Himmelsk # 122

Så var denne måneden på øyeblikket over.
Sykt fort har det gått. Nesten litt skummelt synes jeg det der er.
Her i huset har det vært ei god uke,
om en kan kalle det det når jeg har vært på jobb hver kveld.
Men jeg liker kveldsjobbing jeg, det er mye koseligere på jobb på en måte.
Mer stress også innimellom, med deadline og greier,
men det er helt ok.

I morra skal jeg på en måte ha fri.
Skal ikke direkte på jobb men så nært det går an å komme uten fysisk å være der.
Hehe, jeg skal på seminar, med etterfølgende fest på kvelden.
Viktige greier ser du, for alle som ville være med på festen er blitt erstatta med vikarer.
Så dette er vel første gang i mitt liv jeg skal på fest med full lønn!

Dagen i dag har vært flott her i sør.
Men dessverre for meg så var jeg inne og gjorde reint helt til jeg måtte på jobb!
Temmelig dårlig timing det der, men det var blitt utsatt og utsatt hele uka ..
jeg kan faktisk ikke fordra husarbeid, det er dritkjipt!
Men det er veldig deilig når det er gjort, så nå skal jeg på øyeblikket hjem fra jobb
til et ryddig og reint hus, dørene har stått vidåpne i hele dag
så godt utlufta er det også.
Pluss reint sengetøy. Kan det bli bedre?
Som prikken over i’en er ukehandelen også i hus,
så nå kan bare helga komme!

Flere flotte bilder finner du her:

“Jeg håber jeg dør før jeg blir gammel”

Disse vise ord kom jeg over da jeg var ute og gikk en dag. Lurer på hvem som har skrevet dem. Hvem ønsker, med hånda på hjertet, å dø før de blir gamle – og hvorfor? Tenk så trist å ikke oppleve å bli besteforeldre for eksempel. Ikke at det er unt hver og en å kjenne den gleden, men mulighetene blir iallefall adskillig større om en får barn selv og de blir voksne. Når en er kommet så langt begynner vel foreldrene til disse voksne barna å bli litt gamle kanskje. Men er det da det rette tidspunktet for å si takk og farvel? Livet har jo uhyggelig mange gleder å by på selv etter den første ungdommen er forbi. For de fleste. At det er en del ulemper med disse årene som kommer snikende på er jo ikke til å komme fra det heller, men det er ikke bare elendighet i vente. Heldigvis!

Hva tenkte forfatteren av ordene mens han tagga budskapet sitt? Hva vil det si å dø før en blir gammel? Er det rett etter ungdommen? Midt i 20-årene? Før en blir overetablert med hus, mann, barn, svigermor, stasjonsvogn og milliongjeld?

Når er en egentlig gammel? Da jeg var liten var de i 50-årene dritgamle. Mennene gikk med frakk, og damene hadde gjerne permkrøllene pent dandert med hårspenner for at de skulle holde seg på plass. Terrylenebukser og skjorte var tingen. Damene gikk ikke så ofte i bukser, skjørt til knærne og bluse var veldig hverdagslig og greit. Og kåpe. Pluss hatten da, jeg husker både mamma og pappa hadde hatt. Til nød brukte de dongeribukser og anorakk når de skulle på tur med hunden eller ut på hytta. Forrige generasjons 50-åringer sto så og si med det ene beinet i grava.

Da jeg var 14-15 synes jeg folk i slutten av 20-årene begynte å dra på årene. Husker vi satt barnevakt for nevøene til x’en min. Jeg var mektig imponert over at foreldrene til disse ungene var så kule i en såpass satt alder. De festa og så veldig ungdommelige ut. Men hvor gamle var de så disse fossilene? Joda, en plass mellom 25 og 30 år. Omtrent klare for aldershjemmet altså!

Mamma døde for 22 år siden. Ho var 58, kjedelig i tøyet og trist på håret. Alltid samme leppestift, sjeldent eller aldri neglelakk. Vipper og bryn ble farget hjemme på badet med Kolokrem. Baderomsskapet inneholdt ikke mye morro for en nyutsprungen tenåring for å si det sånn! Det mest spennende var vel den blå, runde boksen med Nivea krem, pluss den vanlige gule vaselineboksen. Åsså Spenol da, som kunne brukes til det meste. Elnett hårspray på ei flaske stor som en gassbeholder var også et must. Vi hadde Sunsilk shampo og ikke noe som het balsam eller kur. Om vi var riktig heldige var håndsåpa av typen Lux som selvsagt lukta himmelsk. Parfymen het 4711. Og det var det.

Min yngste datter skal ha barn til sommeren. Det er litt rart, for ho er jo fortsatt så ung mener ho selv. Veeel, ho blir 24 år til høsten og forloveden er 27 år. Ikke spesielt unge til å bli foreldre altså. Da jeg sa at jeg også følte meg ganske ung innimellom, i det minste til jeg hadde sett meg i speilen, flirte ho litt. Men var det noe å le av da? Innimellom skjønner jeg ikke at det kan være riktig at jeg snart blir 50! Innimellom føler jeg meg rett og slett som en 20-åring i full blomst, selv om den følelsen ikke helt er av den dagligdagse sorten, så er den der. Riktignok dukker den opp sjeldnere og sjeldnere også, men .. der er der av og til. Helt til jeg kommer på at mitt eldste barn blir 28 og barnebarnet mitt er 4, da er det noe som sier meg at jeg faktisk er nødt til å være uhyggelig langt unna 20 tallet. Ingen av oss har jo vært spesielt tidlig ute med å få barn heller.

Det er da virkeligheten går opp for meg.  Her er det ikke noe som minnner om ungdommelighet engang. De aller fleste ser nok på meg som ei litt tilårskommen, småfeit kjærring. Kjedelig og satt. Urgammel, om du spør den rette aldersgruppen. Gud for en trist tanke!! Men hvorfor skal en igrunnen spørre de ..

Egentlig er en ikke eldre enn en føler seg heter det jo. Men når skal en kjenne etter det da? På morrakvisten kjennes det ut som om jeg er minst 100 noen ganger. Og et flyktig blikk på speilbildet, før morratrynet er vaska og sminka vekk etter alle kunstens regler, bekrefter bare den følelsen. Men jeg spretter ikke opp av senga når hanen galer og akkurat det må vel bety at jeg ikke er så veldig gammel likevel? For gamle folk, de står opp før sola og legger seg igjen før alle andre i familien. Iallefall gjorde farmora mi det. Og bare se hvem som er våken i dette huset da nå når klokka nærmer seg 02.30 .. det er meg!

Sammen med drømmemannen føler jeg meg ung og nyforelska. Ikke hele tiden, men når jeg klarer å skyve virkeligheten litt unna. Men innimellom når vi går der hånd i hånd så tenker jeg at dette sikkert ser litt teit ut for utenforstående. Vi er for gamle til sånt. For gamle til å sitte på siste rad på kinoen å småsusse litt. For gamle til å stoppe opp under et tre og kline når vi er ute med bikkja. For gamle til .. eller er vi ikke det?

Uff, tanken på å bli gammel skremmer vettet av meg. Jeg liker det overhodet ikke. Jeg kan ikke fordra forandringene som skjer i og utenpå kroppen. Men alternativet er vel strengt tatt mye verre ..

Jaja, gammel eller ikke, nå tror jeg rett og slett jeg må prøve å få lagt meg. Er jeg riktig heldig kan det jo være jeg får sove litt også. God natt. :o)) 

Spania, Barcelona – Güell Park

På en høyde i den nordlige delen av Barcelona finner du Güell Park.
Parken ble tegnet av Antoni Gaudi mellom 1900 og 1914
og visjonen hans var å bygge en liten eksklusiv landsby i parken.
På grunn av økonomiske problemer ble det bare bygget et par hus.
Et av dem ble Gaudis eget hjem hvor han bodde i flere år.
Parken er i dag en av Barcelonas fremste turistattraksjoner og er åpen for publikum.
Det er til og med helt gratis!

Ved hovedinngangen er parkens kanskje største attraksjon,
fontenen Font del Drac, med den kjente porselensøgla.

Her var det så mye folk, som slanget seg oppetter øgla i den ene posituren etter den andre,
så dermed gadd jeg ikke stille meg i kø for å ta bilde av den.

Bak trappene ved fontena ligger Sala de les Cent Columnes.
Et stort rom støtta opp av søyler, som opprinnelig skulle bli en markedsplass.

Porselensbenken slanger seg langs hele kanten av den åpne plassen over markedsplassen.
Nettopp på grunn av dens form går det fin at å sitte her i private samtaler,
selv om det er masse folk rundt.
Det var dette som var Gaudis plan med sitteplassene.

Selv om det ikke ble noe av markedsplassen var det nok av selgere her.
De hadde en speider som holdt øye med politiet eller vaktene for å varsle hverandre.
På et blunk hadde de klart å ta tak i hjørnene i duken,
og løp avgårde med butikken sin.
De som ikke kom seg vekk ble fratatt alt og bortvist fra parken.

Imponert? For min del er det bare fornavnet.
Jeg har fått særdeles sansen for Antoni Gaudi etter denne turen.
Bare vent til du ser bildene fra Church of the Sacred Family ..
Det fantes tydeligvis ikke grenser for hva mannen kunne sette igang.
Han har nok hatt et motto som “ingenting er umulig og ingenting er for stort”.
Steingal har han uten tvil vært! ;o)

Utenfor den ene porten til Gaudis hjem.
Huset ser du på bildet over.
Perfekt beliggenhet, men en utrolig utsikt over Barcelona.

Takk for følget – og velkommen igjen. 
Vil du være sikker på å få med deg neste innlegg har bloggen sin egen Facebookside.
Den finner du ved å trykke HER – følg meg gjerne.

Ei rar natt

Puuuuh!! Med øyane på vid vegg og mer eller mindre i våken tilstand har jeg kommet gjennom denne natta. Det tok tre timer før jeg sovna etter at jeg hadde lagt meg, så sov jeg i nesten tre timer og vurderte sterkt om jeg bare skulle stå opp. Men det er jo ikke så lurt siden jeg skal på kveldsvakt i kveld igjen. Holder ikke helt til midnatt om jeg bare har hatt tre timers søvn ..

Shit altså! Det er en stund siden jeg har hatt slike netter nå. Om jeg ikke sover hele natta gjennom så har jeg iallefall sovet mer enn dette. Krysser alt jeg har for at det ikke er på’n igjen nå. Med våkenetter og sovepiller og kjærring i mer eller mindre zoombie-tilstand.

Vet ikke om jeg tenke så mye der jeg lå. Litt tankegang er jo ikke å komme fra, men det som plaga meg mest var det ene beinet. Jeg har fått en klump oppå vrista og den var skikkelig ekkel i natt. Har hatt den en stund. begynte som ei hard ert rett rundt jul og har siden vært der. Men nå er det ikke noen ert lengre for å si det sånn. Egentlig har jeg hatt litt ubehag der i mange, mange år. Men det har aldri vært noe å se på utsiden av foten. Inni derimot har jeg kjent akkurat som en stikkende, sviende følelse. Men legen har aldri funnet noe. Teit å klage på noe som ikke kan sees.

Får håpe det gir seg. Har ikke bestile noen legetime enda, for det tar vel så lang tid å få den og da har sannsynligvis hevelsen gått ned igjen. Noen ganger skulle jeg ønske det bare gikk an å droppe innom hos legen også, slik som hos frisørene. I slike tilfeller når det vonde er noe som kommer og går. Men skjønner jo at det hadde blitt et salig kaos på legekontorene da.

Vet ikke helt om jeg er klar for en tur med bikkja, men jeg har nå tenkt å gå ut likevel. Før den varslede stormen er over oss. Etterpå hadde det vært veldig greit om jeg fikk et aldri så lite snev av rengjøringsånden over meg. For det trengs visst her i dette huset nå. Det er noe av det kjedeligste jeg vet egentlig. Men så er det  jo så utrolig deilig etterpå, når det er gjort. Helt til Zenta har tatt en runde i huset igjen og lagt igjen halve pelsen både her og der.

Ha en fin dag folkens. Plutselig er jeg tilbake! ;o)

På slanker’n

Bikkja er iallefall glad for at matmor har bestemt seg for å bevege seg litt mer.
Om ho er like fornøyd med at ho er satt på slankekur vet jeg ikke.
For tida får ho kun halv porsjon av tørrforet og ikke noe som helst annet.
Bare det å gi ho tørrfor hele tiden er jo en kur i seg selv,
for ho kan gå opptil to, tre dager uten å spise.
Håpefull og spent på om det dukker opp en og annen godbit seinere.
Noe det sjeldent gjør og etterhvert går selv tørrforet ned når sulten tar overhånd.
Sånn utpå natta en gang. Nå er det slutt på denne nattmaten også.
Om ho ikke har fått i seg den lille tildelte porsjonen før vi legger oss tar vi vekk skåla.
Dermed må ho vente helt til dagen etter før neste servering.

Da vi henta ho på avlastningshjemmet sist bulte ho ekstremt ut på midten.
I og med at ho just var i løpetia lurte vi et øyeblikk på om ho
hadde fått i seg noe ho ikke hadde spist.
Men dette er nok heller resultatet av en veldig bedagelig hverdag og for mye godis.
Og de godbitene har ho definitivt ikke fått i seg i dette huset ..

Mangelen på trim må jeg vel ta på min kappe.
Men nå skal jeg gjøre en innsats for å forandre på det fremover.
Skal se det hjelper for både den ene og den andre.

;o)

Litt .. eller ingenting?

Hvordan går det med dine nyttårsfortsetter? Jeg tror det er mange år siden jeg hadde denne lista med gode ting for det nye året. Men da sto alltid slanking og trening på toppen .. av en eller annen merkelig grunn. Om jeg hadde klart å holde de der fortsettene, mer enn et par måneder, så hadde jeg nok både sett ut og følt meg helt annerledes i dag. Kanskje. Eller kanskje ikke.

Men skal alle være like da? Noen ganger tror jeg faktisk ikke det er meninga at alle skal være så tynne og spreke og fjonge. Det ligger ikke for oss. Eller er det bare nok en unnskyldning for at en ser ut som en gjør? Er det bare vi som ikke orker og gidder å bruke så mye tid til denne kjedelige greia som heter trening, som synes mat er så sykt godt at vi ikke har lyst til å slutte med det?

Med overspisinga vel og merke. For det må jo være det en gjør når en legger på seg av normal mat.. Eller er det meninga at noen skal være tynne og noen litt mindre tynne, akkurat som noen er høye og noen er lave, mørke og lyse ..

Hipp hurra for forskjellene mener jeg jo, sånn normalt. Men innerst inne så skulle jeg vel ønske at jeg hørte til den andre gruppa. De der tynne, veltrente, vellykka og ikke blant de slitne halvgamle som på en måte ikke orker dette jaget etter en perfekt kropp mer.

Joda, jeg takler på et vis bedre nå at jeg ikke er stram og lekker, liten og nusselig.  Mye bedre enn jeg gjorde for 20 år siden. Selv om jeg da var mye strammere enn jeg kan drømme om nå. Takler det, men liker det ikke. Men når jeg tenker nøyere etter så har jeg vel aldri  vært i den kategorien heller. Sånn egentlig. Det har alltid vært noe som jeg har hata med denne kroppen. Men tidligere passa iallefall skinnet bedre til det som var inni ..

Gidder jeg så å gjøre noe med det? Njei. Eller tja. Etter slankinga mi før jul følte jeg at jeg fikk en litt bedre hverdag. Jeg var ikke så oppblåst og studd (hver kveld), følte meg lettere, hadde ikke så vondt i beina, ble litt gladere (stort sett hele tiden). Når jeg bare ikke tenke på hvor kjedelig og kjipt det var å ikke drikke brus mer, bare ta bittelitt middag og at lørdagsgodisen ikke tilhørte meg.

Kjipt. Kjempekjipt. Drittkjedelig. Jepp, det er den rette beskrivelsen. For det er himla kjedelig å ikke bare kunne ta en porsjon middag til, ikke drikke den colaen, eller ta sukker i teen. For jeg drikker jo ikke kaffi, heller ikke vin, røyke gjør jeg helle ikke. Dette var kosen min. Hverdagskosen. Var det egentlig så galt da?

Nei. Men det er det jeg blir feit av. Det og for mye stillesitting. Og når kroppen blir blytung, beina hovne og alt er et ork .. så resulterer det i enda mer stillesitting. Og når en først sitter der, så er det jo sykt kjipt å ikke ha noe å kose seg med …

En ond, skremmende sirkel med andre ord ..

Skal en aldri unne seg noe godt da? Joda, litt er helt sikkert ok, en liten smakebit. Etter alle disse årene som meg har jeg funnet ut at litt ikke funker. Da får jeg jo bare lyst på enda litt til .. For meg er det bedre å kutte ut enn å trappe ned. Omtrent som nikotinslavene altså. Det er veldig vanskelig å bare røyke litt har jeg forstått. Uten at jeg har prøvd dette selv. For meg er det veldig vanskelig å bare drikke et glass cola, her drikker vi til det er tomt. Drømmemannen er enda verre .. men han kan drikke hvilken som helst brus, jeg vil ha god gammeldags, sukkerholdig coca cola. Beste drikken i verden!

Jeg tenker og vrir hjernen og prøver å finne på noe lurt. Noe som kan gjøre at jeg klarer å gå ned enda flere kilo. Aller helst i rekordfart. Selvsagt har jeg ikke klart å holde meg der jeg landa, jeg har lagt på meg en kilo igjen. Og jeg liker det ikke i det hele tatt! Jeg hater det. Men en kilo er jo ikke så mye da. Det er fortsatt sju kilo mindre av meg enn da jeg starta på dette siste forsøket til et lettere liv. Og jeg har ikke helt gitt opp, ikke enda, jeg har bare en pause ..

Tirsdagstema – Ner / ned

Det var laaaaangt ned igjen da vi tok turen opp i det ene spiret på
Church of the Sacred Family i Barcelona i forrige uke.
Jeg har aldri sett maken til byggverk,
så storslått at det nesten tok pusten fra meg.
Kanskje ikke rart at Antoni Gaudis mesterverk aldri blir ferdig ..

Et must å besøke om du er på de kanter.
Selv om det koster litt, så betal de ekstra euroene for å ta heisen opp i spiret.
Det var absolutt verdt det!

Flere bilder finner du her:

God tirsdag til deg som er innom.
;o)

> På hjørnet <

 Et hjørne kan være så mangt.
Bare se på disse fantasifulle bygningene her!
Her er det ikke snakk om en spiss hjørneavslutning som vi er vant med,
eller til nød en skråskjæring for å slippe det skarpe hjørnet.
Neida, her fantes hjørnehus i all verdens utforminger,
det ene mer fantasifullt enn den andre.

Jeg har sansen for litt fremmmed arkitektur.
Elsker å gå rundt og kikke og knipse bilder av slike ting.
Og jeg er vanvittig nysgjerrig på hvordan disse husene ser ut inni.
Men dit kommer jeg nok aldri! 

Venter på våren

Det ble et lite solglimt her i sør også gitt!
Og akkurat da vi var ute og gikk tur. Himla flaks egentlig.
For siden har det regnet og regnet.

Var ikke så lett fremkommelig i dag.
Veldig dårlig brøyta, bortsett fra hovedveiene da, men der gidder vi jo ikke å gå.
Dermed har vi tråkka oss gjennom skogen med snø til knærne
og gått i trapper med livet som innsats..
Men siden vi kom hjem har vi ikke gjort en dritt,
verken bikkja eller jeg.

Nå er det rekewok på menyen og om halvannen time skal jeg på jobb.
Siste kveldsskift i gammel turnus.
Får bare nyte det, for om tre uker er det ikke så mye igjen av dagen før jobbøkta.
Men vi får andre goder og de kan jeg fortelle om en annen gang.

Fortsat god mandag til deg.
;o)

Spania – Bymuren rundt Girona

Etter mange trapper og bakker opp fra bebeyggelsen langs kalanalen kom vi til topps.
Her befinner universitetet (bildene under) og den gamle bymuren seg.
Det var her oppe i høyden vi fant ut at byen ikke akkurat var liten.
Etter litt googling kom vi frem til at innbyggertallet er omtrent som Kristiansand.

Nok en gang blir jeg veldig glad for at vi ikke er her midt i sommerrushet.
Det kunne nok blitt litt klaostrofobisk å gått her sammen med hundrevis av andre mennesker
i alle retninger. Ikke kunne jeg ha stoppa opp som jeg ville heller da.
Altså hadde det i min verden vært en mislykka ferie!
Nå derimot, møtte vi bare fem personer langs hele bymurvandringa.
Deilig!

Da var våre to dager i GIrona over.
Turen videre gikk med hurtigtog, istedenfor bussen vi kom med, tilbake til Barcelona.
Sparte over en times reisetid og billettprisen var omtrent det samme.

Det er dessverre dårlig med historisk sus over den skriftlige infoen her.
Det jeg fant var ikke så informativt,
verken om gamlebyen, begyggelsen rundt kanalen eller bymuren.
Kanskje har jeg leita på feil plass, ikke vet jeg.
Men jeg kan iallefall dele bildene med dere, så får dere heller finne historien selv,
om den er av interesse.