Hei, hei. Som dere sikkert vet, dere som har fulgt meg en stund, så elsker jeg å ta bilder av gamle hus, bygninger, natur, gamle murer, veier og ellers alt som ikke er helt som det vi omgir oss med i hverdagen.

Og hva er vel bedre enn et helt museum med hus fra tidligere tider? Da vi var i Polen i april var det et slikt museum 15 minutters taxitur fra sentrum, der vi bodde. Det måtte vi selvsagt se litt nøyere på. Og denne ganga kunne jeg jo gå rundt og nyte synet av gammeldags sjarm, uten å ha dårlig samvittighet for at jeg koste meg over andres fattigdom og elendighet. For her var det jo meninga at vi skulle gå rundt og glo.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Lublin Open Air Village Museum er bygd opp som en autentisk landsby. Her var gamle hus revet ned, flyttet fra sin opprinnelige plass, og bygget opp igjen i inne i en stor, flott park. Den dagen vi var der var det heller en kald fornøyelse å traske rundt her, likevel var vi der i over to timer. Jeg kan se for meg hvor flott det ville ha vært om værgudene hadde vært mer på vår side, når hagene står i full blomst og folk har med seg piknik-kurvene og tar med seg barna på en utflukt i området.

Ulempen da hadde jo vært alle de folkene som jeg ikke kunne unngått å få med på bildene …

Flere av husene var åpne for publikum. Og her var det mange sjarmerende, spennende ting jeg gjerne kunne hatt med hjem for å pynte med i hagen. Det var også et rikt dyreliv på gårdene, med både geiter, hester og fjærkre i en skjønn forening. Gårdsdriften og vedlikeholdet ble foretatt på gamlemåten.

Men noen guidet tur på, for oss, et forståelig språk var der ikke. Mulig det ikke helt var sesong for slikt i april. Men det var sikkert like greit å gå rundt på egenhånd. Det var nemlig mye å se på, og området er stort, så det er ikke sikkert det hadde vært noen fornøyelse for meg å løpe etter en lang kø med guiden i teten. Men du hadde sannsynligvis blitt spart for noen bilder da, så innlegget hadde blitt en halvmeter kortere.

Museet viser dagliglivet på landsbygda i Polen for flere hundre år siden. Området er vakkert bygd opp i et naturlig miljø, i en fantastisk park på over 65 mål. Vi kunne kikke inn i gamle, fullt møblerte hus, rustikke kirker, skoler og bedrifter. De fleste bygningene er autentiske og flott vedlikeholdt. Det fins en gavebutikk her, og kirkene blir brukt den dag i dag. Om sommeren blir det også arrangert markeder og konserter i parken. Men det er bare en liten kafe her inne, så om været er bra og du har tenkt å bli en stund, er det sikkert lurt å ta med litt mat. Det var flere bord og benker der du kunne nyte medbrakt.

Dette er bare et lite utvalg av det vi så. Er du som meg, med litt sære interesser når du er på ferie (og med en ekstremt tålmodig mann), så er denne plassen verdt et besøk.

Det føltes som å gå rundt i en virkelig landsby. Så det var fort gjort å glemme at det er et museum. Det var veldig godt vedlikeholdt, så det er nesten flaut å tenke på hvordan museet her i byen ser ut. Det er merkelig så mye flinkere skikkelig fattig land er til å ta vare på historien sin, sett i forhold til Norge. Men det blir kanskje slik når vi er mer opptatt av å redde hele verden aleine, istedenfor å ta seg av det som allerede er i landet vårt.

Vi hadde litt språkproblemer. Dama som jobba i billettluka skjønte overhodet ikke engelsk, så bare det å få ho til å ringe etter en taxi da vi var klare for å forlate plassen ble en skikkelig omstendelig greie. Men etter et par henvendelser og en halvtimes venting så kom det endelig en bil. Den fineste, og rimeligste taxien på hele turen – og med en sjåfør som var både velkledd og engelskspråklig. Faktisk betalte vi bare halvparten av det vi hadde betalt for å komme dit, enda han kjørte akkurat samme veien tilbake.

Da er vi klare for pinsa. Skal ikke skje så alt for mye her hos oss, heldigvis. Bortsett fra middag/fest hos et vennepar til kvelden. Og jeg håper det lar seg gjennomføre … men grunne til at jeg sitter oppe midt på natta er fordi jeg hoster meg mest ihjel når jeg inntar horisontalen. Så jeg ga rett og slett opp det der! Det starta med litt sår hals i i går, og så eskalerte det noe veldig. Men det pleier jo gjerne å gå sånn, når jeg har hatt en periode med utmattelse og vært helt på felgen. Ikke gå mye å gjøre med det.

God pinse til deg. 🙂 Og takk for at du holdt ut helt til bunns i dette innlegget. Jeg har jo et veldig problem med å bare vise litt, selv om dette nok er å regne som litt i forhold til alle de bildene jeg tok. 😀

Da var vår lille miniferie over. Vi kom hjem på søndag, etter noen koselige dager i Lublin. Turen drømmemannen hadde kjøpt i hemmelighet for å overraske meg på vår 11 års bryllupsdag.

Annonsørinnhold

Endelig i butikk: Vårens fineste sneakers

Vi bodde i det gule bygget til høyre på det første bildet. De to øverste vinduene helt til venstre, der lå leiligheten vår. Fjerde etasje, uten heis, 70 trapper opp. Bare sånn i tilfelle du lurte … Akkurat det sto det ingenting om på booking.com. Ikke det, trappene gjorde ikke oss noe, men det kunne jo hendt at noen med litt kleinere knær og kondis enn oss hadde booka her, og det hadde kanskje ikke vært fullt så greit?

Men spreke som vi er tok vi det på strak arm … 😉

Leiligheten var veldig ok. Så faktisk helt nyoppussa ut. Prisen var like fin, bare 1700 kroner for hele oppholdet. Beliggenheten var midt i smørøyet, gamlebyen rett rundt hjørnet og alt en trengte var i gåavstand. Bare de tidligere omtalte 70 trappetrinnene og litt til, så var vi der. Greit med litt trappetrim også, for det ble mye spising og kos disse dagene.

Hadde tenkt å hoppe over den turen på vekta denne uka! Men jeg klarte ikke å la være. Det har jo selvsagt gått feil vei, så det skal jeg bare forsøke å fortrenge fortest mulig! Ikke har vi spist så skrekkelig feil heller, men mye mer enn de foregående ukene. Så selv om vi har gått masse, så hjalp altså ikke det. Veldig kjipt!

Utsikten fra rommet derimot, var langt fra kjip! Nærmeste nabo var et gammelt slott/borg, som vi selvsagt måtte ta litt nøyere i ettersyn den nest siste dagen vi var der. Akkurat det kunne vi ha unnvært. Faktisk følte vi oss ganske snytt etter det besøket, men sånn er det vel innimellom.

Alt er ikke like spennende. Selv om det høres slik ut i turistbrosjyrene og på nettet.

Vi har vært i Polen to ganger tidligere. Det som var annerledes i Lublin var at de færreste kunne engelsk. Verken servitører, taxisjåfører, butikkansatte eller de på turistinformasjonen. Så her satser de helst på polsk-talende besøkende tydeligvis. Taxisjåførene skjønte ikke veldig mye, og det virka også som om de hadde store problemer med å lese sitt eget språk. Det nytta nemlig ikke å vise adressen til dit vi skulle heller. Faktisk så har vi aldri vært på ferie noen som helst plass der vi har hatt så problemer med å bli forstått. Men med bilder tilgjengelig så gikk alt så mye bedre …

Det har vært noen dager med mange opplevelser. For vi må jo få sett oss rundt når vi først er en ny plass. Det til tross for veldig kaldt og surt vær, med litt regn hver eneste dag. Første dagen ble det byvandring, besøk på en Outlet utenfor sentrum, pluss et kjøpesenter. Men vi shoppa bare ei joggebukse til drømmemannen. Jeg er nok litt sær, og synes det meste de hadde var veldig gammeldags og rart … dessuten synes jeg ikke det er så gøy å bruke opp feriedager på shopping heller, så akkurat der har drømmemannen vært heldig med kjærringa.

Vi var også innom et lokalt marked rett over gata. Der var det enda mer rart. Om jeg tidligere har ment at markeder i Syden og Asia har vært bare søppel, så var altså dette hakket verre! Men frukten og grønnsakene så veldig freshe og innbydende ut. Alle de kunstige blomsteroppsatsene klarte jeg å styre meg for. Men de har utrolig mange blomsterutsalg med friske blomster også her, som i alle de baltiske landene vi har besøkt. Så ikke vet jeg … men det er mulig mennene her er hakket mer romantiske enn den gjennomsnittlige nordmann. Eller så er damene enda flinkere enn meg til å kjøpe blomster selv!

Det jeg synes var mest interessant var et utendørsmuseum. Mange gamle hus som var samlet på et stort område. Noen av dem kunne vi gå inn i. Her tusla vi rundt i over to timer, og jeg kunne godt ha tilbragt enda mer tid der, om værgudene hadde vist seg fra en litt bedre side. Kan tenke meg dette er en flott plass om sommeren. Flere bilder herfra kommer i et annet innlegg. Etterhvert.

Vi var på vandring i Majdanek konsentrasjonsleir. En litt ekkel opplevelse. I de årene jeg fortsatt leste bøker, leste jeg en del krigshistorie, bl.a. fra forskjellige konsentrasjonsleirer. Så det var jo bare helt umulig å være såpass nærme og ikke ta en titt … vi hadde ikke noen guide, for også her foregikk alt på polsk, og det hjelper jo ikke oss så mye. Men det var tavler ved de forskjellige brakkene, og her sto det heldigvis på engelsk også. Tok selvsagt masse bilder, som du får se etterhvert.

Under gamlebyen er det en underjordisk gang. Denne er på vel 200 meter og består av 14 forskjellige rom. Slikt er jo alltid like spennende! På turen kunne vi lært en del om Lublin’s historie, og spesielt om den store bybrannen som fant sted i juni 1719. Om vi hadde skjønt polsk vel og merke. Vi fikk uhorvelig mange ord for prisen vi betalte for å få lov til å gå ned her, men vi skjønte ikke et kvekk. For engelsktalende turister hadde de trykt opp noen ark der historien ble fortalt på en litt mer forenklet måte. Men i lyset som var nedi her, og uten medbragte briller, så hjalp ikke det meg noe særlig. Men jeg fikk da med meg at det hadde vært en brann i det minste … via plansjene og et ekstremt elendig “multimedia show”. For det meste lyd og lyssetting på en tredimensjonal plansje. Men selve den underjordiske gangen var jo en liten opplevelse i seg selv!

Koselig tur altså. Men straffen for å ha gjort litt for mye annerledes i forhold til mine normale hverdager slo til for fullt mens vi var der nede. Ikke minst det å være “på” hele tiden, sammen med noen, i tillegg til å ha masse andre folk rundt meg til enhver tid når vi ikke var i leiligheten. Det er slitsomt det! Mens det sto på overså jeg bare hele greia, bare for å få mest mulig ut av turen .. ikke så lurt egentlig. Men hvem gidder ligge til sengs når en har ferie? Ikke jeg jaffal. Så jeg sliter litt nå, for å si det mildt. Føler meg skikkelig klein … og uhyggelig sliten … men enn så lenge har jeg ikke tenkt å ta så mye hensyn til det enda. Bortsett fra at jeg sovna i sofaen i går kveld klokka 21 og sov, mer eller mindre sammenhengende, helt til 10 i dag morges. Fikk flytta meg inn i senga etterhvert da. Sofaen er ikke noen blivende sted om nettene.

Dette er ulempen med å drasse med seg fibro’n på ferie. Skulle igrunnen vært en sånn fibro-kennel der en kunne satt fra seg denne greia før en reiste noen plass. Tre hundre kroner døgnet hadde vært helt ok å betale for å slippe å ha med seg elendigheten, og fått et lite snev av et normalt liv igjen!

Det var det vi skulle ha betalt for pass til Jonas. Men så var vi så utrolig heldige at sønnen min kunne ta han. Det kosta to flasker vin … eller det gjorde jo ikke det, men han fikk nå jaffal de flaskene da vi kom hjem. Jonas har jeg enda ikke sett, for de er på hytta. Men i morra skal vi også ut der for å tilbringe resten av påska. Om været holder så kan det bli skikkelig fint.

God påske til deg da. ♥ Tenker jeg forlenger denne blogg-ferien til påska er over jeg. For dette innlegget har jeg altså brukt tre dager på å skrive, og da er det ikke lengre så veldig gøy og lystbetont …

Da vi var i Gdansk i mai måtte vi bare ta en dagstur til Sopot. Badebyen som på 1920-tallet var et av de mest glamorøse feriestedene for det europeiske borgerskapet. Byen er kjent for den lange stranda, de overdådige hotellene, en årlig sangfestival og Polens høyeste eiendomspriser (utenfor Warzsawa). Byens største attraksjon er Europas lengste (500 meter) og eldste trebrygge. Hit skulle selvsagt vi tidlig på morrakvisten. Men da vi kom var det så tåkete at vi ikke kunne ser mer enn noen få meter fremfor oss ..

Kanskje like greit å utsette besøket på moloen litt? Noe av vitsen var jo å se denne attraksjonen ..

Det enorme Grand Hotel ruver på stranda. Med sine 127 rom, tårn, utspring og prinsessebalkonger føler du at du er satt hundre år tilbake i tid.

“Tilbake til fortiden”-følelsen får du også i sidegatene. Men da på en litt annen måte ..

Mens vi venter på at tåka skal lette ved havet tar vi oss en tur rundt i byen. I vrimmelen av andre turister. For her var det folksomt! Vi fikk litt sånn 17. mai-følelse, enda det var nettopp den vi rømte fra hjemme.

Nytt møter gammelt. Jeg har litt sansen for slike fotomotiv .. spennende kontraster.

Fantasifull arkitektur. “Crooked House” rommer en rekke butikker, barer og restauranter. Det irriterte meg jo litt at de planter to store trær foran et så spennende byggverk. Får jo ikke helt det rette inntrykket av huset da. Underholdningsnettstedet Village of Joy har rangert bygningen på førsteplass over de merkeligste bygningene i verden.

Et par timer og en lunsj seinere så alt mye klarere ut. Vi betalte en tier hver og fikk lov å gå ut på moloen .. sammen med en bønsj andre turister. Alltid like gøy å gå i kø!!

På stranda var det god plass. Selv om dagen ble utrolig varm etterhvert, så var det nok ikke helt badetemperaturer i sjøen. Må sikkert være en flott plass om sommeren dette. 

Jeg falt veldig for disse benkene. Tok bilder av dem fra alle bauger og kanter og prøvde å overbevise drømmemannen at de er superenkle å lage. En slik hadde nemlig passa perfekt på brygga vår!! Kanskje et miniprosjekt til neste sommer? Når alt det andre er ferdig ..

Fra moloen kunne du få en tur på havrafting ..

.. eller en times tid på sjørøvertokt.

.. bare nyte omgivelsene

… se på de flotte båtene

.. ta en matbit eller noe god drikke på restauranten som lå ytterst på piren

… eller rett og slett  bare nyte sola på den benken som hadde vært så fin å ta med seg hjem.

Sopot ligger i ei bukt med Gdansk på den ene siden og Gdynia på den andre. En halvtimes tid tok det fra Gdansk med taxi, turen kosta ca. 130 kroner. Men det kom tydeligvis litt an på sjåførens dagsform .. traff en jeg jobber sammen med og han hadde betalt nesten dobbelt så mye som oss. Uansett er det peanuts i forhold til hjemme..

Tilbaketuren tok vi med lokaltoget. Mest for gøy .. kan jo være det var noe å se på den strekningen som vi ikke hadde fått med oss på taxituren. Men det var dårlig tilrettelagt for turister, ikke forsto vi hva det sto på skiltene og ikke forsto vi det de sa over høyttaleren, ingen av de vi prøvde å snakke med kunne engelsk. 

Vi er gått av toget. Ikke en gang da fant vi noen kart eller turistinfo. Her forsøker drømmemannen å finne ut hvor vi er .. via mobilens gps. :o)) Bare det kan jo være ganske spennende. Og rett som det er har vi ramla over de flotte plassene når vi har tusla litt rundt på måfå i ukjente trakter. 

Skiltinga egna seg best som fotomotiv .. og hjalp ikke så mye for å finne tilbake til hotellet. Men det gikk greit denne ganga også. Etter en stund på avveier.

Midtlivskrise finner du også på facebook .. klikk “liker” HER så går du ikke glipp av et eneste innlegg. ;o))

Det var nesten magisk å gå rundt i denne byen når dagen gikk over til kveld ..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Spesielt rett før det ble veldig mørkt,
når himmelen lyste knallblått mellom de høye, ærverdige bygningene.

Romantisk og litt rart på en måte .. for plutselig følte jeg meg så bitteliten.
Og det er jaggu ikke ofte jeg føler meg slik.
Det er jo heller denne berømte flodhestfølelsen jeg går rundt med,
og en flodhest er jo ikke akkurat noe lite vesen ..

God natt. :o)

Gdansk er Polens sjette største by.
Grunnen til at vi havnet her var som sagt at det er en av alt for få destinasjoner
en kommer til direkte fra Kjevik, flyplassen i Kristiansand.
Iallefall om en ikke vil bruke alle pengene kun på flyereisa!
Wizzair tok oss hit til den nette sum av kr. 1500,- tur/retur for to,
og da er det jo rett og slett gøy å dra på tur.

Annonsørinnhold

Endelig i butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg elsker gamle bygninger, trange smug, små kafeer og spiseplasser.
Men skinnet kan bedra, for mesteparten av Gdansk ble ødelagt under andre verdenskrig,
så bygningene vi ser i dag er rett og slett kopier av det som en gang var.

Her fins ufattelig mange flotte kunstverk oppå takene og ellers på husene.
Det er rart at et land som ikke akkurat blir ansett som så veldig rikt har hatt
økonomi til å gjenreise byen på dette viset.
Det må vel ha vært mange andre rimeligere måter
å bygge opp igjen byen på,
men heldigvis valgte de ikke noen av dem.

Detalj fra en husvegg.
Noe å tenke på hjemme om du skulle føle deg litt arbeidsledig en dag?

Detalj fra toppen av ei takrenne ..

Mer om Gdansk kan du finne HER om du vil.

Aura – leilighetshotellet vi bodde på kan du se mer av HER.
Kan anbefales, om du ikke er avhengig av hotellfrokosten og andre faciliteter
du får på et vanlig hotell.

Her bodde vi!
Det lå 15 minutters spasertur unna gamlebyen.
Og da gikk vi langs kanalen.
Stort leilighetshotell som ikke var helt ferdig ennå.
Fløyen ved siden av oss så helt tom ut.

Det var en slags resepsjon i første etasje.
Med begrensede åpningstider.
Men om du trengte hjelp til noe så var det helt ok å få tak i de på telefonen.
Minimarked og skjønnhetssalong/spa var der også,
for de som trenger noe sånt i løpet av ferien.
Men de som jobba i butikken kunne bare polsk .. 

Annonsørinnhold

Endelig i butikk: Vårens fineste sneakers

Vi hadde en liten leilighet, beregnet på fire voksne.
Da med to soveplasser på sofaen i stua.
Vi hadde godt med plass og leiligheten var særdeles velutstyrt og alt var helt nytt.

Det eneste jeg har å utsette på leiligheten er igrunnen at det var skrekkelig fargerikt ..
Soverommet var stort, med god skap plass som i resten av leiligheten,
senga var kjempegod.

Vi bodde i sjette etasje, med terrasse og utsikt over kanalen
og den veien vi gikk på for å komme til sentrum.

Kjøkken med spiseplass til fire.
Godt utstyrt med alt du kunne tenke å ha brukt for,
til og med om du hadde en plan om å lage din egen mat i løpet av ferien.
Disse leilighetene må være perfekte for barnefamilier eller en vennegjeng
som foretrekker å bo sammen.

Flere leilighetstyper kan du sjekke ut HER.
Vi hadde som sagt en av de små, og betalte rett over 2000 kroner for tre netter. 

Synes absolutt ikke det er avskrekkende å bo litt utenfor smørøyet.
Spesielt ikke når spaserturen går i slike omgivelser.

:o))

17. mai er for meg en dritkjedelig dag. Masse stress. Blåfrosne unger. Stressa foreldre. Sykt høye forventninger som sjelden blir innfridd. For ørtende gang dropper vi 17. mai-feiringen her hjemme og stikker av. Denne gang er det til Gdansk i Polen. 

Hvorfor akkurat her? Jo, det har jeg et skikkelig godt svar på. Vi bor i Kristiansand, med Kjevik som nærmeste flyplass. Her har en ikke veldig mange muligheter om en vil utenlands. Iallefall ikke uten å bli flådd av rådyre flybilletter. For et lite år siden starta Wizz Air med direktefly til Gdansk. Derfor altså. Kjapt, greit og billig!!

1500 kroner tur retur for to. Prisen er det ikke noe å utsette på iallefall. Hotell fikk vi for drøye 2000 kroner for hele oppholdet, tre netter. Eller, en leilighet da. Vi gjør ikke som alle andre og booker oss inn på Hilton Gdansk. Nope. Her prøver vi noe helt annet, til halve prisen omtrent.

Og vi – det er drømmemannen og meg. Bygningene på bildet over her likner til forveksling på hovedgata i Wroclaw. En annen polsk by vi har vært i. Men det er mange slike flotte byer i det vi forbinder med de fattige østblokklandene. Mange av innbyggerne har nok en veldig lav levestandard, men å ta vare på bygninger og restaurere det som har blitt ødelagt oppigjennom det klarer de. Mye bedre enn her i Norge.

Vi skal bo i en leilighet på Apartamenty Sun&Snow Aura. Aner ikke hvordan det er, aldri hørt noen snakke om det, så det kan jo bli litt spennende.

God 17. mai og god helg. :o)

Et lite tilbakeblikk. Siden reiselysten foreløpig foregår via internett kommer herved et til innlegg fra turen vår til Barcelona i januar. Har fortsatt mange bilder derfra som jeg ikke ha vist frem, så kanskje det til og med kommer et innlegg eller to til etter dette. Sånn etterhvert ..

Barcelona er en diger by. Noe vi fikk god oversikt over da vi tok taubanen opp til Montjuice borgen. Borgen ble bygd i ca. 1640. Under Francos styre ble den brukt som fengsel for opprørerne og dette er i dag den eneste plassen i Barcelona hvor du finner en statue av Franco. Det var iallefall det vi leste oss til, men den statuen fant vi ikke ..

Det var derimot mye annet fint å se på. Spesielt for ei steingal kjærring med gamle murer og borger på hjernen. Været viste seg fra sin absolutt beste side denne dagen, det var omtrent som sommeren hjemme.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

For å komme til Montjuice tok vi t-banen til Paral-lel. Videre derfra kabelbanen Avinguda Miramar som tar deg opp til selve taubanen. Dette var min aller første tur i en taubane, og for meg var det sikkert en like stor opplevelse å som om jeg skulle ha vært barn. Siden jeg aldri har gått/stått på ski her jeg jo heller aldri vært i en skihei av noe slag. Jepp, må bare innrømme at dette var kjempegøy.

Like gøy var det ikke for drømmemannen. Han lider av sterkt fremtreden høydeskrekk og likte seg ikke spesielt godt. Mulig det var derfor jeg synes det ble så ubeskrivelig morsomt?

Ut mot havet. Rett nedenfor borgen lå cruiseskipene på rad og rekke. Sykt trist plass å ankomme en så flott by spør du meg, men nå har jeg aldri vært på cruise så det kan jo være det er normalt å legge til i et industriområde som dette.

Det gikk noen timer her. Som du ser var det ikke akkurat overbefolket. Det er grunnen til at jeg reiser til en slik plass midt på vinteren. Jeg orker nemlig ikke gå i kø sammen med alle de andre turistene, stå i kø for å ta bilder, få med masse ukjente linselus på hvert eneste bilde, irritere meg på folk som vimser rett foran det jeg skal ta bilde av .. og akkurat det er nok en av grunnene til at det ikke frister å dra på cruise. Jeg vil gjøre alt i mitt tempo og ikke ha en hel haug andre, ukjente mennesker å ta hensyn til. Heldigvis er vi like sånn, drømmemannen og jeg. Så han er for meg et helt perfekt reisefølge!

Vi fikk med oss veldig mye på de dagene vi var her. Likevel er det mye annet jeg gjerne ville sett. Kanskje drar vi hit en gang til etterhvert, men foreløpig har vi ingen planer om det. Det er jo så utrolig mange andre plasser i verden som også frister .. og da er det kjipt å bare dra tilbake til samme sted hele tiden. Jeg vet jo at mange gjør det. Ferierer på samme hotell i samme land år etter år etter år. Det er trygt og godt, for dem. Jeg er ikke helt der. Til og med når vi drar på tur i to uker vil jeg gjerne bo på to forskjellige plasser. Eller ha en base og reise rundt litt. Hver sin smak altså, og det er jo egenlig en god ting, at vi er forsjellige.

Det var et par souvenirbutikker i selve borgen og en kiosk utenfor. Der solgte de verdens verste kaffi i følge mitt kaffidrikkende reisefølge. Så om du ikke synes det er nok å se på noen gamle steinbygninger så er kanskje ikke dette plassen for deg .. Men om du reiser med barn kan jeg garantere at dette er en plass som kommer til å være gøy å dra til. Iallefall om jeg skal dømme etter min barnslige fryd over å kjøre taubane! ;o)

Her hos oss er det fortsatt full vinter. Fem kalde grader og snø i lufta og akkurat nå er jeg veldig glad for at båten ikke skal sjøsettes til fredag.. selv om den tanken forandrer seg kjapt om sola dukker opp og sjøen ligger blank og fristende på byfjorden.

Jeg har to dager på kurs foran meg nå. Et kurs jeg har hatt tidligere, akkurat i det vi fikk vite at dattera hadde en svulst i hjernen. Må bare innrømme at jeg ikke husker jeg var på det kurset .. så jeg har altså fått lov å henge meg på denne pulja som begynner i dag. Får jo virkelig håpe jeg får med meg noe denne ganga, for hvis ikke har jeg ikke noe annet å skylde på enn en defekt hjerne! Det hadde jo vært temmelig flaut ..

Håper du får en fin onsdag. Jeg får komme meg avgårde til skolebenken. ;o)

Som kjent er jeg ikke videre kristen av meg,
til tross for at jeg er oppvokst i bibelbeltet på Sørlandet.
Men kirker og katedraler har jeg likevel utrolig sansen for,rent bortsett fra
når det foregår noe i krisen regi der inne.
Etter denne turen er jeg overbevist om at jeg har vært i det aller mest
spetangulære kirkebygget i verden.
Blir du med videre så skal jeg forsøke å dele litt av opplevelsen med deg også.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Mesterverket er kjent som “kirken som aldri blir ferdig”.
Kanskje ikke et kompliment i seg selv, men når det halvferdige kan se slik ut
så spiller det faktisk ikke noen rolle.
Når, eller om, denne romersk-katolske katedralen noen gang blir ferdigstilt får tiden vise.
Om så skjer blir Sagrada Familia verdens høyeste kirkebygg.

Byggingen av katedralen startet i 1882.
Et år senere overtok arkitekten Antoni Gaudi prosjektet og endret det radikalt.
Byggeprosjektet hadde ingen hast, mente Gaudi,
og da han døde i 1926 var bare mellom 15 og 25% av bygningen fullført.
Mer om historien kan dere eventuelt lese i linken over.
For jeg er ikke så tilhenger av å bare gjengi det andre har skrevet tidligere.

Her kommer bildene fra mitt besøk: 

Vi ble stående litt i kø før vi slapp inn, til tross for at dette var i januar.
Det fantes to typer billetter, en om du bare ville inn i selve kirkerommet (13 euro)
og en om du ville ta heisen opp i et av spirene (18 euro),

Til topps i spiret måtte vi jo!
 Siden heisen ikke gikk helt opp måtte vi gå de siste meterene,
pluss hele veien ned igjen. På forhånd hadde jeg vært litt redd for at vi bare såvidt fikk
sett oss om helt der oppe på toppen, men det var ikke tilfellet.
Vi¨måtte nemlig ikke ned igjen med heisen om vi ikke ville.
Det var bare oss to og et par til som tok beina fatt.
Vindeltrappa var særdeles smal, så det var på en måte enveisgåing,
bortsett fra der det var en liten avsats på utsiden av spiret.
Ikke noe for folk med høydeskrekk altså, derfor holdt drømmemannen
seg på innsiden av kirketårnet
og han fikk nesten pustebesvær når jeg bare måtte ut å kikke.

Utsikten var det ikke noe å utsette på.
Og det var nok av kikkhull i alle størrelser og fasonger,
hele veien ned og rundt

Trappa ned var uendelig lang og tok nesten aldri slutt.
Men det var verdt det, både trappetrinnene og de ekstra euroene det kosta å komme opp i høyden..
Jeg hadde jo irritert meg grønn i ettertid om jeg ikke fikk med meg dette.
Det eneste jeg irriterer meg litt over nå er at jeg ikke telte trinnene,
men jeg var litt for opptatt med å få med meg alle detaljene til å tenke på det der og da.

Litt sliten ja, innrømmer det.
Men det ble fort glemt da vi kom ned og jeg fikk se hvordan selve katedralen var inni.
Jeg tror rett og slett det var nummeret før jeg ble omvendt!
Aldri har jeg følt meg så liten og ubetydelig der jeg gikk og beundret dette mesterveket,
Målløs og mo i knærne er vel en passende beskrivelse.

Mer detaljrikt byggverk tror jeg du skal lete lenge etter.
Over ser du et nærbilde av inngangsdøra ..

Ute igjen, noen timer seinere,
måtte vi gå rundt hele kvartalet en gang til for å studere detaljene litt nærmere.
Hva får en mann til å sette igang med et slikt enormt prosjekt?
Et av verdens vakreste byggverk og så fikk han ikke en gang oppleve det annet enn på tegnebrettet.
Akkurat det er faktisk en ganske trist tanke ..

Jeg håper dere har fått et lite inntrykk av denne vakre, ubeskrivelige bygningen.
Det er umulig å gjengi inntrykkene herfra kun med ord og bilder.
Church of the Sacred Family må rett og slett bare oppleves i virkeligheten!



Et annet av Antoni Gaudis prosjekt er Güell Park.
Mine bilder herfra kan du se HER.

På en høyde i den nordlige delen av Barcelona finner du Güell Park.
Parken ble tegnet av Antoni Gaudi mellom 1900 og 1914
og visjonen hans var å bygge en liten eksklusiv landsby i parken.
På grunn av økonomiske problemer ble det bare bygget et par hus.
Et av dem ble Gaudis eget hjem hvor han bodde i flere år.
Parken er i dag en av Barcelonas fremste turistattraksjoner og er åpen for publikum.
Det er til og med helt gratis!

Ved hovedinngangen er parkens kanskje største attraksjon,
fontenen Font del Drac, med den kjente porselensøgla.
Her var det så mye folk, som slanget seg oppetter øgla i den ene posituren etter den andre,
så dermed gadd jeg ikke stille meg i kø for å ta bilde av den.

Bak trappene ved fontena ligger Sala de les Cent Columnes.
Et stort rom støtta opp av søyler, som opprinnelig skulle bli en markedsplass.

Porselensbenken slanger seg langs hele kanten av den åpne plassen over markedsplassen.
Nettopp på grunn av dens form går det fin at å sitte her i private samtaler,
selv om det er masse folk rundt.
Det var dette som var Gaudis plan med sitteplassene.

Selv om det ikke ble noe av markedsplassen var det nok av selgere her.
De hadde en speider som holdt øye med politiet eller vaktene for å varsle hverandre.
På et blunk hadde de klart å ta tak i hjørnene i duken,
og løp avgårde med butikken sin.
De som ikke kom seg vekk ble fratatt alt og bortvist fra parken.

Imponert? For min del er det bare fornavnet.
Jeg har fått særdeles sansen for Antoni Gaudi etter denne turen.
Bare vent til du ser bildene fra Church of the Sacred Family ..
Det fantes tydeligvis ikke grenser for hva mannen kunne sette igang.
Han har nok hatt et motto som “ingenting er umulig og ingenting er for stort”.
Steingal har han uten tvil vært! ;o)

Utenfor den ene porten til Gaudis hjem.
Huset ser du på bildet over.
Perfekt beliggenhet, men en utrolig utsikt over Barcelona.

Takk for følget – og velkommen igjen. 
Vil du være sikker på å få med deg neste innlegg har bloggen sin egen Facebookside.
Den finner du ved å trykke HER – følg meg gjerne.