Flott dag, som starta veldig tidlig for min del. Altså ikke sånn i andres målestokk kanskje, men jeg pleier jo ikke å stå opp før rundt 9! Og i dag skulle jeg levere barnebarnet på skolen 8.30. Klokka 6 var jeg i dusjen. Snuppa sov som en stein da ho skulle våknes, og ville egentlig bare være hos mormor og droppe skolen. Men det går jo ikke an. Veldig koselig med besøk, og om tre ukers tid så skal ho være her hele 4 netter på rad, og det gleder vi oss til begge to. Drømmemannen derimot … Neida! Jeg bare tuller. Han er en fantastisk bonusbestefar for alle mine barnebarn. Veldig imponerende faktisk. Bare synd han aldri fikk noen bestefar-tittel.

Vi har faktisk hatt sol fra skyfri himmel i hele dag. Det er luksus altså! Bare så synd jeg måtte til byen siden jeg hadde legetime akkurat i dag. Men det var greit å få snakka litt om disse tablettene og bli litt beroliget. Jeg er så sykt glad for at jeg fikk bytta fastlege den ganga for to år siden, selv om det da satt litt langt inne.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg hadde jo håpet at jeg kom til en som kunne gi meg livet mitt tilbake. Kjapt og greit lissom. Men tryllekunstner var han altså ikke. Likevel er det blitt mange hakk bedre enn det var på det verste. Og bedre enn dette kan det nok ikke bli. Det er bare å prøve å bli vant til det, for jeg har ikke noen returbillett til det som var. Dessverre.

Siden det minna litt om sommer i dag, hva var vel bedre enn å ta et bad? Savner badevenninna mi, ho har vært litt fraværende i det våte element denne måneden. Og akkurat nå dupper ho sikkert rundt i den lunkne sjøen i Thailand. Men der er jo ikke jeg, så her må en bare ta til takke med de gradene vi har. Og det var sinnsykt langt fra lunkent, om du lurte på det. Men godt og oppfriskende var det. To ganger frem og tilbake mellom bryggene ble det også, og det ga skikkelig mestringsfølelse.

Tøft gjort Marit, om jeg må si det selv. Jeg hadde nesten fortjent en aldri så liten Thailand-tur som belønning egentlig …

Det fantastiske treet i det fantastiske kveldslyset. Jeg foreslo for drømmemannen at vi skulle ta med oss maten og spist her, men han deler ikke helt entusiasmen min når det gjelder å være utendørs. Det går visst en grense en eller annen plass som jeg tydeligvis ikke har sett enda. – Om det hadde vært meninga at vi skulle sitte på en pinnebenk og spise middag, hvorfor har da noen oppfunnet behagelige spisestuestoler og gode sofaer? Jeg orka ikke å gå inn i den diskusjonen, så nå skal dagens middag, som er kyllingsalat, snart inntas i kjellerstua. Foran tv’n, med rompa godt planta i sofaen.

Det er på tide å ta kvelden … akkurat de greiene der har jeg heller ikke forstått. Og jeg kan jo ikke helt skylde på alderen heller, for han er jo to år yngre enn meg! Men om vi hadde vært helt like på alt, da hadde det jaggu blitt ganske kjedelig i lengda. Tror jeg.

Fin kveld til deg også da. 

ღ