2014 Kapp Verde – Mange små hint, eller ..?

Hei der. :o) Etter å ha blitt stoppa i sikkerthetskontrollen på Kjevik (flyplassen i Kristiansand) av en dritings, spritstinkende vekter må jeg innrømme at jeg ble slitt skeptisk. Vi kan jo ikke vite om de som fører flyet tar så tungt på det der med å drikke i arbeidstiden. Mye rart rundtforbi, egentlig godt vi ikke vet noe …

Dagene før vi reiste har jeg hatt en litt ekkel følelse. At vi ikke burde reise akkurat nå .. men nå er vi iallefall kommet frem og har tilbragt første natta her nede. Formen, som var heller dårlig dagene før vi reiste, er tilbake til normalen. 

På Gardermoen var det ei som stakk av med kofferten min. Hennes var riktignok litt lik min, men ei halv gang så stor, minst! Jeg så ho tok den, og at de forsvant i rekordfart .. og til slutt var det bare en rød koffert igjen på rullebåndet. En Samsonite det og, men dog .. Heldigvis hadde ho telefonnumeret sitt på den, så jeg fikk fatt i dama. Som allerede var kommet ned til Flytoget, men heldigvis ikke rukket å komme på det. Så dermed rakk ikke de sin transport videre, men begge to kom iallefall avgårde med rett koffert.

På Radisson Blu tilbragte vi fire rådyre timer, på rom nummer 13! Flyet gikk til Kapp Verde klokka 6.05, dermed ble det lite søvn den natta. Men veldig praktisk å bare kunne spasere over til flyplassen.

Vel installert på flyet, på rad nummer 13, må jeg bare innrømme at jeg ble litt skeptisk. Burde jeg tatt alle disse “hintene” om en advarsel eller? Ikke pleier jeg å tro på sånne ting, men tanken var innom .. og er det fortsatt innimellom.

Så langt er alt bra. :o) I går hadde vi en to timers spasertur langs stranda og bort til nærmeste by. Eller by og by, foreløpig virker dette som en merkelig plass. Milevis med strender, nesten ikke folk, litt lite sol og skrekkelig mye vind. Men vi har iallefall ferie, og bare det er jo deilig!

Fin kveldstur

Endelig en dag uten regn! :o)

De aller siste gavene ..

… ble dampet i dag morges før jeg gikk på jobb.
Så når arbeidsdagen snart er over skal jeg nok få pakka de inn også.
Tunikaen til det eldste barnebarnet
ble liggende en god stund da det bare var halskanten igjen.
Jeg er litt usikker på om det er felt av for stramt, men håper i det lengste
at ho får den over hodet.

Mitt aller, aller første Marius-prosjekt.
Omtrent som en prøveklut å regne, og det er løgn å si at denne gikk kjapt og greit,
for dette var ikke lett. Har ikke tall på hvor mange ganger
jeg har rekka opp igjen, eller hvor mange nattetimer som har gått med.
Har funnet ei feil maske og den irriterer nesten vettet av meg.

Sokkene er de første jeg har laget, på mange, mange år.
Sokkestrikking har aldri vært min sterke side.
Sleit litt med felling og det meste, men skal øve meg litt fremover.
Dermed blir neste paret sikkert helt perfekt, eller kanskje det neste etter der igjen ..
Ser merkelig ulike ut på størrelsen, men det er bare synsbedrag.
For akkurat det kunne ikke blitt bedre.

Akkurat nå har jeg ikke noe på pinnene.
Ikke har jeg noen konkrete planer om hva det neste blir heller.
Men det må vel bli noe med mønsterstrikk,
for øvelse gjør mester har jeg hørt!

God jul fra meg til deg.
:o)

Barnebarn

Et barnebarn er livets lys
som fyller ditt hjerte med lykke.
Et barnebarn er en del av oss selv
og er et uerstattelig smykke.
 
En nydelig gutt, en bedårende pike
– de er så skjønne så!
Og stoltheten vokser i oss
når barnet har lært å gå!
 
For all den glede de bringer
for håpet de bærer frem
– vi bøyer oss ydmykt og takker
for fremtiden det er dem!

<3

Dagen før dagen

Hallo i luken! Der var jaggu enda ei uke over. Siste kveldsvakt på en god stund er unnagjort og nå er det bare en og en halv dag igjen før det er fri. Takk og lov for det. Her går alt i ett for tia, som hos de fleste andre. Selv om jeg ikke har bakt så mye som ei bittelita julekake i år så føler jeg at dagen nesten er over før den har startat.

Det er fullt kjør på jobben hele tiden. Så etter en sånn arbeidsøkt føler jeg at alt overskuddet er forsvunnet før en kommer hjem.. Hadde det ikke vært for at det er ferie på øyeblikket så tror jeg ikke jeg hadde holdt ut stort lengre nå .. Noen kvelder har jo vært bedre enn andre, iallefall i utgangspunktet, men da får vi alltid spørsmål og vi ikke kan lage noen sider til en avis litt lengre frem i tid. Og når noen spør sånn, ja da gjør en jo så godt en kan for å fikse det også.

Det er et merkelig vær her for tia. I natt trodde jeg huset skulle letta. Fikk ikke sove på grunn av vinden som ulte og regnet som piska på vinduene, så størsteparten av natta satte jeg i stua og funderte på mer eller mindre fornuftige ting. Tre, fire timers søvn er litt i minste laget ,så denne dagen ble laaaaang. Men en rekker jo ganske mye også da, når en ikke sover bort verken natta eller dagen. Så vi har vært på tur med hund og baby i dette drittværet, ei mil tilbakela vi før jeg måtte avgårde til jobben. Godt med frisk luft, men hadde ikke trengt å få alt på en gang heller. Det blåste og reget om kapp, så det var en frisk tur kan du si. Ungen lå godt nedpakka og merka ikke noe til verken vann eller vind, det var nesten så jeg ble litt misunnelig på det lille vidunderet i vogna.

Alle gavene er fint pakka inn, og maten er i hus. Vi er godt i rute, tror jeg, men om vi ikke hadde vært det så er det jo uansett for seint nå. I morra ettermiddag venter vi storinnrykk av våre barn med følge. Julegrøt med mandel må vi jo få med oss. Det er en koselig tradisjon synes jeg, spesiet når alle kommer. Jeg er så glad for at jeg har mine barn så nærme, i gåavstand faktsik, føler meg veldig priviligert der.

Noe annet jeg også er utrolig takknemlig for er at alle sammen er friske. Det er noe helt annet enn jula i fjor. Med nyoperert datter og veldig uklare utsikter. Tidligere i uka var jeg med ho på kontroll på sykehuset, og alt ser bra ut! Ho fungerer helt som før! Det er nesten et under .. så oppi alt styret som har vært de siste halvannet årene så har vi tross alt vært utrolig heldige. :o)

Det er snart på tide å senke skuldrene. Nyte alt en har stelt istand for denne høytiden og fridagene som ligger foran oss. Jeg senker skuldrene selv om jeg ikke har hatt noen heavy julesjaui forkant. Hverdagen er tilbake før en aner det, så her skal fridagene nytes for alt de er verdt.

God natt, eller god morgen, alt avhengig av når du kikker innom her. ;o)) Håper du får en flott lille julaften.

Dårlig arbeid, eller pirkete kjærring?

På tirsdag, innimellom julegaveshoppinga, fikk jeg stelt neglene mine. For første gang i mitt liv ble mine egne negler forsterket og pålagt det ene laget etter det andre. Av forskjellige ting. Også shellac som visstnok er en slager for tia.

Satt i nesten halvannen time. Var mildt sagt drittlei da jeg endelig var ferdig. Litt halvstressa løp jeg videre fra den ene butikken til den andre, med skinnende fine negler. Det var iallefall det jeg trodde helt til jeg kom på jobb på ettermiddagen.

Ved litt nøyere ettersyn var det ikke fint i det hele tatt. Skinnende ja, men forsterkninga slutter lenge før neglbåndet, og det samme gjør lakken. Fryktelig irriterende for meg som er så jækla pirkete. Hadde jeg lagt på neglelakk selv på dette viset hadde den blitt fjernet øyeblikkelig! Men dette kan ikke fjernes. Ikke uten å få en ny time på salongen. Og det er jo flaut, etter tre dager …

Jeg gjorde jo dette for å se fin ut gjennom jula. Og kanskje også på ferien. Men så lett skulle det ikke være. Vel, det irriterer meg noe så sykt at nå har jeg sendt melding til Klinikk Matis og sagt at gode forslag mottas med takk.

Jeg har klaget! Så pinlig. Jeg ser jo at dette ikke er bra. Men jeg kviet meg sykt for å klage likevel. Selv om det nesten ser ut som om jeg har forsøkt å lime på noen falske negler på egenhånd og vært utrolig uheldig .. for akkurat det der kan jeg nemlig, så det hadde sett mye finere ut, på nåværende tidspunkt, enn denne salongbehandlinga. Mye rimeligere også …

Vel, du kan jo se selv hvordan det ser ut etter snaue tre døgn. Hva hadde du gjort?

#neglepleie #neglelakk #klinikkmatis #julefin #shellac

Midtlivskrise på facebook finner du HER. ;o)

Hæææææ?

Fyttikatta, den nærmer seg i rekordfart, jula. Disse få dagene som folk stresser vettet av seg for å få alt klart til. Sjelden er vel hjemmene så reine og ryddige som i jula. Alt skal være på stell da liksom. Nedvask, pynting, baking, hamstring av mat som om en sto foran den krisa, innkjøp av mer eller mindre fornuftige gaver. Helst ufornuftige spør du meg, for de aller fleste av oss har jo alt vi trenger. Ungene har rommet, og gjerne også loftet, fylt til randen av leker. Klesskapene tyter over av plagg til alle anledninger. Nettbrett, spillkonsoller, mobiler, spill ligger slengt over halve huset. Men noe nytt, det vil jo alle ha. Iallefall akkurat på julaften. Etterpå blir det liggende og slenge sammen med all den andre overfloden ..

Jeg ønsker meg ikke noe. Vi har gått ned på gavebudsjettet i år. Vi gir bare for 500 til hvert barnebarn/barn her. Kjipt? Jepp, kanskje det. Men det er ille nok å finne en gave til hver enkelt, og penger under treet er jeg ikke noen tilhenger av. Selv om det hadde vært det mest fornuftige! Det er jo så vidt vi runder av andre juledag før salget er igang. Da kan julegavene kjøpes for en brøkdel av prisen og den 500-lappen varer mye lengre. Men nå ble det ikke kontanter i år heller da.

I går shoppa jeg nesten alle gavene. Smart’en (konebilen) var studd! Ikke at det forteller så mye, for det er jo en særdeles liten bil, nesten bare en halv en føler jeg når jeg skal finne den igjen på parkeringsplassen. Men du så mye det gikk inn i det bagasjerommet! Drømmemannen var helt sjokka da jeg kom bærende inn med det ene etter det andre i går etter kveldsvakta. Han lurte veldig på hvor jeg hadde hatt det. Og da var ikke engang passasjersetet tatt i bruk!

Ellers er det ikke så mye julestemning her. Ute er plenen grønn og det regner stor sett nesten hele tiden. Rundt 10 varmegrader har vi, og det er jo litt rart på denne tiden av året. Jeg ønsker meg så en liten halvmeter med julesnø! Da hadde sikkert julestemninga slått til for fullt! I går da jeg kjørte hjem fra jobb var det riktignok islagt på bakken og bilen var glassert all over, så håpet er ikke helt ute .. selv om yr melder regn, regn og regn til langt uti det nye året.

At nissene og treet er på plass trigga ikke julefølelsen det heller. Det ser heller litt malplassert ut. Grotesk på en måte. Utenfor har jeg ikke pynta noe, og det er kanskje like greit, for her har det blåst noe forferdelig i det siste. Jeg finner ikke alle lyskjedene og det som skal stå utenfor. Aner ikke hvor det har tatt veien, og forstår enda ikke hvorfor det ikke lå sammen med all den andre pynten i julehjørnet på loftet. Det, og alle de små konglenissene og dorullnissene som har ski av ispinner og hår av garn som ungene har laget da de var små, er helt borte vekk. Men det dukker vel opp igjen, forhåpentligvis. En gang, men ikke tidsnok til denne julefeiringa tydeligvis.

Lurer du på hvordan det går med bakinga? Sikkert bra. Bare ikke i dette huset. Mulig det er derfor jeg har vært så fraværende på bloggen. Prestasjonsangst. Eller noe sånn. Alle dere andre baker og lager det ene etter det andre. Både spiselige og uspiselige ting. Og joda, jeg kjenner et lite stikk av dårlig samvittighet. Ja, forsåvidt er det ikke så lite heller. Mer som en dolk som blir vridd rundt. Men samtidig fatter jeg ikke hvordan dere får tid til alt dette her. Selvsagt kunne jeg smokka til med noen bilder fra tidligere bakinger, og bare lata som, men det er ikke helt meg det heller. Det er ikke så mye som er på stell her i år. Jeg gidder rett og slett ikke.

Hadde det vært opp til meg så ville jeg reist vekk i jula. Droppa hele greia. Men siden x’en dro så kan jeg jo ikke ikke reise fra barna og barnebarna våre jeg også. Det hadde ikke vært noe koselig å vite at de var igjen her “aleine” med selveste julefeiringa. Ikke hadde vi noen flere feriedager til gode heller, så det var forsåvidt helt uaktuelt i år. Men lysten til å gjøre nettopp det har vært ganske fremtredende, må jeg bare innrømme.

Istedenfor så blir det julegrøt her lille julaften. Julemiddag her den 24. Overnattingsbesøk av et par barnebarn første juledag. Familiesammenkomst med drømmemannens nærmeste, det vil si henimot 40 stykker, andre juledag. Det er veldig koselig.

Og så er jula slutt! Da skal all pynten tilbake i kassene og stua innta sin normale tilstand, uten røde innslag, igjen. Kakeboksene kommer ikke til å lokke meg inn i boden i ukevis etterpå. For de er nemlig kliss tomme i år. Og det er sikkert like greit, for det er jo bare meg som elsker slike tørre greier. Men til gjengjeld kan jeg sikkert spise meg ihjel på slikt. Iallefall spise meg opp 5-6 kilo. Og det trenger jeg absolutt ikke på nåværende tidspunkt. Her er det nok å ta av.

Noen direkte julefri skal jeg ikke heller ha. Her jobbes det kveld frem til søndag, og mandag og tirsdag skal jeg jaggu på jobb da også. Det er litt kjipt, prøvde å få fri, uten hell. Men kan vel ikke klage, for når de to dagene er unnagjort så skal jeg ikke tilbake til jobb før 15. januar. Og det kjennes ganske godt ut. :o)

Kos deg med alle forberedelsene du. Jeg er en smule misunnelig, egentlig, men det går faktisk bra uten alt dette styret også. Selv om det ikke blir så veldig mye julestemning ut av det.

Midtlivskrise på facebook finner du HER. :o)

Småstrikk til STOR irritasjon

Jeg er medlem på ei strikkeside på Facebook. Her ser jeg den ene etter den andre produserer haugevis av sokker, luer, dukketøy og hva det måtte være – bare i løpet av ei helg! Så jeg tenkte i går kveld at jeg skulle smokke gjennom en liten sånn småstrikksak. Eller to da, for sokker pleier å opptre i par .. Dette her skulle bare skje sånn i full fart mens jeg har en liten pause mellom to andre prosjekter. Men det var lettere sagt enn gjort!


Bildet er lånt fra nettsiden til LHL.

Fant passende garn og pinner og satte igang. Har skjønt at jeg må være ganske treig i toppen egentlig. Leste og leste oppskriften og det tok sin tid før jeg helt forsto hva jeg egentlig skulle gjøre. Laaang tid. Men så løsna det jaggu litt. Og jeg strikka i vei, nesten helt til tåa på den første i paret. Ikke det at det var så langt, for størrelsen er 6 måneder, men det vokste iallefall. Da jeg stolt skulle til å felle for tåa fant jeg ut at jeg hadde glemt å felle 8 masker rett etter vrangborden! %%%¤#”!¤!”¤¤!”#”¤ 

Åååååhh!! Da var klokka var 01.30 og jeg burde ha funnet senga for lengst …

Fikk selvsagt ikke sove. Lå der i to timer og bare irriterte meg på denne sokken!! Men endelig slokna jeg for en stund. 6.00 sto jeg opp igjen. Og før jobben kalte var sokken rekket opp og strikka på nytt. Med fellinger og det hele. Så nå er det bare et par centimeter igjen før jeg kan begynne på nummer to ..

Nå har jeg lovet meg selv at jeg skal øve meg. På å strikke sokker. Selv om jeg egentlig best liker å gjøre slike ting jeg kan fra før av. Men etterhvert, iallefall før neste jul, skal jeg være en fantastisk sokkestrikker. Kanskje havner det et sokkepar eller flere under juletreet også. Ja, nå snakker vi jula 2014 altså!

Bare vent å se! ;o)

Ellers vil jeg takke alle dere på Strikkesida for inspirasjon og presentasjon av noen fantastiske kreasjoner. Jeg er i en helt annen klasse, men trives utrolig godt som medlem blant alle proffene. Mange tips, og god hjelp å hente her, for oss som trenger det! :o))

Midtlivskrise på Facebook finner du HER.

Siden sist …

… har jeg kjøpt meg en bittebitteliten konebil.
Eller med en lengde på 2.50 meter kan det vel nesten kalles en halv bil.
Lurer på om jeg bare trenger å betale halv årsavgift også da?

… har jeg tilbragt en ettermiddag/kveld på Kilden.
Før “Reisen til julestjernen” var det grøtservering i kafeen,
så vi hadde en skikkelig “jentekveld” sammen, mitt eldste barnebarn,
mine to døtre og meg. Kjempekoselig.

… så har vi endelig fått opp lister, – og lampa, i ganga!
Der har det stått uferdig i halvannet år.
Og lampa har ligget like lenge i kartongen.
Kjøpte den fordi den gir så flotte skygger i taket og på veggene.
Men akkurat nå lurer jeg på om jeg var utilregnelig i gjerningsøyeblikket.
For jeg har vel aldri i mitt liv hatt lyst på en sånn krystallkrone/ball.
Det er jo helt feil i forhold til alt annet her i huset.
Lite som skinner her gitt!
Med gamle mexicomøbler og ganske røff stil ellers ..

Gjort er gjort.
Mannen har sverget på at han aldri skal gjøre mer med denne lampa,
eller noen annen lampe i den trappeganga,
på minst 20 år.
Det innebefatter også skifting av lyspære, så det er bare å håpe
at den vi satte inn er tilnærmet evigvarende!

Mulig dette ble julegaven min i år.
For jeg sa jeg ikke ønska  meg noe annet enn å få ferdig dette.
Så dermed har jeg vel fått gaven i år da. ;o)

Oppi alt kaoset av lister og lamper har jeg fått frem litt av julepynten.
Mesteparten står fortsatt i kassene i stua, så her er det ikke spesielt koselig akkurat nå.
Men det kommer seg nok etterhvert.

I natt kom det littl snø her.
Men som seg hør og bør på Sørlandet så er det i ferd med å regne vekk nå.
Det er litt kjipt, for julestemninga blir hakket bedre når det er hvitt ute.

Da gjenstår det bare å ønske dere alle en riktig flott søndag.
Her hos oss blir det en skikkelig sløv dag.
:o)

Torsdagsstorm

Hei på deg der ute. Her er det varslet full storm, og jaggu høres det ikke ut som om den allerde er ankommet. Jeg har vært ute på terrassene og samla sammen noen lykter og diverse andre løse gjenstander. Er litt bekymret for hytta, der den ligger høyt og fint med utsikt både den ene og den andre veien. Nordvestlig full storm er den verste vinden der ute. Håper bare alt holder seg der det skal være. Badestampen, grillbua og de to kajakkene som ligger på terrassen, pluss den lille båten som ligger på brygga .. Nei, dette høres ikke bra ut!! Godt vi har fått opp båtene i det minste.

Det blåser noe helt forfedelig her oppe på toppen! Nesten så jeg er litt bekymret for å kjøre til jobb i den lille loppa av en konebil jeg har kjøpt meg. Tenk om jeg bare blåser av veien? Ikke det, når jeg bare får satt meg inn i den greia så øker sikkert vekta til det dobbelte, så ballasten er det ikke noe i veien med! Dessuten kan det jo være at det bare er her oppe det blåser så ille ..

Og ille er det. Alle dørene inne står og slamrer, selv om de er lukket. Ute pisker regnet på vinduene, så når dette er ferdig så er de sikkert så flotte og nyvaska at jeg ikke trenger å tenke mer på det før til våren. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Men det verste av alt er at det kjennes ut som om det blåser inne også! Tror vinden siver inn gjennom vegger og vinduer. Må vel bare være glad så lenge vannet holder seg på utsiden! Og akkurat nå er jeg glad jeg ikke engang har fått pynta på utsiden, for eventuelle løse gjenstander hadde nok ikke stått der ute foran døra lengre …

Ellers går dagene sin vante gang her. Det skjer ikke så mye. Når jeg kommer hjem fra jobb er jeg så trøtt og sliten at jeg ikke orker de store utskeielsene. Det er litt kjipt. Men har gått og hangla sånn i noen uker nå. Ikke egentlig syk, men ikke egentlig frisk heller. Hadde nesten vært bedre om det kunne bryte ut i et eller annet sånn at jeg kunne bli ferdig med det!

I går var det syforening. Egentlig hadde jeg jo bestemt meg for å slutte. Det er mer et ork enn det er koselig. For jeg har ikke lyst å gå ut når jobben endelig er over for dagen, og jeg går glipp av så mye når jeg jobber kveld hver tredje uke. Så jeg har følt meg litt utenfor. Men nå har de andre bestemt at de kunne innrette seg litt etter mine skift, så får vi se hvordan det går. Har jo ikke lyst til å miste kontakten med venninner jeg har gått så lenge sammen med, og utenom disse kveldene er det ikke så mye vi er sammen. I går var det dessuten kjempekoselig, og da har jeg jo enda mindre lyst til å gi slipp på dette.

I kveld skal jeg også på noe. Mine døtre, mitt eldste barnebarn og jeg skal på Kilden og se Reisen til julestjernen. Jentekveld altså. Det blir koselig. :o))

Ønsker deg en fin dag. :o)