Ukas ord # 14 – händer

Händer … er ukas ord hos Susanne. Og det fins vel neppe noe søtere enn slike hender som hører til et lite barn eller barnebarn. Så det ble mitt bidrag til ukas ord.

Jeg håper dere har det bra alle sammen. Heldigvis begynner jeg å føle meg bedre for første gang på mange, mange uker. Og det er jo en lettelse, selv om jeg ikke akkurat kommer til å forandre på hverdagen av den grunn. Jeg synes dette viruset er skummelt, og menger meg ikke med flere enn nødvendig. Det vil si mannen, og de vi eventuelt måtte passere når vi er ute og går tur.

Ønsker deg ei fin uke.

Veldig lang og variert søndagtur

Så var nok ei flott helg over. Lørdagen forsvant kjapt her, egentlig til å gjøre reint og bytte dekk på bilen. Så dermed måtte vi konsentrere oss om tur på søndagen. Da ble det både langt og bratt. Hele fem timer tilbragte vi i Søgnes villmark.

Svensheia heter området. Vi fant egentlig hver vår tur, men jeg fikk trumfa gjennom den lengste. Hurra!! Du vet, vi er ikke helt enige i hvor lang en lang tur skal være, drømmemannen og jeg. Men denne ganga fikk jeg viljen rett og slett. Hele 13,4 kilometer var den oppgitt til. Men vi tok oss noen avstikkere på veien, så vår tur ble drøye 17.

Linnåsvarden markerer grensa mellom Søgne og Songdalen. Denne heia ligger nord for Tangvall og vest for Brennåsen og Greipstad. Heia er tilgjengelig fra nær sagt alle kanter. De mange turstiene i området går opp til dette markante utsiktspunktet.

På toppen var det selvsagt ganske folksomt. Men disse folkene kom jaffal ikke samme vei som oss. For det var ikke mange vi så på vår vei, verken opp til toppen eller videre tilbake til utgangspunktet. Og godt var det.

Linnåsen ligger ved Torjusheia naturreservat. Vegetasjonen her er rik og gammel og hensikten med reservatet er å ta vare på planter, trær og dyrelivet i dette området.

Utrolig flott her! Og stier både på kryss og tvers, så her slapp en å gå i kø. Ingenting er jo bedre enn det, spesielt ikke nå, i disse corona-tider. Tror ikke det var et underlag vi ikke har gått på i løpet av denne søndagsturen. Det eneste måtte være at vi ikke forsøkte å gå på vannet …

Det var mye opp og ned. Og det var tungt. Jonas (bikkja) er helt utslått i dag. Han hadde ikke mye lyst å gå på morraturen i dag morges. Jeg tror faktisk han må få lov å hvile resten av dagen, så får vi håpe han er bedre igjen i morra. En del av turen fant vi ut av vi sannsynligvis gikk bak noen som hadde ei tispe i løpetid med seg. For han ble jo helt totalt idiot! Pusta og peste og var helt døv for det vi sa. Vi hadde rett. Da vi var på vei opp til toppen traff vi hunden og eierne, men heldigvis gikk de ikke samme vei som oss videre. Så da ble Jonas igjen det koselige turfølget som vi er vant til.

En del av turen var vi innom Tinntjønnløypa. Her har vi vært tidligere. Etter et tips fra en instagram-venn jeg har. Det var også hos han jeg fant bildene fra denne toppturen. Jeg følger mange turfolk på instagram, og finner veldig mange ideer til turer både i nærområdet og litt lengre vekk på den måten.

På vår tur gikk vi tett innpå anleggsområdet til den nye E39. Både på vei opp og på vei tilbake. Det var jo ikke spesielt fint der, så den som har lagt ut turen på ut.no har vel muligens laget ruta før det ble en diger steinhaug der. Bilder av det hopper jeg glatt over, for en stein er en stein, og ser vel likedan ut uansett hvor den befinner seg.

Flott søndagtur for de litt spreke. Jepp, måtte bare si det selv. Det var riktignok en veldig koselig tur, men ikke bare en kosetur, om du skjønner hva jeg mener. Vi hadde med oss både mat, vann og kaffi/te, og tok to små pauser i løpet av disse timene. Kanskje mest på grunn av bikkja, for det er muligens ikke helt normalt å dra med seg en 84 kilos tung hund på en slik strabasiøs tur. Selv om han burde være vant til slike ting nå, etter å ha bodd sammen med oss i over fire år. Han går jo glatt ei mil rett som det er, men da er vel terrenget ikke fullt så ulendt som det var på denne turen.

Det er skikkelig digg at våren er her! Selv om den kom med en litt merkelig bismak som har fått navnet Corona-pandemien. Krysser fingrene for at det normaliserer seg etterhvert, selv om jeg er ganske sikker på at det kommer til å ta veldig lang tid dette.

Formen er bedre og sola skinner

Hei der ute. Etter et par dager og netter helt på bånn er formen igjen oppadgående. Veldig merkelig dette her, at jeg ikke bare kan bli frisk igjen. Sånn mer enn en dag innimellom …

I dag tok Jonas og jeg en tur til museet. Det er ca. 7 kilometer herfra, så det ble jo noen skritt det i det fine vårværet. Det var en enveistur, for drømmemannen kom og henta oss da han var ferdig på jobb. Og det var sikkert like greit. For jeg følte meg ikke så veldig pigg lengre akkurat da.

Det gikk ikke helt som planlagt. Jeg hadde tenkt å spise den medbragte lunsjen i Setesdal. På ei gammel trapp eller noe sånn. Men der var porten stengt med en diger hengelås, så dermed skar jo det seg. Vi får ta det en annen gang …

Gammel kjærring mot gammel kledning. Fint når det står i stil vettu … Skulle ikke tro at jeg nesten just hadde både klippa og stripa håret. Men dette er altså tursveisen! Selv om jeg egentlig alltid ser sånn ut. Stadig på tur jeg vettu!

Veldig viktig med påfyll. Hvis ikke er det ikke så lett og opprettholde pissinga hver gang han kommer over plasser der noen andre har vært før han. Og akkurat det er visst litt av vitsen med å leve, om en er en hannhund vel og merke. Såpass har jeg skjønt etter fire år med denne hårdotten. Det aller beste med å drikke vann ute er om han kan stå med alle fire labbene godt planta i det samme vannet, mens han drikker. Enda bedre blir det om han kan gå litt frem og tilbake, så jord og grums flyter opp og blander seg med litt medbragt pels. Der har du oppskriften på sabla godt vann, i tilfelle du har lyst til å prøve det. Jeg er nesten overbevist om at det kan måle seg med årets første utepils på Fiskebrygga. Forskjellen er bare det at den derre pilsa må vi se langt etter denne våren.

Håper du har hatt en fin dag. Jeg er ganske så fornøyd med min. Så nå krysser jeg bare alt jeg har, og håper dagen i morra også blir ganske levelig. For nå er jeg skikkelig lei av å gå rundt og være halvsyk og helsyk omtrent annenhver dag. Fibrokroppen og bråket i hodet er det jo ikke noe å gjøre med, men jeg har i grunnen nok med det. Trenger egentlig ikke mer.

Når du ikke helt får bestemt deg …

… så kan det fort ende opp slik! Fire påbegynte prosjekter i løpet av helga. Eller prosjekt og prosjekt. Tre av de er jo bare en klut da. Eller en prøvelapp, for å finne ut hvilket mønster jeg skal strikke på et teppe. Det er lissom litt greit å øve seg på en liten firkant først, for å se om det er greit å huske for ei med tinnitus på full guffe. Ikke veldig lett å konsentrere seg da, skjønner du.

Den tinnitusen er sykt plagsom for tia. Men det kan ha en sammenheng mellom alt tankespinnet som foregår oppi toppetasjen her. Jeg tenker og grubler. Er litt redd. Savner alle barna og barnebarna våre. Svigers. Og de vi ellers kunne vært sammen med. Jeg er ikke så redd jeg skal bli alvorlig syk. Egentlig. Jeg er kanskje mer bekymret for at jeg kan smitte noen, sånn uten å vite om jeg har viruset. Og det er jo ikke godt å vite, når en ikke blir testet. Faktisk sliter akkurat den tanken veldig på meg.

Jeg har jo vært syk i tre uker allerede. Litt opp og ned, i dag var det veldig ned. Feber og skikkelig vondt i hodet. Men nå har jo pollensesongen starta for fullt også. Så når jeg er ute virker jeg sykere enn sykest, der jeg snufser og nyser, mens øynene svir og renner. Det er jo så vidt jeg tør gå utforbi tomta her i redsel for at de jeg treffer på tror jeg er ute etter å smitte andre bevisst.

Problemet er bare det at en skal ikke tro, en skal vite, sa alltid min far … og akkurat nå vet jeg ingenting. Like lite som styresmaktene i landet vårt faktisk. Det er bare det at de er veldig flinke til å beholde roen. All ære til de for det.

Hvordan har du det?

Ukas ord # 13 damm

 

Ny uke … fortsatt begrensede muligheter. Ukas ord er det heldigvis ingen begrensninger for foreløpig. Og her kommer mitt bidrag til DAMM. Hvordan andre løser det kan du se på siden til Susanne.

Som de fleste ord har også dette flere betydninger. Som for eksempel min løsning, en damm for å holde vannet vekk, eller en demning som vi ville ha sagt her i Norge. Akkurat denne demningen finner du på veien over Brokke/Suleskard. Og vil du se flere bilder herfra kan du klikke deg inn HER. Jepp, bildene kommer litt hulter til bulter, men slik ble det da vi fikk ny bloggplattform her. Lite jeg kan gjøre med det, om jeg ikke velger å redigere alle innleggene mine. Og det blir litt vel mye jobb etter å ha blogget i cirka 10 år.

DAMM kan også bety for eksempel: vattensamling, bassäng, plaskdamm, pool, reservoar, göl, tjärn.

 

Dermed drister jeg meg til å bidra med enda et bilde her. For så glad går det altså an å bli i et bittelite plaskebasseng om en bare er ett år. Dette er bonusbarnebarnet mitt, som snart blir sju. Så det er jo en stund siden bildet ble tatt.

Jeg venter spent på nyhetene her. Må jo vite om alt fortsatt kommer til å være stengt og strengt fremover. Noe jeg tror det kommer til å bli. Kanskje enda strengere enn det har vært de to siste ukene. For mange driter jo i retningslinjene og gjør som de vil uansett. Og da hjelper det jo ikke. Noen må lissom ha det inn med teskjeer …

Håper du får ei fin uke der du er.

Frodiths lille fargeutfordring – gul

Arkivbilde. Og den tredje fargen i Frodiths fotoutfordring er GUL, som du kanskje forstår. Har ikke vært så mye gult å finne der jeg har vært i det siste. Bortsett fra noen få krokus og en falleferdig låve som ikke tok seg så fint ut på bildet som jeg hadde håpet. Men jeg har både vært ute, og vært på jakt etter det perfekte gule motivet. Bare så det er sagt. Og akkurat nå kom jeg altså på den gule sykkelen jeg har stående i hagen, men nå er det for seint å forevige den, for der ute er det mørkt som i en sekk!

Jeg endte derfor opp med et minne fra 2018. Tidenes sommer vettu, den sommeren da vi bodde på hytta i hele tre måneder, og egentlig ikke trengte å ha på klær i det hele tatt. Jeg elsker lykter og lys i alle slags fasonger, og er veldig glad for alle disse fine billige de selger sånn rundtforbi. Disse to kosta 100 kroner – til sammen.

Vi har hatt nok en fin vårdag. Kanskje litt mye vind og temmelig surt om en skal være litt pirkete, men det regner jaffal ikke! Jeg har jobbet litt i hagen, pluss stabla et halvt mål ved sånn cirka, for drømmemannen har nemlig kutta ned ei eik utenfor. Skulle tatt ei stor furu, men denne her måtte visst først bort. Så da ble det sånn.

Tur til Marivold i Grimstad

På ei halvøy midt i Grimstads skjærgård finner du Marivold Camping. Nå er jo ikke vi akkurat noen campingmennesker, men vi har kjørt forbi her flere ganger – i båt. Denne ganga tok vi beina fatt. Ja, altså ikke helt hjemmen fra til Grimstad, men rund i området ved campingplassen. Nydelig vær som du ser, men ganske mye vind når vi kom rundt på andre siden.

På toppen av Rossekniben var det flott utsikt til alle kanter. Men her krydde det av unger og mødre, så det ble dårlig med bilder derfra. Kanskje en annen gang … Området vi gikk i finner du på dette kartet, sånn i tilfelle du har lyst å ta turen selv en gang.

Er det ikke bare fantastisk? Jeg simpelthen elsker de turene der vi kan gå langs sjøen, skue utover og høre bølgeskvulpet. Men det er også da jeg savner båten aller mest. Så en eller annen gang i dette livet skal vi nok få oss en båt igjen. Tror nesten drømmemannen savner den mer enn det jeg gjør. Han sitter jaffal og drømmer seg bort i alle annonsene på finn. Og “drømmebåten” blir større og større for hver måned, så om han skal få den drømmen oppfylt så trenger vi betraktelig mer enn 55 kroner i lottogevinst!

Etter å ha forsøkt oss på et fotoshoot gikk vi videre langs kanten av sjøen …

Det ble ikke så langt. Snaue fem kilometer i dag. Men helt greit med slike småturer innimellom, selv om jeg aller helst vil gå minst dobbelt så langt når jeg først er i gang. Drømmemannen er jo ikke helt der! Og om jeg forsøker å lure inn en omvei eller tre på den avtalte runda, da blir han skikkelig gretten altså, så jeg forsøker å unngå slikt.

Håper du er frisk og oppegående, og har funnet på noe koselig i dag.

Ukas ord # 12 hopp

I disse Corona-tider … må vi bare ikke miste håpet. Selv kjenner jeg at jeg blir litt, tja, apatisk kanskje. Jeg sluker alle nyheter, hører på alle pressekonferanser. MÅ ha med meg nyhetene på tv om kvelden. Sitter klistra til mobilen og er livredd for å gå glipp av noe. Akkurat som om det hjelper!

Ukens ord fra Susanne denne gang er HOPP. Og her er mitt bidrag, tolket på to forskjellige måter.

HOPP kan på svensk bety, som på norsk, hopp. Å hoppe altså. Men det kan også bety förhoppning, lit, ljusglimt, utsikt, framtidstro, for å nevne noe.

Vi venter jo to nye barnebarn i juni. Jeg håper verden er på vei tilbake til normalen igjen da. For det vi opplever nå er så langt fra normalt som det går an å bli. Grensene mellom landene stenger, skoler og barnehager er stengt, butikker og utesteder stenger og folk hamstrer som om det skulle være krig. Det er folketomt i gatene, og ganske tomt inni skogen også. En skikkelig ekkel opplevelse. Det siste her nå er at de som skal føde ikke får lov å ha besøk på sykehuset, og det vurderes visst at de fødende må gjennom dette aleine, uten partneren ved sin side.

Vel, vi må jo for all del ikke miste håpet. Troen på fremtiden. Så her er det best å fokusere på de riktige tingene fremover. Hvis ikke får vel de fleste av oss store psykiske problemer etter dette. Når vi en gang kommer tilbake til normalen. For det velger jeg å tro at vi gjør!

Ønsker deg en så fin dag som mulig.

Ukas ord # 11: eka

Hallo i luken denne andre mandagen i mars. Ukas ord fra Susanne er EKA. Og det kan blant annet bety: flatbottnad roddbåt, roddbåt, jolle, julle, dinge, båt, ekstock, ökstock, öka. Her er mitt bidrag, denne flotte båten ligger på en strand på Karmøy. Den lå jaffal der for noen år siden, da vi besøkte ei av mine svigerinner og mannen.

Den svigerinna er den eneste som har forlatt hjembyen. På grunn av kjærligheten selvsagt, og det er mange, mange år siden. Fortsatt er ho gift med samme mann! Så den kjærligheten må være av den ekte typen, som ikke er alle forunt å finne. Spesielt ikke i første forsøk. Er litt misunnelig på det gitt. For tenk så mye enklere en del i livet hadde vært om en hadde holdt sammen med den en fikk barn med. Spesielt når barna får barn igjen …

Resten av slekta har vi samlet her i byen altså. Alle våre barn og barnebarn, min søster, mine fire svigerinner og mine skjønne svigerforeldre. Men det betyr ikke at vi ser så mye til hverandre akkurat. Bortsett fra mine barn/barnebarn og jeg. Alle er jo så opptatt med sitt hele tiden. Og det er noe jeg merker mye mer nå enn da jeg var i full jobb. For da var jo jeg også ganske sliten, spesielt de siste årene, og hadde mer enn nok med mitt. Ikke det at jeg er mindre sliten nå akkurat, men jeg er mye mer ensom. Det kan gå flere dager mellom hver gang jeg ser andre folk enn han jeg deler seng med. Og siden jeg ikke liker å prate i telefonen, så har jeg ikke noen kontakt med andre på den måten heller.

Det ble visst plutselig et lite syteinnlegg dette … Jeg har hanglet siden tirsdag og begynner å bli litt lei nå. Håper virkelig jeg snart er tilbake til normalen, for dette her er skikkelig kjedelig og nedbrytende både for det ene og det andre.

Fin mandag til deg. 

Fem en fredag #10: Ensam

Sola skinner og fuglene kviterer om kapp med hosten min. Jeg var nede og fulgte et av barnebarna til barnehagen i dag morges, etterpå passet jeg lillesøstera litt siden mamma’n skulle på sykehuset til en kontroll. Skikkelig koselig å ha de så nærme, der føler jeg meg veldig heldig. I går kveld var jeg en tur hos den andre dattera mi og passet barnebarnet en liten stund. Vi gjorde et bytte, jeg var barnevakt og dattera fikset brynene mine. Snilt gjort. Og jeg ble fornøyd som alltid.

 

bloggen til Elisa finner du denne ukens spørsmål.
Og her kommer mine svar.

  1. Vad är något du inte kan göra ensam?
    Kan og kan … faktisk har jeg funnet ut at en kan det aller meste aleine om en ikke har noe valg, men om viljen er der, se det er en helt annen sak. Om jeg må nevne noe, så kan jeg ikke reise på ferie aleine. Jeg trives aller best sammen med drømmemannen min, og det sitter veldig langt inne å dra noen som helst plass uten han altså.
  2. Vad kan du inte göra om det är stimmigt runt omkring?
    Jeg er ekstremt plaget av tinnitus og klarer ikke å være lenge noen plasser der det er mye lyd. Klarer ikke følge med på en samtale og blir sykt sliten av mye folk rundt meg.
  3. Vad kan du inte göra om det är knäpptyst?
    Ååååå! Jeg skulle ønske jeg kunne oppleve en helt stille dag. Eller aller helst et par timer hver kveld når jeg skal legge meg. Jeg har masse bråk oppi hodet hele tiden, og et av mine aller største ønsker er at det kunne tatt en pause innimellom. Kan ikke huske hvordan det er når det er helt stille … er nesten 25 år siden sist. Men er helt sikker på at jeg kunne gjort masse selv om det hadde vært helt stille.
  4. Vad kan du bara göra hemma?
    Prompe/fise!
  5. Vad är något du vill klara av själv men inte kan?
    Vil helst klare alt selv! Men noe jeg absolutt ikke kan er å strikke sokker/strumpor. Har forsøkt tre forskjellige oppskrifter i det siste, men jeg får det bare ikke til! Så ullsokker må jeg kjøpe fra andre strikkeglade personer. Og det irriterer meg noe sykt!

God helg, og tusen takk for at du kikket innom her hos meg.