2014 Kapp Verde – Et forfallent fyrtårn – Farol do Morro Negro


Målet for vår rundtur med leid taxi og sjåfør var vel igrunnen dette fyret.

Vi ante ikke hva vi gikk til, men hotelleieren sa det var et fyr der – og dermed fant vi ut
at det var et fint mål for en tur. Eller, vi fant det vel igrunnen ikke ut,
det gjorde reisefølget vårt. Et par vi traff på hotellet, som vi hadde en annen organisert tur
sammen med. De hadde leid en taxi en dag tidligere, og ville gjerne se mer av øya.
Og vi var hjertelig velkommen til å slå følge. Dermed gjorde vi det. 

 Farol do Morro Negro ligger på en klippe på østsiden av Boa Vista.
Fyret ble bygd rundt 1930 og rager 163 meter over havet.
Mer fakta om det har jeg ikke klart å finne,
men det var iallefall tydelig at det ikke var i bruk lengre.
I følge ei nettside ble fyret malt i 2007, de brukte sannsynligvis ikke Jotun Optimal ..

Veien opp var ikke lengre kjørbar.
Så etter å ha sittet på lasteplanet på taxien en god stund
var det godt å få beveget seg litt igjen.

Som du sikkert har fått med deg, har Boa Vista ei fantastisk strandlinje.
Og da snakker vi skikkelig STRANDlinje altså,
ikke bare det at øya grenser til havet,
slik kommunen her hjemme kaller strandlinje.
De har tydeligvis misforstått et eller annet,
men det spiller vel ingen rolle så lenge de får inn eiendomsskatten sin ..
Nok om det.

Det beste med å dra på tur aleine, les: uten reiseledere,
er at du slipper alt maset, køgåing og at en plutselig skal gå igjen.
Sånn typisk når du akkurat har funnet DET motivet
og trenger noen minutter til for å ta DET bildet ..
eller at det kommer en og annen vimsete turist midt inn i bildet mitt.
Ååååh, disse turistene er noe herk altså! ;o)

Om dette hadde vært en organisert tur,
ville vi nok aldri fått lov å gå inn i denne falleferdige bygningen.
Men siden det ikke var noen der som sa at det var ulovlig,
så klarte vi jo selvsagt ikke å la være ..

Her er selveste drømmemannen min ..

.. og her er kjærringa!

Utsikten, strender så langt øyet kunne se – både den ene og den andre veien.

Prøver å posere litt for fotografen.
Men det blir sjeldent noe fint ut av sånne innfall ..

Har vel innfunnet meg med at jeg passer best BAK kameraet. ;o)

Fra fyret dro vi videre til Fundo das Figueira, landsbyen hvor vi spiste lunsj.
Fikk du ikke med deg bildene fra resten av kjøreturen finner du
alt fra Kapp Verde, og mere til, på Midtlivskrises facebookside HER.

Ønsker deg en fortsatt fin dag. :o)

#afrika #kappverde #boavista #salrei #ferie #sommer #sol #bad #ferieminner #eksotisk

Mammografi og overskudd

Hei der. I det siste har jeg virkelig strevd sterkt for å ta meg sammen og få beveget meg litt mer. Jeg går og går og går .. ja, i dag jogga jeg til og med i utforbakkene. Takk og pris at det ikke var noen andre mennesker i nærheten! For noe flott syn er det ikke. Jeg kan ikke løpe nemlig. Det både ser ut som, og høres ut som, en flodhest på land. Og da kan du jo tenke deg til resten .. jada, bare le du!!

Jeg har hatt fri i dag. Har rett og slett tatt helg. Men dagen min starta på en så kjip plass som sykehuset. Med å skvise puppene i mammografipressa. Æsj! Men jeg har sikkert helt perfekte attributter for en sådan øvelse. Myke og passe hengete, ikke noe problem å få slengt dem opp på glassplata i det hele tatt.

Det var heller ikke noe vakkert syn! Å stå der og kikke ned på ei flat, sammenpressa greie. Jada, jeg tenkte at dette her burde jeg faktisk ha tatt et bilde av. Men det hadde kanskje vært å dra’n litt langt. De lå nå der, en etter en, stakkars. Først ble de skvisa som en toast i toastjernet, så sidelengs. Det er ikke så vondt, mest flaut egentlig. Men det er sikkert mye verre for de som har små, flotte struttiser. For hvordan pokker klarer de å få til det der da? Jaja, noen fordeler er det jo med det meste .. Selv om jeg gladelig ville ha bytta.

Uansett, alt så fint ut! Ja, innmaten altså. :o) Og godt var det. Jeg fant jo nemlig en klump der for en del år tilbake, som jeg sjekka. Legen sa det ikke var noe galt, bare arrvev eller noe sånn.. Selv om jeg ikke har vært gjennom noe som skulle tilsi at jeg har arr der. De siste månedene har det gjort ganske vondt i den derre puppen så jeg har prøvd å sjekke selv, slik jeg har blitt fortalt at jeg må gjøre. Men da finner jeg jo bare klumper! Overalt! Så det der gidder jeg ikke! Mye bedre å få noen kompetente mennesker til å se på det. Nå må jeg vel bare slå meg til ro med at det ikke er noe farlig, selv om det er så vondt at jeg innimellom våkner om nettene .. Jeg er antakelig blitt hypokonder også på mine halvgamle dager. Men det er jo heldigvis ikke dødelig.

Hurra! I ren og skjær glede over å være frisk som en fisk ilte jeg avgårde til Sørlandssenteret. For å kjøpe noe fint undertøy til de friske puppene. Vel, jeg fant ikke noe jeg hadde lyst på. Verken til å ha under eller over det som skal være under. Så det endte med at jeg kom hjem med noe ny sminke, noen skjerf (greit å ha når skinnet plutselig begynner å rynke seg så merkelig), pluss ei sykkelbukse og treningstopp til mannen.

For drømmemannen vettu, han har begynt på spinning. To ganger i uka! Og jeg er drittmisunnelig. For egentlig skulle vi ha gjort dette her sammen. Men så har han blitt med en gjeng fra jobben sin, på jobb. Og der har ikke jeg adgang. Kjipt. Og han blir sprekere. Nesten for hver gang. Det er skummelt det. Fyttirakkeren! For tenk, når vi går tur nå så er det ikke han som henger etter og holder på å puste seg ihjel! Neida! Det er kjærringa!!

Har sikkert gått mange kilometer på senteret i dag. Så jeg hadde ikke tenkt å gå tur. Sånn i utgangspunktet. Men da han gikk på spinning klarte jeg ikke la være. Skulle bare på en liten en .. i skogen, siden det fortsatt var lyst ute. Så jeg tok den planlagte ruta, kikka på appen, og tenkte at tre km det er jo bare for pingler! Så da jeg var nesten hjemme igjen tok jeg en runde til ..

Vil ikke påstå at det var en glede å gå i dagslys. Føler meg mye mer vel i tussmørket, når ingen legger merke til at jeg er der en gang. I treningsbukse, rød i trynet og til forveksling lik den tildligere omtalte flodhesten .. Men nå vil jeg jo heller ikke forbli igjen aleine her i flodhesthiet mitt, i tilfelle drømmemannen plutselig begynner å miste noen kilo også på veien. Det har jeg virkelig panikk for! Så dermeg går og går jeg. Til jeg nesten tror jeg skal svime av. Det gjør jeg selvsagt ikke. Har iallefall ikke gjort det til nå. Men beina mine blir ganske hovne og vonde etterpå, og det innbiller jeg meg ikke, for det er ikke noe problem å se utenpå. Men det føles ikke bra. Ikke engang når jeg er hjemme igjen. Det var faktisk bedre å gå sakte koseturer, der en hadde tid til å stoppe opp å se seg litt rundt, knipse et bilde eller ti, og rett og slett kose seg. Men nå er det slutt på kosen, nå er det ramme alvor!

Så da spør jeg deg som ligger litt foran meg i løypa: Når kommer egentlig det der overskuddet alle skryter sånn av? Når føles det litt bedre liksom?

Følg meg gjerne på FACEBOOK.

2014 Kapp Verde – Rundtur på Boa Vista

Vi er klar for en dag på lasteplanet til en rød pick-up.

Det fantes litt asfaltert vei innimellom.
Gjerne i forbindelse med et av all inclusive-hotellene.

Når vi nærmer oss hotellgiganten dukker det til og med opp noen gatelys.

Og her, midt uti intet, lå det jaggu med en gedigen hotellby.

Fantastiske klipper og bølger for ei fotogal kjærring.
Jeg har en smule bølge-fetisj, så jeg kunne sikkert tilbragt hele dagen ytterst på kanten,
i jakt på den største, flotteste bølga.
Den som alltid ser utrolig mye mindre ut når den blir festa til et bilde.
Merkelig det der!

Dette er ikke bare ei strand, men også veien vi fulgte.
Så den asfalten du så et snev av for litt siden var ganske oppskrytt for å si det sånn.

Kult å leke Tarzan for en stund.
Vi måtte ha en tissepause bak det eneste treet i mils omkrets ..

Et annet reisefølge hadde klart å kjøre seg fast i sanden.

Et vrak her og et vrak der ..
Denne båten er vel ikke av de mest kjente på Boa Vista.
Den finner du nemlig på Santa Monica-stranden, og der var vi en annen dag.
Da med en organisert utflukt med Star Tour.

Her bor det et menneske, helt aleine.
Han passer visst på et eller annet, uten at vi klarte å få tak på hva det var.
Han hadde et esel, og ei dau geit som lå i en sammenrast steinhaug.
Litt ekkelt å gå rundt der og glo, egentlig.

Oj, oj, veien har fått to kjørebaner!!

Før lunsj var vi innom et gammelt fyrtårn.
Flere bilder fra den toppturen kommer etterhvert.

Veldig lokal lunsj som sjåføren vår fiksa underveis.
Om du føler for å ta en tur til denne restauranten finner du kontaktinfo HER.

Kan sikkert si mye fint om kappverdianerne,
men de har en litt merkelig måte å pynte og innrede på.

Landsbyen vi spiste i heter Fundo das Figueira,
og kalles den nordlige provinsens sentrum.

Ikke helt det vi nordboere forbinder med et sentrum kanskje .. :o)
Vil du se flere bilder herfra kan du gå videre HIT.

Nok et veidekke, noe som likna brostein.

Dagens tur er over og vi nærmer oss hotellet.
En helt dag (6 timer) oppå lasteplanet på en pick-up.
VI kunne selvsagt ha sittet inne under tak, men da hadde vi jo ikke fått med oss så mye.
Bil med sjåfør kosta 100 euro, pluss lunsj til sjåføren.
Vi følte liksom ikke for å spise mens han satte utenfor og venta. Det hadde vært for kjipt!
For oss kosta det nesten ikke noe, for han var det sannsynligvis en formue.

Slike turer på “egenhånd” anbefales!
Du får vite mye mer om landets historie og omgivelsene
fra en som er født og oppvokst her, i forhold til det guidene kunne fortelle.
Og kanskje er det litt mer hold og fakta i det en får høre på dette viset.
Dessuten slipper du å gå i kø, og du kan bli på plassen
til du føler du har sett nok.
Akkurat det passer meg perfekt – for alle disse turistene som valser rundt og er i veien når
en prøver å fotografere er jo noe herk!

Bildene denne dagen ble litt rare i fargene.
Jeg hadde nemlig tatt på et filter som er fantastisk når en tar bilder av sol og sjø,
men denne dagen var det verken for mye sol eller sjø i sikte ..
Jeg hadde bare glemt å ta det av!!

Som du sikkert ser, så var det ikke allverdens å se på denne øya.
Milevis med strender, mye “prærie”,
og noen småbyer innimellom som egentlig var ganske like.
Men nå vet vi iallefall det.

;o)

Er du redd for å gå glipp av neste innlegg fra Boa Vista,
kan du jo klikke deg inn HER og like facebooksiden til Midtlivskrise.

#afrika #kappverde #boavista #salrei #ferie #sommer #sol #bad #ferieminner #eksotisk

2014 Kapp Verde – Fundo das Figueira – en landsby på Boa Vista

Landsbyen Fundo das Figueira ligger ca. 30 mil sørøst for Sal Rei på øya Boa Vista.
Her regner det sjeldent, så området minnet mest om ørkenlandskap,
noe som gjør det særdeles vanskelig å dyrke jorda.
Det fins likevel et titalls gårder i området, disse driver for det meste med storfe.
De fleste matvarene importeres fra andre deler av landet.

Befolkningen her kommer fra middelklassen på Boa Vista.
“No stress” som er slagordet på øya viste seg tydelig her hos lokalbefolkningen.

Mange frittgående høner, haner, katter og hunder i skjønn forening.

Biltrafikken var ikke akkurat påtrengende ..

Stilig å male trestammen i samme farger som huset.
Føler du for det er du velkommen til å importere skikken i nabolaget ditt.

I følge sider jeg har funnet på nettet har byen en kirke og en restaurant.
Det siste der kan umulig stemme, for vi har vært innom to forskjellige spisesteder her.
Kanskje ikke det vi forbinder med restaurant,
men i forhold til standarden ellers på øya var det ikke noe galt med disse.

Kirka var et yndet samlingspunkt for hele befolkningen, opptil flere ganger i uka.
Den var sparsomt innredet, sannsynligvis gikk kollekten til andre ting.
Presten hadde 7-8 koner og et ukjent antall barn ..

Gult er kult! Her lyste det iallefall opp de ellers grå omgivelsene.

Souvenirbutikker fantes over alt, selv om turiststrømmen ikke var påtrengende.
Om du liker afrikansk design og hadde lyst til å ha med hjem et eller annet,
var ikke det noe problem. Innkasterne var ekstremt pågående,
og hadde store problemer med å skjønne at ikke alle hadde lyst å inn å kikke engang.
Shoppinglysta mi forsvinner øyeblikkelig når jeg føler meg presset,
så jeg bruker sjeldent så lite penger som når jeg er på ferie.

Håper du koste deg på denne turen.
Jeg gjorde iallefall det da jeg var der, og nå har jeg klart å vekke reiselysten – igjen!
Men det blir vel en stund til neste gang, dessverre.

#afrika #kappverde #boavista #salrei #ferie #sommer #sol #bad #ferieminner #eksotisk

Tirsdagstema # Kläder

Hei, denne siste tirsdagen i februar.
I dag våkna jeg litt før 5 og sto opp en halvtime senere ..
Ikke helt frivillig, men fikk ikke sove mer enda så trøtt jeg var.
Gjorde denne greia ferdig til å publiseres på morrakvisten, men det skar seg visst.
Men her kommer’n!!

Bildene mine er fra en ferie i Egypt.
Om klærne er fine eller stygge vil jeg ikke ha noen formening om,
men det er iallefall ikke slik jeg foretrekker å kle meg,
selv om det sikkert hadde vært en lettelse å bare itre seg et pledd eller laken,
og gjemt unna alle valkene og bulkene.
Greit om alle andre også gikk kledd på denne måten selvfølgelig!
Praktisk og greit, både for overvekt og bad-hair-days.
Kanskje jeg egentlig burde ha emigrert til Egypt?

Flere bilder finner du HER.

Mandagstema # 108 – Vintersol

God morgen der ute.
Siden det ikke har vært den der flotte kombinasjonen med sol og snø her denne vinteren,
iallefall ikke der jeg har oppholdt meg,
så måtte jeg ned i arkivet for å finne et passende bilde til ukas mandagstema.
Og her har du det! ;o)

Jeg er jo ikke akkurat noen fjellgeit.
Og ikke ble jeg født med ski på beina heller, så fjellheimen er for meg et totalt ukjent område.
Bildet er tatt i 2012 da vi kjørte over fjellet fra Haugesund til Hovden,
eller noe deromkring, jeg tror dette er fra Røldal.

Flere bilder finner du HER hos Helene.
Bli med på utfordringen du også da vel, eller ta i det minste en tur inn og se!

Ønsker deg en flott start på uka.
:o))

Øresus på full guffe

Da var helga snart over. Ei veldig innholdsrik ei. Noe som kjennes godt på en halvgammel skrott. Firmafesten ble veldig grei. Oktoberfest i februar er jo ikke hverdagskost, så det var en litt ny opplevelse gitt. Har jo vært på det der en gang tidligere, i samme lokaler, men altså i rett måned. Og ikke sammen med kollegaer.

Sist fikk jeg den nedturen i dokøen. Jeg kunne vært mora til de fleste andre der inne. Ikke noen god oppdagelse, mens du står der i et ekkelt blått dolys med speil all over. For å si det sånn, den kvelden ble ikke veldig lang ..

Fredagskvelden derimot, den ville ingen ende ta. Vi var ikke hjemme før 3.30! Det er heller ikke hverdagskost verken for drømmemannen eller kjærringa. Og jeg fikk til og med litt sving på rockefoten sånn litt ut i de små timer. Eller, sving og sving, den var iallefall ikke dau! Så dermed trenger jeg ikke teste det ut flere ganger de nærmeste årene ..

Må innrømme at jeg har mer sans for litt sånne rølpefester jeg. Istedenfor full pakke med sorte kjoler og dress/slips-kode. Men det kom vel ikke som ei bombe på noen. Selv om vi satt på smale trebenker, og ble proppa ørene fulle av ompa-musikk så ørevoksen skvatt veggimellom. Ikke bra for tinnitusen dette. Men noen ganger må en jo bare drite i det, for hvis ikke blir jeg jo bare sittende her uten å se andre mennesker. Parkert lissom, i en alder av 50 år. Det er litt for kjipt! Når dagene derpå kommer, så er det jo for seint å angre uansett! Og jeg vet jo at øresusen inntar de normale lydene etterhvert. Må bare være litt tålmodig, og ikke fokusere på bråket i hodet.

Utpå lørdagen kom overnattingsgjesten vår. Smilende og blid som alltid. Makan til fornøyd unge skal du lete lenge etter. Ho er akkurat avvendt med pupp om natta, så det var jo litt spennende å se hvordan dette skulle gå. Da vi la oss 00.30 satt ho i senga og babla i vei. Da hadde ho sovet i ett siden 18.30. Jeg tok ho opp i senga vår og der ble ho. Godt plassert oppå mormora si. Deilig og koselig og alt det der, men så mye soving på meg ble det ikke. Jeg var redd ho skulle ramle på golvet, redd for at drømmemannen skulle rulle over henne, redd for at ho skulle bli redd .. Herregud! Er det mulig!!

Jadda! Jeg har skjønt at jeg er for gammel til å ha egne små barn nå .. 4.30 våkna snuppa, og da var ho sulten. Opp med oss, varme flaske og da innholdet var forflytta seg fra flaska til ungen så sovna ho igjen. Oppå meg, i sofaen. Der ble vi til 8.00. Og da var det morra’n. Den kom like kjapt som kvelden kommer til meg i dag. Håper jeg rekker svinesteika før jeg sovner!

Men vi har også rukket å gå en lang søndagstur. Grått og trist har det vært denne helga, men bikkja må jo ut likevel. Ho bryr seg ikke om ho blir blaut og skitten og illeluktende.

Blaut hund! Usj! Kan du tenke deg noe så forferdelig som den stanken? Og det hjelper jo ikke akkurat at hunden er en schæfer med lang pels!

Det går ikke an å spyle eller dusje dette dyret. Ho har nemlig vannskrekk når vannet kommer ut av noe som linker på en slange. Så dermed må vi vente til våren med å vaske ulldotten. For å bade, hoppe etter pinner i vannet, det elsker ho. Så jeg har planen klar når årstiden bare er på plass. Sleng uti en pinne og la dyret hente den, smør ho inn med sjampo eller noe, og la ho hente den samme pinnen en del ganger til. Så blir nok alt greit igjen.

Håper du også har hatt ei fin helg. ;o)

Vil du se høna mi?

Ja, ho går jo der i bakgrunnen .. eller, skal jeg være helt ærlig, så er ho ikke mi engang. Bare ei forbipasserende på Boa Vista. ;o) Frittløpende høner kan jo friste hvem som helst. Iallefall de av motsatt kjønn. Så her var det skikkelige haneslagsmål over den ene høna etter den andre. Sånn i all offentlighet. Enda det i den samme gata sprada rundt massevis av dem. 

Mulig det var stor forskjell på hønene .. hva vet vel jeg, et utpreget bymenneske fra Sørlandets hovedstad, populært kalt bibelbeltet. Ei høne er ei høne, lissom .. iallefall når utestedene spiller siste låt og byen stenger. Men det er helt annen historie .. ;o)

Det er helg – igjen! Jaggu går det fort dette her. De to siste ukene på jobb har vært veldig hektiske for ei kjærring på min alder. Kan ikke skylde på heteturene heller, for de er det blitt ganske så få av de siste månedene. Litt varm, jada, men ikke sånn uoverkommelig lengre. Så det går da fremover her også, om enn litt seint. Og hva som venter på den andre siden av denne jækla overgangsalderen, det vet jeg skrekkelig lite om akkurat nå. Kanskje normaliseres noen ting, kanskje ikke. Jeg satser foreløpig på det første der, hvis ikke så blir livet forferdelig kjipt fremover!

I kveld skal jeg på fest med jobben min. Med følge. På en fredag liksom, det høres i utgangspunktet dødfødt ut. Jeg har bare lyst til å parkere i sofaen og bli der til i morra ettermiddag. For da kommer nemlig yngste barnebarnet på overnatting, og det gleder jeg meg til!

Men jeg får gi den festen en sjanse. Det er jo noen ganger sånn at det en har minst forventninger til blir en høydare. Så da så. Ikke vet jeg hva jeg skal ha på meg, og ikke passer jeg det som henger i skapet mitt heller .. og nå er det bare fire timer til vi må ta bussen til byen. Og jeg har enda en liten time igjen av arbeidsdagen. Jaja, finner vel på et eller annet.

Er sykt klar for å shoppe meg noe nytt! Men gidder ikke til denne store kroppen. Og ingen andre kan gjøre noe med det annet enn meg selv. Føler snart det er på tide å ta et tak her. Snart. Men ikke akkurat i dag .. og sikkert ikke til mandag heller ..

God helg fra meg til deg! :o)

Mandagstema # 107 – Hjemmelaget

* SUSHI *
Noe så fantastisk deilig skal du lete lenge etter ..
Det eneste som er negativt med sushi er at det tar så fort slutt.
Men ikke når det er hjemmelaget.
Da har vi så det holder, og vel så det.

Skal ikke påta meg æren for kokkeleringen.
Det er det mannen som har stått for.
Heldige meg som har en mann som funker perfekt til det meste.

Dette var mitt bidrag hos Helenes mandagstema.
Andres bilder finner du HER.

Håper du får en flott start på den nye uka.
:o)

2014 Kapp Verde – Tur langs Praia de Chaves til Sal Rei

Kanskje ei av de fineste strendene på Boa Vista. Fra hotellet vårt og inn til landsbyen Sal Rei tok det i underkant av to timer å gå. Flott tur og lite trafikk! Veldig små sjanser for å måtte gå i kø.

Den store pipa vet jeg ikke hva var. Sannsynligvis et eller annet som har gått konkurs, eller er nedlagt. Vi var oppom en ettermiddag for å ta den nøyere i ettersyn, men ble ikke så mye klokere av den grunn. Men noen fine bilder ble det akkurat i det sola gikk ned.

Gedigne sandfjell. Morro og tungt å klatre opp her, spennende å rutsje ned. Sikkert enda gøyere om du kjørte firehjuling, og ikke var av den skvetne typen..

Blue Village Riu Karamboa. Sandslotthotellet som lå omtrent midt mellom hotellet vi bodde på og Sal Rei.

Hit, men ikke lengre .. Jepp, skjønner jo at de ikke vil ha inn folk som ikke har betalt for herligheten, men jeg tror nok heller jeg ville ha følt meg litt innestengt om jeg bodde der inne.

Stranda rett utenfor luksushotellet. Vet ikke om dette er for å hindre innsyn til de som har våget seg utforbi gjerdet, eller om det er for å hindre at sanden setter seg fast i solkremen.

Badevakt hadde de også. Og rødt flagg. Det blåser visst alltid her. Derfor det er et paradis for surferne og kiterne. Så flagget var rødt hele tiden. Hos oss var det like mange og store bølger, men vi hadde ikke noe flagg .. så dermed bada vi opptil flere ganger hver dag. ;o)

Uuuups! Pass på så du ikke får en kiter i hodet ..

En “salgsbod” midt på stranda. Og når vi fikk sett oss litt rundt satt smykkedesigneren og laget smykkene litt lengre inne.

Her, til venstre, sitter det en fattig stakkar og lager smykker. Håper nok at flest mulig av de inne på hotellet skulle ta seg en tur, men da tror jeg han satt på feil plass gitt.

Plutselig ble det blaut! Veldig blaut, og drømmemannen sa en del stygge ord da bølga traff. Hihi, jada, jeg fikk litt latterkrampe. Det var jo tross alt bare vann da. Tørka jo på no time. Og det var jo ikke bare han som ble truffet heller.

Her ligger Morabeza. En strandbar og restaurant litt utenom det vanlige. De hadde visst sykt gode hamburgere her, men vi rakk aldri å teste dem ut. Vel verdt et besøk, om ikke annet for å se plassen. For her spiser du med sand mellom tærne, og saltvann i håret.

Vi nærmer oss bebyggelsen. Og ser frem til lunsj og noe kaldt å drikke.

Fremme til bestemmelsesstedet. Fiskerlandsbyen/tettstedet/byen Sal Rei kommer det et eget innlegg om. ;o)

#afrika #kappverde #boavista #salrei #ferie #sommer #sol #bad #ferieminner

Midtlivskrise på facebook finner du HER. :o)
Klikk gjerne liker om du ikke allerede har gjort det!