Akkurat litt over halvveis

Ufattelig så fort tia går når en har det greit. Vi storkoser oss og er på farten nesten hele tiden. I motsetning til naboene våre som stort sett sitter på terrassen og foreløpig ikke har våget seg ut fra hotellområdet engang. Men til tirsdag, da skulle de på tur gitt. En organisert tur med hotellsjefen. Øya rundt. Til Old Town og Nasjonalparken. Folk er forskjellige .. disse her er veldig rare. Jeg hadde aldri reist helt til Thailand for å sitte i skyggen på terrassen, får for deres skyld håpe at de ikke har betalt full pris for turen de heller.

Vi har leid moped i to dager. Først en skikkelig treig art av typen. Og hva er det for to store voksne mennesker? Den sleit litt opp de bratteste bakkene og det gjorde jaggu med jeg også da jeg måtte ta beina fatt i en av de aller verste. I denne varmen! Dagen etter fikk vi fatt i en med adskillig større motor så da gikk alt så mye bedre. Den har vi forhåndsbooka for tre dager til så i morra bærer det avgårde igjen.

Det er ikke akkurat en stor utgiftspost. Det koster ca. 65 kroner døgnet. Men det er uten forsikring, for sånt har de visst ikke her i landet. Blir noe ødelagt må vi betale. Litt skummelt, men vi får krysse alt vi har for at det ikke skjer noe.

Jeg har aldri vært noens eksosrype i hele mitt liv. Har aldri kjørt moped selv heller og nå er jeg for gammel til å gidde å prøve. Jeg vil sitte på. Trygt og godt og tett inntil drømmemannen. Det er kos det. I alle fall på rett vei uten for mange svinger og humpler.

Jeg er ei skikkelig pingle tydeligvis. Etter første turen var jeg helt gåen. Det var reine treningsøkta og den varte hele dagen gjennom. Beina mine har ikke godt av dette. De er vonde og hovne, men jeg bare fortrenger det .. til jeg kommer hjem. Nekter å la det der ødelegge turen min denne ganga.

Thaiene er uten tvil født med en moped mellom beina! På samme måte som alle nordmenn er født med ski på beina. Jeg har tydeligvis ikke fått noen av de der fødselsgavene.

Her kommer de innfødte fresende på tohjulingene. Enten de er 10 eller 100 år. Gjerne heile slekta på en sykkel. Og det ser ut som om det er den naturligste ting i verden. Ungene står foran sjåføren og sover, mens bestemødrene sitter lettere henslengt sideveis aller bakerst. I motsetning til denne bestemora som sitter og klamrer seg til drømmemannen og tror livet er over i hver sving. Gud så skummelt det er! Ikke har jeg lyst til å legge meg i svingene heller, for da er jeg helt sikker på at tohulingen kommer til å få overbalanse og så ligger vi der. Som to kjøttkaker, med en ødelagt moped som helt sikkert koster det hvite utav øyet om uhellet er ute. Det blir sannsynligvis den dyreste mopeden i verden vil jeg tro. I de verste svingene og bakkene bare lukker jeg øynene og overlatere alt til sjøføren. Legger meg inntil den breie ryggen hans og prøver å følge bevegelsene derfra. Jeg kan jo uansett ikke gjøre noe fra eller til .. men det vil vel helst gå bra!

Vi får i alle fall sett øya!! Når jeg tør å ha øynene åpne vel og merke. Eller når vi stopper for å se oss rundt og det gjør vi heldigvis ofte. Et drikkestopp, en lunsj eller bare et stopp for å bade akkurat der det var som finest .. det er utrolig deilig å bare reise rundt sånn mer eller mindre på måfå i sitt eget tempo. Det er mye fint å se her. Ufattelig mange tålig uberørte strender og mange merkelige overnattingsplasser som dukker opp der du minst venter det. Men det kommer jeg muligens tilbake til når jeg kommer hjem igjen. Gidder ikke bruke så alt for mye tid på bloggen akkurat nå.

For fire år siden var Phi Phi Island som Koh Lanta er nå. Litt slowmotion, laidback og veldig thailandsk. Den idyllen er stort sett borte fra Phi Phi. Har du ikke vært der allerede kan du bare droppe det. Stranda på den ene siden av Tonsai var så full av båter i alle former og fasonger at den var det umulig å bade på, på den andre siden var det overfylt av mer eller mindre halvfulle ungdommer. Alt for mange på samme plass.

Stranda her bar tydelig preg av dette. Vannet var ekkelt og grumsete og bunnen begynte å bli gjørmete. Det er dukket opp ufattelig mange hotell og småhytter over hele øya og søpla flyter over alt hvor det fortsatt er en ledig plass. Phi Phi er blitt Thailands svar på Ibiza. Ikke noe for folk nærmere 50, iallefall ikke for mer enn en dag eller to. Det var rett og slett en skuffelse. Lurer litt på hvor alle de gamle hippiene, som var der siste jeg var innom, har tatt veien ..

Mens vi bodde på Phi Phi hadde vi en båttur til Bamboo Island. En times kjøretur i longtail-båt. Prisene på disse hadde også gjort et kjempehopp siden sist. Da kosta båt med sjåfør 1500 THB å leie en hel dag, nå betalte vi 3000 THB for seks timer. Slett ikke en formue, men likevel .. Tenk om den båtføreren heller hadde kjørt inn igjen til fastlandet og tatt en tur eller to til, mens vi badet og solte oss. Men nei da, han venta på oss han! Noe av laidbacklivet henger tydeligvis fortsatt igjen.

På Bamboo Island fant vi vårt paradis for fire år siden. Her var vi aleine en hel dag uten å se snurten av andre folk. Bare fordi vi gikk en halvtime vekk fra der båtene la inntil. Det var umulig i går. Båtene la til langs hele stranda, øya rundt. Men her var det fortsatt plass til flere og vannet er bare helt ubeskrivelig reint og flott!

Vi hadde faktisk tenkt å bare dra hjem etter ei natt. Hotellet var en skuffelse, overhodet ikke det de lovet og nedenfor den stranda vi ikke kunne se (til tross for at dette var en beach resort) spilte de musikk på full guffe halve natta gjennom. Følte vi bodde på et ungdomsherberge eller noe. og hadde egentlig ikke lyst til enda en nedtur ved å oppdage at øya “vår” også var ødelagt. Men heldigvis så tok vi sjansen og fikk en fin dag i sola der ute. Ikke helt som sist, men det var nå litt spesielt å være tilbake igjen likevel.

Her er allerede mandag gått over til tirsdag. Drømmemannen sover, men jeg har ikke helt klart å snu døgnet på rett måte, så jeg er egentlig ikke trøtt når kvelden kommer her. Lurer litt på hvordan det skal gå når vi kommer hjem igjen, men orker ikke helt tenke på det heller nå. Alt sånn litt ubehaglig får vente, til hverdagen er tilbake igjen ..

I dag var det faktisk litt kjøligere her. Bare 30 grader .. i skyggen. Og det regnet noe helt ufattelig mye på en gang, sånn litt utpå ettermiddagen! En dag innimellom med litt skyer skader sikkert ingen. Vi er lettere stekt, selv med faktor 30 til kroppen og 50 til nesa!!

;o))

Tirsdagstema – mat

Fiskefilet, ikke helt som jeg hadde sett for meg.
Normalt er vel ikke hodet og halen intakt når det er snakk om en filet?
Her på Koh Lanta i Thailand er visst alt mulig, men det er ikke så ille
så lenge en kan se hva det er en spiser.
Verre var det med disse smårettene på markedet:

Skal en dømme etter utseende på de i midten,
så er det her snakk om Hello Kitty og Nemo, såpass har jeg skjønt.
Det tredje bildet er heller noe usikkert.
Drømmemannen min hadde et sånt grillspyd og han kunne rett og slett ikke si hva det var.
Ikke noe han hadde smakt tidligere iallefall.
Rotte kanskje .. vi spurte hva det var, uten å få noe skikkelig svar ..
De vil vel ikke skremme vekk turistene tenker jeg.

Flere spiselige saker finner du her:

Mandagstema – søt(t)

Litt seint ute, men hele mandagen satt jeg langt oppe i himmelen uten nettforbindelse.
Nå derimot er jeg tilbake, om enn på et litt ustabilt og treigt nett, i Thailand.
En fin, avslappende måte og avslutte kvelden på likevel, synes jeg.

Inne i hagen her vi bor fins det massevis av sånne søte små figurer i trærne.
I tillegg til hengende blomsterampeler og rennende vann.
Kan absolutt ikke klage på tilværelsen for tia.

Flere søte saker finner du her:

Alt for mange timer på reisefot

Hei og hå. Ja, jeg overlevde denne flyturen også! Faktisk gikk hele greia temmelig bra, såpass at drømmemannen var megaimponert over meg, selv om jeg var i flyplassmodus allerede på Kjevik. Flyplassmodus? Vet du ikke hva det er? Da er en altså temmelig gretten og lite samarbeidsvillig. Meg i et nøtteskall. Når jeg er på reisefot vel og merke. Ellers er jeg jo selvsagt helt perfekt i så måte.

Da vi kom inn i taxien her gikk det greie over. Enda to og en halv time til vi var fremme .. Da ble jeg lei da!! Hadde vondt over alt, var varm og kvalm og egentlig ville jeg bare hjem igjen. Med en gang! Veldig lite mottakelig for gode råd og trøstende ord blir en forresten også når en er i det der moduset .. så da vet du det!

I dag har jeg igrunnen glemt det. Det ligger bare som et vagt minne langt baki der. Sammen med andre ting i livet mitt som ikke er vedt å gå rundt å huske på. Det var slitsomt. Helt forferdelig. Men nå er det over. ;o)

Jeg trodde jeg hadde sikra meg på alle bauger og kanter. Tre lydbøker på mobilen og dermed satte jeg tilbake både bladet og boka jeg sto med i hånda på Gardermoen. Hvem trengte vel sånne gammeldagse greier!

Vel, jeg hadde virkelig trengt det! Tok med øreproppene til iPhonen og de passa jo selvsagt ikke i Xperiaen som bøkene er på. Og iPhonen? Den lå i kofferten en helt annen plass i flyet. Åååååhhh!!!

Noen som hadde det enda verre var nok paret i setene på andre siden av midtgangen. De tretta høylytt og sammenhengende i 7 timer. Han ble drita, ho ble sur, han sovna et par timer og så var det på’an igjen!. Litt av en start på ferien det der. Håper det tok seg opp litt når de kom frem. Heldigvis er de ikke her som vi er og jeg håper virkelig vi kommer langt fra hverandre når vi skal hjem igjen også.

Dagen i går gikk vi rundt i en komaliknende tilstand begge to. Vi var riktignok i nabobyen, tre kilometer herfra, utpå kvelden. Uten at det var det helt store. Men i dag har alt vært mye bedre. Vi har leid moped og tatt de nærmeste strendene litt nøyere i ettersyn. Gøy å se seg rundt, men litt slitsomt i og med at de kjører på feil side av veien her. For å være helt ærlig synes jeg det er dritnifst, selv om jeg bare sitter på ..

Hotellet er greit nok, men temmelig slitt. Her skjer ikke en dritt på kveldene, men det ligger helt perfekt til på stranda. Hytta vår ligger inne i hagen og det er slett ikke så verst det heller. Er fornøyd, men hadde vi betalt ti tusen mer (som turen egentlig hadde kosta) så spørs det om jeg ikke hadde blitt litt sur. Da hadde det ikke vært verdt pengene!

Nå er det natta her på øyeblikket. Forhåpentligvis våkner vi til en ny, varm og solrik dag i morra. Ha det fint imens! :o)

Da var vi på vei ..

Det ser aldeles ikke vondt ut dette.
Men før vi kommer så langt har vi mange, lange, vonde timer innestengt på et fly i vente!
Reine torturen altså. Uff. Gruer meg til det.
Støttestrømpene er på plass, fra topp til tå. Bare det er ille nok liksom.
Men det ligger forhåpentligvis noen deilige dager foran oss, langt der nede i varmen.
Jeg forsøker å plassere tankene der og ikke på alt det
vi må gjennom før vi er på plass.

Har tre lydbøker på mobilen, så jeg har iallefall noe å høre på underveis.
Det hjelper litt. Men 15 timers reisetid er litt i lengste laget,
uansett hva som lokker i den andre enden.

Hotellet vi skal bo på er Lanta Villa Resort som ligger rett på stranda i følge ving.no.
Bildene de har lagt inn fokuserer veldig på badebassenget,
så jeg er spent på hvordan resten ser ut.

Jeg er en litt sånn anti-badebasseng-person.
Liker absolutt ikke å ligge i ei ekkel kulp full av andres hudceller,
for ikke å snakke om bodylotion- og solkremlaget som ligger og flyter på toppen ..
Så det er til og med fælt før en tenker på alle de andre tingene som befinner seg oppi der!
Og hva skal en med basseng når det turkisfargede havet lokker rett ved siden av?

Uansett så er ikke det så farlig, bare vi har ei seng og det er reint.
Vi skal jo bare sove der noen timer hver natt. Eller, ikke engang hver natt,
for vi har en plan om å ta noen overnattinger litt her og der egentlig.
siden turen i utgangspunktet var så rimelig.

Dere får kose dere i snøføyka fremover da, jeg foretrekker sand mellom tærne!
Dermed overlater vi hus og bikkje til sønnen og håper alt er like helt når vi kommer tilbake.
Da er nemlig han på plass i Nordsjøen igjen og kan ikke ta imot verken kjeft eller klager.
Kanskje det er det han sater på: At saken er foreldet når vi sees igjen ..

:o)

Estland – Gatelangs i Tallinn

Det var det.
Om det frista å se mer så er det vel bare å hive seg på et fly da vel.
Her er det mye å se, fantastiske restauranter, rimelige priser ..
Du får mye for pengene enten det er i form av innkvartering eller shopping.

Jeg har vært i Tallinn (Estland), Riga (Latvia), Vilnius (Litauen) og Wroclaw (Polen).
Til nå, og enda er det mange andre byer jeg håper å tusle rundt i.
Jeg skal tilbake – helt sikkert!

Hva med deg?
;o))

Estland – Old Hansa restaurant, Tallinn

Jeg måtte bare legge ut noen nye bilder fra denne fantastiske restauranten.
Mitt tredje besøk her, og jeg skal garantert tilbake igjen om jeg er på de trakter.
Denne ganga var vi et følge på 10 stykker.
Vi hadde forhåndsbestilt maten, så servitøren kom stadig vekk med nye retter,
tilbehør, øl og snaps. Mye godt å smake på. 

Personlig foretrekker jeg å få servert en ferdig sammensatt rett.
Det er da en virkelig får kjenne hvordan det skal smake.
Nå ble det litt stress egentlig, som å være halve slekta benka rundt et langbord til taco-party.
Om en sitter i en av endene gir en liksom litt opp etterhvert
og forsyner seg bare av det som står nærmest ..

Men stemningen var det ikke noe å utsette på, verken i lokalet eller blant reisefølget:

Dagen før dagen ..

Det snør, eller noe .. Tror ikke værgudene helt har bestemt seg for om de skal sende ned det hvite, tørre, eller om de bare skal erte oss litt her på sørlandet. Blaut er det jaffal. Som en normal slapsevinter på denne kanten av landet.

Her må vi snart få satt igang. Vi må ut og handle lapskausingredienser til 10-12 stykker. Jeg har klart det igjen! Bedt huset fullt på en dag som fra før av sikkert bare blir stress. Dagen før avreisedagen. The same procedure as every year! Noen lærer aldri ..

Svigers, barn, barnebarn kommer til middag i dag. Det er jo så lenge til vi ser dem igjen og da synes jeg det er litt kos å ha en sånn sammenkomst før vi reiser. Selv om det er litt kaos og trangt om plassene. Iallefall de plassene som er rundt spisebordet. Det der vi burde ha utvida med et par meter – minst.

Jeg har ikke pakka enda. Bare litt. Kjolene jeg fikk fra Ellos var ikke helt som jeg hadde tenkt, etter nøyere ettersyn. To av dem var rett og slett for store. Jippi! Det er jo gøy og betyr vel rett og slett at jeg ikke er så enorm som jeg innbiller meg. Men det betyr jo bare at de må returneres igjen. Dermed tok jeg en tur til Design Forum og fant det jeg trengte. Etter at den koselige ekspeditøren hadde vært en tur på loftet og funnet frem noe lettere sommertøy.

Burde igrunnen ha vært innom frisøren også. I dag morges la alt seg flott og flatt mot hodebunnen og da er det på tide å gjøre noe. Igjen. Selv om det sannsynligvis ikke spiller noen rolle. Sist vi var i Thailand var det så varmt og fuktig at jeg gikk rundt med småkrøllete hår som klistra seg til skallen. Skikkelig flott og sexy altså!

Det mest utrolige er nok at jeg faktisk ikke er SYK. Ikke forkjøla, ikke noe mer vondt noen plasser enn jeg normalt har, ikke noen betennelser verken her eller der. Jeg er rett og slett frisk! Og det hører til sjeldenhetene når jeg skal avgårde. Bare det er jo en fantastisk følelse og jeg har utrolig nok holdt meg frisk hele dette året .. har persa altså! :o))

Dette ble bare tull .. hmmm .. lurer igrunnen på om jeg har litt reisefeber likevel nå ..

Estland 2012 -Tallinn by night

Et lite knippe bilder fra turen til Tallinn.
Har du ikke vært her er det absolutt en plass å tilbringe ei helg.
Dette var mitt andre besøk her og begge gangene har jeg lovet meg selv at jeg skal tilbake
igjen, en gang det er godt og varmt ..

Varmt var det iallefall ikke denne ganga!
Det var rett og slett iskaldt, surt og guffent hele helga gjennom.
De kulturelle innslagene var heller fraværende,
men vi fikk sett en del spiseplasser og puber fra innsiden ..

De aller fleste bildene ligger på vår hemmelige Cognacklubb side på facebook.
Der bare medlemmene slipper inn
og kanskje er det like greit på den måten.

;o)

Mer om Tallinn kan du finne her og bilder fra min forrige tur ligger her.
Old Hansa restaurant er et must spør du meg.
En helt spesiell opplevelse, både for øyne og gane!

Vi bor ved verdens mest elendige flyplass.
Likevel ble dette en rimelig fornøyelse, fly t/r Kristiansand-Oslo-Tallinn,
pluss hotell i tre netter, for to personer, kom på ca. 3000.- kroner!

Hotel Metropol var enkelt, rimelig og helt ok.
Sentral beliggenhet og pris var vel det som gjorde at valget falt på akkurat dette.
Det tok 10-15 minutter å gå til gamlebyen og selv om hotellet ikke hadde
noe som kunne minne om sjarm så kan jeg godt dra tilbake igjen.
For hvor mye tid tilbringer du egentlig på hotellrommet?