Dagens tur – Odderøya

I ettermiddag har vi lufta oss på det mest bynære turområdet i Kristiansand.
Odderøya – i nyere tid mest kjent for Quartfestivalen og Odderøya Live.
Nesten vindstille, blå himmel, sol og omtrent ikke andre mennesker der ute.

Dette er en plass med mye historie, både som militærstasjon og karantenestasjon.
På begynnelsen av 1800-tallet ble pestsyke sjøfolk isolert her ute.
I 1667 ble de første militæranleggene bygd. Festningsmuren og krutt-tårnet står enda.

På vestsiden kan en gå ned en bratt bakke til Odderøya fyr.
Eller opp til Odderøytoppen.
Begge veier fører til Søndre Batteri (vaffelbua),
med mange benker og fantastisk utstikt utover fjorden.

Sprek og leken som en valp – helt til vi skal inn i bilen ..

.. skrekkelig høyt dette her, og helt umulig å hoppe opp når vi skal hjem igjen.
Merkelig, for når vi går hjemmenfra, er det ikke noe problem.

Vi er jaggu heldige som har så mye flott turterreng rett utenfor døra.
Og samtidig bor så nærme sentrum.

Håper du også har hatt en fin dag. :o)


Flere bilder fra tidligere turer hit:
Søndagstur til Odderøya Torsdagskveld på Odderøya

Midtlivskrise på facebook finner du
–> HER <–

Mandagstema # 112 – Velkommen april

Sånn kunne det ha sett ut i hagen om litt.
Men siden jeg har beskjært syrinen til det ugjenkjennelige så blir det nok ikke
noen slik blomstring i år, kanskje ikke til neste år heller..

Blomster eller ei, april er like om hjørnet,
og det er absolutt ikke meg imot!
Mens du venter på våren kan du jo kikke innom hos Helene,
og nyte de andre flotte vårbildene
–> HER <–

Eller kanskje du til og med har et bilde selv som passer?
Bli med da vel!

:o))

Siste søndag i mars

Nok en nydelig dag går mot slutten.
Har ikke gjort så mye fornuftig denne dagen,
bortsett fra å rake plenen og klippe av litt visne greiner hist og pist i hagen,
så nå er det bare resten igjen!

Den ene terrassen er vaska.
Da jeg gikk var den ikke helt tørr, men det så ikke så galt ut.
Trodde kanskje jeg måtte over den en gang til,
men det er mulig jeg slipper det,
og det er sikkert like greit for det er nok av kvadratmeter å ta av. 

Her et er utsikten fra kantina, inn mot Kristiansand sentrum.

Litt kjipt var det å gå hjemmenfra allerede klokka tre.
Men jobben stenger ikke på grunn av fint vær.
Dessverre. 

 

Værvarslet for uka som kommer ser veldig lovende ut.
Får håpe de har rett, og da spesielt helgeværet.
Da blir det nemlig hyttetur på drømmemannen og meg.
På selveste bryllupsdagen vår.

♡  ♡

Godt sagt!

Venner, det er egentlig som et stort puslespill man begynner å legge når man er veldig liten. Man begynner med de første brikkene oppe i et hjørne, og jo eldre man blir, jo større blir bildet. Er man heldig blir bildet kjempestort og med masse forskjellige farger. Nye brikker kommer til hele tiden, hvis man ønsker det, men ikke alle brikkene kommer til å passe inn. Sånn er det bare.
Øivind Holthe

 

I min omgangskrets har det skjedd mye de siste 15 årene. Folk går fra hverandre og vennegjenger blir splitta. Egentlig kjempetrist. Og jeg, som ikke kan fordra å være uvenner med noen, står midt i mellom. Med et bein i hver leir lissom. For jeg nekter å hate noen fordi noen andre plutselig går fra å være venner til å bli uvenner. De får mene hva de vil, noe jeg overhodet ikke skal henge meg opp i. Og ikke har jeg så skrekkelig lyst til å høre alt det som er galt heller. Fordi en sak alltid har to sider.

Men det som blir enda dummere er når andre blander seg. Nykommerne. De som ikke vet hvem personen det er snakk om er en gang. Likevel slenger de seg med i samtalen og snakker drit om et menneske de snaut nok har sett. Hallo!! Vi er voksne, mellom 50 og 60 år, og burde ha skjønt ordenes makt nå. Burde vite at alt som sies ikke alltid nødvendigvis er det som er riktig, men det er den som sa ordene sin oppfatning. Det betyr ikke at den personen sitter på sannheten.

Hvorfor må en alltid snakke om de som ikke er der? Da jeg var liten lærte jeg at det var stygt å baksnakke. Og hvorfor må en, selv om en ikke er bestevenner lengre, bare dra frem de negative tingene om andre mennesker. Husk på det, det er bare noen få måneder siden alt var helt annerledes. Var ikke det vennskapet verdt noe som helst?

En svipptur ut på hytta

Dagen i dag er bare helt fantastisk!
Vi har vært en liten tur på hytta, bare for å ordne noe med bårfortøyningene.
Om værgudene er like snille neste helg tror jeg vi må begynne sesongen der ute.
Sønnen og kjæresten har tatt med seg bikkja og er der denne helga.
Ble nesten litt misunnelig jeg ..
Men det kommer jo mange helger etter dette.
Forhåpentligvis.

Nesten sommer! :o)
Bildene er fra instagram, vil du følge meg der
finner du meg under sodefjed.

Midtlivskrise på facebook finner du
–> HER <–

Hagen i mars

Her er det jaggu mye arbeid å gjøre ..
En blir aldri arbeidsledig når en har hus og hage, spesielt ikke et gammelt hus. 
Når en i tillegg har hytte også, ja da blir det ikke mye fritid til overs!
Men jeg er overhodet ikke klar for å flytte i leilighet. 
Da vil jeg heller gjøre huset og hagen litt mer lettstelt.
Som f.eks. ny kledning av typen vedlikeholdsfri.
Det står høyt på ønskelisten kan du tro,
men vi må visst vinne i Lotto før det går i oppfyllelse.
Og du kan jo tenke deg hvor lang tid det kommer til å ta.
Eller: det forblir kun en drøm! 

Jobbehelg for meg denne helga.
Men heldigvis er det fri i morra, så det hjelper jo litt. 
Satser på at sola kommer tilbake da.

God helg!
;o) 

Skywatch Friday

Wiew from a port in Kristiansand, southern Norway.
This is
my first visit to this page, but probably not the last. Have a nice weekend.
:o))

 

–> Skywatch Friday <–

Det spirer og gror

Våren er i anmarsj.
Selv om det ikke har sett sånn ut de to siste dagene.
I går holdt vi på å blåse av, og nå regner det.
Kjipt, egentlig, nå som vi var blitt så godt vant etter to hele soldager.
Men den som venter på noe godt,
venter ikke forgjeves!

;o)

 

#vår #macro #nyttliv #fotografering #vårtegn #spire

Fotokonkurranse – Vann

Ritahobbyfoto har fotokonkurranse på bloggen sin.
Her er mitt bidrag.
Bildet er tatt med iPhonen og Instagram. i en park i Oslo, tett på en fontene.

For snart et år siden vaset jeg hvileløst omkring i hovedstaden.
Mellom sykebesøkene hos dattera på Rikshospitalet,
på vei fra sykehuset til hotellet, eller omvendt,
for å slå ihjel noen timer før leggetid, siden det var umulig å sove likevel.

Det ble noen bilder av det – og her er et av dem!
Du har sikkert noen bilder med vann
som motiv du også, hvorfor ikke bli med i konkurransen selv?

Dingsene blir mindre og mindre

Samtidig som synet blir dårlige og dårligere. Er ikke det en litt dum kombinasjon egentlig? Jeg er blitt den (u)lykkelige eier av en spell ny iPad mini, eller kanskje ikke eier akkurat, men iallefall en kommende bruker. For dingsen tilhører jobben min, og nå har de funnet ut at vi skal lese avisen på lesebrett enten vi vil eller ei. Dermed er avisen i postkassa en saga blott. Digitalt er fremtiden!

Jadda! Det er så greit atte! Det er bare så synd at disse digitale greiene er så jækla små! Jeg gidder jo ikke sitte der på den miniskjermen og lese en hel avis! Jeg har jo hatt avisappen på mobilen helt siden den ble lansert, men leser jeg det der? Nope. Skumleser overskriftene, innimellom, men så slutter det. Egentlig lurer jeg på om jeg er 150 år, og ikke “bare” 50, for jeg foretrekker faktisk den derre avisblekka på papir jeg. Jeg liker boligmagasiner og reisehåndbøker også. På papir. Drømmemannen ler litt av meg, for alt det jeg går og kjøper kan jeg jo finne gratis på nettet. Men noen ganger blir det litt for abstrakt. Jeg vil kjenne på papiret, holde det i hånden. Det er noe helt annet med en plastdings som trenger strøm i hytt og pine, og spesielt når du ikke aner hvor denne ladekabelen befinner seg.

Men nå sitter jeg her da. Midt på natta. Og setter opp iPaden. Helt aleine. Og jada, jeg skal nok får det til, for jeg er jo ikke helt dum heller. Jeg bare liker det ikke. Og speiselt ikke Apple-produkter. Jeg ville heller hatt noe lettbrukelig Android-greier. Der en faktisk kan bestemme over sine egne eiendeler helt selv. Uten for eksempel iCloud, iTunes og andre tullete apper, eller hva det er, som skal bestemme hvordan en skal klare å få over bilder og andre filer fra den ene duppedingsen til den andre. Eller omvendt. For klipp ut og lim inn er jo helt umulig med Apple. Hvorfor gjøre det vanskeligere enn det egentlig er?

Men en ting skal de ha. Apple-produktene er tydeligvis evigvarende. Nå har jeg hatt min mobil i over to år, og den lever enda. Slå den da!! Alle mine tidligere mobiler har avgått ved døden etter et år. Sånn omtrent når garantien gikk ut. Nå er vel den garantientiden to år om jeg ikke tar helt feil. Forventet levetid, var det ikke derfor de måtte øke den med et år tro? Men uansett, mine telefoner har bare dødd. Ikke fordi jeg har mista dem i golvet, drunka dem eller noe sånn. Neida, plutselig slo de seg bare av .. og døde. Uten noen grunn. Jeg har i alle år innbilt meg at de hadde planta noe selvutløsende, ødeleggende i dem som slo til rundt ettårsdagen. Sånn har det iallefall sett ut.

Men ikke på iPhonen! Og det er vel den eneste mobilen jeg virkelig har ønska livet av. Helt siden jeg fikk den! Grunnen til at jeg ikke har skifta for lenge siden er fordi det er jobben som har betalt den, og regninga, hver eneste måned. Og det er jo kjekt. Jeg gidder ikke ha en jobbmobil og en privat, det blir jo bare tull. Jeg hater jo alle disse digsene, og vil helst begrense utvalget mest mulig.

Alle passordene er dessuten litt av en prøvelse. Og sjelden kan du bruke samme nøkkel for å komme inn flere plasser. En salig blanding av tall, store og små bokstaver er påkrevd. Så her gjelder det å holde tunga rett i munnen og hjernecellene i sving. Eller skrive det ned på en lur plass som du ikke husker neste gang behovet dukker opp. Mobilen har hele to passord for at den skal funke. Har sikkert noe med jobbmailen, og slike ting å gjøre. Selv om jeg ikke helt kan forstå at den må være så beskytta .. det er jo liksom ikke statshemmeligheter som tyter inn der akkurat.

Nettopp passordene satt en stopper for meg. Jeg fikk ikke installert jobbmailen på denne iPaden. Ingen passord funka, og jeg hadde ikke flere. Eller egentlig kom jeg ikke inn på den riktige siden der den kunne lastes ned fra, men det var jeg for trøtt til å skjønne forrige natt. Så dermed måtte jeg bare bite i det sure eplet og innrømme at jeg ikke var så glup likevel. Jeg fikk det ikke til. Ikke engang etter å ha sittet til klokka tre på natta!! Neida, så lett skulle det ikke være. Så jeg la meg lettere forbanna med en gryende hodeverk. Og den hadde jeg fortsatt da jeg sto opp!

Aller mest hadde jeg jo lys til å slenge hele padden i veggen!! Hadde det vært min personlige eiendel så skal du ikke se bortifra at det hadde skjedd. Men det er jo egentlig jobben sin da, og slik behandler en jo ikke ting en har lånt. Iallefall ikke jeg. Uansett hvor forbanna jeg blir! For tenk, jeg har jo kontroll og vet hvordan man skal beherske seg. Har jo lært litt på disse femti årene! Og det tror jeg garantert de rundt meg skal prise seg lykkelig for.

Ikke fikk jeg synkronisert mobilen med iPaden heller. Enda de fant hverandre. Men jeg kan lese avisen på den. Om jeg skulle føle et veldig behov for det ..

Rett før jobb fikk jeg et lite tips fra drømmemannen. For jeg kom jo fortsatt ikke inn for å laste ned mailen. Grunnen til det var ikke at jeg var en tufs, men stien jeg skulle skrive inn hadde en bitteliten mangel, nemlig https:// foran adressen. Og det var vel den eneste versjonen jeg ikke forsøkte! Så dermed plinga det i vei mens mailene fra hele uka ramla inn på min bittelille nyervervelse. Dermed slapp jeg å drasse den med meg det digitale lesebrettet til jobb for å spørre it om hjelp. Burde jeg ha kjent et aldri så lite snev av lykke da, egentlig?

For å være helt ærlig så gjorde jeg det. Ikke fordi faenskapet funka som det skulle, men rett og slett fordi jeg hadde klart å sette opp denne duppeditten nesten helt aleine. 

Nå skal kjærringa motvillig venne seg til denne greia da. Sånn i hverdagen. Jeg skylder vel jobben såpass. Hvem ville vel ikke ha jubla høyt av glede over å motta en iPad helt gratis? Jeg prøvde å si at jeg ikke trengte noe lesebrett, for jeg har jo en nesten ubrukt Samsung Galaxi Tab, liggende. Men at den mobilen, en Samsung Mini,  jeg har mast om i tre måneder fortsatt sto høyt på ønskelista. iPhonen min er blitt litt kranglete og sykt treig etter siste oppdatering, skjermen funker bare av og til, så det er ikke alltid jeg klarer å ta den når det ringer. Men det ble ikke noen Samsung på meg gitt! Bare en ny iPhone. Den er visstnok bestilt. Så dette ble jo nesten julaften og bursdag på en gang. Bare så synd at jeg ikke helt fikk det jeg hadde ønsket meg .. 

Men nå har jeg bestemt meg. Jeg skal prøve å legge godviljen til, i minst et par måneder, for å gi forholdet til mine nye Apple-produkter en sjanse. Jeg skal være positiv og tålmodig (uten at jeg helt vet hvordan det er mulig), og så satser jeg på at dette kommer til å bli så bra atte .. Et pluss kan jeg si allerde nå, den er jo liten og grei denne iPaden, og den blir sikkert helt perfekt å dra med seg på ferie. Spesielt siden jeg fikk tastatur også, og da kan den jo faktisk brukes til å skrive touch på. Om det bare er plass til alle fingrene, men det er vel lite trolig ..

Hva slags duppedingser sitter du å fikler på sånn til vanlig? Pc, nettbrett, mobil, eller alle tre om hverandre? Android eller iPhone?

Midtlivskrise på facebook finner du HER.
Lik, del og vær glad! :o)

 

#iphone #ipad #mobiltelefon #digitalhverdag #nettavis #avis