Litt småstrikk

Det er greit med noe som blir ferdig! Den flotte oransje genseren min ligger nå der. Ble så irriterende at den skulle strikkes i ett og ett stykke, forstykket er nesten ferdig – og så gadd jeg ikke mer. Ikke akkurat nå jaffal. Dermed ble det heller ei ullbukse og noe dill til fireåringen. Og det må jeg bare innrømme, de beina på den buksa føltes ikke som småtrikk akkurat. De ble jo aldri lange nok!

Men i helga ble det klart. Tråder er festet og det er ikke en ting igjen her. Hoppa på noen leggvarmere til storesøstera, men det var også ganske kjedelig. En er ferdig, en annen type ble for liten.

Jeg er ikke en sånn som strikker når jeg har dårlige dager. Ei heller når jeg har gjort for mye annet og blir kjempesliten. Strikkinga er totalstyrt av formen min, og der har jeg egentlig veldig liten påvirkning. Innimellom kan det gå flere uker uten at jeg tar i strikkepinnene. Bare skuler litt på dem i det skjulte, og håper på et under. Som med alt annet som skulle vært gjort her.

Lag deg en fin onsdag.

Enkel egostrikk

Plutselig begynte jeg på en genser her i forrige uke. Alpakka Wool. flott farge og nydelig garn å strikke av. Og enda bedre, det var på tilbud til halv pris! Selv om garnlageret her er stufullt, så ble det altså et lite nyinnkjøp likevel. Fort gjort!

Nå aner ikke jeg når jeg skal bruke en ullgenser. For denne kjærringa er jo så sykt varm fortsatt, så egentlig burde jeg nok ha strikka i bomull heller. Ullgensere har jeg jo, om enn en del tykkere enn dette. For her er det bare pinne 3 som er i bruk. Det går litt for treigt for meg egentlig, men skal nok bli ferdig en gang.

Har allerede tatt opp igjen 8 centimeter. For jeg gikk jo løs på størrelse xxl, sånn for å være sikker på at den passa på kjærringkroppen. Men etter å ha studert dette her litt inngående så fant jeg ut at både kjærringa og drømmemannen nok kunne ha brukt genseren på likt om jeg hadde fortsatt i den størrelsen … så nå ble det altså bare large. Blir det for lite så har jeg nok noen jeg kan gi den til.

For- og bakstykke skulle strikkes hver for seg. Noe jeg ikke helt skjønner grunnen til. Så det sitter jeg jo her og irriterer meg mer og mer over. Kan ikke se en eneste grunn til at det ikke kunne ha blitt strikket rundt på en rundpinne. Mulig det er noe jeg ikke helt  har forstått enda. Uansett burde jeg jo ha vært så glup at jeg strikket begge deler på likt i det minste, men det var jeg heller ikke akkurat der og da. Men nå er jaffal forstykket godt og vel halvferdig. Når jeg en gang kommer til ermene så skal de garantert produseres på en pinne, for kan du tenke deg noe så innmari kjedelig som å bare ha det ene og siste ermet igjen?

To babytepper er snart klare

Litt større og tykkere enn et normalt babyteppe. Jeg er av den typen som innbiller meg at babyer liker å bli tulla inn i et teppe, skjønner du. Det er trygt og godt. Også når de begynner å bli litt større. Så derfor altså …

Begge to er strikket i Drops Cotton Merino på pinne nr. 4. Ble veldig fornøyd selv med dem, om det er lov å si. Gøy med et mønster som ikke tar helt knekken på hjernecellene. Noe jeg kan klare å huske, uten å måtte se på oppskriften. Det liker jeg.

Disse er verken vaska eller strukket i fasong. Så det gjenstår. Pluss å feste trådene da, som må gjøres aller først. Akkurat den siste finishen liker jeg ikke spesielt godt. Da er jeg så lei at jeg helst bare vil fortsette på noe annet. Så nå har jeg disse, pluss et vognteppe, en rosa kosepose, et par bukser og ei lue som ligger der og venter på siste innspurt. Altså trådfesting og vask.

Når jeg kommer så langt, skal du få se bilder av alt sammen. Men det er ikke verken i dag eller i morra, og sikkert ikke i overmorra heller … Nå har jeg just henta noe nytt garn og en katalog på posten, så neste prosjekt er i komminga. Garn har jeg jo nok av fra før av, men falt pladask for et sett jeg kom over. Og da måtte jeg jo bare …

Nok en babypose

Denne ganga rosa. Og litt sånn halvveis selvkomponert mønstersammensetning. Bare for å få litt variasjon i arbeidet lissom. Jeg blir jo sykt fort lei av en og samme ting. Er ikke helt skrudd sammen på samme måte som svigermor, som har strikket Marius-gensere til halve slekta og vel så det. Ikke vet jeg hvor mange det er blitt til sammen, men regner med det nærmer seg 30 nå.

Denne posen må vel bli perfekt til ei lita jente? Jeg ble jo ikke så veldig fornøyd med de to jeg strikket sist, det vil si jeg er megafornøyd med resultatet. Men jeg liker ikke fargene, tatt i betraktning at det er to sommerbabyer som er ventet. Men det tenkte jo ikke jeg på rett etter nyttår da jeg begynte på disse.

Det er jo kjekt med noen ferdigstrikkede gaver. Det kan jo være det kommer flere babyer i familien etterhvert. Eller så kan de kanskje selges? Dette er et veldig greit prosjekt å holde på med mens en ser på tv om kveldene. Og det er jo stort sett da jeg strikker.

Har nok garn til to til, i lyseblått og hvitt.  Men om det blir noe av dem, ja det får tiden vise. Det gjelder å ikke ha for store planer, for plutselig stopper strikkeånden opp igjen og de halvferdige prosjektene havner i verste fall i søpla! Strikkinga går jo litt i rykk og napp her hos meg, for når jeg er inne i en dårlige periode så orker jeg ikke tenke på det en gang. Dermed er det helt normalt at det kan gå både dager og uker uten at jeg så mye som tar i strikketøyet. Sånn føler jeg meg litt uheldig i grunnen, for andre er jo nettopp strikking og lesing slike ting de gjør på dårlige dager …

Kos deg med lørdagen da. Her hos oss har det regnet i hele dag, men akkurat nå snør det. Altså: Vi er tilbake til en helt normal sørlandsvinter.

En haug med kluter

Dette var visst helga for å få ferdig ting og tang … Som du kanskje vet så strikker jeg litt kluter sånn innimellom. Innimellom litt større ting, eller bare fordi jeg ikke helt har hodet med meg for å strikke noe mer akkurat der og da. Det er riktignok litt lenge siden jeg har strikket en klut nå, så disse har bare ligget, uten å ha fått festet tråder. Altså den aller siste finishen. Og slik kan ting ligge leeeeenge her i huset altså.

I går fant jeg ut at jeg skulle rydde i garnet mitt. Sortere etter type og farge og alt som sorteres kan. Da kom jo klutene frem i lyset også. Og en del andre påbegynte prosjekter. Blant annet en bomullsgenser som jeg skulle ha selv, den har bare toppen rundt halsen igjen. Den har vel ligget i fire, fem år. En bitteliten stripete guttegenser som skulle vært til bonusbarnebarnet som nå er ni. En påbegynt babyjakke. Noen babysokker. En babykjole. Jaja, mesteparten kastet jeg bare. Hardt og brutalt. Bortsett fra de to genserne da. Garn har jeg sikkert nok av til flere år fremover. Jeg fikk også samlet og sortert alle strikkepinnene, knappene og alt annet tilbehør som en kan trenge av og til, og som aldri ligger der en trodde det lå.

Tilbake til klutene. Disse er strikket i forskjellig bomullsgarn og uten mønster. Det ble litt ymse størrelser og de er strikket før jeg fikk helt kontroll på denne strikkinga igjen. Men det er jo bare en klut! Trenger vel ikke være helt perfekt da. Eller, i mitt hodet bør alt være perfekt av det jeg lager. Derfor jeg aldri blir fornøyd med noe. Men nå ble disse som de ble, så blir kanskje neste bolk enda litt bedre.

Vi venter storinnrykk her. Morsdag vettu. Og jeg som aldri har gjort noe særlig ut av den tidligere fant plutselig ut at vi skulle be alle mine til middag. Eldste dattera og de fire andre der nede kunne dessverre ikke komme siden de har besøk fra Litauen, men likevel blir vi 10 rundt middagsbordet. Og det er akkurat det vi har plass til uten å ommøblere noe.

Jeg har til og med slengt sammen ei eplekake. Som av en eller annen grunn absolutt ikke vil bli stekt. Uvisst av hvilken grunn … nå har den stått tre ganger lengre i ovnen enn den pleier, men det ser heldigvis ut som om den kommer seg, og det var jaggu på tide! Ble litt svett her et øyeblikk.

Fortsatt god søndag – og morsdag for de som kan/skal feire den.

Snakk om flaks!

Dette var alt som var igjen av nøstet da teppet var ferdig! Som du skjønner så har jeg allerede ferdiggjort årets første strikkeprosjekt. Jeg fikk et digert garnnøste til jul av badevenninna mi. Pleddgarn. Hele 350 gram. Aldri hørt om det før ho hadde med seg sitt strikketøy i syforeninga. Og det var altså i den skjønneste blåfarge du kan tenke deg. Jeg ble jo nesten forelska i fargen der og da. Så det endte med at jeg pakka opp et slikt nøste på julaften. Det var gøy!

Det var tre varianter av samme teppe. Oppskriften på teppet er trykt på baksiden av magebelte på garnet. Alle strikket i riller. Bare rettmasker altså. Perfekt når en ser på tv. Jeg valgte oppskriften der en strikker diagonalt fra det ene hjørnet til det andre og startet med 3 masker. Størrelsen på ferdig produkt står også oppgitt her, men de som har målt det har tydeligvis litt tungt for tall og sånn …

Med et nøste skulle teppet bli 70×70 cm. Vel, mitt er strikket med oppgitt pinnestørrelse og med riktig antall masker og det måler nærmere 160×160. Inkludert en kant jeg heklet rundt til slutt. For da jeg var ferdig hadde jeg irriterende mye garn igjen nemlig. Og da var det jo litt for seint å gjøre noe med det, siden jeg befant meg i motsatt hjørne av hvor jeg startet, med kun tre masker igjen.

Garnet er 100% akryl. Jeg har aldri strikket av akryl tidligere. Det ble veldig lett og fint. Ser for meg at det blir perfekt å slenge over seg en litt sen sommerkveld på hytta. Når det egentlig er godt og varmt, men litt kjølig likevel fordi en har fått litt for mye sol tidligere på dagen. Jeg ser virkelig frem til slike dager …

Strikkede julegaver

Her er litt av vinterens storproduksjon. Til meg å være da. Som du kanskje har fått med deg så gikk strikkepinnene skikkelig varme her i huset i november og desember. Kanskje helst desember. For her er jo kjærringa som jobber best under press. Eller jeg gjorde jaffal det, før i tia. For det er langt fra slik det funker nå lengre. Det er bare det at jeg ikke helt har skjønt det selv enda!

Det starta med en enkel hals. Og så tok det av. For disse var jo så lettstrikka og ble ferdige på noen få kvelder. Så da ble jeg faktisk litt bitt av basillen. Alle er strikka av Baby Merino fra Drops, og mønsteret fant jeg gratis HER. Hele seks stykker ble det, før jeg gikk over til skjerf. Sånne som er strikket på rundpinne og skal surres to ganger rundt halsen. For eldste barnebarnet mitt på 11 ho var nemlig slutta med slike barnslige halser for lenge siden … Det første skjerfet ble strikka i Baby Merino fra Drops. Var nok ikke helt ideelt for dette prosjektet, men mottakeren synes jo det var fint, og det er jo det viktigste.

De to neste ble strikka i Camel fra Viking. Et fantastisk eksklusivt og lett garn. Jeg hadde kjøpt det til en genser en gang i tiden, men den ble det ikke noe av. Så dermed hadde jeg masse garn til overs i rødt og vinterhvitt. Googla garnet, i håp om å få kjøpt noe i orange, men det var utsolgt. Ser nå at det skal gå ut av produksjon. Så HER kan du gjøre et kupp om du er kjapp! Mønsteret til skjerfene fins i boken Sjal og skjerf fra Bitta Mikkelborg. Den er også på tilbud nå, så om du liker slike strikkeprosjekt finner du den blant annet HER. Mye lurere enn å kjøpe den til full pris akkurat i det den kom ut …

Et evighetsprosjekt er det i denne julegavehaugen. Det gammelrosa teppet. Det ble påbegynt i sommer, så gikk jeg tom for garn og måtte bestille mer. Men da garnet kom hadde jeg rota vekk teppet! Sånn kan det gå … men det ble altså en julegave da, istedenfor en velkommen til verden-gave. Det er stort. Kjempestort. Tenker ca 1,5 x 1,5 meter. Har strikka det tidligere, men da i et annet garn. Så jeg visste jo at det kom til å ta av litt i størrelsen. Men hadde ikke sett for meg den forskjellen da! Oppskriften på teppet fant jeg i sin tid på sidene til Europris. HER kan du laste ned den.

En genser uten oppskrift ble også ferdig. Jeg ble veldig fornøyd med den, og har faktisk lyst på en selv. Den har jeg ikke mønster på, men tok utgangspunkt i en genser som kalles Sidrompagenser fra heftet I all enkelhet av Marte Helgetun. Enkel oppskrift, strikket lengre bak, slik en gjør med ullbukser til småbarn. Men oppskriften gikk bare til størrelse 6 år, og jeg skulle ha en litt oversized genser til 11-åringen. Den passa perfekt! Glemte å ta bilde av den før den forlot meg, så bildene har Adriana selv knipsa.

Akkurat nå har jeg ikke noe nytt på pinnene. Men jeg har en plan … og jeg har kjøpt garnet også til og med. Så neste prosjekt blir to slike babyposer som jeg har strikket en av tidligere. Den var, etter som jeg husker, ganske grei og overkommelig å få ferdig. Og siden disse barnebarna ikke kommer før i juni så bør jeg jo ha god tid enda. I mellomtia blir det sikkert litt klutestrikk, eller noe annet enkelt som er greit å holde på med på kveldene når jeg egentlig ser på tv.

Innlegget er ikke sponsa verken av garnleverandørene eller strikkedesignerne. Men synes det er ok å ha med disse opplysningene i tilfelle noen lurer. Jeg setter jaffal pris på slike opplysninger om jeg kommer over noe som frister å strikke.

Nå skal jeg på øyeblikket til frisøren og få klippa meg litt. Ikke det at jeg har så lyst på enda kortere hår, men denne høysåta mi gror jo oppover og utover og må fikses på ganske så ofte. Det vil si minst hver sjette uke! Hadde vært mye enklere om det bare ble lengre lissom … Ellers har vi ingen planer før nyttårsaften her i huset, og det føles veldig greit.

Små strikkegleder

Tenk jeg har funnet igjen gleden med å strikke! Det er så godt! Koselig og gøy når jeg plutselig får det til igjen. Ikke de aller største prosjektene, og ikke så vanskelige mønstre heller, men dog …

Har strikket litt smågaver til jul faktisk. Til neste år blir det kanskje enda flere om denne iveren varer en stund. Kanskje like greit å fortsette å ri på denne gode bølgen og bare fortsette med en gang jeg har fått pakka inn dette. For nå skal jeg snart ferdiggjøre alt, feste tråder og dampe litt. Det er vel det aller kjedeligste, så her ligger en god liten haug som venter på den aller siste finishen.

Og det får vente til neste uke. For helga gidder jeg ikke bruke til slikt. I dag skal vi passe den aller minste i familien noen timer. I morra er det fullt program. Bursdagsfeiring for den eneste gutten av våre seks barnebarn. Han blir ni. Der blir det stort familieselskap med et helt kobbel av besteforeldre og oldeforeldre, drømmemannens x selvsagt og det meste som høre til i en nymoderne familie der alle fire besteforeldrene er skilt og plutselig er blitt til åtte. Så skal vi videre til turnoppvisning til ho eldste på 11. Blir en litt kaotisk, men forhåpentligvis koselig, dag.

God helg til deg! Du skal vel sikkert på julegavejakt eller noe sånn? I år tenker jeg vi kommer til å være de som løper rundt lille julaften for å få fatt i det meste … ikke bare etterslepet. For disse strikkegreiene er bare litt sånn ekstragaver, mest for gøy.

Mitt aller første toveprosjekt

Og prosjektet er altså et sitteunderlag. Lettere strikketøy skal du lete lenge etter. Men greit nok når jeg aldri har tovet noe før. Litt kjipt om det ikke gikk lissom, og strikkinga bare hadde vært bortkasta.

Jeg hadde vel aldri i mitt liv tenkt å strikke et sitteunderlag! Men så var det det mellomste barnebarnet da, som synes bilstolen var så kald, ho frøys i fua, og lurte på om mommo kunne strikke en sånn til å sitte på … Så da brukte jeg to kvelder på det, og jaggu er det litt gøy å strikke noe som går så fort, og i tillegg er strikka på bestilling! 

Jeg hadde fire nøster med ullgarn fra Europris. IGLO fra Trysil garn, som en gang ble kjøpt da de hadde 30% rabatt på alle garntyper. Nesten gratis altså. Størrelsen kom av den garnmengden jeg fant i skapet. Kunne sikkert vært større, men ikke ante jeg hvordan det ville se ut etter halvannen time på 40 grader i vaskemaskinen. Og ikke hadde jeg tenkt å kjøpe mer garn heller akkurat nå. Greit å få brukt litt av det som befinner seg her. Som er kjøpt på måfå, sånn i tilfelle … 

Og fremgangsmåten var som følger:

  • Legg opp 65 masker på pinne nummer 9 (var den som dukka først opp i skapet mitt).
  • Strikk riller frem og tilbake, hvis du er helt ny i strikkevitenskapens verden betyr det at alle pinner strikkes rett.
  • Skift farge på annenhver pinne, eller finn på noe annet lurt, og strikk så langt du rekker. Eller så langt du mener du må for å få en passe størrelse til den fua som skal varmes. 
  • Fell av, og fest tråder.
  • Vask i vaskemaskinen på 40 grader. Ikke ullprogram og ikke ullvaskemiddel. Blir det ikke tovet nok kan du forsøke en gang til har jeg hørt. Heldigvis slapp jeg det. 
  • Voilà! Du har forhåpentligvis laget deg et sitteunderlag. 

Målene, før toving, på mitt gedigne prosjekt var 48 x 62 cm. Filla som kom ut igjen av maskinen var adskillig mindre enn den jeg putta inn! Men jeg tror den holder til å varme stumpen på femåringen. Den er tykk og god, og måler nå 32 x 38 cm.

Nå hadde jeg jo tenkt å vise et bilde av snuppa med sitteunderlaget. Blid og fornøyd, og superglad for at ho har ei mommo som prøver å oppfylle alle ønskene. Men … sånn ble det ikke. For noe bilde kom ikke på tale i går! Ho var kjempefornøyd med både farger og sitteunderlaget, men ville ikke bli tatt bilde av. Og da ble det ikke bildet av det ferdige prosjektet akkurat slik jeg hadde sett for meg. Men du får vel et lite inntrykk av bildet over likevel.

Kast deg over pinnene da vel! Dette er jo en kjekk liten julegave til hele slekta …

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

#strikking #håndarbeid #lettstrikket #tovetsitteunderlag #toving #sitteunderlag #julegave

Gave til en nyfødt

Det er en stund siden denne ble ferdig. Men babyen kom ikke før natt til i går, så dermed ble den liggende litt her. Jeg hadde ingen planer om å strikke en babypose. Tvert i mot. For jeg skulle jo gjøre ferdig jakka til mitt eget barnebarn. Men sånn gikk det ikke. Da reklamen for denne teppeposen dukka opp på Facebooken min var det ingen vei utenom.

Er den ikke fin? Lettstrikket var den også. Jeg strikka mens jeg så på tv om kveldene, og det tok ei snau uke. Men etterpå mista jeg litt ånden, så jakka til barnebarnet mangler fortsatt en arm. Skulle ønske jeg ble bitt av strikkebasillen slik som andre rundtforbi. Men her går det i rykk og napp. Veldig på noen uker, veldig av flere måneder. Har litt å gjøre med formen også da, for noen ganger orker jeg ikke en gang ta i strikkepinnene fordi det verker over alt. Men innimellom går det heldigvis greit.

Strikkepakken kjøpte jeg hos bluum.no. Og babyen som fikk den ferdige posen er dattera til ei venninne av dattera mi. Ikke fordi jeg pleier å gi gaver til alle de som får barn, men ho var rett og slett bare heldig med timingen her. Håper ho blir fornøyd, og at den blir brukt. Siden jeg hadde litt garn igjen så ble det ei lue etter fri fantasi i tillegg.

Kanskje blir det flere slike poser. En gang jeg får strikkeånden over meg igjen – etter at den nesten ferdige jakka er helt ferdig, og etter at jeg har strikka en genser til barnebarnet på ni. For jakka ho skulle hatt ble bare halvferdig, men er allerede for liten. Sannsynligvis fordi ho vokser i rekordfart. For det kan vel umulig ha noe med mormoras somling å gjøre??

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.