God formiddag på årets siste dag. De første smellene er allerede starta her hos oss. Ikke fatter jeg at folk gidder sende tusenvis av kroner opp i lufta på denne måten. Men det er meg da, og jeg er livredd for raketter og fyrverkeri. Alle disse årene jeg har vært redd for ungene mine, at det skulle skje noe på den festen de var på, at en skulle drikke seg sanseløse og få en rakett i øyet,  ødelegge hele livet .. uff. Grøsser ved tanken. Forhåpentligvis er de blitt så voksne og oppegående nå at det ikke skjer noe slikt. Likevel skal jeg være glad når denne kvelden er over.

Det plaskregner her. Omtrent som i fjor. Da feiret vi i byen sammen med deler av Cognacklubben Sør, skulle se det offisielle fyrverkeriet som ble sendt opp fra Odderøya, men det var så overskya at vi nesten ikke så noen ting. Det var en iskald fornøyelse.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

I år derimot .. blir det ikke noe feiring på meg. Jeg er syk. Nesten sengeliggende. Feber og vondt i kroppen, maten jeg spiser kommer ut igjen omtrent samtidig som jeg har fått den ned, og slik har det vel igrunnen vært siden uka før jul. 

Det er jo ganske greit egentlig. For da kan jeg jo på en måte bare stu innpå. Med marsipan og julekaker og alle godteriene vi ikke har spist i jula. For det som såvidt bare er innom og snur kan vel ikke sette seg fast på kroppen? Hadde jeg bare ikke vært så kvalm ..

Har ikke tatt noe for det. Faktisk har jeg ikke vært utenfor døra mi på aldri den tid. Bare krøpet opp fra senga i første etasje til sofaen i andre en gang sånn midt på dagen. Aberet er at begge toalettene er i første .. Dritmorsomt, bokstavlig talt!

Får ta det som en renselseskur. Sikkert en god start på det nye året, sånn etterhvert, når jeg bare kommer meg litt igjen. De to kiloene jeg la på meg den siste måneden før jul er av igjen, det er også tre andre. Men jeg føler meg elendig. Orker ikke noe, verker overalt og er sykt slapp.

Blir ikke noen fest hos min søster i kveld. For min del blir det en kjipt nyttårsfeiring uten nyttårsmiddag, fest og raketter. Trygt og godt liggende på sofaen. Kjipt for drømmemannen, men han vil ikke gå noen plass uten meg og egentlig er jeg jo litt glad for det også. Selv om jeg føler jeg ødelegger nok en kveld for ham.

Prøver meg på en Allevo-shake nå. Kanskje blir den sittende på innsia, og da er det jo litt håp om at jeg får i meg noe næring igjen. Kanskje det bare er det som mangler? Ringte legen på fredag og har fått time langt utpå dagen til onsdag. Det var det første de hadde. Forhåpentligvis er jeg frisk før den tid. Legevakta er uaktuelt, det er sannsynligvis bare en influensa eller noe, selv om jeg ikke er forkjøla og snørrete. Kanskje jeg har fått et virus i mageregionen. Det går vel over .. etterhvert .. det meste gjør jo faktisk det om en bare tar tiden til hjelp.

Ønsker deg som er innom et fantastisk godt nyttår. Håper 2013 blir et lykkeår med mange gode ting i vente .. selv om det trettentallet for mange betyr det helt motsatte. Om en er litt overtroisk vel og merke. Det er ikke jeg!

Det er jo ikke en hemmelighet at jeg er av det reiselystne slaget.
Jeg vil gjerne reise over alt, se hele verden, hadde bare pengene og feriedagene strukket til.
Men det gjør de jo ikke. Om vi hadde gått inn for det, spart liksom,
brukt litt mindre penger på mat og reiser som vi plutselig hopper på,
så hadde det sikkert hjulpet.
Men vi er vel ikke nok gira på den store utflukten til å droppe alt det andre.
Det være seg reiser, oppussing eller nye ting.
Aller helst vil jeg si som Ole Brum; – Ja takk, begge deler.
Eller enda mer korrekt, ja takk til alt!
Skjønner enda ikke helt hvorfor jeg ikke er født som millionær,
eller i det minste gifta meg med en ..

Tenk å kunne tatt fri et år og bare reist på måfå rundtomkring.
Sett litt av verden iallefall. Det hadde vært en drøm.

En plass jeg har hatt lyst til å se siden jeg var 10-12 år er Venezia.
Men jeg har enda ikke kommet meg dit,
for det er stadig noen andre plasser som klemmer seg innimellom.
Alt ettersom hvilke tilbud jeg ramler over.
Det er slik våre turer blir “planlagt” nemlig.
– Yess! En restplass, den tar vi ..

Men altså, nå var det ikke reiseplanlegginga vår jeg skulle fortelle om.
Derimot vil jeg vise dere noen bilder fra et firestjerners hotell i Matera,
nemlig Albergo Sextantio Le Grotte Della Civita.

Dette spesielle hotellet befinener seg i Sassi,
som er gamlebyen i Matera, provinshovedstaden i Basilicata.
Om du er litt bereist eller kan geografien fra skolen så har du vel allerede plassert dette i Italia.
Jeg hadde aldri hørt om plassen,
før jeg ramla over noen bilder mens jeg søkte etter et annet hotell
for et års tid siden.



Bildene har jeg lånt fra diverse nettsider via google.

Jeg hadde definitivt ikke sagt nei til å bli huleboer her for noen netter.

Fikk du lyst til å bo i en grotte du også?
Billigste romalternativ får du for ca.1500 til 2000 pr. natt for to.
Rom finner du bl.a. hos booking.com, som er en av mine favoritter på nett.

Har du vært her sier du?
Da vil jeg gjerne høre hvordan det var ..

Jeg er syk. Har influensadritvondtimagenhodetogrestenavkroppen – manneversjonen altså! Og ja, i går trodde jeg nesten jeg skulle dø også! Har ikke vært så syk siden jeg hadde svineinfluensa for noen år tilbake. Da var jeg også døden nær kjentes det ut som. Hoster ikke, er ikke snufsete og tett heller, er bare SYK. Kjempesyk rett og slett.

Jeg seilte inn i årets aller siste helg på et saueskinn. Med tre pelspledd på toppen! Fikk karra meg opp i stua på formiddagen en gang, og der ble jeg liggende i en haug til drømmemannen kom hjem. Uten å være i stand til å finne verken smertestillende eller noe å drikke ..

I dag er det meste litt bedre. Jeg er befinner meg iallefall i tålig sittende stilling på sofaen. Har til og med spist et par skiver, uten at det har gitt noen krampeaktige utslag i mageregionen. Foreløpig.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Kan ikke si annet enn at jeg er mer enn klar for et nytt år. Forhåpentligvis et år som bringer noe godt med seg. Jeg vet iallefall om flere rundt meg som trenger akkurat det nå. Noe positivt og givende, mye glede og latter, og minimalt med motgang og elendighet. Krysser fingre og alt jeg har for at det er slik 2013 blir.

Det er ikke nok
å bare være
tilgjengelig
hele døgnet lengre.

Noen ganger
skulle jeg
helst ha vært over alt,
hele tiden,
alle plasser på en gang.

Hjemme,
på jobb,
hos ungene,
sammen med barnebarnet,
for ikke å snakke om
den forsømte
drømmemannen ..

Annonsørinnhold

Kjøp nå, få i tide:
Morsdagsgavene mamma vil elske

Men det går jo bare ikke,
så akkurat nå
sitter jeg på jobb,
med tankene
helt andre plasser.

Jeg skulle vært hos deg
nå lille venn.
Holdt rundt deg,
trøsta.

Eller tatt meg av snuppa,
som har sett alt for mye
trist og leit i det siste.

Ho burde vært skånet
for mesteparten,
selv om jeg skjønner
at det ikke er lett,
når hverdagen
er et sant helvete.

Jeg vet at du har det vondt
jenta mi.
Men det blir jo ikke
lettere for deg
av den grunn.

Hadde det enda funka sånn ..

Da skulle jeg tatt fra deg
alt det vonde
øyeblikkelig.
Latt deg få livet tilbake,
slik det var.
Før klumper og venting.
Redsel og smerter.

Jeg skulle gitt deg livsgnisten
tilbake.
Drømmene, alle planene,
livet slik det kan være
når alt går mer eller mindre
på skinner.

Eller, på skinner
går det vel sjeldent.
Men alt hadde vært mye bedre
enn livet slik det er nå.

Jeg ser det,
jeg kjenner det,
men jeg kan ikke gjøre
noe som helst med det.

Vi trenger hjelp nå,
tror jeg,
fra en eller annen,
utenfra ..
noen som har litt mer erfaring
i å mestre livet
når det har spora av.

Noen som kan samle restene
og fortelle oss
at det faktisk er lys i tunnellen
likevel,
langt, langt der borte,
vi må bare gjennom
noen svinger og humper først.

Men så skal alt bli bra igjen.
Ikke sant?

Førjulstia. Den koselige greia vettu som kommer rett før jula. De dagene og ukene som burde ha vært så fine. Hrmf! Er det virkelig noen der ute som med vettet i behold kan påstå at denne tia er så fantastisk?

Ikke jeg iallefall. Verken i år eller tidligere år. I år har dette vært sykt vanskelig. Kanskje fordi hodet mitt har vært helt andre plasser, formen har vært elendig og ikke en av de jeg skulle kjøpe gaver til hadde noen ønsker. Bortsett fra min søster og den yngre garde av nevøer og nieser da, det går som regel greit. Ikke kjøper vi for så store beløp heller her, to-tre hundrelapper bare, så om det blir litt tullegaver så gjør det ikke så mye, selv om jeg helst ikke kjøper tull. Eller gaver som ikke er sykt gjennomtenkt, som jeg vet mottakeren vil like og sette pris på, som er gøy å få .. Drømmemannen har irritert seg litt på “jakten på den perfekte gaven” .. han mener jeg bare skal røske med meg noe fra ei hylle og ferdig med det!

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Men jeg kan ikke få til det der. Så denne shoppinga vår, som selvsagt skjedde i siste liten i år igjen, ble ikke så koselig som jeg hadde forestilt meg. Rammen rundt det hele er perfekt. Det snør og ute er det julestemning. Da jeg var aleine gikk jeg rundt og smådeppa fordi alle de andre så så lykkelige ut der de gikk med barn og mann og hanka inn gave etter gave. De smilte og lo og hadde det riktig så koselig. Trodde jeg iallefall. Vi smilte og lo litt vi også, på vår julegavejakt, men var det så sykt koselig av den grunn? Var det egentlig koselig i det hele tatt?

Nei! Mellom smilene og latteren var det mye frustrasjon og irritasjon. Jeg følte meg ikke så sinnsykt lykkelig der jeg gikk hånd i hånd med drømmemannen. Det var jo bare stress! Folk og kø over alt, trengsel og puffing. Verre enn Handelens dag, vinter- og sommersalget på en gang. Og slike dager går jo ikke jeg frivillig inn i en butikk! Men må man så må man ..

I mine rosenrøde drømmer om julegaveshopping var alt annerledes. Vi skulle gå hånd i hånd under girlanderne i Gågata, smilende se opp på hverandre med julestjerner i øynene, småkysse litt, ta en pause på en kaffibar (hvor alle posene skulle installeres da har jeg ikke peilig på), kanskje spise middag utpå kvelden på en restaurant ..

Ok, Marit, våkn opp!! Bare innse at dette ikke er virkeligheten. Så langt derifra!

Vi har vært sure og grinete begge to. Dette er jo rett og slett ikke gøy uansett hvordan en vrir og vrenger på det. Joda, vi skulle ha begynt mye tidligere, litt etter litt iallefall. For siste uka før jul er alt stress, selv om en er i toppform sikkert .. men de foregående ukene har ikke mine tanker vært på pakkestadiet, for i mitt hodet har det vært fullt av andre ting og tang som har vært langt mer ukoselig enn denne shoppinga vi måtte gjennom.

Vi er kom i mål for et par dager siden. Trodde jeg. Både med gaver og mat. Men så må jeg bare ha litt mer til den, en liten ting til oppi der, en boks til det og bla, bla, bla .. nettopp for å få gaven til å bli tilnærma perfekt. Åååh! Jeg vet det, hvorfor kan jeg ikke bare la vær det der. Grunnen til at det blir så slitsomt er nok nettopp det. Meg altså. Som ikke klarer å ta de der kjappe løsningene innimellom, som alltid må strebe etter noe som befinner seg litt høyere oppe, litt lengre fremme. Det optimale. Som den perfekte gaven for eksempel.

Perfekt blir det jo langtifra likevel. Det er bare jakten på det perfekte som er så til de grader til stede. Mottakeren merker jo ikke at jeg har stressa livet av meg fordi jeg ikke gidder å gi det første og det beste jeg finner. Det skal være noe som de trenger, kan bruke, blir glad for, kommer til å huske hvem de fikk det av.

Det er mitt ønske iallefall. Men jeg synes jo jeg ser ungene som pakker opp den ene gaven etter den femtende. Hva husker de etter at alt papiret har landet på parketten og jubelen over gavene ligger som et brøl over alle de andre lydene i huset. De husker ikke en dritt! De aner sannsynligvis ikke hva de fikk av hvem og ikke bryr de seg heller. De har fått en haug med nye leker som de har kryssa ut i det ene lekebladet etter det andre. Leker de verken har brukt for eller plass til på rommet. Ikke i kjellerboden heller, for der er det allerede studd av alle de andre tingene som de har fått de foregående årene. Innimellom dukka det sikkert opp en del myke, kjipe pakker også, som de ikke ønska seg i det hele tatt, som de egentlig ikke har gidda å se på en gang. Kanskje ligger det enda noen sånne havveis inni papiret og muligens forsvinner det en pakke eller to når det blir sopt sammen i søppelsekkene etterhvert. Uten at noen merker det ..

Og det var den jula .. Akkurat lik alle de foregående, rent bortsett fra litt ekstra tankevirksomhet om helt andre, mer alvorlige ting. Slit og stress og kaos, og egentlig ble det ikke så koselig som en hadde håpt heller. Etterpå er en sjeleglad for at alle disse ekstra fridagene endelig er over og hverdagen kan begynne igjen. Den gode trygge hverdagen med knekkebrød og brunost, vann og normale middager.

Slutt på overspising og kakegnafsing, delfiakaker og marsipangriser. Slutt på oppblåste mager og vondt både her og der på grunn av all den feite julematen som en ikke er vant til. Hybelkaninene (de som befinner seg hos oss er nok de eneste som ikke ble utrydda, eller i det minste nedkjempet, før jul) kommer tilbake og roen senker seg som et deilig, mykt pelspledd over tilværelsen igjen. Forhåpentligvis.

Hipp, hurra en overlevde denne ganga også. Med det meste i behold, rent bortsett fra beholdingen på kontoen .. og den kommer til å bruke lang, langt tid på å normalisere seg igjen. Det er iallefall helt sikkert! 

God jul til deg fra meg. ;o)

Det begynner å bli jul både ute og inne her. Gavene er pakka, jeg har fått oversikt og faktisk så ligger vi ikke så dårlig an. Trenger mer mat da, for det hadde jo vært litt synd å sulte ihjel i løpet av selveste jula .. så vi forsøker å få oversikt over det nå.

Ute snør det noe veldig. Snøstorm, snøkaos, det er sikkert like før jeg får melding fra if at de anbefaler at en holder seg innendørs, åsså nummeret om uhellet likevel skulle være ute.

Ønsker deg en fin bittelille julaften. :o)

Og nei, jeg snakker ikke om julebelysningen rundtforbi. Selv om den også kan være temmelig irriterende til tider. Som for eksempel når det bare slenges opp en lysslynge her og en lysslange der, gjerne i forskjellige farger og helt uten mål og mening. Stygt, helt forferdelig og redselsfullt er det. Fatter ikke at noen kan være bekjent av det der. Men alle er vi forskjellige og de synes muligens det er flott, selv om jeg mener de mangler alt av estetisk sans og kanskje heller burde latt vær å pynte .. iallefall på utsiden av huset ..

Men nå var det jo ikke de lysene jeg skulle klage over. Neida, nå var det noe så kjekt som blinklyset på bilen. Og de lysene er jo ganske ok å ha til tider. Om de blir brukt vel og merke, og aller helst om de blir brukt slik at de andre som også ferdes på veien kan skjønne hvor du har tenkt deg. Hvis ikke så er det faktisk like greit å ikke blinke. Tryggere også, for da tar en ikke som en selvfølge at du skal svinge verken hit eller dit, før du rett og slett gjør det.

Folk som tar sertifikatet nå for tia lærer at de skal blinke når de kjører inn i ei rundkjøring. Noe jeg synes er helt forkastelig. For jeg tror ikke jeg til dags dato har sett noen som har skjønt akkurat hvordan de skal gjøre det der. Dermed blinker de i vei, hele runda rundt, for så å glemme å blinke når de skal ut av denne berømte rundkjøringa.

Annonsørinnhold

Kjøp nå, få i tide:
Morsdagsgavene mamma vil elske

Woooops! Så svinger de ut mens blinklyset blinker og blinker og gir signal om at denne bilen fortsatt skal en runde eller to til inne i rundkjøringa. Her gjelder det å være våken, så en ikke plutselig sitter der langt inni bakenden til bilen foran!

Den som kjørte foran meg i dag tok kaka! Sjåføren blinka allerede lenge før han inntok rundkjøringa, noe han sikkert hadde lært på kjøreskolen for et par måneder siden. Men hvilket lys han skulle bruke det hadde han tydeligvis ikke fått med seg. Mange valg her vettu .. hele to! Kanskje lå feilen i at han ikke visste forskjell på høyre og venstre, ikke vet jeg. Men galt ble det uansett!!

Jeg begynner å bli vant til disse farlige trafikantene. De der med lys i alle retninger, uavhengig av hvor de har tenkt seg. Det er omtrent som bussjåførene som vrenger bussen ut av busslomma og så blinker litt når de er halvveis ute i kjørebanen. Samtidig som du er halvveis forbi bussen. Det er alltid like gøy og spennende! Der ligger du midt i blindsona, gjerne mellom bussen og ei trafikkøy eller et skilt, og så er det like før du blir skvisa! Selv om bussen sto godt og trygt parkert da du begynte på den harsadiøse turen forbi.

Jeg hater bussjåfører!! Men det er en helt annen sak ..

God morgen. Denne uka har absolutt ikke gått etter planen i dette huset. Juletreet er fortsatt i kassa på loftet, det er ikke bakt flere kaker. Nesten ikke laga mat heller for den saks skyld. Julegavene har jeg ikke oversikt over, det må jeg prøve å få i dag.

Tiden har for det meste gått med til å løpe på do. For min del har det gitt seg litt, iallefall om jeg ikke spiser noe særlig. Men jeg er så kvalm, så kvalm og det har tydeligvis ikke tenke å gå over. Sulten er jeg også, og den kombinasjonen er litt merkelig. Men hver gang jeg spiser noe så er det på’an igjen.

Drømmemannne har tatt fri i dag. Han skulle kjøpe og henge opp noen lister og ei lampe i ganga. Det spørs om det blir noe av det ..

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Jeg har vært på jobb hele uka. Det er jo ikke så mye folk der, så jeg har ikke hatt samvittighet til å være hjemme. Det er det ingen av de ansatte som har for tia, så her mobiliserer vi all den styrke vi kan finne og kommer oss avgårde. De som ikke allerede har vært syke får det vel i jula. For jeg har ikke vært aleine om elendigheta.

Skulle egentlig hatt kveldsuka mi nå. Men det var for lite folk på dagtid, så jeg ble flytta disse tre siste dagene. Jeg som skulle ta innspurten av shoppinga på dagtid når det ikke var så kaotisk i butikkene. Men sånn ble det heller ikke. Trøsten hadde jo vært å hatt fri til over jul nå, men jeg må til pers lille julaften også, fra 16 til 24. Kjipt. Men i år var det min tur ..

Lite kos her kan du si. Ikke så mye julestemning heller, bortsett fra nissene. Det lille snevet jeg følte da nissene kom ned fra loftet, og da vi hadde bakedag her, er forduftet igjen. De turene vi har hatt til byen eller senteret for å hanke inn noen gaver har vært en sann lidelse. 

Bedre lykke neste år .. kanskje ..

Trøtt, trøttere, trøttest. Jepp, that’s me. Sover ikke spesielt godt om nettene, klarer ikke slappe av verken om dagen eller natta. Merker når jeg legger meg at jeg ligger litt sånn i helspenn. Hvorfor vet jeg ikke. Får bare ikke til å slappe av i hele denne kroppen på en gang. Skal sikkert godt gjøres, kanskje jeg aldri har fått det til, men før så var det vel ikke så nøye. Hadde vel mer å gå på da en var litt yngre sikkert. Og nå er jeg strengt tatt ikke i den klassen lengre. Heller vel mer til “bare litt gammel” som barnebarnet mitt forklarer det.

Litt gammel. Jeg vil ikke være litt gammel. Jeg vil iallefall ikke føle meg sånn. Men det gjør jeg innimellom. Steingammel er vel mer den rette betegnelsen. 140 år eller deromkring. Det er vondt å bevege seg, vondt å gå, jeg har vondt i hodet og nå er jeg også litt halvkvalm og uggen.

Øresusen tar nesten livet av meg. Det er så høyt og støyende at det gjør vondt. Sikkert der hodeverken kommer fra. Men selv om jeg har funnet årsaken til elendigheta så er det jo ikke noe å gjøre med det. Orker ikke legebesøk, henvisning til spesialist og den der runddansen nå igjen. Kanskje seinere, utpå nyåret. Har fått nok av leger for en stund egentlig ..

Annonsørinnhold

Nyhet: Gjør avansert hudbehandling hjemme med LED-maske

– Ikke stress, sa en lege til meg en gang. Hold deg unna situasjoner som gjør deg stressa. Det var i den tia jeg ikke trodde jeg stressa. At jeg takla det der ekstremt bra. Mulig jeg bare har trodd det, eller så stresser jeg mer nå enn før. Blir fortere stressa. Men det går jo ikke an å jobbe i en avis uten å bli litt stressa innimellom. Spesielt ikke når det aldri er nok folk til å fyllle skiftene, alltid er det en som er borte. Syk, avspaserer, på ferie. Og det er jo helt naturlig det. Feilen er bare det at det ikke er noen å fylle på med når slikt skjer, og verre blir det etter nyttår. Men for all del, jeg klager ikke, jeg ville jo på død og liv fortsette i denne jobben. Jeg elsker den! Men jeg elsker ikke kroppen min og det at den ikke gjør som jeg vil. Det er der problemet ligger. Ikke på jobb.

I går var vi to i manko. En til å begynne meg, en måtte gå hjem etter noen timer. Han kasta opp og -ned. Hihi. Morsom måte å beskrive den elendigheta på. Dermed fikk Marit masse ting å gjøre som ho ikke kan. Og da blir jeg stressa da. Når jeg føler at jeg ikke har taket på det. Føler at jeg er grunnen til at alt er så kaotisk. Selvsagt er det ikke min feil. Vet jo det innerst inne. Jeg gjør jo så godt jeg kan og aller helst litt til, men jeg liker ikke å levere fra meg ting som ikke er helt perfekte. Perfekte i mine øyne. Og det var det ikke. Aldri har jeg lagd så mange stygge sider, men det er sikkert ikke en eneste abonnent som ser det, trøsta vaktsjefen meg med. Men jeg ser det jo! Og det er kanskje det aller verste.

Har sove litt, men alt for lite. Etter en sånn kveld er jeg “litt oppe” når skiftet er over. Ble sittende å snakke med vaktsjefen, som forøvrig er en av de som tok sluttpakke, i 45 minutter etter at vi var ferdige. Og da jeg kom hjem var jeg enda mer våken, men kjempesliten. Skjønner ikke helt hvorfor ikke de to tingene henger sammen. Dødssliten pluss dødstrøtt burde jo bety en god natts søvn. I mange timer. Ikke bare tre sammenhengende og litt før og etter.

Jeg har ikke tid til dette tullet nå. Det er snart jul, jeg er ikke ferdig med julegavene. Jeg har fortsatt jobb og vil ikke pingle ut nå, igjen.

Om en time får jeg besøk. Nei, får visst hive meg rundt her og få lage sammen litt lunsj til damene. For min del snakker vi frokost. Så får jeg heller kjenne etter på all denne elendigheta første og andre juledag. For da har jeg iallefall fri, gavene er avlevert og det verste kaoset er over. Til neste år skal jeg begynne på julegavene i august har jeg bestemt meg for, så slipper jeg iallefall å ha det å tenke på.

God tirsdag til deg. :o)

Det var trangt om salighetene på kjøkkenet i går.
Det var den dagen da jeg skulle ønske rommet var dobbelt så stort,
stekeplatene ti ganger flere,
og det burde minst vært to stekeovner der inne.
For ikke å snakke om benkplassen ..

Har ikke tall på hvor mange brett vi stekte, men det var ikke få.
Kakemenn, pepperkaker, kokosmakroner og havreflak,
vi har ikke nådd sju sorter enda
og jeg vet ikke om det blir flere enn dette heller.
Kanskje like greit å stoppe her,
for den eneste i huset som virkelig liker dette er meg.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Det er minst tre år siden jeg har bakt ei eneste julekake.
Men kanskje dette var startskuddet til en ny tradisjon?
Bake sammen med søster og voksne barn/barnebarn.
Det er jo mye gøyere når en er flere!

Den beste søndagen på lenge.
:o)