Hvor er egentlig Syden?

Vi skal til Syden. Vi to lissom, som ikke liker solsenger på rekke og rad så langt øyet kan se, som hater grisefester og fulle nordmenn, discomusikken som tyter ut av høyttalerne og prøver å overdøve musikken til jallabutikken i lokalet ved siden av, mammas kjøttkaker servert på en rødrutete plastduk i et svett lokale fylt med halvfulle, solsvidde nordboere.

Mange nordmenn elsker Syden. De drar tilbake til samme sted år etter år. Gjerne også til samme hotell, og samme karaokebar. Mange er livredde for alt som er nytt og fremmed, og vil aller helst ha det mest mulig likt det som er hjemme når de er på ferie. Men så higer de så sykt etter varmen at de våger seg ut av komfortsonen, såvidt, bare for å få stekt den blåhvite kroppen under sydensola ei uke eller to. Gjerne sammen med nabo’n. For da er det trygt og godt og nesten som hjemme. Bortsett fra alkoholen da, for den er jo mye billigere, og da er de fleste mer enn fornøyde.

Wikipedia forklarer Syden på denne måten:En fellesbetegnelse på reisemål med gode badetemperaturer, pakketurer med charterfly og hotell, og gjerne rimelig prisnivå, kanskje særlig på alkohol. En sydentur er således nesten alltid en komfortreise, ikke en opplevelsesreise.”

Wiktionari slik:Samlebetegnelse på varmere steder enn Norge, sør for Norge. Henviser som regel til hav-nære steder i Hellas, Spania, Kypros, Bulgaria eller Tyrkia”.

I 2015 påtok P4 seg å kartlegge Syden. Da kom de frem til at begrepet nok måtte utvides til å gjelde Thailand, Dubai, deler av Italia og Bulgaria også. Tidligere besto Syden stort sett av Mallorca og Costa del Sol. Kriterier for å bli en del av Syden-morra er som følger: 

  1. Sol og strand
  2. Billig mat og drikke (husk bilder på menyen)
  3. Bar med norsk navn
  4. Mulighet for brunost
  5. VG og Bamseklubb for barna

Mer om denne undersøkelsen kan du lese HER

Parque Carolina – hotellet vi skal bo på, kan skryte av hele to og en halv stjerne …

For meg er Syden først og fremst Kanariøyene. Et reisemål som jeg trodde jeg ble ferdig med for over 15 år siden. Dit skulle jeg aldri igjen, for det er så sykt mange andre plasser som frister. Vi har jo en hel verden å ta av! Nye opplevelser ligger jo bare der og venter på solhungrige, opplevelseslystne meg! Om jeg da hadde hatt en annen bankkonto vel og merke. Syden er oppbrukt, spør du meg. Likevel drar vi dit nå, og på en måte føles det litt som en nedtur. Men det var den eneste muligheten vi hadde for en tur til varmen, så da ble det bare sånn.

Hvorfor ikke vente og spare da? Jo, du skjønner det, vi har ti års bryllupsdag og hadde så lyst til å tilbringe den en annen plass enn her hjemme. Men vi hadde nok sett for oss noe mer eksotisk enn dette … men den dagen kan jo bare feires en gang … Dessuten er vi særdeles dårlige på den sparinga.

Å reise til syden er forholdsvis rimelig. Turen i det minste, om du leter lenge nok. Men absolutt ikke så rimelig som det har vært, har jeg funnet ut etter å ha vært på restplassjakt en god stund. Eller på jakt etter ekstreme tilbud, slike tilbud jeg alltid fant tidligere. Men de er ikke der lengre. Mulig det har noe med at nesten ingen reiser til Egypt eller Tyrkia for tia? Dermed kan de bare skru opp prisene til de andre destinasjonene uten at de blir utkonkurrert. Kjipt for oss som er reiselystne og har litt slunken lommebok, kjempegreit for reiseselskapene.

Det er heldigvis ikke så lange flyturen dette. Det går på noen timer. Noe som jo absolutt er et pluss. Men der stopper det. Tror jeg. Jeg har vært på Gran Canaria tre ganger, Tenerife tre ganger, Lanzarote en gang og Mallorca en gang. For lenge, lenge siden. Og jeg fikk mer enn nok. Drømmemannen har også fått nok, uten å ha vært der! Det der er litt morsomt da.

Vi skal bo langt ute i ødemarka i dette sydenlandet. For der var det nemlig enda billigere! Heldigvis har vi leid bil hele uka, for selv om jeg leser både her og der at en ikke reiser til Kanariøyene for å oppleve noe, så må det da gå an å finne et eller annet om en tør å bevege seg utenfor turisttråkket? Det er jaffal det jeg håper på.

7785 kroner kom turen på for begge to. Inkludert fly, mat på flyet, hotell og cabriolet. I tillegg kommer kjøreturen til Oslo, parkering en uke 450 kroner, hotellovernatting på Gardermoen 550 kroner. Pluss det vi kommer til å bruke der nede da. 

Koffertene er pakka nå, tror jeg, og vi er så klare som det går an. Det vil si drømmemannen sover. Han la seg klokka åtte. Men jeg kan ikke sove på kommando, så jeg kommer vel bare til å sove litt innimellom i bilen. Det er en dårlig start på en ferie når kjærringa døgner. Jeg er jo ikke så hyggelig å være sammen med når jeg er i reisemodus heller akkurat. Jeg kan ikke fordra inn- og utsjekkinger, køer, masse folk og mas. Men jeg håper det går sånn tålig bra likevel.

Forhåpentligvis blir vi positivt overrasket over reisemålet. Leter vi bare godt nok så er jeg sikker på at til og med Tenerife har noen hemmeligheter og spennende ting å by på. To av gangene jeg har vært her var med barn, så da ble det mye tid på stranda, på badeland og i en dyrepark. Ei gang var sammen med x’en og omtrent 60 andre. Skikkelig kaotisk tur med mye drikking og festing. Så denne ganga blir det noe helt annet! Og nye ting er spennende, spesielt når de oppleves sammen med dette reisefølget. Selveste drømmemannen you know.

Den ene ganga jeg var på Lanzarote regnet det i 14 dager! Det var da jeg fikk nok av dette reisemålet. Trodde rett og slett jeg skulle fryse ihjel. Det blåste og trakk inn i hotellrommet, alle ekstrateppene hadde de lånt ut før vi kom, og ikke hadde vi varmt vann en gang! For det blir jo varmet opp av sola! Snakk om to bortkastede uker. Ble sykt glad da vi kom over en sportsbutikk som hadde salg på vinterkolleksjonen, og jeg fikk kjøpt meg ei vindjakke med fleecejakke inni. Pluss noen varme joggesko. Forhåpentligvis er det nok med sandaler denne ganga. Jeg har aldri reist til syden på denne tiden av året. Det har alltid vært i desember eller januar. Så værmessig bør vi vel  ligge godt an i det minste.

Tenerife, here we come! ♥♥

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Uka for egenpleie og pakking

Halloen, på påskeaften. Kom akkurat hjem fra en tur til byen. Mer egenpleie, denne ganga undersåttene. Så nå er det skrapet og slipt, massert og lakkert til den store gullmedalje. Endelig fikk jeg brukt gavekortet jeg fikk til bursdagen for over et halvt år siden! Godt jeg ikke bare glemte det, slik at det gikk ut på dato. Det hadde igrunnen vært typisk meg å legge det på en superlur plass, og aldri funnet det igjen! Det har skjedd før nemlig, så jeg vet hva jeg snakker om her.

Jeg liker meg igrunnen ikke på sånne hudpleiesalonger jeg. Har litt vegring mot å gå inn døra rett og slett. Men når jeg først er havnet i stolen, med tilbud om pledd og puter både her og der, så er det jaggu ikke så verst egentlig. Da kunne jeg faktisk ha tilbragt dagen der, og fått stell fra topp til tå. Værsågod lissom, bare gi meg full overhaling …

Vel, det tok ikke helt av altså. Fiksing av øyenbrynene og full fotpleie med gelelakk fikk holde for i dag. Så nå er jeg klar jeg. For ferie. Så klar som det går an å bli med en kropp som ikke akkurat tar seg så veldig digg ut i bikini. Selv om bikinien også er ny for anledningen. Men det hjalp jo ikke stort det …

Oj! Jeg glemte en liten ting, jeg har jo ikke pakka! Det er visst best å begynne snart, før drømmemannen får åndenød. Kofferten hans var klar allerede for tre dager siden, det samme gjelder toalettveska. Han har full kontroll på pass og billetter, bookinger og leiebil. Så jeg trenger bare passe på meg selv egentlig, og det jeg må ha med meg. Det burde jo være ganske overkommelig det … men jeg hater å pakke, og utsetter det til siste sekund. Så da er det jo fortsatt god tid, i mitt hodet jaffal. For vi skal ikke kjøre før i totia i natt. 😉

Vi skal på ferie på en plass vi aldri i vår villeste fantasi hadde tenkt å reise til. Jeg har vært der tre ganger i mitt tidligere liv og var ferdig med dette reisemålet for godt, drømmemannen hadde aldri tenkt å reise hit. For det var superharry. Så da får vi se da, hva denne uka vil bringe oss av opplevelser og gode minner. Håper vi blir positivt overrasket!

Fortsatt god påske til deg, fra pakkeguri med rødorange tånegler.

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Vakre Vestlandet – Sogndalstrand

En liten fredet plett ikke langt fra hytta til vennene våre. Et kyst-tettsted av nasjonal verdi, står det på Wikipedia. Sogndalstrand er et av sju fredede kulturmijøer i Norge, og den eneste “byen” som er fredet. Dette omfatter trehusbebbyggelsen fra 1700 og 1800-tallet og omkringliggende kulturlandskap.

Sogndalstrand er et av de best besøkte reisemål i Rogaland. Vil du ha mer enn en liten svipptur kan du leie et rom i Sogndalstrand kulturhotell som består av 11 ulike hus. Et utradisjonelt hotell perfekt for restaurantgjester, overnatting, kurs og konferanser.

Sist vi var her spise vi middag her. Denne ganga var jo Jonas med, så da begrenser det seg litt hvor vi kan gå inn. Men venninna min og jeg tok i det minste en liten kikk inn på et av galleriene. Og der var det sykt mye fint, både av bilder, figurer og smykker. Kanskje det blir litt shopping en annen gang …

Sånn, det var dagens gratisreklame! 😉

Kanskje ikke helt denne blomsterpotta jeg ville ha valgt. Men her bor tydeligvis noen med humor …

Det var mange bokskap langs gaten. Sto ikke noe om hva en kunne gjøre med bøkene. Om de var til låns eller til salgs, eller om det bare var å forsyne seg … Mulig de bare er til pynt? 

De har tydeligvis sans for detaljer her. Mange små og litt større rariteter som pynta opp gaten, de flotte gamle steintrappene og området rundt husene.

Sjarmerende sørlandsidyll – på Vestlandet. Men det var litt for kaldt til at det frista med en is …

… men trenger du nye tresko er dette plassen for slike innkjøp.

To halvgamle kjærringer. Er overbevist om at drømmemannen har tatt bilde med et eller annet filter som gjør oss mye eldre enn vi egentlig er. Men når jeg tenker etter så har vi jo tross alt vært venninner siden barneskolen, og det er muligens helt naturlig at årene setter sine spor, både her og der. Men gøy er det jo ikke … det som derimot er ganske gøy er å ha ei venninne som har vært der nesten hele livet! Slikt vennskap er verdt å ta vare på. 

Her bor en fisker … Sammen med sitt livs beste fangst. Dette skiltet er jo bare fantastisk da!

Steinbroa over elva ble bygd i 1881. Kostnaden var 1050 kroner.

Elva som renner gjennom Sogndalstrand heter Sokno. Den har de siste ti årene hatt en kraftig oppsving som lakseelv etter at det ble igangsatt kalking i vassdraget. Årlig fiskes mellom 2 og 3 tonn laks og sjøørret her. Og kilden min er fortsatt Wikipedia

Vi du unngå brunsnegler i hagen? Her er et tips for forebygging … Jeg kan ikke garantere at det funker, men det er vel verdt et forsøk tenker jeg.

Det var den runda! Etterpå gikk turen tilbake til Sørlandet for oss, hvor vi fortsatt har snødekt plen og terrasser. Men snart kommer nok våren til oss også, og jeg er temmelig klar for den nå!

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Et forlatt hus Rekefjord

Vi ankom hytta i Rekefjord litt utpå ettermiddagen. Til middag. Og hvilken middag! Ikke hver dag drømmemannen får servert slikt uten å lage det selv, men i går var det bare å sette seg til bords gitt. Andebryst med appelsinsaus, potetstappe, syltet rødløk og grønnsaker. Crème brûlée til dessert. Pluss litt hjemmelagde makroner. Det var hytteturen sin det! Har dessverre ikke noen bilder fra herremåltidet, men her kommer noen fra turen vi hadde etter frokosten i dag morges.

Vi har jo vært der noen ganger nå. Og det er mye flott å se på i nærheten. I dag valgte vi først en tre kilometers rundtur i skogen bak hytta. Bare for at bikkja skulle få rast av seg litt før han skulle gå pent og pyntelig i bånd i Sogndalstrand. Og det var nok ingen dum ide. Verken for bikkja eller meg.

Ho kjenner meg godt denne venninna. For hvorfor skulle ho ellers dratt oss med opp hit bare for å se på et gammelt, fraflyttet hus med hull i taket? Her kunne jeg jo ha tilbragt en times tid sikkert, om jeg var aleine. Bare for å få studert bygningene skikkelig gjennom linsa. Men jeg var ikke aleine, så jeg måtte jo begrense meg litt da …

Flotte omgivelser. Og veldig vårlig i forhold til her hjemme.

Familiebilde anno 2018. 🙂 Drømmemannen, kjærringa og Jonas.

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Vakre Vestlandet – Ogna

Da var vi hjemme igjen. Etter en snarvisitt hos venninne og mann på Vestlandet. Siden vi egentlig ikke kunne komme før etter klokka 15 i går, bestemte vi oss for å ta en tur på ei av disse fantastiske vestlandske strendene før vi kjørte tilbake mot hytta i Rekefjord. Det resulterte i snaue ti mil ekstra i bilen. Godt jeg har en mann som er glad i å kjøre! For jeg plasser absolutt best i passasjersetet.

Det var kaldt og masse vind. Men siden jeg er en ekstrem Vestlands-fan så var absolutt ikke det noe hinder. Men vi støtte på andre type hindere som gjorde det litt vanskeligere for oss …

Hit, men ikke lengre. Der de flotte turveiene gikk var det stengt for oss. Jonas kom nemlig ikke over stigene, så da måtte vi bare finne på noe annet. Dessverre. 

Men vi lot oss ikke stoppe av av den grunn. Det var jo bare å finne en annen vei … så selv om vi ikke akkurat fikk gått der vi hadde tenkt, så gikk vi en plass vi har vært tidligere. Faktisk har jeg et stort bilde fra stranda hengende på veggen i stua. Knipset på en tidligere tur. Bilder fra den turen kan du se HER. Litt annerledes vær og temperatur den gang, men Vestlandet er sjarmerende til alle årstider, det gjelder bare å kle seg etter forholdene. 

Vi klatra og gikk rundt uti her i halvannen time. Jonas var kjempegira, og storkoste seg i nye omgivelser. Siden de aller fleste tydeligvis går på turstiene innforbi gjerdene, så var vi helt aleine her ute denne ganga, så bikkja fikk gå løs. Han er jo livredd vi skal forsvinne, så han foretrekker egentlig å gå mellom oss når vi er på tur. Da har han full kontroll.

Ogna heter plassen, og er et lite tettsted i Hå kommune i Rogaland. Pr. 1.1.2017 var det 362 innbyggere her. Geografisk sett ligger Ogna i det kuperte Dalane, like sør for flate Jæren.

Det var gårsdagens lille, forblåste tur. I formiddag rakk vi en liten skogstur, og en snarvisitt innom Sogndalstrand. Så jaggu fikk vi mye ut av disse to dagene. Flere bilder kommer etterhvert. 

Håper du har hatt en fin start på påska.  Det har iallefall jeg. 

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Nok en bryggesleng langs Otra

Det er fortsatt ganske ufremkommelig i skogen her. Så Jonas begynner å bli en skikkelig urban hund nå. Labber bryggelangs og gatelangs og innimellom på ei strand her og der. Tror vi gleder oss like mye alle tre til vi kan begynne å gå skikkelige turer igjen. For dette begynner å bli litt kjedelig!

I går gikk vi nok en gang langs elva. Men denne ganga på Lundsiden og ut til Galgebergtangen. Her har jeg ikke vært på årevis. Men da jeg var liten var vi ofte her og fisket fra fjellene sammen med pappa. Det er noen gamle bunkerser her og det var skikkelig spennende kan jeg huske. Dessuten var det en dam som vi fanget salamandere i. Den fant jeg ikke igjen, og hele området var blitt veldig forandret. Flere hus og skikkelig anleggsvei helt ut til elva.

Vi parkerte ved den Gamle Lundsbroa. Eller Thygesons Minne som den egentlig heter. Denne binder sammen Kvadraturen med Lund, og ligger på fylkesvei 471. Broa er bygd i 1938, 145 meter lang og 35 meter bred. Parkeringen her er vel igrunnen for kundene av en båtutstyrsbutikk, men siden det var utenom åpningstidene så tok vi sjansen.

På Lundsiden med utsikt over til Tangen. Bygget til høyre er Tangen videregående skole. Lengre ute finner du boligområdet Tangen/Bystranda med sine 500 boenheter. Etterhvert skal det bli plass til enda flere her, når de begynner på siste byggetrinn som er kalt Bystranda Blådette skal inneholde 250 leiligheter. Mer om dette byggeprosjektet finner du HER, sånn i tilfelle du er interessert i å flytte på deg.

Høivold Brygge, Fuglefjellet, kall det hva du vil. Den hvite kolossen fikk massiv kritikk da den sto ferdig i 1990. Det ser ikke så pent ut fra sjøen, det var nytenking og alt som er nytt er jo skummelt. Det skjemmet byen vår. Kritikken hagla en god stund. Men det er sikkert helt topp for de som bor i de 109 eksklusive leilighetene på elvebredden. I årenes løp har det jo kommet opptil flere leilighetsbygg her, på begge sider av elva. Men etter min mening har heldigvis de blitt seende litt bedre ut, fra utsiden.

Et lite ubebygd område finnes fortsatt på Galgebergtangen. Heldigvis! Friluftsområdet som føltes, og var, en del større da jeg var barn. Det ser veldig fint ut på bildene, men det var en skikkelig sur vind her ute i går. I følge drømmemannen, som gikk med avisen her i sin spede ungdom, blåser det alltid like ille i dette området. Dessuten er det bare eneboliger her ute, med egen postkasse på døra, så det var visst en lang, seig avisrute. Det er skikkelig mange flotte hus her, men de tok jeg ikke bilder av.

Med utsikt over til Odderøya. Det frista ikke å sette seg ned i går, men kanskje en annen dag …

Utsikt fra en bunkers. Jonas og drømmemannen nyter utsikten over til Tangen og oppover Otra. 

I går kveld koste vi oss med både ostepop og marsipan. Så natta har ikke vært av de beste. Jeg som skulle slanke meg … det skar seg totalt – igjen!

Her går jeg helt surr i dagene. Det er rart å ha drømmemannen hjemme hele døgnet. Så nå føles det akkurat som om jeg er starta på lørdag nummer tre sånn direkte etter hverandre. Fortløpende altså, uten alle disse andre dagene mellom. 

Vi skal en liten tur vestover i dag. Besøke venninne og mannen på hytta i Rekefjord igjen. Bare for ei natt. Men det er greit å komme vekk litt da. Siden det er påske og greier. Føles rart å ikke ha fått sjøsatt båten, og åpna hytta for sesongen. Men det har jo ikke akkurat vært vær til slike sysler enda. Jolla er innesnødd ved siden av garasjen, dessuten har vi ikke fått vann på hytta heller, for de tør ikke kople det til enda på grunn av frostfaren. Vi har jo bare vann til hytteveggen. Sånn egentlig.

Ønsker deg en fin onsdag. ♥

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Gave til en nyfødt

Det er en stund siden denne ble ferdig. Men babyen kom ikke før natt til i går, så dermed ble den liggende litt her. Jeg hadde ingen planer om å strikke en babypose. Tvert i mot. For jeg skulle jo gjøre ferdig jakka til mitt eget barnebarn. Men sånn gikk det ikke. Da reklamen for denne teppeposen dukka opp på Facebooken min var det ingen vei utenom.

Er den ikke fin? Lettstrikket var den også. Jeg strikka mens jeg så på tv om kveldene, og det tok ei snau uke. Men etterpå mista jeg litt ånden, så jakka til barnebarnet mangler fortsatt en arm. Skulle ønske jeg ble bitt av strikkebasillen slik som andre rundtforbi. Men her går det i rykk og napp. Veldig på noen uker, veldig av flere måneder. Har litt å gjøre med formen også da, for noen ganger orker jeg ikke en gang ta i strikkepinnene fordi det verker over alt. Men innimellom går det heldigvis greit.

Strikkepakken kjøpte jeg hos bluum.no. Og babyen som fikk den ferdige posen er dattera til ei venninne av dattera mi. Ikke fordi jeg pleier å gi gaver til alle de som får barn, men ho var rett og slett bare heldig med timingen her. Håper ho blir fornøyd, og at den blir brukt. Siden jeg hadde litt garn igjen så ble det ei lue etter fri fantasi i tillegg.

Kanskje blir det flere slike poser. En gang jeg får strikkeånden over meg igjen – etter at den nesten ferdige jakka er helt ferdig, og etter at jeg har strikka en genser til barnebarnet på ni. For jakka ho skulle hatt ble bare halvferdig, men er allerede for liten. Sannsynligvis fordi ho vokser i rekordfart. For det kan vel umulig ha noe med mormoras somling å gjøre??

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Har kjøpt meg litt selvtillitt

Her går det litt i sirup fortsatt. For meg vel og merke. Var i byen i dag for å fikse på neglene, hadde time 10 og det var alt for tidlig for denne kroppen. Ikke for tidlig å stå opp, men for tidlig å ut av huset. Jeg trenger tid til å få igang maskineriet, om en kan kalle det å få det i gang da. For uansett funker jeg visst bare på første gir. Så det ble jo stress da vettu, og da blir alt bare galt. Veldig merkelig. Jeg som var den morrafuglen, skvatt opp av senga uansett når det måtte være og var klar på no time. Jeg takla stress ekstremt bra. Faktisk stressa jeg aldri slik at det var synlig utenpå. Men nå tåler jeg ikke en dritt lengre. Hvordan kan en forandre seg sånn totalt egentlig, uten at en på noen måte vil det selv?

Over til neglene. Har litt for mye å tenke på for tia. Så jeg har mishandla de litt. Eller, veldig. Før kunne jeg plukke dem i filler innimellom, om det var et lite hakk i dem eller når jeg kjedet meg. Nå har jeg tygget dem og halve fingrene i stykker. Så ekkelt! Og så stygt! Var ikke så store innsatsen som skulle til heller, for neglene er ikke tykke og sterke som før i tia. De tåler ingenting. Som resten av kjærringa … eeeh, tykkelsen er nok på plass enda, men styrken har noen stukket av med.

Men nå har jeg fått nye, flotte negler altså. Tenk om alt var så lett å fikse igjen! Men jeg blir jo aldri helt fornøyd, sånn egentlig, for det er jo alltid noe som ikke er perfekt. Og det er jo det jeg vil ha! Eller aller helst være. Men det ble jaffal mye bedre enn de stusselige greiene jeg gikk rundt med. Så føler egentlig at selvbildet steig med minst 12 hakk da jeg var ferdig. Og da er jeg i det minste kommet litt over på pluss-siden. 😉 Og der er det jaggu ganske greit å oppholde seg. Så akkurat nå var det en fornuftig investering. Dessverre er det ikke noe jeg har råd til å gjøre hver måned. Så jeg får nyte det så lenge de varer, selv om det ikke er mer enn tre ukers tid. Og når vi kommer så langt får jeg vurdere om det er penger til litt påfyll av selvfølelsen igjen.

Jeg kom hjem til nypussa vinduer. Over hele huset, utenpå og inni. Er det rart jeg kaller han jeg deler hus med for drømmemannen? Hadde han bare vært like heldig med kjærringa …

I kveld skal han og den litt mindre fantastiske kjærriga på kino. Vi skal se Utøya. Det blir … tja … ikke vet jeg, men skal iallefall sørge for å ha papirlommetørklær med. Jeg er jo av den typen som kan grine og grine av å se på en film, eller lese ei bok. Tårene renner til og med innimellom når jeg ser på barna og barnabarna mine. Fordi jeg er så ufattelig glad i dem og så stolt for at de er mine. Som du skjønner er det stor tårefare på Fønix i kveld.

Den dagen Utøya-tragedien skjedde så var jeg på kveldsvakt. Og du kan jo tenke deg hvordan det kokte på nyhetsdesken i avisen. Det var armer og bein, spekulasjoner og telling av døde. Det var veldig uvirkelig, og den verste dagen jeg har opplevd i jobbsammenheng noen gang. Om jeg ser bort i fra dagen jeg signerte sluttpakka da, men det fikk jo ikke følger for så mange andre enn meg og mine, og blir på en helt annen måte.

Ønsker deg ei fin uke. Enten du går for bypåske eller påskefjellet. 

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Vårens vakreste eventyr

Så er vi her igjen da. Sola skinner, snøen smelter – og alle vinterens synder kommer til syne! Hundedritt i store mengder, i klatter og poser. På sykkelstien, på fortauet, i lekeparker, langs veien. Stort sett over alt egentlig. Det er så kvalmt!! 

Mange har nok en intensjon om å ta det med. Eller, de plukker det iallefall opp med posen. Muligens fordi det gikk noen forbi akkurat da hunden satte seg ned for å drite. Og da ser det jo flott ut å riste ut drittposen, bøye seg ned og få bæsjen oppi. Men, så var det det da, den posen lukter jo ikke akkurat kake .. det lukter jo rett og slett DRITT .. og det er muligens ikke så veldig morro å gå på tur med den heller. Men altså, har du hund så får du også ta følgene av det. Og de er ikke alltid bare positive. 

Så fort ingen ser det blir posen slengt vekk. Bak en stein, ned i grøfta, eller de aller mest kreative henger den flott i et tre eller legger den på en strømboks! Muligens fordi den da blir litt vanskeligere å tråkke på for andre. Og det er jo en fin tanke. Men det ser da vitterlig ikke så veldig flott ut! Har du kanskje lyst til å ha et slikt drittposetre i hagen din? Sannsynligvis ikke …

Vector poop illustrationDe er ikke av de største. Disse etterlatenskapene som ligger der. Etter å ha kikke litt nærmere på disse klampene i mitt nærområde har jeg nok en gang kommet frem til at de aller fleste kommer fra små hunder. Mye mindre enn de hundene jeg har hatt i årenes løp. De er små og søte. Lette å få opp i en drittpose. Sogar såpass små at de fint kunne ha blitt putta i lomma på turjakka om det ikke er ei søppelbøtte i nærheten. Tar du to poser utenpå hverandre så lukter det faktisk ikke så ille heller. 

Om jeg er litt irritert? Jepp. Ikke bare litt. Jeg fatter ikke at folk som har hund ikke kan klare den lille jobben med å ta meg seg sin egen dritt! Faktisk så burde folk ikke ha hund i det hele tatt når de ikke klarer å holde rent etter den. For vi andre, enten vi har hund eller ei, liker faktisk ikke disse etterlatenskapene som ligger spredd over alt på denne tiden av året. Joda, de forsvinner etterhvert. Iallefall de som ikke er blitt pakka inn. Men tenk om vi kunne hatt det rent og pent langs veiene nå som snøen smelter. Tenk så flott det hadde vært å gått tur uten alle denne utklinte, brune gørra over alt. 

Det henger litt sammen egentlig. Skrekkelig mange små hunder får tydeligvis lov å gjøre hva de vil. Uten at eierne snakker til dem. De gneldrer, de biter, noen pisser og driter til og med inne lenge etter at de burde ha vært renslige. De eier rett og slett ikke oppdragelse … de er jo så små og søte stakkars, og da er det tydeligvis ikke så nøye … Men om du tråkker i en liten eller stor dritt, så blir du uansett nødt til å hjem og spyle skoene, eller hjulene på vogna. Ungen som satt seg i hundebæsjen i lekeparken blir akkurat like tilgriset på dressen, selv om drittklampen kommer fra en firekilos hund. Det er ekkelt og kvalmt! Det er dritt! Og det skulle ha vært lagt i ei søppelkasse, istedenfor å forsøple og forpeste uteområdene våre.

Det var dagens hjertesukk. Fra en hundeeier med stor hund, som alltid er beredt og har sorte drittposer i alle jakkelommer. Som kommer hjem fra tur med skikkelig velfylte drittposer. Det er rett og slett ikke så koselig å gå på tur med en slik i den ene hånda og bikkjebåndet i den andre, men det er veldig få søppeldunker langs veiene hvor en kan kvitte seg med hundedritten. I lomma er det ikke plass. Men må man, så må man.

God søndag der ute. ♥

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Ikke den beste uka …

God formiddag der ute. Her hos meg har det vært særdeles stille siden sist jeg var på bloggen. Gikk en lang tur på mandag, og etter det ble alt galt. Så dermed har det blitt lite både av det ene og det andre denne uka, men nå kommer jeg meg igjen! Eller i går da, så da hadde drømmemannen og jeg en liten fire-kilometerstur rundt Kvernhusvannet i Søgne litt utpå kvelden. Akkurat i det sola gikk ned.

Jeg hadde også besøk av ei venninne tidligere på dagen. Vi har hatt veldig god kontakt oppigjennom, men da ho fant seg en ny type ble det nesten slutt på det vennskapet. Han er nok ikke så interessert i å ha kontakt med oss, eller så mye annet som har tilknytning til fortiden hennes. Dessverre. Så det var skikkelig koselig da den meldinga tikka inn på mobilen på morrakvisten. 

Disse øverste bildene er fra sjøsiden ved Kvernhusvannet. Det ligger ei speiderhytte her (tror iallefall det er det). Og det er friområde som er tilgjengelig for alle. En kan til og med legge til med båten på brygga nedenfor.

Ellers er veien rundt vannet egentlig veldig lett å gå. Men akkurat i går kveld var det litt tungt, til tross for at snøen var godt nedtråkket. Men det er jo et populært område, så vi traff en del folk og hunder på rundturen. Og det er litt slitsomt med denne hunden vår som absolutt vil bort og hilse på alt av firbente vi skal passere. Ingen vil jo hilse på han lengre. De aller fleste andre hunder blir jo redde bare de ser han, og begynner å bjeffe lenge før vi passerer. Og om han da bjeffer igjen så er det jo vi som har en gal hund! Jaja … er vant til det der jeg, siden jeg har hatt schæfer i alle år. Men må innrømme at jeg synes det er skikkelig urettferdig at små gneldrebikkjer kan få gjøre som de vil! Så her er det absolutt størrelsen som teller!

Egentlig er det ganske deilig å gå på denne tiden av døgnet. Sånn rett før en tar kvelden i sofaen. Blir sikkert mer av det nå som det blir lysere, og forhåpentligvis mindre snø etterhvert.

Mannen tar påskeferie fra i dag. For første gang på de årene vi har vært sammen. Har aldri hatt som vane å ha fri disse dagene jeg heller. Så jeg håper på fint vær, slik at vi kan ta noen dagsturer den kommende uka. Om helsa holder … og å håpe på det er jo omtrent som å håpe på den berømte lottogevinsten! Men, det er jo viktig å ikke miste motet helt også da. 😉

I dag skal jeg til byen og sjekke stærene. Altså til øyenlegen. Så får vi se hva han sier, om jeg ser dårlig nok til å bli operert. Jeg sleit jo allerede veldig de siste årene jeg jobba, så fra mitt synspunkt er det på tide å gjøre noe. Om det er mulig da. Selv om jeg ikke akkurat ser frem til at noen skal rote rundt inni øynene mine. For akkurat det er ganske skummelt … tenk om det skjer noe galt så jeg blir blind?

Jepp. Jeg er litt pingle. På noen felt. Og det er enda verre ting som kommer. For siden jeg har hatt så vondt i magen over lang tid, så er det sendt en ny henvisning til spesialistsenteret. Dermed skal jeg snart få stappa slanger inn både her og der for å kikke litt på innmaten. Det kjennes ut som om jeg har betennelse midt i magen, mellom navlen og brystet. Det har vært oppblåst og varmt og forferdelig vondt. Men det kommer og går. Det tok seg skikkelig opp da jeg spiste litt spekemat her en kveld, og det var mye verre om nettene enn på dagen. Merkelig greier.

Jeg avbestilte den timen jeg hadde rett før jul. Fordi jeg ikke turde. Men med min bestemors kreft i magen, som endte i utlagt tarm da ho var 40, er det kanskje ikke så lurt å bare overse dette her. Selv om jeg kommer til å føle at hele undersøkelsen er et overgrep. Så jeg har sagt ifra at jeg må ha beroligende, hvis ikke så går jeg bare hjem igjen. Aller helst har jeg lyst til å ha med meg noen inn. Helst mannen min. Sånn at han kan passe på meg. Men det går vel ikke, og han har sikkert ikke spesielt lyst til det heller …

Egentlig tenkte jeg først det var tablettene som ble for mye for magen. Så jeg droppa de i tre dager. Alle sammen. Men det var jo ikke spesielt lurt, for da ble jeg jo liggende her med en verkebyll av en kropp, pluss migrene på toppen av det hele. Så det fine været vi har hatt noen dager fikk jeg bare nytt fra sofaen. Og det er skikkelig kjipt. Da er det iallefall mye bedre å være frisk og oppegående, selv om en da må være på jobb og se på finværet gjennom vinduet der. Om en i det hele tatt har noe vindu da. Jeg hadde kontor noen år en plass der vi bare kikka rett ned i et kjøpesenter. Ante ikke hva salgs vær det var før vi var ferdige for dagen. Fordelen da var jo at du ikke ante hva du gikk glipp av …

Ønsker deg en fin dag. ♥

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.