Jeg – en kontrollfreak

I går hadde vi en kjempekoselig kveld. Iallefall til å begynne med. Vi var hos hyttenaboen, som altså er min søster. Hennes nye type, ei venninne, min sønn og min mann. Men så ble det litt vel mye vin. Plutselig var det ikke så gøy mer.

Jeg liker ikke fulle folk. Jeg var livredd min far da han drakk, han behøvde ikke være full engang. Bare det at han tok seg noen pils på brygga om sommeren gjorde at jeg ble helt kvalm. To ganger, langt tilbake i barndommen husker jeg at han var skikkelig full. I godt voksen alder fikk jeg høre at han hadde hatt et alkoholproblem før han og mamma traff hverandre. Sannsynligvis derfor de aldri hadde noe alkohol stående hjemme. Mamma var mer som meg, tilnærma ufrivillig avholds.

Men om sommeren var det annerledes. Jeg kjenner enda hvordan halsen snørte seg sammen når han satt der og koste seg med sommerpilsa si. Som de fleste andre også gjør. Hvilken kald klump av redsel jeg fikk i magen. Hvorfor? Jeg vet ikke, jeg har rett og slett ikke peiling.  Han gjorde meg ikke noe, men han forandra seg. Personligheten ble annerledes, han var ikke min pappa lengre .. og det skremte vettet av meg.

Akkurat sånn får jeg det når drømmemannen får for mye innabords. Han er ikke min mann lengre. Han blir brauten og teit og jeg klarer det bare ikke. Han gjør meg ikke noe han heller. Jeg blir bare fryktelig usikker og synes det er så unødvendig å drikke seg såpass full i voksen alder. En bør liksom ha mer kontroll over sitt eget inntaket, vite hvor grensa går. Mener jeg. Og hva er vitsen med å bare helle nedpå? Det eneste en har igjen for det er en dritdårlig dagen derpå og ei skikkelig amputert helg. Dessuten gjør mange alt for mye dumt i fylla som en ellers ikke ville funnet på, noe som igjen resulterer i fylleangst. For fem år siden hadde jeg aldri hørt ordet en gang, men nå har jeg sett på nært hold hva det er for noe. Og det virker overhodet ikke som en god ting det heller.

Jeg er absolutt ikke avholds. Men siden jeg nesten ikke liker noe begrenses inntaket stort sett av seg selv. Dessuten har jeg tydeligvis en sperre som gjør at jeg ikke kan få ned mer når det begynner å bli gøy. Helst litt før det også. Før en mister den berømte kontrollen. Egentlig synes jeg det er dritkjipt å ha det på denne måten. Men det er gøy å være på fest, og helt ok at andre drikker.

Helt til det greie plutselig går over. Når stemmene blir for høye, øynene slørete og bevegelsene uvørne og ute av kontroll da flipper jeg nesten ut. Jeg krangler sjelden, men kommer med noen høyst planlagte småstikk innimellom. Om det blir for ille så blir jeg forbanna. Eller det rette er vel at jeg blir redd, redd som en liten unge som ser at de voksne rundt forandrer seg. Redd fordi jeg føler meg så sykt aleine. Redd for å bli forlatt. Redd for .. det meste. Men aller mest gjør det vondt inni meg.

For meg er dette et kjempeproblem. Egentlig ikke selve drikkinga. Jeg mener fortsatt at alle må få lov å gjøre hva de vil så lenge de ikke skader noen andre. Det er ikke opp til meg å sette grenser for andre voksne mennesker. Likevel takler jeg dette ekstremt dårlig. Jeg blir sur og ekkel – ei skikkelig bitch med andre ord. Og om blikk kunne drepe så hadde jeg sikkert vært enke for lenge siden.

Midtlivskrise er på facebook .. sjekk ut siden HER.

Starten på hyttelivet

Da var vi på plass. Nytter ikke å sitte hjemme og vente på sommer og sol når en bor i dette landet. Så etter kvedsvakta ble jeg henta i båt og nå er vi vel installert på øya. Til nå har ikke det vært den store suksessen. Jeg tror jeg er blitt for gammel for dette. Utedo. Regn. Kaldt. Værmeldingene skifter så fort at det ikke er noen vits i å følge med på de lengre. Den ene dagen er det sol så langt øyet kan se, neste skal det regne i samme periode. 

Nei, her får vi bare ta som det kommer. Prøve å smile og håpe på bedre tider .. og vettu, NÅ kom SOLA!!! :o))

Heftige netter …

Klaget litt i forrige innlegg her. For at dagene bare forsvinner fra meg når jeg skal på jobb midt på dagen istedenfor i kveldinga. Men jeg har jo forsåvidt funnet en løsning på det da. Selv om det ikke innebærer at jeg blir mer sosial av den grunn. Når en tar nettene til hjelp er det utrolig hva en kan få utretta. Og jeg har jo, som nevnt tidligere, litt lakenskrekk den uka jeg jobber kvelden. Da kan en jo likegodt bruke de nattetimene til noe. Så denne uka har jeg ikke lagt meg før i to, tre tia. I går var nok klokka litt over tre til og med.

Men se her da!! Nå er snart alle prosjektene mine ferdige, har til og med festa trådene! Dermed er jeg klar for å starte på dåpskjolen. Om bare den pakka kan komme i posten snart …  ;o)

Ååååh! Fikk plutselig litt dårlig tid nå. Hadet! Må løpe etter bussen ..

Våg å være

Våg å være ærlig
våg å være fri
våg å føle det du gjør
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar
ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?

Våg å være nykter
Våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil ?
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
og at du er sann!

Hans Olav Mørk

 

Dette har vel stått på den ene bloggen etter den andre med jevne mellomrom.
Også min. Men jeg synes det er så flott at det fortjente en aldri så liten reprise. :o))

Det er frædda, og takk og lov for det. Bare to kveldsvakter igjen i denne omgang. Eller kveld og kveld. Egentlig elsker jeg å jobbe på kvelden. Men etter at vi fikk disse skiftene som begynner kl. 14 og 15 istedenfor 17 og 18 så må jeg bare innrømme at jeg ikke trives så godt som skiftarbeider lengre. Det er jo ikke en dritt igjen av dagen, blir bare tull og venting. Tidligere hadde jeg god tid. Kunne passe barnebarn og nyte hele dagen med døtre eller venninner. Jeg rakk å spise middag sammen med mannen og de som evt. stakk innom før jeg måtte gå. Synes nesten jeg hadde helt fri den uka jeg jobba på kvelden. Men det var før i tia ..

Fordelen kommer hver sjette uke. Da jobber jeg bare mandag og tirsdag og har fri helt til mandag igjen. Dette var skikkelig fristende da vi fikk tilbudet, ei utrolig gulrot, men nå vet jeg ikke helt om det er verdt det. Mister jo tross alt ei heil uke. Iallefall føles det sånn. Det er hei og hade i døra, ser verken drømmemannen eller sønnen. Kommunikasjonen foregår på sms hele uka. Snufs. Det er faktisk dritkjipt og absolutt ikke et pluss for forholdet.

I dag begynner jeg klokka 14. Selv om det akkurat nå føles som stress så skal jeg altså treffe min søster i byen om noen timer. Blir sikkert koselig, selv om jeg må gå direkte til jobb etterpå. Men med skattepengene på kontoen så kan det jo bli noen gøyale timer dette! ;o))

Ønsker deg en fin fredag og håper du får ei fantastisk god helg. Og det gjør jo absolutt ikke noe om sola tilfeldigvis stikker innom både deg og meg i løpet av fritimene vi har. For min del er det ikke så mange, for jeg skal på jobb igjen allerede søndag kl. 15.

Vognteppet er endelig ferdig!


Skulle jo egentlig ha lånt vidunderet for å ta disse bildene, men det får duge med babytøyet.

Teppet var igrunnen et kjapt prosjekt å strikke.
Verre var det å få festa trådene, så nå har det ligget her i fire uker, minst.
Fordi jeg ikke fant noen nål.
Da jeg endelig fikk kjøpt noen nåler i forgårs og skulle bruke dem i dag
så hadde jeg kasta de sammen med bæreposen de lå i.
Tror jeg, etter å ha grubla en stund nå.
Herregud! Er det virkelig mulig?
Men nå endevendte jeg strikkekorga som ble studd opp på loftet for to år siden.
Og der fant jeg jaggu ei passende stoppenål, så nå er det klart!!

Teppet måler 62 x 85 sånn cirka.
Kun rett og vrang sammensatt i forskjellige varianter.
Mønsteret er fra Drops Desing og HER kan du printe det ut.
Jeg har strikka det i dobbelt Baby Ull fra Sparkjøp på pinne nummer 4,
for det var det jeg hadde tilgjengelig der og da.

Har du forresten sett noe så nusselig som disse plaggene jeg kjøpte i går?
Utrolig forseggjorte og bare så ufattelig skjønne.
Det er fantastisk å være mormor og veldig morro å kjøpe litt babytøy igjen.
Så på en måte er det bra at ho ikke hadde så mange å arve etter denne her lille snuppa.
For da blir det mormor kommer med veldig godt mottatt.
:o)

Himmelsk # 143

Himmel og hav, eller lett blanding ..
Det var litt dårlig sikt denne dagen kan du vel trygt si.
Men vi kan veien ut til hytta omtrent i blinde, det som er skummelt er nettopp at eventuelle
andre båter eller bøyer og slikt er litt vanskelig å få øye på.
Plutselig dukker de bare opp .. rett ut av intet ..

Himmelsk fredag het det da jeg starta å blogge.
Det var liksom inngangen til helga på en måte.
Til å begynne med gadd jeg ikke en gang gå inn på disse innleggene.
Jeg trodde jo det var noen kristne greier ..
Hehe, så feil kan man ta.

Siden har jeg vært med mange ganger.
Jeg nyter alle de flotte bidragene deres og elsker å sitte og se på bildene fra fjern og nær.
Hekta på soloppganger, solnedganger, himmel og hav som jeg er.
Litt kronglete å få kommentert hos en del av dere som ikke er hos blogg.no,
så jeg er litt sløv til å legge igjen spor etter meg.

Torsdagen har såvidt starta, så det er vel litt tidlig å ønske god helg.
Du kan jo nyte de andre himmelske bidragene mens du venter,
bare klikk deg inn på logoen under her.

Stressa, halvgammel kjærring med munndiarè

Helsekilden ble jeg oppmerksom på via en av mine mange svigerinner. Plutselig hadde jeg bestilt en time for full fotspa. Veldig ulikt meg igrunnen. Men tror det kom som en følge av at jeg var så fornøyd med å ha sykla tur/retur Hirtshals/Skagen for et par uker siden. Følte liksom at føttene trengte en liten oppmuntring etter den turen. Skal jeg være helt ærlig så hadde vel hele kroppen trengt en overhaling .. fra topp til tå .. men der har jeg et problem.

Jeg liker meg egentlig ikke på slike steder. Omtrent av samme grunn som jeg aldri går inn i et parfymeri. Føler meg ganske utilpass. Ikke fin nok. Tynn nok. Slett nok i trynet. Derimot feit og alt for gammel. Men er det er vel strengt tatt vi som trenger den pleien mest ..

At hvem som helst skal ta på meg liker jeg heller ikke. Klarer ikke slappe av og nyte .. blir litt sånn i helspenn og sitter/ligger bare der og venter til det er over, og da er liksom litt av vitsen borte. Så normalt pleier jeg alltid å avbestille timene jeg har drista meg til å bestille en gang hvert skuddår. Får litt hætta med andre ord.

Men denne ganga klarte jeg å la vær. Og jeg er jo ikke så feig at jeg ikke møter opp iallefall. Litt høflighet og oppdragelse har jeg jo tilegnet meg i årenes løp. Så 9.30 var jeg på plass. Laaaangt utpå landet. Lettere stressa og stiv som en stokk la jeg meg på benken. Snakka i ett kjørt, typisk nervøs babling!! For jeg pleier ikke snakke så skrekkelig mye heller jeg, iallefall ikke når jeg er sammen med noen jeg aldri i mitt liv har sett før .. som attpåtil skal ta på meg!

Etterhvert skjedde det noe merkelig. Jeg klarte å fokusere på den rolige, avslappende musikken som tøyt ut av en høyttaler like ved, jeg kjente selv at jeg ble mer og mer slapp i muskulaturen og til slutt stoppa jaggu munndiareen også. Det var faktisk nummeret før jeg sovna! Da jeg var ferdig, etter en time, hadde jeg bare lyst til å be ho fortsette videre oppover ..

Kanskje neste gang? For jeg er nesten overbevist om at det kommer til å bli en neste gang, og jeg gleder meg bittelitt allerede. :o))

Onsdagstema # 167 – Skrudad

 ~ I følge google oversetter betyr skrudad kledd på norsk ~

Badebukse for kjølige sommerdager?
Kanskje dette kunne vært en ide for blåfrosne nordboere
som synes det å sprade rundt i en ordinær badebukse er litt for kaldt ..
Bildet er knipset på ei julemesse i Egersund for noen år tilbake.

Flere løsninger på ukas onsdagstema finner du HER.