Nytt på spisebordet

Jeg er så utrolig fornøyd med denne nyervervelsen min.
Jeg bestilte fra Kjersti som har denne bloggen HER. 
Duken er stor, 40 x 150 cm, og passa perfekt til vårt store spisebord.
Den fremstår som utrolig forseggjort, og prisen var heller ikke avskrekkende.
Kommer garantert tilbake med flere bestillinger etterhvert.

:o)

Regn, kveldsjobbing og sluttpakker

I går kveld fikk vi
faktisk litt snø her i sør.
Men i dag våkna jeg til
at vannet plaska ned på utsiden. Plaska rett og slett. Det er ikke snakk om regndråper, men
vann i strie strømmer .. jaja, det er jo lite jeg
kan gjøre med det.
Men kan ikke si jeg liker det heller.

Jeg jobber kveld i dag også. Det er noe rart i skiftplanene våre, for stadig vekk har vi for få folk og vi blir flytta på for å fylle hullene. Men da mangler det jo selvsagt noen på det skiftet vi blir tatt fra. Likevel påstår de at vi er for mange. Må være noe jeg ikke har skjønt helt her også.

Det er åpna for frivillige sluttpakker nå. Bedriften er så snille og gir dem som vil gå tre måneder ekstra lønn. That’s it! For langt og tro tjeneste i 17 år, og vel så det. Mange har jo vært her mye lengre enn meg. Jeg har absolutt ikke tenkt å gå frivillig, jeg venter til de bærer meg ut. Kan ikke helt skjønne at de tror de skal få gjennomført denne nedskjæringa via frivillighet. Det betyr at over 30 stykker fratrer helt av egen vilje .. Åpningen for dette er to uker. Deretter skal alle de som er igjen intervjues en etter en, og så kommer sparket i baken. Det begynner å nærme seg ..

Nå har jeg snart tenkt meg en tur ut på Plantasjen. De må bare få åpna dørene først. ;o) Sammen med min datter og kanskje barnebarnet. Jeg må jo få planta noen løk i det nye blomsterbedet på utsiden, sånn litt før jeg må bore dem ned i tela. Snart i seineste laget nå, og det er jo ikke sikkert de har noe særlig utvalg igjen heller. Men uansett skal jeg ut og se hva jeg kan finne. Stort sett består vel vareutvalget av julepynt, og det skal jeg ikke ha! Det er alt for tidlig med jul. Selv om jeg må innrømme at jeg spiste en kakemann på mandag .. men det er noe helt annet ..

God onsdag til deg som titter innom. Håper den bringer noe godt med seg. :o)

Hjelp noen til en bedre jul i år

Jul. Ordet smaker litt rart for meg.
Jul.
De dagene som på mange måter har vært de aller verste å komme gjennom innimellom.
Jul. Da alle koser seg glugg ihjel, med familie, god mat og bare velstand og glede.
Jul. Høytiden som kun funker når du er en del av en familie.
Jul. Den tiden da en iallefall merker at en faller utenfor om ikke den familien er der.
Jul. Rett og slett et mareritt for noen.

Jeg har vært der selv. Noen år var jula et sant lite helvete. Rett og slett. Jeg grudde meg noe helt forferdelig til de ekstra fridagene, til julaften, til minnene om alt som hadde vært. Før i tia, i mitt tidligere liv. Det som aldri kom tilbake.

En trenger faktisk ikke være på skråplanet for å ha det jævelig i jula. En kan være priviligert som få, med hus og hytte, båt og bil, barn og full jobb. Men når barna skal til x’en og jobben tar juleferie, du er utestengt fra den familien du har vært en del av i over 20 år, og din egen familie er avgått ved døden. Hva da?

Det begynte allerede i november. Da julepynten i gatene ble hengt opp, julemusikken tøyt ut over alt, uansett hva du slo på eller hvor du var. Når mor og far og barna var på julegaveshopping, smilte og lo til hverandre, og jeg gikk der helt aleine og forsøkte å få unna disse gavene fortest mulig Når alle kollegaene beklaget seg over alle de selskapene de skulle i, all den julematen de hadde kjøpt inn, alle de folkene de skulle være sammen med, og hvor lei de var allerde første juledag .. der satt jeg, og skulle gladelig bytta med hvem som helst! For jeg hadde ingen familie å være sammen med, jeg hadde ikke gidda å kjøpe noen julemat, og ikke var jeg sulten heller. Jeg skulle gladelig ha tilbragt hele jula på jobb om det lot seg gjøre.

Et år maila jeg rundt til alle de foreningene og lagene jeg fant i fylket her. Tilbød min hjelp, til å stelle i stand jul for de som ikke hadde noen plass å gå. Gatas løse fulger, om du vil. De som ikke hadde råd til julemiddagen selv, som ikke hadde noen å være sammen med, de sosiale tilfellene som på en måte var falt av lasset på et tidspunkt i livet. Som ikke lengre hørte til de priviligerte, der livet fortsatt gikk sin trygge gang, og alle hjerter gledet seg over den kommende høytiden. Jeg fikk ikke et svar! Selvsagt kunne jeg ringt, men siden jeg har så sykt telefonskrekk så klarte jeg ikke det.

Det endte med at jeg var hjemme aleine. Gråt mine bitre tårer, stelte meg, tuta av meg sminka igjen. Gang på gang. Utpå kvelden måtte jo bikkja ut, og så gikk vi der da. To ensomme sjelder og kikka inn de opplyste vinduene til alle de andre. De vellykka. De lykkelige. De som feira jul. De som hadde noen å være sammen med.

Et annet år tilbragte jeg både julaften og 1. juledag på en pub. En av byens aller bruneste plasser. Der den ene personen var mer tragisk enn den andre, med sløret blikk og portvinsnese.

Jeg var der sammen med en xkjæreste og søskenene hans. Trodde det skulle bli greit å bare glemme at det var jul. Hoppe over hele greia og ta en fest i stedenfor. Men det var ikke slik det funka. Det ble bare enda verre. De hadde pynta til jul, det sto et juletre i den ene kroken, det var julemusikk i høyttalerne .. og det lukta gammel fyll!

Jeg har aldri følt meg så malplassert i hele mitt liv! Der satt jeg sammen med en gjeng alkoholikere, vrak fra  livets skyggeside. Og de var jo overlykkelige over å få servert en særdeles rimelig juletallerken med riskrem til dessert. Jeg så sikkert ut som et friskt pust fra deres tidligere liv, men jeg savna bare ungene mine, og familien som x’mannen hadde “tatt fra meg”. Jeg ville bare hjem igjen.

Jeg har hatt noen slike julefeiringer. Aleine. Eller sammen med denne her xkjæresten min som egentlig var mer en venn enn en kjærest. Vi trengte hverandre der og da, selv om vi aldri passa sammen. Verken på den ene eller andre måten. To litt sånn “jeg har gitt opp dette livet, men ikke si det til noen” personer som fant trøst i hverandre. To mennesker fra litt forskjellige planeter, på mange måter. Han klarte ikke å fylle tomrommet etter familien, som jeg kjente på hver jul og ved alle andre høytider som innebefatter unger og familie. Men utenom det hadde vi det faktisk ganske greit, litt til og fra, i nesten fem år. Han er vel grunnen til at jeg ikke bukka under da. Ikke for alkoholen eller andre rusmidler, men for lysten til å gjøre slutt på det livet jeg hadde. Som jeg aldri trodde kom til å bli bra igjen.

For min del gikk det over. Selv om jula aldri har blitt helt den samme som tidligere. Andre er ikke fullt så heldige. Og derfor har jeg i dag gitt et lite bidrag på kr. 80 til Kirkens bymisjon. Slik at de kan hjelpe andre til en litt bedre julehøytid. Slik at de slipper å sitte muttens aleine, uten noe som minner om jul. Forhåpentligvis hjelper det litt. Og litt er bedre enn ingenting. Uansett hva grunnen er til at de har fått et slikt liv.

Jeg ble oppfordret til å gjøre dette av Hege. Min blogg- og instagramvenninne som har denne bloggen. Hun har sikkert fått flere med seg på dette, og det er mitt håp at jeg også klarer å få med meg noen stykker. Vi gir litt hver, de færreste av oss vil ikke merke det en gang, men for den som får gaven kan det bety enorm forskjell.Den tanken liker jeg. At jeg har gjort noen glade, gjort dagen deres et par hakk bedre enn den ellers ville blitt.

Og det er så enkelt som bare det. Du trenger ikke engang reise deg fra sofaen. Bare send en sms til 2490, med et eneste ord: Glede. Og vips, så er det gjort!

God jul, med god samvittighet, når den en gang kommer. :o)

 

Istagram – Hjemturen over fjellet

God formiddag der ute.
Ikke fatter jeg hvordan det siste innlegget mitt havna på bloggen to ganger,
med tre minutters mellomrom.
Det heter akkurat det samme, jeg har bare laget det en gang.
Eneste forskjellen er en link eller to.
Men det er vel ikke alt en skal forstå her i verden, og dette var kanskje en slik ting.
Til tross for koselige kommentarer, så sletter jeg det ene.
Rett og slett fordi det så så teiit ut!

Vi er tilbake i god behold.
Etter en spektakulær kjøretur over fjellet. Værgudene var ikke med oss.
Det var snø, speilglatte veier og tjukt av tåke.
Men det ble jo en opplevelse det også da.
Og et utrolig syn da skyene slapp inn litt lys og blå himmel,
tåka lettta og vi kunne se ned til Røldal.
Men jeg er glad det ikke var meg som var sjåfør!

Det ble en lang dag i bilen.
Vi dro fra Karmøy kl. elve på morrakvisten og var ikke hjemme før kvart over åtte om kvelden.
Men det var etter en del fotopauser og et stopp for å spise middag.
Haukeliseter har en fantastisk utsikt over fjellheimen, men maten var elendig!
Absolutt ikke å anbefale, så om du kan, styr unna og finn en annen plass

Til tross for dårlig sikt måtte jeg jo ta noen bilder.
Det var jo derfor vi skulle kjøre den veien.
Så her kommer de jeg tok med mobilen, de andre har jeg ikke sett på enda ..

 

I Røldal ble vi stående i kø en halvtimes tid i før oppstigninga begynte.
Det var skjedd en ulykke lengre oppe.
Da vi endelig fikk kjøre videre kom vi jaggu ikke langt før tre trailere stengte veien.
To litauere og en danske, de første var absolutt ikke skodd for vinteren,
den siste hadde kjettinger, uten at det hjalp noe.
Heldigvis hadde vi piggdekk!

Mellom Hovden og Valle en plass ble det mørkt som i en sekk.
Før klokka var seks om kvelden!
Resten av turen hjem var dritkjedelig, rett og slett ..

Instagram – Søndagens bilder

I dag har vi vært en tur på Bukkøy.
Det var en særdeles kald og guffen tur, men gøy å ha vært der.
Tar gjerne en tur tilbake når det er varmere i været, Vikinggarden er åpen,
og kanskje under Vikingfestivalen.

Da vi var ferdig på øya, var også gudstjenesten i Olavskirken over.
Vi tok oss en titt rundt kirka, og selvfølgelig måtte
Jomfru Marias synål tas nøyere i ettersyn.

Vi avsluttet utflukten på Vigsnes.
Der vi fikk tatt Frihetsgudinnen nærmere i øyensyn,
i tillegg til en kikk inn på den gamle gruven.

Det var ikke mer enn vi fikk satt oss i bilen, så øste regnet ned.
Heldigere går det neppe an å bli.

Nok en flott dag på Karmøy!
I morra reiser vi hjemover, over fjellet,
en tur jeg virkelig ser frem til.
Måtte værgudene være ferdige med herjingene til da!

I dag klarte jeg å gå fra minnekortet i pc’n da vi gikk ut!
Sykt irriterende, men heldigvis hadde jeg med meg mobilen.
En litt dårlig erstatning, men det ble iallefall
noen bilder ut av det også.

;o)

Instagram – Søndagens bilder

I dag har vi vært en tur på Bukkøy.
Det var en særdeles kald og guffen tur, men gøy å ha vært der.
Tar gjerne en tur tilbake når det er varmere i været, Vikinggarden er åpen,
og kanskje under Vikingfestivalen.

Da vi var ferdig på øya, var også gudstjenesten i Olavskirken over.
Vi tok oss en titt rundt kirka, og selvfølgelig måtte
Jomfru Marias synål tas nøyere i ettersyn.

Vi avsluttet utflukten på Vigsnes.
Der vi fikk tatt Frihetsgudinnen nærmere i øyensyn,
i tillegg til en kikk inn på den gamle gruven.

Det var ikke mer enn vi fikk satt oss i bilen, så øste regnet ned.
Heldigere går det neppe an å bli.

Nok en flott dag på Karmøy!
I morra reiser vi hjemover, over fjellet,
en tur jeg virkelig ser frem til.
Måtte værgudene være ferdige med herjingene til da!

I dag klarte jeg å gå fra minnekortet i pc’n da vi gikk ut!
Sykt irriterende, men heldigvis hadde jeg med meg mobilen.
En litt dårlig erstatning, men det ble iallefall
noen bilder ut av det også.

;o)

Instagram – Lørdagens bilder

En flott lørdag på Karmøy

En koselig, oppevelsesrik lørdag er over. Nå har roen senket seg i stua her på Vea, det er fyr på peisen og vin i glasset.

Vi har fått en stor dose frisk luft, og litt trim. Været har vist seg fra sin beste side, selv om det har vært litt kaldt. Tidlig på dagen hadde vi en fin tur til Ryvarden fyr i Mølstrevåg, etterfulgt av en deilig lunsj på Cafe MM i Haugesund. Jeg kan ikke skryte av at matinntaket har vært verken lite eller spesielt sunt til nå denne helga. Tror faktisk jeg dropper den veiinga i når vi kommer hjem herfra. 

Vi hadde håpt å få med oss solnedgangen på Åkrasanden. Det rakk vi ikke. Det ble en aldri så liten måneskinnstur istedenfor.

Snart er det enda mer mat … ;o)

Skodd for vinterføre

Neida, vi har ikke fått snø enda, heldigvis. Bildet har jeg bare lånt fra google. Men vi har fått på vinterdekkene, de der med pigger vettu. Som de aller fleste forbanner og ønsker dit pepper’n gror. Men jeg har kjørt piggfritt to vintre, og aldri mer! Det er et under at jeg i det hele tatt kom fra det med livet, og bilen, i behold. Aldri har jeg seilt sånn, mista så fullstendig kontrollen og vært så livredd i bil noe gang. Verken før eller etter.

Det er sikkert greit med piggdekk på ordentlig vinterføre. Hardpakka snø liksom. Men her i sør er ikke det ensbetydende med vinterføre. Dessverre. Her kjører vi rundt på is, gjerne med noen centimeter med slush (isvann) oppå, ja da duger ikke annet enn pigger! Sånn er det med den saken.

Det er utrolig deilig å ha en mann som skifter dekk. Etter å ha tusla med den kjipe oppgaven selv i flere år, setter jeg vanvittig pris på dette her. Dette som jeg tidligere tok som en selvfølge. Mannfolkarbeid, noe jeg ikke hadde verken peiling på, eller interesse av, å bruke tiden på. Men å skifte dekk er noe alle kan, om de bare må. Men kjedelig, det er det!

I mitt første ekteskap trodde jeg bilen bare kunne brukes uten noen form for stell og vedlikehold.. Omtrent. Jeg visste knapt hvor man fylte bensin. Mannen i huset ordna den delen av bilholdet, til og med på min konebil. Og dekkskift var som et fremmedord å regne. Første vinteren som singel fikk jeg opptil flere aha-opplevelser, men jeg kom da over det også, med lærdom om både det ene og det andre som en aldri så liten bivirkning.

– Det koster noen hundrelapper om du leverer bil og dekk på en bensinstasjon Sa x’en. Jada, det var sikkert både greit og billig det. Men jeg hadde ikke noen hundrelapper å bruke på sånt. Så enkelt var det. Jeg hadde bare penger til mat annenhver uke, når ungene var her. Den andre uka spiste jeg knekkebrød med smøreost. til frokost, middag og kvelds. Så de dekkene måtte jeg fikse selv. Det gikk faktisk ganske greit, når jeg bare fikk mobilisert alt jeg kunne finne av viljestyrke. Pluss litt det at jeg fanken med skulle vise denne x’en min at jeg ikke var så udugelig som han ville ha det til ..

Det jeg var mest redd for her var at jeg skulle miste hjulene i første sving. Men heldigvis slapp jeg den opplevelsen.

Tilbake til piggdekkene. Vi skal på tur. Rett etter jobb i dag setter vi panseret vestover. Nærmere bestemt Karmøy. Skal besøke svigerinne og svoger og gleder meg til det. Det er alltid like koselig å være der. Så bikkja er igjen plassert i avlastningshjemmet, nærmere bestemt en annen svigerinne, etter bare noen få dager hjemme.

Vi skal ha fri helt til mandag. Om været ikke er helt elendig, så skal vi kjøre over fjellet hjem igjen. Har tenkt på det flere ganger, men det har foreløpig ikke blitt noe mer enn en tanke. Kanskje denne ganga. Det skal iallefall ikke stå på forberedelsene ..

God helg! :o)

Bryggelangs før sola sto opp

Mellom 7.30 og 8.00 i dag morges ble disse bildene tatt.
For en perfekt start på dagen!
Dessverre måtte jeg levere bilen til service kl. 8.00, og deretter på jobb,
dermed gikk jeg rett og slett glipp av selveste soloppgangen.
Men jeg er godt fornøyd med “fangsten” likevel jeg.

;o)

Bildene er tatt med iPhone 4,
og motivene er fra Auglandsbukta båthavn og Lumber Næringspark,
 Vågsbygd, Kristiansand.