Siden fredag har jeg vært barnevakt. Den siste snuppa leverte jeg på sfo i går morges, så nå har stillheten senket seg i heimen igjen. Så litt frem til det mens det sto på som verst her, men vet ikke helt om det ble som forventet. Det ble veldig stille, og ikke så mye annet å tenke på enn jobbsituasjonen og annen elendighet. Så på den måten var denne barnevakt-uka en vinn-vinn situasjon. Jeg må bare innrømme at jeg storkoser meg når jeg får lov å låne dem på denne måten. Det er jo litt slitsomt, men helt utrolig koselig.
Begge to har sovet på vårt rom. Heldigvis er det temmelig stort, hele 18 kvm, så jeg føler ikke vi får pustevansker selv om det står ei voksen gjesteseng og ei reiseseng der inne. Mulig drømmemannen ikke er helt enig, men han sover jo uansett, så det kan ikke være det største problemet når jeg tenker meg om. Jeg derimot, våkner for hvert minste pip. Svupps, så står jeg over den ungen som grynta eller peip litt i søvne, eller snudde seg og sparka av dyna. Puuuh. Kavete og litt irriterende at jeg ikke bare kan sove meg gjennom disse lydene, men nettene er jo litt rare likevel, så noen ganger ekstra inn og ut av dyna gjør ikke den store forskjellen egentlig.
Trodde jeg skulle sove sykt godt i natt. Men sånn ble det ikke .. Uten søvn duger helten ikke, det er iallefall helt sikkert, og jeg har kjent litt på den følelsen en stund nå. Bomull i hodet. Ser ut som et vrak. Poser både her og der, men dessverre er det ikke handleposer med ny garderobe eller fine pynteting til huset. Jeg har fått sovepiller, men så lenge jeg skulle ha ansvaret for verdens skjønneste barnebarn så turte jeg jo ikke bruke de heller. Men i natt .. kanskje .. Det er iallefall ingen risiko for at denne dama skal bli avhengig av sånn dop.
Natta stiller seg i køen med de mange og veeeeeldig lange, nokså søvnløse. I dag skal jeg bare på jobb noen ganske få timer, og så tar jeg helg. Langhelg. Helt til mandag kl. 16. Men ikke engang det er like forlokkende og lystbetont som før. For jeg vet jo at mine dager på Fædrelandsvennen går mot en slutt, og da blir det plutselig bare fridager. Det er ikke noen god følelse. Det kjennes mest ut som om jeg står midt i en vond skilsmisse. Der bare den ene er gått lei. Og det er ikke meg ..