Et lite oliventre i jungelen

Ser du det? I den blå potta på benken .. Jeg fikk det i bursdagsgave i sommer, og nå er det altså kommet hjem til byen. Fra hytta. For der kunne det jo ikke stå aleine i hele vinter. Det må jo inn i varmen etterhvert, men enn så lenge tror jeg det trives på terrassen.

Det har vokst en del siden det kom i mitt eie. Ikke fatter jeg hvorfor, for noe spesielt stell har det ikke fått. Bortsett fra en skvett med vann innimellom. Med veldig ujevne mellomrom. For noen dager siden fikk det ny potte og mer plass, så nå skal du se olivenene kommer i rekordfart ..

Dette er den mest velstelte pletten i hagen. Det er derfor du får se akkurat den nå. Resten er en jungel, og det er nesten så jeg hører de stakkars plantene, som fortsatt lever mellom ugresset, rope på meg .. Mulig jeg må gi etter litt i dag.

Trenger jo ikke ta alt på en gang. Men det er vel nettopp der jeg sliter litt. Jeg orker ikke stå på som før, ta de skippertakene over et par, tre dager og bli ferdig med det!! Og da blir det jo litt uoverkommelig, og noen ganger blir det altså bare med tanken .. egentlig litt for ofte.

Men utenfor ser det greit ut nå. Lukinga har foregått sittende, ikke hel ideelt for ryggen og alt det andre, men beina ble jo skåna .. Viktig å ha det fint der naboene kan se, vettu. Så nå skal jeg bare få fatt i litt lyng eller andre blikkfang for en høsthage og dermed er det klart for å legge på noe ny bark. Krukker og kar rundt inngangspartiet er også fylt med høstens hærligheter, så nå begynner det å hjelpe der også.

Ønsker deg en fin fredag. :o) Jeg må prøve å være litt effektv på hjemmefronten i dag, før jeg skal på jobb. I går hadde jeg besøk av døtre og det minste barnebarnet, så da bare koste vi oss.

Overraskelse!

Husker du innlegget fra sist jeg hadde litt pleie i en salong? Mine skjønne svigerinner hang seg opp i den der setninga at jeg gjerne skulle ha fortsatt oppover .. for jeg fikk nemlig et gavekort derfra i 50-årsgave. Og nå har jeg bestilt en time for å bli kvitt det. ;o))


Bildet er lånt fra google.no

Om ei ukes tid er jeg tilbake.
På en benk. Garantert i helspenn. Og sannsynligvis tar det sikkert nesten hele behandlingstiden før jeg begynner å slappe av .. men etterpå er det så godt atte ..

Hva jeg skal gjøre? Vettu, jeg har ikke peiling! Jeg føler jo egentlig at jeg burde ha gjort noe med alt. Men det er vel muligens å gå litt for drastisk til verks. Iallefall om jeg skal ta hensyn til lommeboka, og det bør en jo. Så jeg har bare sagt at jeg trenger litt stell, hva som helst egentlig, og at jeg har et maxbeløp. Så da får vi se hva behandleren klarer å finne på til meg.

Er både spennende og skummelt dette. Og egentlig synes jeg at jeg er ganske så tøff som bare hopper i det når jeg ikke engang aner hva ho har tenkt å gjøre. Jeg, som egentlig er en kontrollfreak!

;o)

Litt lei egentlig ..

Det skal ikke være lett. Livet altså. Men det er vel ingen som har påstått det heller .. og ingen har jo hittil overlevd. Triste greier, igrunnen. Om en begynner å fabulere over akkurat det.

Ikke mistforstå. Jeg er veldig glad og lykkelig for at mange ting har falt på plass her hos oss i det siste. Mange gode nyheter, både for den ene og den andre. Det siste er at mellomste dattera med samboer og baby har fått leid en leilighet rett borti her. Stor, lys, grei leilighet til en grei pris. Og veldig nærme mamma. Dermed har  jeg snart begge mine barnebarn i gangavstand herfra, og det er en særdeles god ting.

Beina mine derimot, er ikke gode. Eller foten da. Selv om jeg mest sannsynlig hadde det i begge to. Det var bare det at de kun røntgenfotograferte den ene. For det var det som sto på rekvisisjonen fra legen.

Beinet. Foten. Hælen!! Faen ta!

Jeg hadde jo ikke trodd de fant noe der. Men det gjorde de altså. Jeg har betennelse i hælen. Hælspore. Hva fanken er det? Har du hørt om det før? Ikke jeg. Og det er sånn typiske ting som fester seg på denne kroppen. Ting som de færreste har, eller har hørt om. Bortsett fra legene da.

Det er ikke så mye å gjøre med denne tilstanden. Jeg har hatt en kur med noen kortisontabletter, som nå trappes ned. For de tablettene hadde ei bivirkningsliste så langt som et vondt år. Såpass at jeg vurderte opp og i mente om jeg virkelig skulle putte denne pillen i kjeften og svelge. Men nå gjorde jeg det likevel. Og det har skjedd et under med undersåttene mine etterpå.

De er blitt så tynne! Jeg begynner å ane konturene av de leggene og anklene jeg en gang hadde. De fine, vettu, som gikk inn og ut der de skulle. De jeg var aller mest fornøyd med på hele kroppen. Før i tia. Før overgangen og all elendigheten slo til.

Men der slutter det positive! For det stikker og skjærer oppover i beinet og utover i tærne når jeg tråkker på det. Skulle nesten tro jeg hadde en strikkepinne, type langpinne, kjørt inn i hælen og videre oppover. Jeg halter og kan nesten ikke gå. Iallefall føles det sånn. I og med at jeg hadde denne kraftige virkninga av tablettene tyda det visst på at jeg også hadde noen revmatiske lidelser i disse undersåttene, til tross for at ikke noen av de prøvene slår ut. Bare velstand altså ..

Jeg blir så eitrende forbanna!! Enda en ting. Enda en liten påminnelse om at de gode dagene er over. At en begynner å bli gammel. Kanskje ikke så gammel i år, men det spiller jo ikke så stor rolle når alle disse ubehagelighetene blir kasta på en. Da hjelper det ikke om alderen er 45 eller 80. En blir like klein og stiv og ubevegelig uansett.

Jeg kommer selvsagt ikke til å dø av denne greia. Men det kan ta tid før det går over. Hælsporen altså. Mellom et og to år. Og jeg burde ikke gå så mye. Kanskje heller tenke på å sykle eller svømme.

Jaha!! Det var slutten på den trimmen. Så nå blir jeg vel sittende her til jeg gror fast i sofaen .. Ikke tur med bikkja, ikke mer SportsTracker og skryt av lange turer på Facebook. Og bikkja vil jo ikke verken svømme eller sykle på tur .. så da blir det med de små, kjappe, pinnekaste-turene ho får med drømmemannen.

Opp i heia, ned fra heia. Den samme pokkers heia, hele tiden. Veldig nærme huset. Ikke turer i skogen med masse spennende nye lukter .. bare den samme løypa hver dag. Hvor gøy er det for en hund? Og hvor gøy er det å være nesten handicappa på grunn av et forbanna bein?

Livet kunne godt ha fremstått litt lettere. Noen dager, eller uker. Bare sånn at en kunne kjenne skikkelig på det der åssen det er å leve når livet er virkelig godt. Uten så mange bekymringer og vondter. Bare en dag innimellom .. litt jevnt fordelt på en måte. Så en hadde noe å glede seg til.

Bagateller, sier du? Joda, det kunne ha vært verre. Men det kunne også ha vært mye bedre. Tror kanskje det er på tide å finne frem disse bøkene mine om å tenke positivt igjen nå. For dette ble jo rett og slett et skikkelig sippeinnlegg!

Tenk positive, gode tanker .. fokuser på det rette. Prøv å fortreng alt det ubehagelige, vonde.

Vettu, kanskje jeg hadde vært bedre om jeg ikke hadde forsøkt å fortrenge det så lenge. Slengt beina opp for lenge siden, istedenfor å bare bite tennene sammen og erkjenne at jeg var litt uheldig med disse undersåttene. Forebygging kalles det vel. Noe jeg er særdeles dårlig til .. Hva om jeg hadde mast litt mer på legen, forlangt at de skulle finne ut av det, for normalt har det jo ikke vært på lenge. På en del år, faktisk. Hadde situasjonen vært litt annerledes i dag da tro?

Jaja. Jeg har iallefall ikke urinsyregikt .. og det er vel en god nyhet ..

Tirsdagstema # Lång

Tirsdag – og allerede langt på dag.
Jeg har brukt halve natta, og timene siden jeg sto opp, på å strikke på dåpskjolen.
Nå er det lua sin tur, og så kommer monteringa og selve finishen.
Det er vel kanskje det aller verste ..

En dåpskjole er jo lang,
så den kunne jeg jo ha brukt som bilde til ukas tirsdagstema.
Men den har jo mange av dere sett allerede,
i mer eller mindre halvferdige varianter.
Så den har jeg rett og slett ikke tenke å vise noe mer før den er helt klar.

Jeg kunne også vist et bilde eller to fra hagen.
For der ute har alt ugresset grodd seg laaaaangt og tatt over hele greia.
Men det var ganske fint i vår da .. hehe.
Jobber med saken, iallefall oppi hodet, men aller først må jeg få litt kontroll
på hvor lang tid dette strikkeprosjektet trenger for å bli ferdig.
Selv om jeg er helt sikker på at det skal gå greit
er det jo fint å ha den klar noen dager før selveste dåpsdagen.
For i neste uke er det jo masse annet som skal ordnes i den forbindelse.
En er jo ikke mor og mormor bare for gøy heller!

Bildet som gikk av med seieren her hos meg er av det eldste barnebarnet.
Og det passer jo også godt til ukens tirsdagstema.
For som prinsesser flest har ho langt hår, og er veldig opptatt av det.

Flere bilder av lange ting finner du her:
http://tisdagstema.se/2013/08/27/lang

 

Her er det sommer!
Fantastisk deilig blå himmel og bare sol.
Nesten ikke et vindpust, iallefall ikke i hagen min.
Og herligheten skal vare ut uka, så i år kan vi iallefall ikke klage på været.

Håper du har hatt en fin dag så langt.
Jeg skal på jobb om et par timer,
men det er jo ikke så verst der heller egentlig.

:o)

Klar for vinteren!

Nei, er du gal! Jeg verken er, eller blir, klar for sånne ting! Men barnebarnet er. :o)) Vi var jo barnevakt for begge mine fra lørdag til søndag og da vi var ute og gikk en tur ramla vi over et garasjesalg. Det viste seg til og med at jeg mer eller mindre kjente denne dama som hadde det. Jeg kjenner både mora og søstera, og det var kjempekoselig å se henne igjen i voksen utgave.

Men altså, midt oppi alle tingene ho skulle selge lå dette fantastisk flotte skiutstyret. Barnebarnet var himmelfallen og hoppa oppi skoene nesten uten å være spurt. Hehe .. og ski, det hadde jo ikke ho fra før av. Sa ho. Eller, ho sa vel igrunnen skøyter, så ho er omtrent like oppegående som mormora innen vinteridretten tenker jeg. Etter litt betenkningstid fant ho ut at ho muligens hadde noen veldig gamle noen som ikke virka! ;o) Jeg lurte jo selvsagt på hva som var galt med dem, og fikk svar: De var så skrapa under at de ikke kunne kjøre mer .. Så vet du det. Siden mora ikke var så lett å få fatt i på en sådan tidlig søndagmorgen, omtrent klokka ett, endte det opp med at jeg kjøpte dette her. 300 kroner, nesten som nytt.

Ungen hadde riktignok noen fra før av. Fant jeg ut etterhvert. De var alt for store foreløpig, og uten sko.

God morgen, forresten. :o) Her er det strålende sol fra knallblå himmel, god temperatur og nesten sommer enda. Deilig.

Jeg går inn i halvannen ukes ettermiddags-/kveldsvakt og har igrunnen nok å sette fingrene i. Spørs bare om jeg gidder .. det er jo det som har vært bremsa her i det siste, tiltakslysten. Og lite samarbeidsillige bein.

Men noe jeg MÅ gjøre ferdig er dåpskjolen. For den skal jo brukes om to uker, og dermed har jeg en god unnskyldning for å sitte på baken en del timer fremover. Men aller først må jeg en tur til legen, og ho blir sikkert glad når jeg har en plan om å sitte med beina høyt. For det er de som er det verste problemet akkurat nå. De funker ikke helt som de skal. Og ja, jeg kjenner jo at det hjelper å heve dem litt over golvhøyde, men jeg liker jo ikke å sitte sånn! Jeg foretrekker å sitte med dem ned, i normal sittestilling. I følge drømmemannen slapper jeg aldri av når jeg sitter .. Beina ned og ryggen rett, det er umulig å slappe av da, mener han, der han siger lengre og lengre ned i sofaputene. Om jeg satt sånn ville garantert ryggen også streika!

Egentlig skulle det latt seg gjøre å kombinere luking og hagearbeid med strikking .. det hadde vært noe det! ;o))

Hellas – En svipptur innom gamlebyen i Korfu

Hotell Atlantis i Korfu lå utrolig sentralt til.
Vi kom med båt fra Albania og kaia kunne vi se fra verandaen.
Ja, riktignok ikke den som lå aller nærmest her, men litt til venstre i bildet.

Akkurat det visste jo ikke vi da vi skulle ha taxi til hotellet.
Den første vi fikk fatt i gadd ikke ha den turen.
Andremann sa det var veldig kort å kjøre, men han skulle gjøre det for 10 euro.
Han spurte tre ganger om jeg skjønte at det var en særdeles kjapp tur,
men han ville ikke ta den for mindre enn dette beløpet.

Rommet i et tostjerners byhotell kan altså se slik ut.
Vi skulle jo ikke engang være der en hel natt,
2.30 ble vi henta av taxien,
så hadde det ikke vært for barnebarnet ville vi nok ikke booka noe hotell i det hele tatt

.

Korfu gamleby sett fra sjøen ser utrolig sjarmerende og spennende ut.
Akkurat slike plasser jeg elsker å tusle rundt med kameraet og ha god tid.
Noe vi ikke hadde, så det er nok en av grunnene til at jeg har lyst til å tilbake igjen.

– En til mamma og en til meg ..
Mat er ikke det de interesserer seg mest for disse to her.
Tror dattera mi mangler et eller annet som forteller hjernen at ho er sulten,
og det kan nesten virke som om snuppa også er på samme måte.
Jeg  derimot, har nok fått det genet dobbelt opp.

Gamlebyen i Korfu har vært på Unescos verdensarvliste siden 2007.
Atmosfæren var veldig italiensk, i følge min datter.
Flertallet av bygningene var temmelig slitne og trengte sårt renovering.
Men siden jeg er vanvittig opphengt i slike gamle greier så ble jeg absolutt ikke skuffa.
Litt synd er det jo at ingen tar ansvaret for skatter som dette,
men det får jo bli opp til dem og det er heldigvis ikke mitt problem.

Det fins to fantastiske festninger i byen.
Inngangsbilletten her var 4 euro (barn gratis), men det barnet vi hadde med
begynte å bli litt lei av å traske rundt på dette viset,
så turen innenfor murene får jeg ha til gode.

Når noen uten snev av stedssans vimser rundt på dette viset går det galt.
Vi burde jo iallefall ha tenkt tanken, men den gang ei.
Vi gikk oss vill, rett og slett.
Men vi hadde jo god tid, så vi tok ikke det så tungt.
Shoppa litt innimellom, spiste litt is, kikka på livet i gatene når det begynte å mørkne ..

… og kikka plutselig inn gjennom det samme butikkvinduet både to og tre ganger.
Livet er ganske gøy når alt virker nytt gang på gang på gang. Hehe.
Gatene i gamlebyen var som en labyrint for oss,
men etter å ha funnet riktig retning var vi tilbake til hotellet seks timer etter vi forlot det.

En gang skal jeg tilbake hit.
Sikkert ikke med det første, men en gang ..
Da skal jeg kjøpe de veskene jeg ikke orka å se på i denne omgang.
Jeg skal gå innom i smykkebutikkene og virkelig ta for meg av all hærligheten som er der.
Jeg skal muligens også klare å få med meg noe tøy hjem i kofferten.
Men det må være en gang som jeg ikke er så sykt sliten i beina,
når heteturene har takka for seg og jeg tør gå inn i en butikk for å prøve tøyet.

Jeg kjøpte riktignok en blå sommerkjole.
Men jeg tror hjernen må ha vært på kokepunktet i gjerningsøyeblikket.
For jeg tviler sterkt på at jeg noen gang kommer til å bruke den,
og den var absolutt ikke et kupp økonomisk sett heller ..

#korfu #hellas #byferie #gamleby #festning #shopping #rimelig

Bilder fra Saranda, Albania

Saranda er sikkert helt toppers om du bare er ute etter en “sydentur”.
Sol, varme og uhyggelig billig. Bortsett fra det synes jeg ikke det var noe spesielt.
I alle fall ikke det vi så av plassen.
Sannsynligvis hadde det noe med forventningene å gjøre også.
For vi trodde jo mer eller mindre vi kom til en plass som var uoppdaget av turister flest.
Til det var vi alt for seint ute ..

På disse bildene ser det jo mest ut som den folketomme plassen.
Men det er slik jeg liker å ta bilder.
Av omgivelsene, ikke av andre turister.

Om kvelden derimot, var det helt umulig:

Dette var siste innlegg fra dette reisemålet.
Neste gang kommer det litt fra gamlebyen i Korfu,
og det er en plass jeg falt pladask for.
Vi hadde bare ei halv natt på hotell der i og med at flyet gikk klokka fire,
men hadde jeg visst hvordan det var i den byen kontra Saranda
ville jeg nok prioritert helt annerledes.

Vi hadde ei opplevelsesrik uke på tre forskjellige hotell og i to land.
Sånne ferier kan ta piffen fra både lite og stor.
Egentlig burde en hatt ei ukes ferie når en kom hjem også,
bare for å komme seg litt til hektene igjen ..

:o)

#saranda #albania #byferie #reisemål #reiselyst

Fantastiske nyheter for dattera og resten av slekta

ALT SER BRA UT! Vi har fått resultatet etter siste MR. Alt som ikke hadde noe i hjernen å gjøre er vekk. Hipp hurra, jippi og gurimalla så letta og glad jeg er. For en fantastisk beskjed å få. Jaggu godt jeg var kommet meg hjem fra jobb, for siden den samtalen har tårene bare fosssa ut. Gledestårer i bøtter og spann. Sminke og linser skvetter veggimellom og jeg er så glad, så glad, og så ufattelig takknemlig for at det har gått så greit.

Det er en frisk 28-åring som skal feire bursdagen sin på hytta denne helga. Og for en grunn til å feire da! Enda bedre enn at ho “bare” hadde kommet seg gjennom operasjonen og fortsatt var i live. Aldri har det vel vært en bedre grunn til å ta en fest. Noe jeg også skulle ha gjort, om det ikke var fordi mine to barnebarn skal sove her fra i morra til søndag. Mens foreldrene feirer.

Til og med værgudene er på deres side. Kan det bli mer perfekt?

Jeg ønsker deg som kikker innom en fantastisk god helg. Min blir garantert den beste på veldig, veldig lenge .. og tusen takk til alle dere som har hatt oss, og ikke minst hovedpersonen, i tankene de siste halvannet årene. Det har vært en tøff tid. Nå kan vi igjen begynne å glede oss til dagene som kommer, uten den skyggen av usikkerhet og redsel som har fulgt oss i alle disse månedene.

Jeg er så letta at jeg ikke helt klarer å sette ord på det, men jeg er sikker på at du skjønner hva jeg mener likevel .. :o))

Saranda, Albania – Deilige dager på stranda

Den aller nærmeste stranda var veldig tett befolket. Om jeg ikke tar helt feil het den Mango Beach. Det lå også en nattklubb her nede som gjorde sitt til at det var temmelig livat til alle døgnets tider. Men så lenge vi holdt vinduene på rommet lukket om natta så var det ikke noe problem.

Brådypt og enorme bølger gjorde at snuppa ikke kunne bade aleine. Ikke engang helt i vannkanten. Men det er jo det minste problemet når en har ei mormor som elsker å bade! ;o) Dessuten var det en nødvendighet å dyppe seg rett som det var. Gradestokken viste mellom 30 og 34 grader, i skyggen. Lurer på hva det egentlig betyr i sola?

Her er ei som var veldig fornøyd med turen. Men ho hadde bare som mål at ho skulle til en “syden” der det var varmt både i lufta og i vannet. De var nemlig en tur til Mallorca i mai og det var det alt for kaldt til både sommerkjoler og badetøy.

Nå  begynner det å likne noe! Det gjelder bare å bevege seg litt vekk fra mylderet. Vi kunne se bortover her fra terrassen og fant ut at vi skulle sjekke ut den stranda heller. Og det var straks mye bedre. Ingenting å ligge på, men det gikk helt greit med bare håndkleet også. Vi kom tidlig, så det var bare noen få albanske familier her nede den første dagen. Pluss to ekstremt tålmodige fiskere som delte på ei fiskestang i fem lange timer uten å få mer enn et par småfisk. Må si jeg beundret den utholdenheten.

Etter en hel dag på dette viset var det ikke grunn til å klage på noe .. Men neste dag var vi visst akkurat litt for seint ute til å få plass her. Dermed måtte vi gå enda litt lengre vekk fra sivilisasjonen. Vi passerte et fantastisk flott hotell, de hadde ikke mindre enn tre badebasseng så det var få av de som bodde her som drista seg ned på rullesteinsstranda. Flotte stein forresten, skulle gjerne hatt med et lass eller to av dem for å pynte opp i hagen ..

Denne siste passen så jo litt mer uoppdaga ut. Iallefall for tilreisende som oss, og spesielt om en bare så ut over havet. Vi lå rett ved en elvemunning, så vannet var litt kaldere her, og det var tydeligvis også en egnet fiskeplass. Fiskene de fikk var ikke stort større enn akvariefisk, så ikke vet jeg hva de skulle med dem. Uansett var de nok tilnærma ferdig kokt når de kom hjem utpå kvelden, etter å ha ligget i ei avkutta femliterskanne i solsteiken hele dagen.

For å komme til disse strendene måtte vi klatre litt både her og der .. Noen strandpromenade var det ikke snakk om her. Ei heller en skikkelig vei. Men det er altså under konstruksjon, som resten av Saranda. Om et par år er det sikkert ikke til å kjenne igjen. :o)

#saranda #albania #ferie #strandliv #badeliv #sommer #sol #reisemål

Saranda, Albania – Hotellet

Sea Side Saranda var et fire eller femstjerners hotell. Alt etter hvor en fant omtalen.. Det var flott og forseggjort, med fine rom og en fantastisk takterrasse. Noe badebasseng fantes ikke, ei heller ei hotellstrand. Men det var ikke lange biten til ei annen overfylt hotellstrand. Og nå begynner vi å innse at de vi prata med i Kavos muligens hadde litt rett .. men de aller fleste menneskene vi traff var kjempehyggelige og blide selv om de ikke kunne så skrekkelig mye mer engelsk enn det absolutt nødvendige for såvidt å gjøre seg forstått. Men det er jo det minste problemet egentlig. Fins jo både fingerspråk og kalkulator hvor en kan vise f.eks. hva prisen er .. 😉

Ingen bookingavgift sto det på booking.com. Men det kom helt an på hvordan du betalte. Dro du visaen la de på 2,4 prosent. Og disse prosentene måtte betales kontant i euro. Sannsynligvis fordi det ikke skulle bli registrert noen plasser. Når jeg tenker meg om så sto det ikke noe om disse euroene på kvitteringa heller. Småpenger for oss, en hel formue for han som satte i resepsjonen. Han forklarte og forklarte, men måtte til slutt finne frem betalingsterminalen, før han igjen forvissa seg om at jeg hadde skjønt at det ble et tillegg for kortbetalinger. Minibankene befant seg kun i sentrum og da vi hadde forsøkt oss i tre av dem uten å klare å få ut annet enn LEK gav vi opp. 

Det var ca. 10-15 minutters kjøring inn til selveste byen. Alt ettersom hvor mye trafikk det var. Og kø, tuting og rushtrafikk var det døgnet rundt. Det uoppdaga reisemålet jeg hadde lest om var nok forsvunnet for flere år siden. Her dukka det opp hotell på de merkeligste plasser. Ferdige hotell, halvferdige hotell, såvidt påbegynte byggeprosjekt. Alt i et salig kaos. Egentlig føltes det litt som om vi bodde i ei krigssone.

Utsikten fra terrassen vår. Om noen år, når prosjektet nedenfor er ferdig kan en sikkert ikke kombinere dette rommet med sjøutsikt lengre ..

Selve rommet var de lite å sette fingeren på. Skjønte aldri helt hvorfor vi hadde fått fire senger her også, for på bestillinga sto det to voksne og et barn. Selv om hotellet var forholdsvis nytt er ikke kloakkanleggene bygd for så enorm belastning som det tydeligvis har fått. Papiret måtte legges i ei søppelbøtte ved siden av doen, og om vi lukka vinduet på badet lukta det kloakk der inne. Inne i minibaren, som var tom fordi vi ikke hadde bestilt noe, lukta det … oppkast? Men det forsvant litt etterhvert. Eller så ble vi kanskje bare vant til det?

Heisen var noe for seg selv. Glassheis utenpå bygget. Kult som bare det, ifølge barnebarnet. Veldig kult, helt til vi tok den ned i underetasjen der vi hadde fått beskjed om å gå når vi skulle til stranda. For der var det veldig halvferdig og stusselig. Ei dør og særdeles lite sikring på baksiden, der det var helt tomt så lenge heisen befant seg i en annen etasje.

Ble litt negativt dette her gitt .. Men reisemålet var en aldri så liten skuffelse, for både min datter og meg. Vi hadde forestilt oss noe helt annet. Albania, det uoppdagede ferieparadiset. Jaja. Heldige er de som fant det. Saranda er iallefall ikke mye uoppdaget lengre. Likevel hadde vi det kjempekoselig sammen, så jeg vil absolutt kalle turen vellykka. Vi bada og solte oss, på den ene stranda etter den andre. Jo lengre vekk en gikk fra hotellene jo mindre folk var det jo selvsagt. Eller iallefall mindre turister ..

Noen ganger lurer jeg på om jeg er litt folkesky.

Takterrassen var det ikke en ting å utsette på! Her befant det seg en bar/restaurant/frokostavdeling med en fantastisk utsikt over Saranda sentrum og solnedgangen. Litt skummelt og veldig høyt om du drista deg til å kikke ut over kanten. Men for et syn om du bare så rett ut og frem! En bedre plass å spise middag skal du lete lenge etter!

Det fins kanskje enda noe uoppdaget en plass i dette landet. Vi leita ikke akkurat etter det. Men for min del er ikke dette en plass jeg har behov for å dra tilbake til. Følelsen jeg fikk da vi gikk rundt inne i byen på kveldstid var omtrent som å gå langs strandpromenaden på Gran Canaria (er 16-17 år siden jeg var der), plusser du så på et par tivoli, så har du det – Saranda!

#saranda #albania #ferie #sol #sommer #nyttreisemål #badeferie #seaside #hotell