Fredag 31. januar. Det var den måneden lissom. Og det er sikkert like greit, for det betyr at vi er et skritt nærmere våren. Våren, og forhåpentligvis snart oppholds i mer enn et par timer av ganga.
Dagen i dag har vært hard å komme gjennom. Vet ikke helt hva som ble så galt, men det har til og med kommet en halvliter med tårer siden jeg sto opp. Været, ensomheten, kjedsomheten, alderdommen, tingenes tilstand … you name it!
Vi tok oss en lang tur, Jonas og jeg. Her er bilder fra Ravnedalen i ettermiddag, hvor General Wergeland som vanlig står på sin post og skuer innover mot Kafe Generalen. Han har stått her i en del år nå. Må igrunnen være like kjipt det, som å bare være hjemme. Men han ser sannsynligvis litt flere mennesker enn jeg gjør. Dessuten holder han jo til på en helt fantastisk plass. Og om du nå tror at du har sett bildet under her for ikke så lenge siden, så tar du feil. For dette er helt nytt, fra i ettermiddag altså.
Under ser du veien ned fra Ravnedalen mot Grimsmyra. Veldig koselig plass å bo tror jeg, rent bortsett fra når det er mye nedbør som ender i flom. Da får alle kjellerne fulle av vann og om ikke bilen er flyttet til en annen plass så drukner likegodt den også.
Vi tuslet videre i all vår ensomhet. Denne ganga langs stien mellom bebyggelsen på Grimsmyra og Baneheia, før vi tok opp og inn i skogen. Denne stien er det sikkert fem år siden jeg har gått på. Veldig koselig egentlig. Men så gikk jeg forbi huset til ei venninne som døde for noen år siden, og da ble alt bare enda verre.
Her er vi kommet oss opp i Baneheia. Det er veldig fine farger i skogen når alt er så blaut. Men det er vel også det eneste lille positive jeg kan få gravd frem når det gjelder alt regnet vi har hele tiden. Jeg holder på å spy når jeg våkner og hører det regner, dag etter dag. Har ikke en gang lyst til å stå opp lengre. For hvorfor i all verden skal jeg det lissom. Dagen har jo ingen agenda uansett.
Jeg bada ikke. Var bare borte og sjekket forholdene i badetrappa. Så ikke så fristende ut. Jeg liker jo ikke ferskvann. Det virker så skittent og ekkelt. Men den badinga hadde jo vært hakket lettere om jeg bare kunne gått opp hit for å få en dukkert.
Utsikten fra den gamle brannposten i Baneheia er det ikke noe å si på. Her ble vi sittende ganske så lenge, bikkja og jeg. Jeg vet ikke helt hva jeg skulle gjort uten denne hunden jeg. For da hadde jeg sikkert bare blitt sittende inne hele tiden. Det er da vitterlig bedre å komme seg ut og sippe litt, enn å bare sitte i stolen hjemme.
Glemte at jeg hadde videscreen på mobilen. Eller hva det nå heter. Så dette er satt sammen av tre forskjellige bilder. Og denne byen ble vi faktisk sittende å glo ut over helt til det ble mørkt! Det var ikke helt meninga, og attpåtil begynte det pokker med å regne.
Jeg gadd ikke gå helt hjem igjen. Så jeg spurte drømmemannen om han ville hente oss. Dermed ble det drøye 7 kilometer og ikke ei mil. Men det får jaggu være nok for i dag. Vi har jo tross alt vært ute tidligere på dagen også.
Januar er snart over. Jeg krysser alt jeg har for at februar har litt mer positivitet og tørt vær å by på enn forgjengeren sin. For denne måneden vil jeg helt bare glemme.
Noen dager er bare så pyton! Har jo lest at dagen idag har vært bedre! Gode klemmer <3
Ja, det går opp og ned. Bare en går litt flere trapper oppover enn nedover så er det vel bra sånn i snitt. 🙂
Uff man trenger ikke bare gå hjemme med seg selv for å ha noen slike dager. Noen og enhver kan føle at en sitter fast i ei skikkelig sompmyr uten krefter eller vilje til å komme seg videre. Men ting løsner etterhvert, man må bare ta tiden til hjelp.
Det er kanskje bare det at ingen andre sier det høyt. Eller skriver det da. Hehe. For de aller fleste vil jo bare ha et perfekt liv, og da er det viktig å holde fasaden.
Du tar så flotte bilder! Fantastiske farger, og du kan virkelig dette med å finne fantastiske motiv. Heldigvis går det mot lysere tider og jeg merker allerede at det er lyst når jeg hår hjem fra jobb nå i forhold til for bare noen uker siden.
Jeg synes du et flink som kommer deg ut på tur tross det dårlige været. Jeg har nå kjøpt meg nytt regntøy -skikkelig olje»uhyre», i håp om at jeg skal trosse byens regnbyger etter jobb og komme mer ut 🙂
Tusen takk. Glemmer litt all elendigheta når jeg tar bilder. Og om jeg ikke er ute å går så stivner jeg helt, så jeg MÅ rett og slett bare ut å gå jeg. Ja, det er mye lysere nå. Men tror ikke det er de lyse kveldene jeg savner, for så lenge jeg ikke er på jobb har jeg jo tilgang på dagslys. Men jeg savner oppholdsvær og tørr bikkje! 🙂 Og kanskje at det skjer litt mer i hverdagen. Jeg bestilte ny regnkåpe nå. Gul. Det må vel bli bra tenker jeg.
fort gjort å få slike dager om en går hjemme hele tiden,har vært der jeg også,det som hjelper meg gjennom dagene nå er strikkingen,jeg blir så altoppslukande att tiden flyr ,og før jeg hvet ordet av det er mannen hjemme fra jobben :=) Dagene blir nok lettere når dagene blir lengre og lysere skal du se
Det blir litt sånn innimellom, noen ganger bare litt, andre ganger som denne dagen. Litt vel mye. Men heldigvis går det opp og ned her i livet, også når en bare går hjemme og slenger. Og nå er et litt opp igjen. Strikker jeg også. Men sliter jo ganske mye med øynene og synet. Så her går det i masse øyedråper og sykt såre øyne. For jeg har jo både det ene og det andre på gang på strikkefronten. Et prosjekt på dagtid, og et på kveldstid. Men likevel så savner jeg en normal hverdag. Eller det jeg trodde var normalt før i tia da. Normalen for meg.
Nydelige bilder da 🙂 Du står på i alle fall, går tur og gir deg ikke. Det blir nok bedre etterhvert 🙂
Takker. 🙂 Nei, jeg kan jo ikke slutte å gå tur! Da stivner jeg jo helt, så jeg har det mye bedre når jeg er ute å går. Enda så sliten jeg kan bli etterpå … men DA kan jeg jo bare sette meg i sofaen med GOD samvittighet.
En stor haug med varme tanker og styrkeklem til deg.
Fine bilder 🙂
Tusen takk Solfrid. Tror jeg trenger det akkurat nå.