Måned: mai 2011

God tirsdagsmorra

Nå er det nummeret før vi kan svømme til jobb her! Det er vel ikke nødvendig å si at jeg er en smule lei? Synes det er på tide vi får litt sol og varme snart, sånn at jeg kan se resultatene av jobbinga i hagen på nært hold. Se at det vokser og gror litt der ute, ikke bare står i stand-by modus som nå. Ja alt bortsett fra plenen da, for den er snart en halv meter!! Og det er aldri tørt lenge nok til at jeg kan få klippa den .. Får håpe den gror så mye at til og med ugresset ikke får luft nok til å overleve dette her!

Jeg er på jobb for andre dag på rad. Greit nok, men er litt kaputt når jeg kommer meg hjem igjen. Ikke så mye jeg får utretta da. Så jeg vet ikke helt om jeg er klar for å jobbe fullt enda jeg. Og hvordan finner jeg ut av det? Er det ikke normalt å være helt utslitt etter jobb, for det var jo sånn jeg var på slutten, før jeg ble sykmeldt også. Orka ingenting. Er det fordi jeg er blitt “gammel”? Eller er det bare det at det fortsatt er noe som ikke stemmer helt her enda. Ja det er det jo forsåvidt også. Skikkelig feilkopling i termostaten. Men den kan jo ikke jeg gjøre noe med uansett.

Skal jeg forsøke og se hvordan det går, eller skal jeg drøye det litt til? Ifølge legen må jeg visst kjenne på det der selv, men jeg er litt redd for å bli sett på som arbeidssky og synes ikke det er så greit akkurat. I denne omgang er det bare i morra igjen, så er det “fri” til over helga. Neste uke skal jeg jobbe annenhver dag fra mandag, så jeg får kanskje kjenne litt mer på det i løpet av den uka. Selv om jeg innerst inne har mest lyst til å bare hoppe i det.

Men nå må jeg hive meg rundt her .. jobben kaller. :o))

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu





Husene under Helleren i Jøssingfjord kan arkitektonisk føres tilbake til 1800-tallet. Takene er tekket kun med plank, da de står i ly for regn har det ikke vært nødvendig med takstein. Helleren er ca. 60 meter lang, 15 meter dyp og har en takhøyde på 30 meter. Dette er blant de eldste bostedene i Rogaland og i 1865 bodde det 15 mennesker her. Bygningene som nå står igjen under Helleren ble fraflyttet rundt 1920.

Husene er åpne for publikum hele året. Men det var igrunnen ikke noe å se der inne. Et bord, en vissen blomsterbukett .. faktisk hadde jeg sett for meg at det var litt mer møbler og ting der inne. Som et lite museum på en måte.

Back to the 50’s

Apartment no. 9 finner du i Brooklyn Square på Vanse. Det ble en liten reise i tid, mens vi venta på søndagsburgeren vår på 8th Avenue Bar & Supper Club i går. Lokalene var ikke akkurat overbefolket, da vi var der var det kun en familie med to unger innom. Til tross for god mat. Eller burgere da, som var det vi spiste. Plassen er verdt et besøk om du er på de kanter.



Falt dette i smak? Da kan du finne flere opplysninger her: http://8thavenue.no/

For gammel for konserter?

God morgen alle sammen! I’m back. Etter en heller fuktig helg. Fuktig på utsiden altså, inni var det heller litt kleint på den måten. Det har regnet og regnet og regnet. Hele helga. Rent bortsett fra noen timer akkurat fra vi gikk avgårde til toget fra Varhaug til Egersund for å komme på konserten.

Konserten ja. Ifølge de andre i forsamlingen var den fantastisk! Helt utrolig bra! Noe av det beste de hadde hørt! Javel, det var vel det da. Men jeg kan ikke helt slenge meg på de der lovordene. Mulig jeg ikke fikk med meg noe særlig i det hele tatt?

Det begynte bra. Få folk! Akkurat greit nok for meg. Jeg hater trange plasser, folk som skubber og dytter fra alle kanter. Trøkker på deg, nesten heller halvliteren ned i nakken din .. Joda, starten var perfekt, om en ikke pressa seg helt inntil scenen vel og merke. Og det gjorde ikke jeg.

Beth Hart med kanonstemmen
+ kjærringa i overgangen
= en heller dårlig kombinasjon.

Eller, stakkars dame, det var jo ikke hennes feil. Heretter må jeg bare innfinne meg med at jeg bare kan dra på konserter der vi sitter nede. Sånn er det med den saken!

Jeg fikk så sykt vondt i beina etter bare et par, tre sanger. Mens resten av gjengen hoppa rundt. sang, dansa og digga ble mine bevegelser mer og mer stive. Jo mer vondt jeg fikk i beina jo dårligere holdning fikk jeg, og derfor forplanta seg likegodt oppover i ryggen og ut i nakken også. Det var en sann tortur! Jeg forsøkte å ikke si det til drømmemannen, fikk satt meg ned litt innimellom på en benk som sto langs teltveggen, men da var alt skaden skjedd.

Støttestrømper hadde muligens hjulpet. Men da blir jeg jo enda varmere enn jeg er til vanlig. Og det er heller ikke bra! For tiden er heteturene tilbake for fullt. Det kjennes ut som om jeg har 40 i feber. Den perfekte mix av svettetokter og utslåtthet, ispedd noen frostrier her og der. Dette her er faktisk verre enn en fødsel eller tre!! For det vonde og ubehagelige en har da går iallefall over etter noen timer.

Selvfølelsen ble ikke akkurat bedre av å sitte der og glo på de andre. De som ble som ungdommer igjen der de hoppa rundt. Det var jo som å vri kniven rundt i såret for meg som satt der. Fanken!! Jeg hater å få understreket  at jeg ikke helt funker som jeg burde. Eller gjorde. Eller ønsker å gjøre. Jeg hater denne epoken i livet. Overgangsalderen. Hvem pokker hadde trodd at det skulle bli så ille .. og går det noen gang over igjen? Kommer alt til å falle på plass etterhvert, sånn at mitt gamle jeg kommer tilbake?

Blaud, blaudere, blaudest ..

Himmelens sluser har åpnet seg, og ingen der oppe finner stengekrana! Skulle tro det var en og annen avdanka rørlegger, eller i det minste en handyman, der oppe. Men nei, de må tydeligvis ha glemt sine gamle kunster og sitter der over skyene og ser ned på oss. Tenker som så at det er jaggu ikke så verst å være her oppe likevel, for over skyene er himmelen alltid blå vettu. Det har jeg jo lest en plass, og da stemmer det sikkert. Selv om det sannsynligvis ikke var i Bibelen det sto.

Helledussen nå holder det med vann fra oven for en god stund. Spesielt for meg, og sikkert for de aller fleste andre her også. Vi hadde et aldri så lite solglimt her just. Åh, Gud så deilig det var. Jeg så jo med en gang for meg at denne helga ble flott likevel. Men så var det slutt. Det var bare for å gi oss noen falske forhåpninger, for at vi ikke skulle gi helt opp ..

Vi skal vestover i helga. Besøke ei barndomsvenninne av meg på Varhaug. Turen bort hadde vi tenke å ta via Nordsjøveien, ta oss god tid med mange fotostopp. Ja, jeg hadde iallefall tenkt meg det. Drømmemannen, bil og god tid det er vel tre ting som ikke helt passer sammen. Men jeg kunne jo lokke med en romantisk tur langs ei eller annen forblåst vestlandsstrand. Mens jeg kikka på omgivelsene gjennom linsa kunne han kikke på meg ..  For det er vel ikke noen overhengende fare for at det er så mange fjonge, slanke bikinikledde piker langs strendene enda. Dermed får han bare ta til takke med det han har. Med klær på vel og merke. Iallefall på denne turen.

For første gang i mitt liv hadde jeg tenkt meg en tur opp til Preikestolen. Drømmemannen har vært der en gang før, min sporty venninne opptil flere ganger. Ho har sikkert minsta tellinga for lengst. Jeg har aldri vært der, men om været fortsetter som dette så blir det ikke noe denne ganga heller. Nei så sporty gidder jeg ikke være!

Noe som derimot blir noe av er en konsert på lørdagskvelden. Vi skal på Beth Hart konsert i Egersund. Hadde jo ikke gjort noe om det var oppholds og fint vær da heller ..

ALT er faktisk mye bedre når været er fint!

Superstressa kontrollfreak!

Dagen i dag, ja hva skal jeg si, den var rett og slett forferdelig! Sagt på en pen, dannet måte. Og det er jeg  jo ekspert på. Legge ting frem pent og pyntelig, litt innpakka i bomull eller i det minste silkepapir, sånn for å skåne omverdenen .. Eeeeh. Hørte jeg noen som protesterte?

Jeg tror aldri jeg har vært så stressa på jobb noen gang. Og jeg håper det er lenge, lenge til neste gang. Hjertet hoppa omtrent ut av kjeften og hjernen kjentes ut som om den kortslutta eller noe. Jeg kunne rett og slett ikke tenke! Kjentes ut som om den skvulpet rundt i gele oppi der .. og samarbeide ville den absolutt ikke.

Grunnen? Tja, jeg vet ikke. Jeg gjorde jo ikke noe annet enn det jeg har gjort de siste årene i den jobben. Ting som burde være godt innarbeidet og egentlig gått helt av seg selv. Men jeg mista litt kontrollen. Følte iallefall det og den følelsen gjorde det ikke noe bedre akkurat ..

Ikke hadde jeg tid til å gå på do. Ikke fikk jeg spist eller drukket noe. Iallefall ikke før etter kl. 13.00. Merkelig at det går an å føle seg så uttørka samtidig som en er så tissetrengt at en nesten ikke rekker frem til doen når en endelig får sjansen ..

Jeg er litt kontrollfreak til tider. Ok da. Liker at ting blir gjort på min måte. Liker å ha full oversikt. Iallefall om jeg skal ha noe med tingene å gjøre. Andre kan gjør hva de vil, om de bare ikke involverer meg sånn midt i prosessen, for da sliter jeg litt.

Så lenge jeg ikke er på jobb hver dag må jo noen andre overta etter meg når jeg bare går hjemme og slenger. Og det er jo kjempegreit. Egentlig. Men alle jobber jo på sin måte, og jeg hater, for å si det rett ut, å overta avissider etter andre. Bare å ta den siste finishen er et sant lite helvete. For jeg ser jo ting jeg ville ha gjort annerledes. Hver eneste gang. Noe som burde ha vært justert noen millimeter den ene eller andre veien .. sånn pirk som ingen vil merke engang. Lurer litt på om alle har det sånn?

Jeg tror jeg på mange måter er redd for at jeg ikke skal klare dette. At jeg stressa meg opp litt i redselen for å gjøre noe galt, for at jeg ikke skal strekke til. Legens ord, om at jeg måtte ha det litt i bakhodet at veldig mange fikk seg en liten knekk etter at de var begynt å jobbe etter så lang tid, at det liksom ikke gikk greit sånn i første omgang sitter der i bakhodet en plass. Men det var jo helt normalt. Det er bare det at jeg ikke vil være en av dem. Jeg har sutra meg til å begynne med mange flere timer enn de anbefalte, jeg ville ha det på min måte, og da må jeg jo bare klare det! For tenk så flaut det er om det ikke går da. Grøsser ved tanken.

Overlevde denne dagen også. Selv om jeg måtte droppe en kick-off kveld med jobben. Følte ikke for å gjøre mer i dag. Selv ikke sånne morsomme ting med mat og alkohol involvert. Har egentlig ikke landa enda .. og håper bare jeg får sove når jeg legger meg om noen timer.

Heldigvis er det helg for meg nå.

Livet til en løvetann

 

Helst ikke en tur uten kamera!
Så her er noen bilder fra formiddagen.

Når disse stikker hodet opp gjennom plenen kalles de ugress.
Men langs veien, der de står og lyser gult og flott mot deg,
eller ute på et jorde en kjører forbi,
da blir en nesten glad av synet!

Det var ei forblåst kjærring som kom tilbake fra turen.
Men det føles faktisk ganske godt også,
sånn i ettertid, å vite at i dag har jeg gått to timer i skauen.

:o)

Som å bo på Jæren

Det blåser og blåser. Trærne ligger paddeflate utenfor og det er nesten så jeg er redd for at den digre grana i hagen skal ta seg en tur inn i stua. Det er jo koselig med litt besøk sånn til morrateen, men kanskje ikke helt på den måten!

Egentlig er det litt stilsomt når det blåser så mye. Det er akkurat som om det forplanter seg inn i hodet mitt og påvirker øresusen. For den blir mye verre, som når jeg er syk liksom.

Jeg har veldig problemer med å fortrenge disse pipe- og suselydene. Det har gått så fint i årevis, men nå er de blitt så fremtredende at de overdøver det meste. Skulle ønske det fantes en vidunderkur eller -medisin som hjalp. Men så vel er det jo ikke.

Var på jobb igjen i går. Og det funker greit. Begynner å komme mer og mer inn i det igjen nå, og det føles bra. Men jeg er helt utslitt når jeg kommer hjem. Det er litt flaut!! Utslitt etter å jobbe to dager i uka. For ei pingle!! Bare for å gjøre dagen fullkommen så var jeg likegodt i syforening også i går kveld. Jeg hadde riktignok sovet litt på sofaen før jeg ble henta, men akkurat der og da var jeg så trøtt at jeg tror jeg kunne lagt meg og sovet til morra’n. Håper det går over snart ..

I dag har jeg iallefall en sykmeldingsdag. Så jeg kan få henta meg inn igjen til nok en arbeidsdag i morra. Neste uke skal jeg jobbe tre dager etter hverandre og jeg er veldig spent på hvordan det skal gå. Det er jo helt ok å være på jobb når en kan ha en hviledag mellom øktene, men det er jo ikke sånn hverdagen er. Ikke min normale hverdag iallefall. Om jeg fortsatt kan kalle det “normalen” det som var fakta for over et halvt år siden ..

Skal på øyeblikket ut og lufte vettet litt. Bikkja og jeg skal følge min datter til jobb og barnebarnet til barnehagen. Og jeg tror jaggu med at det blåser såpass at den børstinga av “ulldotten” Zenta bare kan droppes etter denne turen. Pelsen kommer garantert til å blåse av. Ja, den som såvidt har mista festet i kroppen og holder på å fordele seg rundt på gulvene mine som en flokk hybelkaniner altså. Det er altså ikke noen overhengende fare for at jeg kommer hjem med en nakenhund!

Ha en fin dag! :o)

Migrene og rosa superpiller

Egentlig burde jeg vel ha ligget lenge i senga mens jeg enda kan. Bare nytt disse morgenene jeg slipper å stå opp tidlig. “Fridagene” som jeg har innimellom jobbedagene. Sykmeldingsdagene. Må ærlig innrømme at jeg setter litt pris på de nå som ikke alle dagene er sånn. Bortsett fra at jeg nesten hver eneste morra våkner med en aldri så liten hodeverk som til forveksling likner på en begynnende migrene. Er kvalm, har vondt i hodet og ganske uggen rett og slett. Det kan til forveksling likne litt på graviditetssymptomer når jeg tenker meg om, men det er jo helt uaktuelt, så det må være helt andre grunner til at jeg føler meg som dette. Som om ikke det skulle være nok så er heteturene også kommet tilbake igjen, og jeg vil ikke akkurat påstå at jeg jubler over den returen.

Jeg er varm, klam og kvalm og føler meg litt syk. Hver eneste morra. Det er derfor jeg står opp såpass tidlig. Heldigvis pleier det å gå over igjen utpå dagen, istedenfor å bli et skikkelig migreneanfall forsvinner det bare etterhvert, vel og merke etter å ha tatt noe for det.

Migrene er også noe jeg fikk da denne hersens overgangsalderen gjorde sitt inntog i livet mitt. Den ble kasta over meg som lyn fra klar himmel, og et par ganger havna jeg på sykehuset i hui og hast. Andre ganga trodde de jeg hadde svulst på hjernen! Ikke spesielt gode de testene jeg måtte ta for å finne ut av det, men resultatet var jo bra da. Det var “bare” et særdeles kraftig migreneanfall. Så da så.

Anfallene har heldigvis avtatt det siste året. Men innimellom kjenner jeg symptomene og blir litt redd. For de aller verste tilfellene har vært særdeles jævelige. Det har nesten vært sånn at jeg har trodd jeg skulle dø. Eller ønska å dø, for å bli kvitt de uutholdelige smertene .. Det varer et døgn eller noe sånn, men etterpå trengs det jo omtrent to døgn for å komme seg igjen. En blir helt utlada på en måte. Sover og sover og tror aldri en skal komme seg tilbake til normalen igjen.

Heldigvis er det lenge siden det har vært så ille. For da er det bare stillhet, et mørkt, kaldt rom og spybøtta ved siden av som hjelper. Har forsøkt utallige medisiner, uten at jeg har funnet noe som har virka. Bortsett fra en pille ..

Superpillen fra Litauen. Helt tilfeldig fikk jeg noen av min datter for noen år siden. Ibuprofen 600 mg. står det på pakka. De ser jo skikkelig ut som partydop da, det er jo nesten flaut å vise de til noen! Er overbevist om at jeg kunne tjent en hel liten formue på dem om jeg hadde solgt en og en i byen ..

Hadde med pakka til min forrige lege. Han der mannlige legen jeg hadde tidligere, for å se om han kunne finne et alternetiv som blir omsatt over disk her i landet. Fikk ei pakka Ibux 600 mg. på resept, men det virka ikke i det hele tatt. Så hva som er i disse rosa superpillene har jeg enda ikke funnet ut av, og muligheten er vel stor for at jeg ikke hadde tatt dem om jeg hadde visst det ..

Jeg bruker de bare til helt spesielle anledninger. Så den siste pakka jeg fikk har jeg spart og spinket på. Det er kun for krisetilfellene. Men tror du ikke pappa’n til mitt barnebarn kom hjem med tre pakker til da han var i Litauen i påska. Til meg! Det var bare helt utrolig omtenksomt og snilt. Åsså han da, som jeg ikke egentlig har hatt noen god start med. Ja ikke fortsettelsen heller for den saks skyld.

Han tror nok jeg hater han, og en gang gjorde jeg nesten det. Jeg ba han bare holde seg vekk, for en så egoistisk dust og barnslig idiot kunne dattera og barnebarnet mitt virkelig være foruten .. Jeg har ikke bedt om unnskyldning heller, for jeg mente det der og da. Av hele mitt hjerte. Men i det siste, nå som det igrunnen har vært slutt med dem, så har han vist seg fra en litt bedre side. Jeg håper det fortsetter egentlig, for da kan det jo være at de blir en liten, lykkelig familie etterhvert.

Er litt stolt av meg selv her jeg sitter. Jeg har klart å lage en link! Bare se hvor flott og rødt “legen” lyser mot deg lengre oppe i dette innlegget. Min første egne link! Og jeg håper at du prøver den. :o)

Jeg er ikke akkurat noen ekspert på html-koder og sånt. Egentlig er jeg tilnærmet grønn når det gjelder den delen av dataverdenen. Men en lærer så lenge en lever tydeligvis. Så etterhvet skal du bare se, jeg kommer til å bli en kløpper på det meste!

Headeren har jeg jo også klart å fornye litt. Har faktisk ikke fått en eneste kommentar på den, men likevel er jeg veldig fornøyd med den selv, til tross for at det ikke er mitt eget bilde. Den beskriver liksom meg litt. Eller iallefall sånn jeg var da jeg ble midtlivskrisa. Litt avblomstra og vissen, men likevel ikke helt død ..

;o)

Hagen begynner å bli presentabel

Har tilbragt hele dagen i hagen. Planta, flytta noen planter, stabla stein og skikkelig kost meg. Drømmemannen har bært stein, bært stein og bært stein. Sannsynligvis har han ikke kost seg like mye som meg, jeg er temmelig sikker på at han har forbanna både huset og hagen minst et par, tre ganger i dag. Drømmen om en blokkleilighet har nok vært temmelig fremtreden til tider. Litt klaging for at jeg er så ustrukturert når jeg gjør noe har jeg også fått. Alle kan jo ikke være like heller da! Om jeg skulle vært så strukturert som han tror han er, så hadde jeg jo aldri fått gjort en dritt!

Kjenner nå at det muligens ble litt i meste laget på en dag .. jaja, for seint å gjøre noe med det nå! Jeg overlever nok! Har jo alltid gjort det tidligere.

Det ble så utrolig fint med de steinene. Hadde det ikke vært så sykt langt å kjøre for å hente de i den kjelleren, så skulle jeg gladelig tatt en tur til. Ikke det, jeg fikk mer enn nok til det jeg hadde tenkt, men nå kunne jeg jo gjerne hatt noen andre plasser også da. Utenfor huset i bedet der. Åh! Det hadde blitt så flott! Men det blir bare med drømmen, om det da ikke dukker opp noen steiner en annen plass. Innen en time herfra. Hehe, det er jo lov å håpe da, ikke sant?


Bildene ble litt rare og utydelige her, men om du klikker på dem er de tilnærmet perfekte .. ;o)

Nå mangler det bare litt bark i bedene. Vasking av terrassen og den siste finishen liksom sånn at møblene kan komme på plass igjen. Åsså den lille bagatellen som at plantene må vokse seg fine og store og dekke litt mer utover plassen. Så når dette begynner å falle på plass, ja da flytter vi ut på hytta og kan begynne fra begynnelsen av der ute ..  snakk om å være heldige!! ;o))

Follow