos frisøren, selv om det er akkurat like produkter fra samme leverandør. Rart, og ganske irriterende. Jeg er altså ikke sponsa på noe vis, bare en veldig fornøyd vanlig kunde.

Kjøper du hårprodukter på nett eller hos frisøren?

Tirsdagen min ble både fin og innholdsrik. Bytur, venninnekjas og uventa besøk av både sønnen og mellomste dattera mi, pluss et barnebarn. Føler meg heldig og veldig glad i dag, til tross for begynnende hentesveis og de blaute værutsiktene for resten av uka.

Søndagsbad – og fin start på uka

Sol, vindstille og et fantastisk søndagsvær. Sånn helt uten å ha planlagt noe ble det jaggu en badetur på venninna mi og meg. Med menn, Jonas og et barnebarn. Følget vårt bada ikke, men fungerte som heiagjeng og fotografer. Eller, barnebarnet til venninna vassa ganske så langt uti iført støvler og fullt regntøy, så spørs om han ikke var like blaut inni der som om han hadde tatt en seg en dukkert. Skjønne ungen, han hadde det kjempegøy. Jeg tenkte å ta med Savanna, mitt nest yngste barnebarn siden de to går sammen i barnehagen, men ho hadde feber og var syk. Så det får bli en annen gang.

Ingen hadde målt vanntemperaturen denne dagen. Siste måling var tre dager gammel. Men det var vel sikkert rundt 10 grader. Kaldt. Skikkelig kaldt da vi gikk uti første gangen. Men når vi da har gått på land og går uti en gang til. Da er det faktisk ganske godt. Da tar vi oss en liten svømmetur før vi føler vi er ferdige med seansen. Og så blir det veldig godt når vi har fått på oss tørt tøy igjen. Koste oss litt i sola med kaffi, solbærtoddy og kjeks, før vi gikk hver til vårt.

Vi har ingen plan for når neste bad blir. Tar det bare på sparket, og ser hvor lenge vi gidder. Blir nok verre når temperaturen på land synker. Og ikke vet jeg om det egentlig er godt for denne verkende kroppen min, men det føles ikke som om den blir verre heller. Og følelsen rett etter badet, og faktisk noen timer fremover, den er ganske digg. Sjeldent jeg føler meg så opplagt som da.

I dag har jeg fått klippa hekken! Og begynt å rydde litt i hagen for vinteren. Bedre seint enn aldri vettu! Det var tungt. Og blaut. Og værutsiktene for resten av uka forteller at det skal bli enda blautere fremover. Så jeg håper bare det blir litt finvær etter denne uka, før frosten kommer, slik at jeg kan bli ferdig uti der. Jeg fikk jaffal tilbragt denne fine dagen utendørs, og det er viktig synes jeg, nå som vi går mot vinteren og kaldere dager.

Fin mandagskveld til deg. Jeg må stikke, skal kjøre eldste barnebarnet på turn.

Lørdagsmodus

Ja, hva er nå det igjen? Lørdagsmodus altså. Da jeg jobba var det stort sett seine morra’er, drømmemannen og meg i hver vår stol med te/kaffikopp og siste nytt på facebook og i diverse aviser. På pc’n må vite. Ordentlige aviser har vi ikke jo ikke lengre her i huset.

Nå er dette hverdagen min. Sånn omtrent. Forskjellen er jo bare det at jeg ikke sitter aleine på lørdagsmorra’n. Og enda en forskjell er jo at drømmemannen går morraturen med Jonas, så jeg slipper å tenke på det. Det er ganske deilig faktisk. For da kan jeg til og med orke å ta en skikkelig dusj/hårvask før dagen starter sånn helt for alvor. Stort sett jaffal.

Å ha hund er litt som å ha et barn. I helgene overtar pappa’n morrastellet!

Vi har ingen planer for dagen. Egentlig skulle vi vært på Hovden, men så meldte de bare regn der oppe i fjellheimen, så da ble det ikke noe av den turen. Dumt, for vi har jo hatt en årlig tur opp i fjellet sånn før snøen kommer for alvor. Og nå blir vel det for seint i år.

Men nå skal vi visst på søpla. Hurra! For søppel er noe vi har mye av nå, etter litt ryddevirksomhet her og der og en bitteliten renovering på badet, pluss skifting av gulv på soverommet. Greit å få plass til bilen i garasjen lissom, når kulda og frosten kommer. Søppelkjøring er noe av det verste jeg vet, på lik linje med å pante flasker.

I går brukte jeg to timer i garasjen. Mens mannen sov middag stabla kjærringa vedkubber. Liker igrunnen slike sysler jeg. Dessuten var jo halvannet mål ved bare dumpet inn garasjeporten, mens en del av søpla lå på innsiden. Hadde blitt litt balansering der gitt, for å få ut det vi skal kvitte oss med. Siden jeg er lemster allerede, så kan jeg jo like godt fortsette å gjøre ting som gjør det enda litt verre. Å ta hensyn til kroppens protester er jo bare for pingler!

God helg dere. Håper dere har noen litt mer interessante utsikter for dagen enn det vi har her i huset.

Oppe og går igjen

Eller, det har jeg jo vært hele tiden da … for om jeg ikke går ut med Jonas så får jeg så sykt dårlig samvittighet. Så her sliter jeg meg gjennom en morratur, men ikke alltid kveldsturen. Da tar drømmemannen den, og da blir det bare ei lita stripe til butikken eller gjennom Grønndalen. Og da får jeg dårlig samvittighet da også. For at jeg ikke bare tar med sammen og går på.

Drømmemannen har aldri gått på en skikkelig tur, aleine, med Jonas. For å gå tur synes han er sykt kjedelig, sånn egentlig. Det tar lang tid og hva er vitsen lissom? Jeg har gitt opp å prøve å forklare dette for lenge siden. Går vi sammen blir han med, heldigvis. Men innimellom skulle jeg ønske han skjønte at det var lurt å bevege seg litt, selv om kjærringa ligger rett ut på sofaen. Både for hans del, og for Jonas. Og ikke minst for at jeg skal slippe å ha så innmari dårlig samvittighet for at jeg ikke strekker til …

Det er veldig fint i skogen nå. Regnet forsterker de flotte høstfargene, og i dag var det litt tåkete og et lite solgløtt innimellom. Kjærringa var ikke helt i fotomodus, så det ble med dette ene bildet.

Fin torsdag der ute. Jeg har egentlig lovet mannen å ta det litt med ro. Selv om jeg ble bedre i dag. Sånn for å ikke stupe rett ned i elendigheta igjen. Det nærmer seg helg, og han har sikkert ikke så lyst til å ha meg liggende i horisontalen når han har fri fra jobb. Det er jo forståelig. Jeg har aldri lyst til å legge meg til, for jaggu er det et bortkasta liv! Men noen ganger blir det bare sånn …

Åsså var det de eplene da …

Ja, du husker kanskje de flotte, grønne eplene som nekta å råtne? De jeg tok vare på, for å se hvor lenge de kunne ligge. For de hadde jo allerede ligget så lenge at ingen av oss hadde lyst til å spise de … første innlegg om dem finner du HER.

På bildet over er har de allerede vært i vårt eie i en måneds tid. Skal jeg være helt ærlig så glemte jeg de helt bort etter dette. Typisk vettu. Men utrolig nok så de fortsatt ut som epler, nå da jeg fant de igjen! Kanskje ikke så skrekkelig fristende akkurat, og med en litt rar søtlig lukt og diverse bittesmå fluer surrende rundt … men de lå fortsatt inne i skapet der jeg la dem.

Og her er de altså hele 4,5 måneder gamle … det var så vidt jeg turte å ta i dem. Men jeg kunne jo ikke kaste dem før jeg hadde tatt en titt inni også …

Jaja … de er jaffal ikke spiselige lengre. Så nå gikk de rett i søpla!

Dagen i dag har jeg tilbragt i horisontalen. Helt fra etter morraturen til nå. Godt innpakket i et pledd, med varmeteppe under. Har sove bort over halve dagen, og våkna svett og glovarm. Men med mye mindre smerter enn på mange dager. Krysser fingrene, og alt jeg har, for at torsdagen blir litt mer levelig.

Syforeninga i går burde jeg ha styrt unna. Jeg passer best aleine når jeg har det på denne måten. Men samtidig ville jeg ikke ha unnvært de hjemmelagde kompene vi fikk servert for alt i verden! Himmel så gode de var! Aldri smakt maken rett og slett. For ikke å snakke om stemninga i huset. Lys i hver en krok. Både ute og inne. Det er som å gå inn i en reportasje i et boligmagasin når en entrer det huset. Like spennende hver gang.

Det er ikke mye koselig stemning i dette huset. Verken utenfor eller inne. Men jeg kommer sikkert sterkere tilbake ved en annen anledning. Et annet år eller noe …

Håper du har hatt en fin dag.

Ikke så grått, men veldig vått

Tirsdag, og det har pøst ned i hele natt. Jeg har forsåvidt sovet tålig greit, men måtte opp og ta noe smertestillende en gang midt på natta. Det er heldigvis sjeldent. Men gårsdagen lå på toppen av smerteskalaen. Fatter ikke at det går an å ha det så forbanna vondt uten at det vises på noen som helst prøver. Det skulle ikke gått an! Det verket som besatt over alt, til og med i tennene og helt ut i fingerspissene. Men i dag er det heldigvis hakket bedre …

Vi har vært på en bitteliten topptur på morrakvisten. Jonas og jeg. Dueknipen, den toppen vi har omtrent to kilometer fra dørmatta vår. Der det er flott utsikt over hele byen. Den toppen jeg har sittet på utallige ganger, bare for å få med meg soloppgangen eller -nedgangen. Der har jeg sittet og trøstespist, latt tårene få fritt utløp over alle livets urettferdigheter, eller rett og slett bare vært der for å nyte utsikten. Den aller første turen drømmemannen og jeg var på, var nettopp hit opp. Jeg hadde aldri møtt han før, ikke en gang sett bilde av han. Likevel inviterte jeg han med på en luftetur med hunden. Og siden har vi fortsatt å gå tur.

En velbrukt topp for min del altså. Ble litt overrasket over at det faktisk er mange som har vokst opp her som aldri har vært på Dueknipen. Jeg er jo såpass nysgjerrig at jeg vil vite hva som er rundt meg i nabolaget, når det gjelder natur og fine turområder. Når det derimot gjelder naboer og sladder så bryr jeg meg ikke en døyt. Jeg aner ikke en gang hvem som bor i husene i gata vår, bortsett fra de aller nærmeste som har bodd her like lenge som meg, minst 20 år altså.

I dag er det syforening igjen. Hos ho som har det så fint over alt, både ute og inne. Som bor på en plass som er både hytte og hus på en gang. Der kunne jeg faktisk ha bodd. Problemet er jo bare det, at det hadde nok ikke sett slik ut om det var mitt … det er jo ingenting i veien for at jeg kan få det fint her også. Om jeg bare hadde hatt litt mer overskudd. Men det har jeg jo ikke. Jaffal ikke lenge nok til å få ferdigstilt noe, og da lar jeg heller bare vær.

Ho har forresten en flott instragramkonto. Du finner den HER om du vil ta en titt.

Dette er ikke fra samme topp. Men bare et steinkast fra huset vårt. Om du føler du har sett utsikten før, så stemmer nok det. Jeg stopper rett som det er her, for å se på havet og skyene. Uansett vær. Og bildene derfra deler jeg villig vekk både her og der.

Kos deg med tirsdagen da. For akkurat denne kommer aldri tilbake …

Søndagstur til Farsunds flotte strender

I går hadde vi en koselig tur til Farsund. Labbetur på strendene der er slett ikke å forakte. Det kan til tider være ganske forblåst og surt, men i går var det akkurat passe med vind i håret. Lettgått er det også, og siden vi var der sist var det opparbeidet en del nye gangstier, men også satt opp en del flere sauegjerder. Så landskapet fremsto ikke fullt så åpent som tidligere.

Jeg elsker denne naturen. Det er knallfint, og mange plasser minner skikkelig om Danmark. Det rare er at jeg faktisk aldri har vært her på sommeren, sånn i badesesongen. Men det har vel en sammenheng med at jeg er her for å gå tur med hunden. Regner med det er en del flere folk i sommersesongen, selv om området ikke akkurat er kjent for sine deilige badetemperaturer.

Noen var litt mer opplagte enn andre. Formen min ble ikke akkurat bedre av halvannen times gange denne dagen. Men om det ikke var godt for kroppen, så var det til de grader godt for sjelen. Så da så …

Det er mange flotte fotomotiv her. Og strendene ligger som perler på ei snor, kilometer etter kilometer. På bildet under kan du så vidt skimte uthavna Loshavn. Vi var ikke der i går, men har hatt en tur tidligere. Bildene derfra finner du HER.

Bildene taler vel for seg selv. Egentlig knipsa jeg bare i vilden sky, for å teste det bittelille kameraet jeg fikk til bursdagen i sommer. Du vet, jeg liker jo ikke sånne nye duppedingser jeg, så det tar sin tid før de “godtatt”. Men denne ganga lot jeg speilrefleksen bli igjen hjemme, og mobilen ble liggende i lomma, så alle bildene er tatt med SONY Cyber-shot. Det er løgn om jeg sier at jeg ikke savna den digre speilrefleksen dinglende rundt halsen. Fikk faktisk litt abstinenser innimellom. Men bildene ble jo helt greie med dette kameraet også. Eller hva synes du?

Det var det jeg hadde derfra. I dag skinner sola her, det var rim på plenen da jeg sto opp og vinteren nærmer seg med stormskritt. Hele resten av uka er det meldt regn … så jeg burde absolutt ha vært ute i hagen i dag og gjort litt klart der ute. Men det blir det nok ikke noe av, det var så vidt jeg fikk kreka meg gjennom morraturen på toppen her. Alt i kroppen protesterte, så jeg er tydeligvis inne i en særdeles dårlig periode nå. Håper den går fort over …

Ønsker deg en fin start på uka. Og tusen takk for at du kikka innom.