Dagen i dag starta med barnebarnet i et alt for stort bilsete og bikkja i en alt for liten bil. Jeg ble henta av eldste dattera i formiddag. Ho skulle levere bilen på verksted på andre siden av byen. Ikke så alt for langt fra Bertesbukta der jeg pleier å bade. Siden det ikke regnet ville ho bare gå hjem igjen, og lurte på om vi ville slå følge. Jonas og jeg altså.

En tur sier vi jo sjeldent nei til. Det jeg derimot var en smule skeptisk til var om denne svære, sære bikkja vår var mulig å få inn i bagasjerommet på en fremmed bil. Heldigvis gikk det greit etter et par forsøk.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ganske grått ute, men bare det ikke regner så er jeg fornøyd. Tok turen langs elva, med et stopp på RådhusCafeen. Jonas satt utenfor, matmor og dattera koste seg med en kaffi latte, mens babyen fikk pupp.

Vi gikk videre oppover langs elva. Krysset over den nye Lundsbroa, som for øvrig ble bygget i tidsrommet 1978-1981. Så ikke skjønner jeg hvorfor den fortsatt kalles “den nye”, men sånn er det bare. På motsatt side av Otra fortsatte vi nesten helt opp til sykehuset. Her krysset vi Egsjordene og kom oss inn i Baneheia.

Tok ikke så mange bilder til meg å være. Kan jo ikke somle sånn når jeg går sammen med noen.

Fra Eg gikk turen over til Bånetjønn. Her ser du utsikten fra toppen over Ravnedalen. Som du sikkert har forstått for lenge siden så lå ikke babyen i vogna, men tett inntil mamma’n i bæreselen. Vet ikke helt hvorfor jeg ikke fikk tatt bilde av de to skjønne der, men det glemte jeg. Noe jeg angrer veldig på nå.

Flott i Ravnedalen, selv i slutten av januar. Og et lite øyeblikk her var vi så heldige å få litt sol også. Vi gikk videre gjennom Paradis og ut igjen ved Krossen, for dere som er lokalkjente. Siste etappe til toppen av Tinnheia via Ledningdalen. Hele 10,53 kilometer og 14.045 skritt i veldig varierte omgivelser. Må vel være fornøyde med den innsatsen.

Jeg må bare innrømme at jeg er møkklei bakken opp til Tinnheia. Men om en skal noen vei herfra, så er det nokså umulig å komme utenom om en har tenkt seg hjem igjen. I gjennomsnitt går jeg vel der et par ganger i uka. For noen dager siden snakket jeg med ei som bor i nærheten. Ho hadde altså ikke gått opp den bakken på 20 år! Det betyr vel at jeg er ganske så sprek? Bakken er 1,5 kilometer og har ei stigning på ca. 100 meter, sånn i tilfelle du lurte.

I kveld skal jeg på kusine-treff. To kusiner og søstera mi, omtrent hele slekta altså. Er ikke så lenge siden sist faktisk, så denne ganga har vertinna vært veldig kjapt ute. Vi forsøker å få det til fire ganger i året, men det er ikke alltid det klaffer. Neste gang er det min tur til å ha det. Og det blir vel rett før eller rett etter påske.

Kos deg i kveld da, det har jeg tenkt å gjøre.

ღ