Kom arbeidslyst og treng deg på ..

Ja, jeg vet det. Den ser ikke videre pen ut fra denne kanten, denne grillbua vår. Men bare vent, når trappa og rekkverket er på plass der det skal være, malinga unnagjort og litt stæsj hengt opp .. da blir det sikkert så fint atte!

Det er jo så in å bygge etter terrenget nå for tia. Der er vi altså helt up to date. Verre er det med den arkitektoriske utformingen. Tror ikke det er noen fare for at vi vinner noen pris, heder og ære for den. Men i utgangspunktet var det jo ikke det som var meninga heller.

Fra denne siden ser det straks litt bedre ut. Med fronten mot solnedgangen og kveldssola rett inn så er det ikke noe å si på beliggenheten. Dessuten gjør jo det flotte vinduet sitt til at det ser bedre ut her. Vurderte et lite vindu på andre veggen og, men der er det jo ikke noe å se på ..

Utsikt har vi derimot her. Åh! Jeg gleder meg stort til alt er ferdig. Men da er vel vi så lei av å være her at vi likegodt flytter hjem. Og hjemme, der er det ikke noe koselig. Var innom i dag, hagen er overgrodd, gresset er snart en meter høyt, blomsterbedet mot veien er nok et stort irritasjonsmoment for alle i nabolaget. Hmmm .. å ha både hus og hytte er faktisk en ting for mye. Spesielt om en ikke har råd til gartner.

Har du Instagram?

Eller er du en av dem som så vidt har hørt ordet, men ikke vet hva  det er?
Kort fortalt er Instagram en
app til mobilen, som gjør det enkelt å dele bilder med andre mennesker. Om du har en smarttelefon vel og merke.

Jeg har selvsagt forvilla
meg inn på dette her!

Uten helt å fatte hvordan det funker enda. Men jeg vet at du kan velge bilder fra bildemappa på mobilen,
eller ta bilder direkte med Instagram. Der fins også
et lite utvalg av effekter du
kan legge på bildene, før de deles.

Har du lyst til å prøve?
Søk da opp Instagram i App store og sett igang! Den er til og med gratis. Vil du besøke meg, så finner du bildene mine under sodefjed. Jeg har enda ikke låst profilen min her inne, så jeg er åpen for alt og alle .. ;o)

Vil du vite mer før du setter i gang? Da kan du klikke deg inne HER hos Kristin Alice Kvitberg, og studere det litt før du bestemmer deg. Det skal nemig jeg gjøre, i et ledig øyeblikk, en eller annen gang .. For min del ble det litt i feil rekkefølge kanskje, men det er vel ikke verre enn at jeg kan slette app’en igjen om jeg finner ut at det ikke var så lurt dette her. Selv om jeg tror det er lite sannsynlig, så glad som jeg er i foto og bilder.

Mandagstema # Flytende


Ja, jeg satt absolutt i noe flytende i går kveld da jeg tok dette bildet.
På vei over sundet etter endt kveldsvakt.
Stille og nesten fullmåne.
Det er da en igrunnen ikke har lyst til å legge seg ..
men bare må, i og med at det er fire timer til vekkerklokka ringer!

Er på jobb, igjen.
Den der overgangen fra kvelds- til dagvakt er ikke like god alltid.
Iallefall ikke om en må opp sykt tidlig for å sitte på med
drømmemannen til jobb.
To biler hadde vært tingen, eller en båt til kanskje.
Eller rett og slett noen ferieuker til! ;o)

I dag morges var det bare 9 grader.
Ikke så mye å skryte av i juli, men det er jo slik det har vært
nesten hele sommeren ..
Skal vi ikke få noe varme i år tro?

Flere bilder finner du her:

God mandag til deg som stikker innom!
:o)

Når jeg kommer hjem …

.. er det nok mye mørkere ute enn dette.
Men jeg skal iallefall oppi her, sammen med drømmemannen,
og det ser jeg virkelig frem til i dag.

Det er den helga denne uka.
Helga med kun en dag fri, etter jobbing hver eneste kveld siden mandag.
Men det er jo greit å ha fri på dagtid innimellom,
selv om det kan bli litt ensomt på hytta når de andre er på jobb.
Ikke er det spesielt morro å bare møtes i døra heller,
når den ene kommer og den andre går.

Kveldsuka har vært særdeles stressende.
Vi er alt for få folk på jobb, både på dag- og kveldstid.
Jeg, som sjelden merka jeg ble stressa før,
merker det veldig godt nå.
Det er som om hjertet holder på å hoppe ut av kroppen når jeg kjører herfra.
Ikke en god følelse.
Godt tablettene jeg har for blodtrykket funker.
Det var perfekt sist legen målte.
for første gang på sikkert femten år!
Øresusen derimot, den liker ikke dette hardkjøret,
men det er jo lite jeg kan gjøre med det.
– Unngå stress, sa spesialisten jeg var hos.
Men det er jo umulig i denne bedriften!

Jeg har hatt nok en tur i sønnens kajakk i dag.
Tror nesten jeg er blitt litt hekta gitt, faktisk er det kjempegøy.
Vil ikke påstå at det går som en lek å komme opp i og opp av farkosten, men jeg klarer det jo.
Og det er kanskje det viktigste.
Jeg klarer det!

Det ser sikkert ikke særlig elegant ut heller der jeg løfter beina opp av farkosten.
Det er da jeg føler meg skikkelig gammel og ubehjelpelig.
Hvorfor kan ikke bare de beina lystre,
utføre det jeg forteller at de skal gjøre, når jeg vil det skal skje?
Tenk så mye lettere alt hadde vært da.

Himmelsk # 95

Himmelsk har nesten fått en ny betydning her hos oss de siste to dagene.
Vi har hatt et himmelsk vær!
Jeg jobber kveldsvakt, og har kunne nyte dette glimtet av sommer,
som sveipa innom sørlandet for et par dager.

Nei tenk, jeg har ikke bare ligget på terrassen heller.
Selv om det slett ikke var en dårlig plass å befinne seg i et sådan vær.

Dagen før denne knallblå himmelen hadde jeg meg en padletur.
Helt aleine, i litt for mye sjø, til nybegynner å være.
Vannet plaska både rundt og litt oppi kajakken,
men jeg fortalte rolig til meg selv:
– Du har ikke vannskrekk og det er normalt ikke dødelig å bade i juli ..
– Du er særdeles flink til å svømme ..
– Du padler så nærme land at det ikke er noe problem å komme seg inn dit ..
– Du har med mobiltelefon i en vanntett dings rundt halsen ..
– Din søster kan komme og taue deg tilbake om uhellet er ute ..
og slutt nå å tenk så mye dumt, for dette klarer du!

Det  ble ikke noe uhell.
Snarere en skikkelig boost for selvtillitten!

.. og endelig, endelig, har jeg også fått tatt et par slike bilder jeg også!
Bare det å få lurt mobilen opp av den vanntette innpakninga,
og rett og slett fortsatt holde seg flytende,
etter å ha foreviget dette ..
for meg føltes det helt fantastisk!!
Turen gikk fra Herøya, via Nåløyet, gjennom Skippergata og tilbake igjen.
For dere som eventuelt er kjent uti her.

Fra den ene båten til den andre ..
Det er nok her jeg foreløpig føler meg tryggest ja.
Bare så det er sagt!

Stæsja og stelt, på vei for å møte drømmemannen.
Han fylte 47 i går og vi hadde en middagsdate i tidspunktet mellom hans og min jobb,
for å feire litt, før vi skilte lag igjen.

En matbit på Fiskebrygga er jo aldri å forakte!
Vil ikke påstå at jeg hadde så fantastisk lyst til å begynne på jobb rett etter dette.
Men må man, så må man!
Bursdagsbarnet tok båten ut på hytta igjen, jeg tok bilen til avishuset.
Litt kjipt, egentlig ..

;o)

Dette var et glimt fra noen himmelske dager på sørlandet i slutten av juli.
Vil du se flere himmelske bilder,
klikker du deg inn hit, hos Petunia:

God helg!



Det går stadig fremover

Jeg er litt lei av å bo på en byggeplass nå.
Samtidig som denne terrassen ikke har vært så brukende til noe annet denne sommeren.
Så dermed passa det sikkert greit at vi tok dette her i år.
Men, som den utålmodige sjelen jeg er, så synes jeg dette går sykt seint nå!

I går kom vinduet på plass.
Et skikkelig standsmessig sådan til dette bruket.
Men det var det vi fikk tak i, brukt, eller feilbestilt rettere sagt.
Det ble litt større, og temmelig annerledes enn det vi hadde sett for oss,
men jeg tror likevel det blir bra når det bare blir ferdig.
Det er iallefall delt inn i tre felt i høyden,
som de andre vinduene vi har her.

Det er masse dill som følger med denne “utvidelsen av dotaket”.
Vi må ha ny trapp, og samtidig tenkte vi å utvide terrassen slik at den går bort til
badestampen, som troner høyt og frittstående, på baksiden.
Det har vi tenkt på i et par år allerede og sannsynligvis blir det ikke ferdig i år heller.
Men vi har en plan, og planer er viktige.
Ikke koster de noe heller,
iallefall ikke før de blir satt ut i livet,
men da skal jeg si pengene får bein å gå på!

;o)

Ny sofa – på 1, 2, 3!

Eller, det tok vel omtrent et par, tre timer. Men ny ble den, og ikke helt som jeg hadde trodd heller. Jeg innbilte meg nemlig at det var et mørkeblått trekk jeg hadde. Kanskje har det mista fargen etter å ha ligget under senga vår i en årrekke, kanskje husker jeg feil. Temmelig krøllete var det iallefall etter å ha venta i en evighet på å komme frem i lyset.

Ikke vet jeg om det ble bedre enn det som var her før. Men det ble iallefall en forandring, og forandring fryder, har jeg hørt. Så da så.

Sofaen, som er en ganske tilårskommen Karlanda fra Ikea, har altså fått nytt mellomblått trekk. Litt sånn dongerifarget. Den gikk ut av produksjon for en del år tilbake, men jeg klarte å få tak i noen ekstra trekk før de gikk helt tomme. Og det er kjempegreit å skifte utseende istedenfor å skifte ut hele greia. For å dra opp ting hit, på toppen av Herøya, det er ikke noe som er så skrekkelig festlig. Først må det i bil, så i båt og så må det bæres opp en ganske hard bakke, før vi er fremme. Så hytte i skjærgården kan være så mangt ..

Her er noen før og etter bilder:

Benken under vinduet hadde jeg ikke flere trekk til. Men har du en eldre Ikea-sofa, stol, benk, puff,  you name til, så er ikke det noe problem. For her, hos bemz kan de skaffe det meste. Og det var her jeg fant nytt trekk til benken. Bestilte også noen puter med samme trekk, så nå mangler jeg bare innmaten til de og så har vi det tenker jeg.

Ellers skjer det ikke stort på innsiden i denne hytta i år. Jeg har jo en plan om å male soverommene, ganga og utedassen. Er litt lei det stygge, kjedelige trehvite panelet. Men drømmemannen mente jeg måtte spare disse malelystene til grillbua var ferdig, for som dere sikkert har fått med dere så hater han å male. Og det er sikkert like greit, tenker jeg. ;o)

Grått så langt øyet kan se

Ikke det at ho som ligger på kanten her bryr seg så mye om det .. men jeg gjør! Jeg var sykt klar for en dag på solsenga igjen, for intens jobbing med brunfargen. Værmeldingen meldte sol og klart, 20 grader og hele pakka som er nødvendig for sånt arbeid. Men et eller annet gikk tydeligvis galt på veien. Shit!! Ikke hjelper det meg om det lysner utpå ettermiddagen, for da er jeg på jobb!

God morgen forresten. :o) Jeg har hatt en tålig bra natt. Ikke for varm, ikke for lite søvn, ikke for vondt noen plasser da jeg våkna. I motsetning til mange andre dager i det siste .. Noe nytt fra sykehuset ang. dattera mi har vi ikke fått, så nå går ho inn i sin tredje måned som sykmeldt. De lovet oss time før 1. august, så egentlig begynner de å få dårlig tid nå. Om vi maser? Ja, gjett om ho har gjort det. Men hjelper det noe? Nei!

Ønsker alle som er innom en fin onsdag. :o)

Tirsdagstema # Ovanlig

Mulig dette ikke er så uvanlig.
Men for meg er det første gang jeg har sett et skilt som
forteller at nå forlater du sjøen
og fortsetter på elva.
Skiltet fant jeg i munningen (?) til Nidelva ved Arendal.

Ønsker alle en fin tirsdag.
Jeg har kveldsjobbing denne uka,
dessverre er det tåkete og litt yr i lufta,
så noen avslapning på solsenga kan jeg bare skinlegge.
Får vel kanskje gjøre reint heller ..

To forskjellige verdener

Barnebarnet mitt er i Litauen. På besøk hos sine besteforeldre. Ho har vært borte i snart tre uker og jeg savner henne veldig nå.  Men i motsetning til meg ser disse besteforeldrene snuppa bare noen få ganger i året. Så normalt har de det jo egentlig mye verre enn meg som ser ho flere ganger i uka og jeg skjønner jo at vi må dele på godene.

Livet i Kristiansand, og livet på landsbygda i Litauen, er to vidt forskjellige ting. To verdener omtrent. Her er et lite glimt fra pølseproduksjonen hjemme på kjøkkenet. Jeg tror ikke barnebarnet mitt er så stor enda at ho skjønner hvilke motsetninger dette er. Her oppe lever vi i overflod på de fleste områder. I motsetning til menneskene i denne lille landsbyen, hvor de produserer mye av maten selv og ellers ikke har så mye å rutte med.

For et par år siden lånte mitt barnebarns besteforeldre huset vårt. Mens vi var på hytta. De hadde aldri vært utenfor sin egen lille landsby. Aldri vært i hovedstaden og iallefall aldri reist med fly før. Det må ha vært en merkelig opplevelse for dem å komme til Norge!

De var også en tur ute hos oss på øya. Det de var mest forundret over var vel at vi hadde så mye plass, tomt, uten at vi dyrka noe som helst! Ikke en gang en bærbusk finner du hos oss. De jeg en gang hadde har jeg rett og slett gravd opp og kasta. Rips i hauger og lass, som sjeldent ble plukka før de råtna på busken. Jaja .. det hadde iallefall aldri skjedd i Litauen! Her safter, sylter og konserverer de alt som kan brukes.

Ellers synes de jo vi har ekstremt mye plass i husene våre. For her kan en hel familie klumpe seg samme i en toroms-leilighet. Foreldre, barn, svigerbarn og barnebarn bor omtrent oppå hverandre .. og det er ekstremt forskjell på levestandarden fra byene til landsbygda

Jeg er glad jeg ikke har det på denne måten. Men jeg har veldig lyst til å ned å se det med mine egne øyne. Livet på landsbygda i Litauen. Har vært i hovedstaden Vilnius, men der er det jo nesten som hjemme. Vi er jo selvsagt bedt ned hit, men til nå har det aldri passa.

Kanskje en gang ..

Bildene har jeg fått tilsendt på sms, så jeg er ikke fotografen denne ganga. Men jeg har fått lov å dele dem med dere. :o)