The Monster is Back … eller hvor ble den egentlig av?

Nå lurer du kanskje på om jeg har sett på en skrekkfilm eller noe ... Men det har jeg ikke. Selv om dette, som skulle ha vært så enkelt, utvikla seg til et skikkelig irriterende skrekksenario.

Skjønner du ingenting? Ok, da skal jeg forklare deg litt her.

Vi har lenge hatt lyst til å kjøpe føner til bikkja. Ja, du vet, denne lille søte krabaten vår på 80 kilo, og pels nok til liggeunderlag i en hel iglo. Plutselig kom vi over en på ei av leonbergersidene på facebook. The Monster is Back annonserte selger med. Kjempetilbud og kort levering. De som har peiling (altså de som har hatt leonbergere hele livet, og kjørt fra utstilling til utstilling med de flotte, velstelte hundene) mente denne hundeblåseren var helt topp. Utrolig bra, til en veldig rimelig pris. Det er da vi skjønner at vi ikke er helt like entusiastiske når det gjelder hundeholdet. For vi synes 1800 kroner er veldig dyrt for en duppedings som skal blåse hundepelsen fin og tørr og fri for både pinner og kvister som måtte ha festet seg inni der etter skogsturene. Det er kjempedyrt! Men vi valgte å bruke julegavepengene fra svigers, pluss litt til, for å anskaffe oss denne. I håp om at børsting og pelsstell skal bli en smule lettere.

Vi bestilte og betalte og pakka dukka opp på postens app omtrent omgående. Alt greit så langt, bortsett fra en liten ekkel bismak i kjeften fordi det var så mye penger å bruke, på noe vi vet Jonas ikke kommer til å sette så skrekkelig stor pris på. Han liker jo ikke en gang å bli børsta. Og dette monsteret her er nok ikke noe han ønsker seg.

Dagen etter var pakka klar til henting. Det var bare et aldri så lite avvik … den lå i Stavanger! Så den første av mange mail gikk til selger. Joda, han hadde feiladressert den. Derfor havnet den i feil by. Så det var jo bare for meg å få den videresendt. Ned på posten. Få de til å ringe til Stavanger, og få bekreftelse på at de skulle videresende. Selger var ikke spesielt interessert i å ta tak i elendigheta. Akkurat som om dette bare var vårt problem.

Dette er ni dager siden. Enda står pakka som “sortert og videresendt” på postens app. Jeg har fått posten her i byen til å etterlyse den, og svaret var at den sikkert kom en av de første dagene. Det er tre dager siden.

Jeg blir litt sånn eitrende forbanna på slike ting. Slurv og sløvhet. Så i går fikk jeg drømmemannen til å ringe. Først posten sentralt. Det var ingenting de kunne gjøre uten at selger tok kontakt. Vi kunne ikke søke erstatning. Det måtte han gjøre. Dessuten måtte de ha beskrivelse av pakka, slik at de visste hva de skulle lete etter. Hallo! Det er jo som å lete etter nåla i den berømte høystakken! Hvor mange pakker fins det ikke som ligger rundt på de forskjellige postutleveringsstedene her i landet.

Pakka er altså forsvunnet. Ingen vet hvor den har tatt veien.

Ny telefon til selger. Egentlig seks oppringinger, hvor han ikke tok noen av dem. Ny mail. Og plutselig ringte han opp likevel. Vi videreformidlet hva de hadde sagt på posten, og forlangte egentlig at han sendte en ny Monsterblåser til oss, for vi har jo regelrett betalt for en vare vi ikke har fått. Men det var han ikke villig til. Den kunne jo dukke opp …

Jeg lurer litt, hvor lenge tenker han vi skal vente? Vi har ikke råd til å kjøpe en til, uten at han refunderer det vi allerede har betalt. Har han tenkt at vi skal vente til han eventuelt har fått erstatning av posten. Det kan jo ta vinter og vår sikkert.

For en elendig kundeservice! Hadde jeg vært han, så hadde jeg sporenstreks sendt en ny blåser, og så hadde jeg tatt opp kampen med posten selv. Uten at kunden skulle belemres med noe av det.

Så et lite tips om du har hund: Hold deg langt vekk fra hundihuset.no.

Sånn, der fikk jeg av meg litt frustrasjon. Nå er det tid for lørdagskos. Og forresten, bildene har jeg regelrett stjålet fra nettsiden til selger, og ikke har jeg dårlig samvittighet for det heller. Kanskje er de det eneste vi får igjen for de 1800 kronene?

 marit

Skodilla – eller bare veldig shoppeglad?

Helt tilfeldig kom jeg over disse i en skobutikk. Og da hadde jeg ikke en gang penger til å kjøpe de med meg hjem. Men jaggu sto de ikke der og venta på meg ei uke seinere også.

Jeg kasta jo de jeg kjøpte i forfjor. De var såpass utgått at det var hull i sålene. Litt for mye brukt til at det bare var å sette på ny såle, måtte jeg bare innse, etter å ha diskutert litt frem og tilbake med meg selv. Ikke vet jeg om det fins noen skomakere igjen her i byen heller. Så skolettene gikk i søpla samme dag den skulle tømmes, dermed var det ingen vei tilbake. 

Disse fra Rieker virker veldig behagelige. De er flate nok til å gå langt på, og fine nok til å spasere rundt i byen med. Og det var akkurat det jeg var ute etter. Deilig ullforet var de også, og det tror jeg nesten ikke jeg har hatt siden jeg var barn. Får håpe de ikke blir alt for varme. 

I dag har jeg faktisk jobba meg gjennom skosamlinga mi. Som en del av det slankeprosjektet jeg starta på for en stund siden. Det tok sin tid, og kjenner jeg meg selv rett så har jeg sikkert opp til flere par på loftet også. Men sånn i første omgang har jeg nå en hel diger Ikea-pose som skal til Hjelp oss og hjelpe Kristiansand. Dermed blir sikkert noen glade etterhvert. Enten til jul, for nå kvitta jeg meg med nesten alle de skoene som har alt for høy hæl for denne kjærringa. Eller til sommeren, for her var det uhyggelig mange par sandaler. Mesteparten så ut som nytt. For ikke å bare dumpe ned noe hos dem som de ikke ville ha, så har jeg altså spurt om de var interessert. Og det var de. Gir meg litt bedre samvittighet også, når jeg ikke bare kaster det i søpla. For det har jo kosta en del i årenes løp, i den tia kjærringa var en god del mer shoppoholiker enn det som er tilfelle nå.

Men ikke tro at skosamlinga er helt skrapa av den grunn. For det er det absolutt ikke. Det er masse å ta av. Men de som er igjen har vært veldig dyre i innkjøp. Så enten må de ligge litt til her, mens jeg jobber litt ekstra med å gi slipp på dem, eller så må jeg forsøke å selge litt. Det er jo faktisk også et alternativ når det er snakk om kvalitets sko som er så fine at de nesten ser nye ut.

Jeg må kjappe meg opp til lageret for å levere dette før de stenger. Når en først er kommet så langt i prosessen er det greit å bli kvitt det fortest mulig egentlig. Snakkes. 

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HERFølg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Sommeren er her!

I dag har jeg fylt opp Smarten til randen. Den derre bittelille konebilen vettu. Det er ikke fullt før det renner over .. ;o) I følge drømmemannen er det en av mine leveregler. Når det gjelder alt. Vaskemaskinen, oppvaskmaskinen, klesskapene, rundt middagsbordet. You name it! Skal alltid få trøkka inn litt til, det være seg en ekstra person eller andre ting. I dag var det plassen i bilen det var snakk om. Og jaggu var den ganske stor inni denne her lille loppa mi!

Dagens fangst fant jeg hos Plantasjen. Fullt bak setene, fullt foran passasjersetet og fullt i selve setet. Såvidt jeg fikk klemt inn veska mi bak førersetet da jeg møysommelig hadde pusla staudene og sommerblomstene på plass.

Været er fantastisk for tia. :o))  Det er så ufattelig deilig! Våkner til blå himmel og fuglekvitter hver eneste dag. Jeg må bare innrømme at jeg er en smule misunnelige på dere som har langhelg. Her jobbes det. Ikke i hagen, men der jeg får betaling slik at jeg bl.a. kan gå på Plantasjen og handle slike ting som dette. Litt unødvendige greier, egentlig, for vi flytter jo snart ut på hytta – og da er det på’n igjen! For der må vi jo også fylle opp kasser og krukker. Uten blomster, ingen sommerkos.

Jeg har heldigvis fri i hele morra. Gjett om det skal nytes? :o) God helg folkens.

Skikkelig ugly undertøy

I går var jeg på shopping! Har kjøpt meg en panser-bh så stygg og fæl at det halve kunne ha vært nok! Sports-bh. Herregud for noen grusomme greier. Tvangstrøye-følelsen var påfallende i prøverommet. Lurer på hvorfor de må se så ille ut disse her? Til oss som har litt å ha oppi vel og merke. For selvsagt fins det finere utgaver enn dette, tro meg, jeg har prøvd hundrevis av dem de siste ukene. Men ikke noe passer! Det er ikke omkretsen rundt som er problemet, neida, det er foran! Her er det ikke plass til en dritt! Dessuten skal de aller fleste bare tres over hodet, og det er jaggu ikke lett det heller. Kan jo tenke meg hvordan det er når en er svett, klam, varm, trøtt og en smule drittsur i tillegg .. sikkert helt umulig!!

Kanskje folk med store pupper ikke trenger en slik bh? De trener/trimmer kanskje ikke? Eller så har de silikon slik at de står rett ut uansett hvordan resten av kroppen beveger seg. Hadde jeg hatt så små pupper som de aller fleste sports-bh’ene tydeligvis er beregnet på, så hadde jeg aldri pakka de inn i det hele tatt. Det er verre når snublefaktoren er så stor som her. Da må en nesten prøve å heise opp stasen litt. Men fra å heise, til å skvise elendigheten tett inntil kroppen som en annen støtfanger … det er en stor forskjell.

Spile-bh’n er mye, mye bedre. Men ikke så god når en skal bevege seg for mye. Stroppene glir gjerne ned og er du riktig uheldig og ikke ha rett bh så kan jo til og med puppene renne ut i overkant. Akkurat det tror jeg stort sett jeg har unngått. Heldigvis. Men nå tenkte jeg jo at jeg skulle prøve noe som var beregnet til litt bevegelse. Så får vi se hvordan det går. Nå er den iallefall i hus. Stor og stygg og ser nesten ut som et handlenett ..

I tillegg ramla tre par sokker og tre truser oppi posen. Trusene står i stil med toppen, gedigne à la Bridget Jones. Uten hold-in effekten vel og merke. For det der klarer jeg bare ikke. Det er selvpining på høyt nivå. Så her får det bule og bulke i helt naturlige linjer, alt ettersom. Egentlig skjønner jeg ikke helt hva en skal med alle disse trusene. Behagelig er det jo ikke. Det hadde jo vært mye bedre å gå uten et ekstra lag som strammer eller ruller ned under valka. For selv om denne er blitt mye mindre de siste ukene så kan den liksom ikke få bestemt seg om den vil holde seg inni eller utenfor trusa. Så nå har jeg bestemt at den skal forbli inni, og da måtte jeg gå opp en god del centimeter på høyda gitt. For ikke å snakke om en halvmeter. Så nå har jeg fanga’n og skal selv bestemme når kvapset skal ut over kanten. Det gjelder å vise hvem som er sjefen vettu!

Men når det er sagt, så har jeg ikke tenkt å vise dette undertøyet til noen. Når det er på. Det er slikt som egner seg å ta på og av på badet. Etter at en har forsikra seg om at døra er låst! ;o))

Jada, jeg har endelig innsett det: Stringtrusas tid er forbi.

Midtlivskrise på facebook finner du HER. Gå gjerne inn og lik siden.

På shopping – uten å merke det på kontoen

Da var denne på vei til meg. :o) Satt og surfa litt i halvørska her, og fant plutselig ut at de solgte hærligheten på flust.no. Og der hadde jeg jo innestående litt penger. Mer enn nok til denne. Så da var ikke veien lang til å gjennomføre en aldri så liten handel.

Har Coop-kort også jeg. Men glemmer alltid å bruke det. De gangene ho i kasse spør ligger det alltid igjen hjemme. Der ligger Trumf noen hakk foran. Det er registrert på bankkortet (det vanlige visakortet altså, ikke noe kjøpekort), og det glemmer man jo sjeldent. Blir iallefall ikke store shoppinga uten ..

Det er visst en del å spare på bensinkjøp også med slike kort. Om du fyller på rett plass. Men det tror jeg aldri jeg har klart å huske. Ikke før det er for seint iallefall, og det blir man jo ikke videre rik av.

De fleste bakerier og kaffebarer har også bonuskort. Til og med zoo-butikken der vi kjøper hundemat slenger slike etter kundene. Hver 6. sekk gratis. Det betyr jo faktisk mellom 600 og 800 kroner spart.
Og en sekk varer ikke så lenge, når en har stor hund. Men tror du jeg klarer å holde rede på de kortene når jeg står der og skal betale? Nope.

Tidligere handlet jeg mye på obs. Da fikk jeg skikkelige bonuspenger når årsoppgjøret ble tatt. Minst to, tre tusen i året. Og når en ikke tar de ut, og bare “glemmer” at de står der, så blir det jo litt i årenes løp. Jeg kjøpte faktisk bikkja for de bonuspengene for 7 års tid siden. Flere tusen rett ut, uten å merke det en plass. Det er deilig det! Og akkurat de tusenlappene har jeg jo hatt utrolig mye glede av i ettertid.

Har du noen bonuskort? Trumf, Coop eller noe annet? Har du full kontroll når du trenger de?

Fargerikt – for den som våger

Disse synes jeg er flotte! Jeg har lyst på både en og to overdeler fra Katwise. Men jeg er ikke helt sikker på om jeg har mot til å gå med sånt .. dessverre. Jeg er nok litt mer grå og kjedelig enn jeg egentlig har lyst til å være. Fordi jeg føler meg litt for gammel og .. avdanka .. rett og slett.

Om du har lyst til å følge bloggen til denne grå, kjedelige, så kan du klikke deg inn HER og like facebooksiden til Midtlivskrise. Da går du ikke glipp av et eneste innlegg .. ;o)

Sko for spesielt interesserte

Nå er vel ikke akkurat jeg noen moteblogger .. men jeg klarte bare ikke å glemme disse skoene, etter at jeg kom over denne siden. Snill som jeg er deler jeg denne hærligheten med deg! Ikke det, jeg har ikke tenkt meg noen av dem – hva med deg? ;o)

Midtlivskrise har egen facebookside. Den finner du HER. Blir glad for hver eneste likes jeg får, til gjengjeld går du ikke glipp av innleggene .. ;o)

Dårlig arbeid, eller pirkete kjærring?

På tirsdag, innimellom julegaveshoppinga, fikk jeg stelt neglene mine. For første gang i mitt liv ble mine egne negler forsterket og pålagt det ene laget etter det andre. Av forskjellige ting. Også shellac som visstnok er en slager for tia.

Satt i nesten halvannen time. Var mildt sagt drittlei da jeg endelig var ferdig. Litt halvstressa løp jeg videre fra den ene butikken til den andre, med skinnende fine negler. Det var iallefall det jeg trodde helt til jeg kom på jobb på ettermiddagen.

Ved litt nøyere ettersyn var det ikke fint i det hele tatt. Skinnende ja, men forsterkninga slutter lenge før neglbåndet, og det samme gjør lakken. Fryktelig irriterende for meg som er så jækla pirkete. Hadde jeg lagt på neglelakk selv på dette viset hadde den blitt fjernet øyeblikkelig! Men dette kan ikke fjernes. Ikke uten å få en ny time på salongen. Og det er jo flaut, etter tre dager …

Jeg gjorde jo dette for å se fin ut gjennom jula. Og kanskje også på ferien. Men så lett skulle det ikke være. Vel, det irriterer meg noe så sykt at nå har jeg sendt melding til Klinikk Matis og sagt at gode forslag mottas med takk.

Jeg har klaget! Så pinlig. Jeg ser jo at dette ikke er bra. Men jeg kviet meg sykt for å klage likevel. Selv om det nesten ser ut som om jeg har forsøkt å lime på noen falske negler på egenhånd og vært utrolig uheldig .. for akkurat det der kan jeg nemlig, så det hadde sett mye finere ut, på nåværende tidspunkt, enn denne salongbehandlinga. Mye rimeligere også …

Vel, du kan jo se selv hvordan det ser ut etter snaue tre døgn. Hva hadde du gjort?

#neglepleie #neglelakk #klinikkmatis #julefin #shellac

Midtlivskrise på facebook finner du HER. ;o)

Kun et fremkomstmiddel?

Min aller første spell nye bil kjøpte jeg for litt over ti år siden. Min far hadde tatt sitt siste åndedrag og min søster og jeg ble ganske holdne og velstående for en liten stund .. Jeg hadde hatt en gammel Fiesta i noen år, konebilen, ekstrabilen, som plutselig ble hovedbilen da jeg ble skilt og xen tok med seg vår nyinnkjøpte Renault Megane i skilsmisseoppgjøret. Med min velsignelse vel og merke, for jeg hadde ikke råd til å sitte med både huset og en spell ny bil.

Etter å ha solgt barndomshjemmet tøyt nesten kontoen over av godsaker. Gud så gøy det var! Ja, misforstå meg rett, det var ikke morro å plutselig være foreldreløs og attpåtil den eldste på dette slektstreet. Men det å ha penger, en nesten uutømmelig konto for en gangs skyld, det var en ubeskrivelig opplevelse. Har tenkt på den tia som ganske probemløs i ettertid. Vel er ikke penger alt, men veldig mye blir vanvittig mye lettere når en har en konto hvor lønna ikke bare er innom for å ta en u-sving!

Det ble ingen nedbetaling av gjelda. Jeg hadde vendt på hver eneste krone i noen år og derfor fant jeg ut at jeg ikke skulle putte denne arven inn i det store sorte hullet som uansett var umulig å fylle. Det ble litt for kjipt liksom. Hadde sikkert vært kjempegreit sånn i ettertid, men det er jo for seint å tenke på det nå ..

Jeg kjøpte blant annet ny bil – og betalte kontant. Det var riktignok en forholdsvis rimelig ny bil. Rett over 200.000 kosta den. For der satte jeg grensa. Det var jo bare et fremkomstmiddel. Men jeg kan jo ikke en dritt om bil og sånn, det var jo såvidt jeg hadde fylt bensin før jeg ble skilt, så jeg kunne ikke ha noe som fuska og trengte masse pleie og sært stell. Derfor altså. Den beste unnskyldninga jeg kom på.

Sju år holdt den bilen. Aldri noe galt. På hver eneste service var alt helt toppers. Men så tippa den visst over et eller annet stadie, eller milepæl. Kommer biler i overgangsalderen tro? Iallefall ble ALT galt på en gang. Airconditionen slutta å funke (et tydelig tegn på overgangen spør du meg). Bremsedingser måtte skiftes, det var rust både her og der, og registerreima sang visst på siste vers den og. Dyrt med andre ord. Sinnsykt dyrt. Og det meste av dette måtte fikses for å få den gjennom EU-kontrollen.

Vi orka ikke det der. Jeg var jo ikke lengre aleine, så vi bestemte oss for å skifte ut denne bilen, som mannen forøvrig synes var en lekebil. Men det var den bilen vi hadde, i og med at han krasja og kondemnerte kjøredoningen sin i et uoppmerksomt øyeblikk. Forsikringspengene for den brukte vil på en ferietur ..

Innbytteprisen på mitt fremkomstmiddel ble 35.000. Den dårligste handelen jeg noen gang har gjort. Nå er vi der igjen, egentlig. Ikke med en bil som er i overgangen, men vi skifter den ut likevel – og taper masse penger.

Noen ganger lurer jeg på om vi er litt dumme begge to. Ok. Bilen er tøff, og helt ny. Vår er tre år og ikke fullt så tøff. Ikke ser den ny ut heller, for ingen av oss har tatt oss så veldig av denne greia i disse årene vi har hatt den. Bortsett fra alle servicer og sånn, det har vi fulgt opp. Jeg regnet med at det var en manneting, og siden jeg hadde kapra meg en ny mann kunne han stå for den biten. I og med at dette var hans aller først nye bil trodde jeg han ville nyte å ta seg av dette gliset. Vaske og polere og holde alt i tipp, topp stand. Der tok jeg feil gitt.

Tør ikke tenke på hvor mye penger den bilen har kosta oss disse årene. For denne lånte vi jo til. Eget billån. Nesten 4000 i måneden. Hipp hurra, her slenger vi rundt oss med tusenlappene. Noen ganger tenker jeg at vi kunne hatt det mye bedre om vi heller sparte litt. Hadde en liten reservekapital på lur til trangere tider. Men det klarer vi aldri. Eneste måten vi får til å spare på er å trekke en tusenlapp hver i ekstra skatt pr. måned. Tvangssparing med andre ord. Så dermed får vi en del ekstra feriepenger på våren. Men de forsvinner jo fort igjen. For vi har jo lyst til så mye!

Nok om det. Bil vettu, det kan være så mangt. Vi har ikke samme smak når det gjelder slikt har jeg forstått. Han vil ha en laaaaang, diger stasjonsvogn helst. På størrelse med et halvt tog. Den var det til og med leasingkampanje på, så renta var nesten gratis. Men jeg vil overhodet ikke ha den bilen. Det er en gubbebil. Familiebil, med plass to to unger, hund, katt, tre kofferter og bestemor og det hele. Jeg er over det statiet der dypvogna helst skal passe inn i bilen uten at den må slås sammen for mye. Bikkja tar ikke så mye plass …

Jeg vil ikke ha en lang stasjonsvogn! Jeg liker de høye mørke, litt kraftige og kule. ;o)
– Flerbruksbil, sier drømmmemannen, det er iallefall en familiebil! Ok. Firehjulstrekkere er jo stilig, men jeg har ikke behov for all den kraften, har jo alltid klart meg med to hjul som drar, eller skur eller hva pokker de gjør, så lenge jeg har bodd oppe på denne heia .. så jeg kunne godt hatt noe høyt og kraftig uten trekk på alle fire hjulene. – Nei, sier mannen, det er teit. Det skal vi ikke ha. For det å kjøre rundt i en bil som ser ut som en 4×4 uten at den er det, det er visst skikkelig nedtur. Flaut og idiotisk.

Så lurte vi på en liten bil. I et snev av litt økonomisk klarsyn. Vi er jo bare to. Stort sett. Og en hund innimellom. Og et barnebarn eller tre, men de tar jo ikke så store plassen foreløpig. Vimsa oss ut på en bilforretning og var nesten fast bestemt på å kjøpe en billig liten greie. Omtrent som den vi har nå. Og leasingkampaje med nesten gratis rente hørtes jo ut som et eventyr. Og dette var en av to biler hos denne forhandleren som en kunne få det på. Kanskje vi kunne få ned månedsutgiftene med en lapp eller to? Den tanken varte til vi prøvesatt en liten sak der. Sviiiits, så var begge enige om en ting; så liten bil skulle vi iallefall ikke ha!

Et skritt nærmere et felles mål? Nja .. det er noe med mannfolk og duppedingser. Det har du vel erfart du som har vært i befatning med en mann eller flere oppigjennom. De bare elsker knapper og brytere, lamper, lys og ekstrautstyr – og aller helst et dashbord som ser ut som cockpiten i digert fly! Jo mere, jo bedre. Djises! Jeg hadde klart meg med girspaken og nøkkelen egentlig.

Regulerbare seter, både i lengde og høyderetning. Regulerbart ratt opp og ut. Det kommer jo til å ta en halv dag og stille inn førersetet fra den ene sjåføren til den andre!! Antiskrens og skli og spinn og hele greia .. det er visstnok toppen av lykke. Og automatgir da. Det hersens autommatgiret! Det har den stakkars mannne min ønska seg i alle år. For det har han visst hatt en gang i tia. I sitt forrige liv.

Men jeg da? Jeg har aldri i mitt liv kjørt med noe som girer på egenhånd! Jeg liker å ha kontroll. Om bilen skal leve sitt eget liv kan jeg jo likegodt ta buss! Eeeeh .. nesten iallefall. Forrige uke lånte vi et fremkomstmiddel noen dager. Høy og mørk, ikke firehjulstrekk, men altså med automatgir. Litt sånn jeg ville ha det og litt sånn han jeg deler seng med ville ha det.

Helt ærlig talt så synes jeg det er dritskummelt å ikke ha clutch og gir. Jeg har plutselig fått et bein til overs, som bare henger der på venstresiden mot førerdøra. Strengt tatt bude det vært noen seler eller et eller annet å feste dette unødvendige beinet i. For mitt bein vil ikke bare henge der, det vil bremse av alle ting. Bremse!! Og hopp og sprett og tjo og hei .. ja, du kan vel tenkte deg hvordan det funka. Kaninhopp. Jeg kjører som ei kjærring!!

Håndbrekket lever også sitt eget liv. Det slår seg på når vi parkerer, når vi stopper i en bakke og må ha en bakkestart, og ellers når det synes nødvendig. Jeg skal bare passe på å få trøkka på speeden for å komme frem .. men med alt dette andre som går av seg selv blir jeg så stressa at jeg nesten glemmer de få oppgavene som er igjen til sjåføren. 

Men enden på visa er at vi møtes på halvveien. Jeg får en bil jeg liker utseende på (og betyr faktisk en del), men må gi meg på det giret. Og ganske mange av alle disse unødvendige duppedingsene følger jo med. Vi gir og tar litt begge to .. og til helga blir vi eiere av en bil som nesten ikke kommer inn i garasjen vår. Og uten piggdekk! For der gav jeg meg og. Det har skjedd en formidabel utvikling på den piggfrie arenaen siden jeg seilte rundt på de piggfrie for nærmere ti år siden. Påstår bilselgeren, og han jeg deler utgiftene med, og jeg er jo bare ei kjærring så jeg gir meg jo vettu. På noe.  ;o)

Det som er litt skummelt er at bilselgeren er så ekstremt blid. Det tar jeg som et tegn på at vi har gjort et dårlig kjøp. Det ble nemlig ikke noe leasing på oss. Ikke billig rente og heller ikke lavere månedskostnader enn det vi har i dag. Snarere tvert i mot. Vi kvitter oss med et billån og får et nytt .. og dermed en tusenlapp mindre å rutte med i måneden ..

Så sitter jeg her da, og må innrømme at jeg er litt skuffa. Egentlig. Om jeg tenker meg grundig om. For innerst inne har jeg lyst på en bitteliten Smart nemlig. En bil jeg har lagt min elsk på for mange år siden. Lettparkert og grei, får nesten plass inni ganga. Men det er jo iallefall en kjærringbil. Jepp! Det er det det er, en konebil .. og det var jo ikke det vi skulle ha ..

Følg meg gjerne på Facebook. :o)

Et hårete innlegg

I riktig gode gamle dager så jeg slik ut. Krøller, krøller og enda mere krøller .. og jeg kan ikke fordra krøller!! Skikkelig urettferdig at ikke de som liker sånt kan bli utstyrt med en slik manke heller. For jeg har aldri bedt om det. Jeg vil ha slett hår! Slett, blankt og sunt hår som kan klippes i de kuleste sveier, eller bare henge ned. Henge ned ja, vokse og bli langt og fint. I motsetning til mitt hår som alltid bare har vokst og blitt større og større og kjempedigert. Aldri langt.

Flere ganger i min tidligere ungdom har jeg tatt antiperm. Og pern. For alle andre som tok perm fikk håret til å ligge der de ville ha det. Alle bortsett fra meg. For her levde håret sitt eget liv, uansett hva jeg gjorde og ikke gjorde. Jeg kunne stelle og føne til den store gullmedalje. Brukte kurer og kremer og allslags som kosta en hel liten formue og var helt livsnødvendig for min hårtype, i følge den ene frisøren etter den andre. Men håret ble aldri bedre, eller mer medgjørlig. Det kunne innimellom, når det var styla etter alle kunstens regler og limt fast med hårspray, være flott som fy. Helt til jeg åpna ytterdøra. Da vettu, ved første vindpust var krøllene tilbake. For ikke å snakke om når det er litt småfuktig i lufta, eller etter noen heteturer hvor svetten bare pipler ut under håret .. det er som gjødsel for afrosveisen!!

Første gang vi var i Thailand var det veldig høy luftfuktighet. Jeg gikk rundt som ei gammel, svett kjærring med bittesmå krøller (a la ny permanent fra tidlig på 60-tallet), som klistra seg inntil hodebunnen. Skikkelig flott og sexy, perfekt når en var på bryllupsreise. Rettetanga var selvsagt med i kofferten, men hva nytta det? Så fort jeg kom utenfor airconditionens rekkevidde var krøllene på plass – igjen.

På sykkelturen til Skagen var også tanga med i sekken. Stort sett er den alltid med meg, uansett hvor vi skal. Jeg hadde bestemt meg for at jeg iallefall skulle se sånn nogenlunde fjong ut på lørdagskvelden. Hjelmsveisen fikk duge fredag og søndag, men lørdagen skulle jeg iallefall ikke se ut som en dust.

Overlykkelig for valget mitt plugga jeg inn støpselet. Poff!!! Der ble det mørkt i halve huset og tanga daua! Min elskede rettetang som kosta langt over tusenlappen for over 12 år siden avgikk ved døden i et fremmed baderom i Danmark. Helt uten forvarsel. Krise!!!

Sa til ungene at jeg ønska meg ei ny ei til bursdagen. At de kunne speise. For jeg måtte ha ei skikkelig ei, som blir ordentlig varm og virkelig kan slette ut denne høysåta. Jeg har nemlig forsøkt den der billigvarianten til 299 og 599. Jeg får ikke slett hår av slike, det ser mer ut som om jeg har fått elektrisk støt og det er hakket verre enn krøller.

Etter ei uke orka jeg ikke mer. Måtte bare kjøpe en ny duppedings til håret. Så her er den. Superrettetanga fra Babyliss. Jeg kjøpte akkurat maken til dattera for et par så siden og ho har vært veldig fornøyd. Den var til og med bedre enn den jeg hadde, sa ho. Så derfor er jeg altså nå blitt eier av ei rettetang i lilla med reisefutteral. Kult.

Men det beste av alt er at jeg kan få vekk disse krøllene!! Iallefall om det ikke regner ute, luftfuktigheten holder seg slik vi er vant til i Norge ved oppholdsvær og heteturene ikke er helt på max styrke.