Sopot – Polens mest berømte badeby?

Da vi var i Gdansk i mai måtte vi bare ta en dagstur til Sopot. Badebyen som på 1920-tallet var et av de mest glamorøse feriestedene for det europeiske borgerskapet. Byen er kjent for den lange stranda, de overdådige hotellene, en årlig sangfestival og Polens høyeste eiendomspriser (utenfor Warzsawa). Byens største attraksjon er Europas lengste (500 meter) og eldste trebrygge. Hit skulle selvsagt vi tidlig på morrakvisten. Men da vi kom var det så tåkete at vi ikke kunne ser mer enn noen få meter fremfor oss ..

Kanskje like greit å utsette besøket på moloen litt? Noe av vitsen var jo å se denne attraksjonen ..

Det enorme Grand Hotel ruver på stranda. Med sine 127 rom, tårn, utspring og prinsessebalkonger føler du at du er satt hundre år tilbake i tid.

“Tilbake til fortiden”-følelsen får du også i sidegatene. Men da på en litt annen måte ..

Mens vi venter på at tåka skal lette ved havet tar vi oss en tur rundt i byen. I vrimmelen av andre turister. For her var det folksomt! Vi fikk litt sånn 17. mai-følelse, enda det var nettopp den vi rømte fra hjemme.

Nytt møter gammelt. Jeg har litt sansen for slike fotomotiv .. spennende kontraster.

Fantasifull arkitektur. “Crooked House” rommer en rekke butikker, barer og restauranter. Det irriterte meg jo litt at de planter to store trær foran et så spennende byggverk. Får jo ikke helt det rette inntrykket av huset da. Underholdningsnettstedet Village of Joy har rangert bygningen på førsteplass over de merkeligste bygningene i verden.

Et par timer og en lunsj seinere så alt mye klarere ut. Vi betalte en tier hver og fikk lov å gå ut på moloen .. sammen med en bønsj andre turister. Alltid like gøy å gå i kø!!

På stranda var det god plass. Selv om dagen ble utrolig varm etterhvert, så var det nok ikke helt badetemperaturer i sjøen. Må sikkert være en flott plass om sommeren dette. 

Jeg falt veldig for disse benkene. Tok bilder av dem fra alle bauger og kanter og prøvde å overbevise drømmemannen at de er superenkle å lage. En slik hadde nemlig passa perfekt på brygga vår!! Kanskje et miniprosjekt til neste sommer? Når alt det andre er ferdig ..

Fra moloen kunne du få en tur på havrafting ..

.. eller en times tid på sjørøvertokt.

.. bare nyte omgivelsene

… se på de flotte båtene

.. ta en matbit eller noe god drikke på restauranten som lå ytterst på piren

… eller rett og slett  bare nyte sola på den benken som hadde vært så fin å ta med seg hjem.

Sopot ligger i ei bukt med Gdansk på den ene siden og Gdynia på den andre. En halvtimes tid tok det fra Gdansk med taxi, turen kosta ca. 130 kroner. Men det kom tydeligvis litt an på sjåførens dagsform .. traff en jeg jobber sammen med og han hadde betalt nesten dobbelt så mye som oss. Uansett er det peanuts i forhold til hjemme..

Tilbaketuren tok vi med lokaltoget. Mest for gøy .. kan jo være det var noe å se på den strekningen som vi ikke hadde fått med oss på taxituren. Men det var dårlig tilrettelagt for turister, ikke forsto vi hva det sto på skiltene og ikke forsto vi det de sa over høyttaleren, ingen av de vi prøvde å snakke med kunne engelsk. 

Vi er gått av toget. Ikke en gang da fant vi noen kart eller turistinfo. Her forsøker drømmemannen å finne ut hvor vi er .. via mobilens gps. :o)) Bare det kan jo være ganske spennende. Og rett som det er har vi ramla over de flotte plassene når vi har tusla litt rundt på måfå i ukjente trakter. 

Skiltinga egna seg best som fotomotiv .. og hjalp ikke så mye for å finne tilbake til hotellet. Men det gikk greit denne ganga også. Etter en stund på avveier.

Midtlivskrise finner du også på facebook .. klikk “liker” HER så går du ikke glipp av et eneste innlegg. ;o))

Gdansk by night

Det var nesten magisk å gå rundt i denne byen når dagen gikk over til kveld ..

Spesielt rett før det ble veldig mørkt,
når himmelen lyste knallblått mellom de høye, ærverdige bygningene.

Romantisk og litt rart på en måte .. for plutselig følte jeg meg så bitteliten.
Og det er jaggu ikke ofte jeg føler meg slik.
Det er jo heller denne berømte flodhestfølelsen jeg går rundt med,
og en flodhest er jo ikke akkurat noe lite vesen ..

God natt. :o)

Gatelangs i Gdansk

Gdansk er Polens sjette største by.
Grunnen til at vi havnet her var som sagt at det er en av alt for få destinasjoner
en kommer til direkte fra Kjevik, flyplassen i Kristiansand.
Iallefall om en ikke vil bruke alle pengene kun på flyereisa!
Wizzair tok oss hit til den nette sum av kr. 1500,- tur/retur for to,
og da er det jo rett og slett gøy å dra på tur.

Jeg elsker gamle bygninger, trange smug, små kafeer og spiseplasser.
Men skinnet kan bedra, for mesteparten av Gdansk ble ødelagt under andre verdenskrig,
så bygningene vi ser i dag er rett og slett kopier av det som en gang var.

Her fins ufattelig mange flotte kunstverk oppå takene og ellers på husene.
Det er rart at et land som ikke akkurat blir ansett som så veldig rikt har hatt
økonomi til å gjenreise byen på dette viset.
Det må vel ha vært mange andre rimeligere måter
å bygge opp igjen byen på,
men heldigvis valgte de ikke noen av dem.

Detalj fra en husvegg.
Noe å tenke på hjemme om du skulle føle deg litt arbeidsledig en dag?

Detalj fra toppen av ei takrenne ..

Mer om Gdansk kan du finne HER om du vil.

Aura – leilighetshotellet vi bodde på kan du se mer av HER.
Kan anbefales, om du ikke er avhengig av hotellfrokosten og andre faciliteter
du får på et vanlig hotell.

Gdansk – Apartamenty Sun & Snow Aura

Her bodde vi!
Det lå 15 minutters spasertur unna gamlebyen.
Og da gikk vi langs kanalen.
Stort leilighetshotell som ikke var helt ferdig ennå.
Fløyen ved siden av oss så helt tom ut.

Det var en slags resepsjon i første etasje.
Med begrensede åpningstider.
Men om du trengte hjelp til noe så var det helt ok å få tak i de på telefonen.
Minimarked og skjønnhetssalong/spa var der også,
for de som trenger noe sånt i løpet av ferien.
Men de som jobba i butikken kunne bare polsk .. 

Vi hadde en liten leilighet, beregnet på fire voksne.
Da med to soveplasser på sofaen i stua.
Vi hadde godt med plass og leiligheten var særdeles velutstyrt og alt var helt nytt.

Det eneste jeg har å utsette på leiligheten er igrunnen at det var skrekkelig fargerikt ..
Soverommet var stort, med god skap plass som i resten av leiligheten,
senga var kjempegod.

Vi bodde i sjette etasje, med terrasse og utsikt over kanalen
og den veien vi gikk på for å komme til sentrum.

Kjøkken med spiseplass til fire.
Godt utstyrt med alt du kunne tenke å ha brukt for,
til og med om du hadde en plan om å lage din egen mat i løpet av ferien.
Disse leilighetene må være perfekte for barnefamilier eller en vennegjeng
som foretrekker å bo sammen.

Flere leilighetstyper kan du sjekke ut HER.
Vi hadde som sagt en av de små, og betalte rett over 2000 kroner for tre netter. 

Synes absolutt ikke det er avskrekkende å bo litt utenfor smørøyet.
Spesielt ikke når spaserturen går i slike omgivelser.

:o))

Da stikker vi!

17. mai er for meg en dritkjedelig dag. Masse stress. Blåfrosne unger. Stressa foreldre. Sykt høye forventninger som sjelden blir innfridd. For ørtende gang dropper vi 17. mai-feiringen her hjemme og stikker av. Denne gang er det til Gdansk i Polen. 

Hvorfor akkurat her? Jo, det har jeg et skikkelig godt svar på. Vi bor i Kristiansand, med Kjevik som nærmeste flyplass. Her har en ikke veldig mange muligheter om en vil utenlands. Iallefall ikke uten å bli flådd av rådyre flybilletter. For et lite år siden starta Wizz Air med direktefly til Gdansk. Derfor altså. Kjapt, greit og billig!!

1500 kroner tur retur for to. Prisen er det ikke noe å utsette på iallefall. Hotell fikk vi for drøye 2000 kroner for hele oppholdet, tre netter. Eller, en leilighet da. Vi gjør ikke som alle andre og booker oss inn på Hilton Gdansk. Nope. Her prøver vi noe helt annet, til halve prisen omtrent.

Og vi – det er drømmemannen og meg. Bygningene på bildet over her likner til forveksling på hovedgata i Wroclaw. En annen polsk by vi har vært i. Men det er mange slike flotte byer i det vi forbinder med de fattige østblokklandene. Mange av innbyggerne har nok en veldig lav levestandard, men å ta vare på bygninger og restaurere det som har blitt ødelagt oppigjennom det klarer de. Mye bedre enn her i Norge.

Vi skal bo i en leilighet på Apartamenty Sun&Snow Aura. Aner ikke hvordan det er, aldri hørt noen snakke om det, så det kan jo bli litt spennende.

God 17. mai og god helg. :o)

Spania – Barcelona, Montjuice taubane og borgen

Et lite tilbakeblikk. Siden reiselysten foreløpig foregår via internett kommer herved et til innlegg fra turen vår til Barcelona i januar. Har fortsatt mange bilder derfra som jeg ikke ha vist frem, så kanskje det til og med kommer et innlegg eller to til etter dette. Sånn etterhvert ..

Barcelona er en diger by. Noe vi fikk god oversikt over da vi tok taubanen opp til Montjuice borgen. Borgen ble bygd i ca. 1640. Under Francos styre ble den brukt som fengsel for opprørerne og dette er i dag den eneste plassen i Barcelona hvor du finner en statue av Franco. Det var iallefall det vi leste oss til, men den statuen fant vi ikke ..

Det var derimot mye annet fint å se på. Spesielt for ei steingal kjærring med gamle murer og borger på hjernen. Været viste seg fra sin absolutt beste side denne dagen, det var omtrent som sommeren hjemme.

For å komme til Montjuice tok vi t-banen til Paral-lel. Videre derfra kabelbanen Avinguda Miramar som tar deg opp til selve taubanen. Dette var min aller første tur i en taubane, og for meg var det sikkert en like stor opplevelse å som om jeg skulle ha vært barn. Siden jeg aldri har gått/stått på ski her jeg jo heller aldri vært i en skihei av noe slag. Jepp, må bare innrømme at dette var kjempegøy.

Like gøy var det ikke for drømmemannen. Han lider av sterkt fremtreden høydeskrekk og likte seg ikke spesielt godt. Mulig det var derfor jeg synes det ble så ubeskrivelig morsomt?

Ut mot havet. Rett nedenfor borgen lå cruiseskipene på rad og rekke. Sykt trist plass å ankomme en så flott by spør du meg, men nå har jeg aldri vært på cruise så det kan jo være det er normalt å legge til i et industriområde som dette.

Det gikk noen timer her. Som du ser var det ikke akkurat overbefolket. Det er grunnen til at jeg reiser til en slik plass midt på vinteren. Jeg orker nemlig ikke gå i kø sammen med alle de andre turistene, stå i kø for å ta bilder, få med masse ukjente linselus på hvert eneste bilde, irritere meg på folk som vimser rett foran det jeg skal ta bilde av .. og akkurat det er nok en av grunnene til at det ikke frister å dra på cruise. Jeg vil gjøre alt i mitt tempo og ikke ha en hel haug andre, ukjente mennesker å ta hensyn til. Heldigvis er vi like sånn, drømmemannen og jeg. Så han er for meg et helt perfekt reisefølge!

Vi fikk med oss veldig mye på de dagene vi var her. Likevel er det mye annet jeg gjerne ville sett. Kanskje drar vi hit en gang til etterhvert, men foreløpig har vi ingen planer om det. Det er jo så utrolig mange andre plasser i verden som også frister .. og da er det kjipt å bare dra tilbake til samme sted hele tiden. Jeg vet jo at mange gjør det. Ferierer på samme hotell i samme land år etter år etter år. Det er trygt og godt, for dem. Jeg er ikke helt der. Til og med når vi drar på tur i to uker vil jeg gjerne bo på to forskjellige plasser. Eller ha en base og reise rundt litt. Hver sin smak altså, og det er jo egenlig en god ting, at vi er forsjellige.

Det var et par souvenirbutikker i selve borgen og en kiosk utenfor. Der solgte de verdens verste kaffi i følge mitt kaffidrikkende reisefølge. Så om du ikke synes det er nok å se på noen gamle steinbygninger så er kanskje ikke dette plassen for deg .. Men om du reiser med barn kan jeg garantere at dette er en plass som kommer til å være gøy å dra til. Iallefall om jeg skal dømme etter min barnslige fryd over å kjøre taubane! ;o)

Her hos oss er det fortsatt full vinter. Fem kalde grader og snø i lufta og akkurat nå er jeg veldig glad for at båten ikke skal sjøsettes til fredag.. selv om den tanken forandrer seg kjapt om sola dukker opp og sjøen ligger blank og fristende på byfjorden.

Jeg har to dager på kurs foran meg nå. Et kurs jeg har hatt tidligere, akkurat i det vi fikk vite at dattera hadde en svulst i hjernen. Må bare innrømme at jeg ikke husker jeg var på det kurset .. så jeg har altså fått lov å henge meg på denne pulja som begynner i dag. Får jo virkelig håpe jeg får med meg noe denne ganga, for hvis ikke har jeg ikke noe annet å skylde på enn en defekt hjerne! Det hadde jo vært temmelig flaut ..

Håper du får en fin onsdag. Jeg får komme meg avgårde til skolebenken. ;o)

Spania, Barcelona – Church of the Sacred Family

Som kjent er jeg ikke videre kristen av meg,
til tross for at jeg er oppvokst i bibelbeltet på Sørlandet.

Men kirker og katedraler har jeg likevel utrolig sansen for,rent bortsett fra
når det foregår noe i krisen regi der inne.
Etter denne turen er jeg overbevist om at jeg har vært i det aller mest
spetangulære kirkebygget i verden.
Blir du med videre så skal jeg forsøke å dele litt av opplevelsen med deg også.

Mesterverket er kjent som “kirken som aldri blir ferdig”.
Kanskje ikke et kompliment i seg selv, men når det halvferdige kan se slik ut
så spiller det faktisk ikke noen rolle.
Når, eller om, denne romersk-katolske katedralen noen gang blir ferdigstilt får tiden vise.
Om så skjer blir Sagrada Familia verdens høyeste kirkebygg.

Byggingen av katedralen startet i 1882.
Et år senere overtok arkitekten Antoni Gaudi prosjektet og endret det radikalt.
Byggeprosjektet hadde ingen hast, mente Gaudi,
og da han døde i 1926 var bare mellom 15 og 25% av bygningen fullført.
Mer om historien kan dere eventuelt lese i linken over.
For jeg er ikke så tilhenger av å bare gjengi det andre har skrevet tidligere.

Her kommer bildene fra mitt besøk: 

Vi ble stående litt i kø før vi slapp inn, til tross for at dette var i januar.
Det fantes to typer billetter, en om du bare ville inn i selve kirkerommet (13 euro)
og en om du ville ta heisen opp i et av spirene (18 euro),

Til topps i spiret måtte vi jo!
 Siden heisen ikke gikk helt opp måtte vi gå de siste meterene,
pluss hele veien ned igjen. På forhånd hadde jeg vært litt redd for at vi bare såvidt fikk
sett oss om helt der oppe på toppen, men det var ikke tilfellet.
Vi¨måtte nemlig ikke ned igjen med heisen om vi ikke ville.
Det var bare oss to og et par til som tok beina fatt.
Vindeltrappa var særdeles smal, så det var på en måte enveisgåing,
bortsett fra der det var en liten avsats på utsiden av spiret.
Ikke noe for folk med høydeskrekk altså, derfor holdt drømmemannen
seg på innsiden av kirketårnet
og han fikk nesten pustebesvær når jeg bare måtte ut å kikke.

Utsikten var det ikke noe å utsette på.
Og det var nok av kikkhull i alle størrelser og fasonger,
hele veien ned og rundt

Trappa ned var uendelig lang og tok nesten aldri slutt.
Men det var verdt det, både trappetrinnene og de ekstra euroene det kosta å komme opp i høyden..
Jeg hadde jo irritert meg grønn i ettertid om jeg ikke fikk med meg dette.
Det eneste jeg irriterer meg litt over nå er at jeg ikke telte trinnene,
men jeg var litt for opptatt med å få med meg alle detaljene til å tenke på det der og da.

Litt sliten ja, innrømmer det.
Men det ble fort glemt da vi kom ned og jeg fikk se hvordan selve katedralen var inni.
Jeg tror rett og slett det var nummeret før jeg ble omvendt!
Aldri har jeg følt meg så liten og ubetydelig der jeg gikk og beundret dette mesterveket,
Målløs og mo i knærne er vel en passende beskrivelse.

Mer detaljrikt byggverk tror jeg du skal lete lenge etter.
Over ser du et nærbilde av inngangsdøra ..

Ute igjen, noen timer seinere,
måtte vi gå rundt hele kvartalet en gang til for å studere detaljene litt nærmere.
Hva får en mann til å sette igang med et slikt enormt prosjekt?
Et av verdens vakreste byggverk og så fikk han ikke en gang oppleve det annet enn på tegnebrettet.
Akkurat det er faktisk en ganske trist tanke ..

Jeg håper dere har fått et lite inntrykk av denne vakre, ubeskrivelige bygningen.
Det er umulig å gjengi inntrykkene herfra kun med ord og bilder.
Church of the Sacred Family må rett og slett bare oppleves i virkeligheten!



Et annet av Antoni Gaudis prosjekt er Güell Park.
Mine bilder herfra kan du se HER.

Spania, Barcelona – Güell Park

På en høyde i den nordlige delen av Barcelona finner du Güell Park.
Parken ble tegnet av Antoni Gaudi mellom 1900 og 1914
og visjonen hans var å bygge en liten eksklusiv landsby i parken.
På grunn av økonomiske problemer ble det bare bygget et par hus.
Et av dem ble Gaudis eget hjem hvor han bodde i flere år.
Parken er i dag en av Barcelonas fremste turistattraksjoner og er åpen for publikum.
Det er til og med helt gratis!

Ved hovedinngangen er parkens kanskje største attraksjon,
fontenen Font del Drac, med den kjente porselensøgla.

Her var det så mye folk, som slanget seg oppetter øgla i den ene posituren etter den andre,
så dermed gadd jeg ikke stille meg i kø for å ta bilde av den.

Bak trappene ved fontena ligger Sala de les Cent Columnes.
Et stort rom støtta opp av søyler, som opprinnelig skulle bli en markedsplass.

Porselensbenken slanger seg langs hele kanten av den åpne plassen over markedsplassen.
Nettopp på grunn av dens form går det fin at å sitte her i private samtaler,
selv om det er masse folk rundt.
Det var dette som var Gaudis plan med sitteplassene.

Selv om det ikke ble noe av markedsplassen var det nok av selgere her.
De hadde en speider som holdt øye med politiet eller vaktene for å varsle hverandre.
På et blunk hadde de klart å ta tak i hjørnene i duken,
og løp avgårde med butikken sin.
De som ikke kom seg vekk ble fratatt alt og bortvist fra parken.

Imponert? For min del er det bare fornavnet.
Jeg har fått særdeles sansen for Antoni Gaudi etter denne turen.
Bare vent til du ser bildene fra Church of the Sacred Family ..
Det fantes tydeligvis ikke grenser for hva mannen kunne sette igang.
Han har nok hatt et motto som “ingenting er umulig og ingenting er for stort”.
Steingal har han uten tvil vært! ;o)

Utenfor den ene porten til Gaudis hjem.
Huset ser du på bildet over.
Perfekt beliggenhet, men en utrolig utsikt over Barcelona.

Takk for følget – og velkommen igjen. 
Vil du være sikker på å få med deg neste innlegg har bloggen sin egen Facebookside.
Den finner du ved å trykke HER – følg meg gjerne.

Spania – Bymuren rundt Girona

Etter mange trapper og bakker opp fra bebeyggelsen langs kalanalen kom vi til topps.
Her befinner universitetet (bildene under) og den gamle bymuren seg.
Det var her oppe i høyden vi fant ut at byen ikke akkurat var liten.
Etter litt googling kom vi frem til at innbyggertallet er omtrent som Kristiansand.

Nok en gang blir jeg veldig glad for at vi ikke er her midt i sommerrushet.
Det kunne nok blitt litt klaostrofobisk å gått her sammen med hundrevis av andre mennesker
i alle retninger. Ikke kunne jeg ha stoppa opp som jeg ville heller da.
Altså hadde det i min verden vært en mislykka ferie!
Nå derimot, møtte vi bare fem personer langs hele bymurvandringa.
Deilig!

Da var våre to dager i GIrona over.
Turen videre gikk med hurtigtog, istedenfor bussen vi kom med, tilbake til Barcelona.
Sparte over en times reisetid og billettprisen var omtrent det samme.

Det er dessverre dårlig med historisk sus over den skriftlige infoen her.
Det jeg fant var ikke så informativt,
verken om gamlebyen, begyggelsen rundt kanalen eller bymuren.
Kanskje har jeg leita på feil plass, ikke vet jeg.
Men jeg kan iallefall dele bildene med dere, så får dere heller finne historien selv,
om den er av interesse.

Spania – Girona, bebyggelsen langs kanalen

Tidlig på morrakvisten, før disen har forsvunnet.
Drømmemannen tester det nye mobilkameraet sitt og ble igrunnen veldig fornøyd med resultatet.
Jeg foretrekker et skikkelig kamera, men må innrømme at mannens Samsung Galaxy SII
iallefall slo iPhonen min langt ned i skoa!

Om det ikke rykker litt i reisefoten nå så tror jeg nesten du må sjekka førligheten din.
Vil du vite mer om Girona finner du det HER.