Mmmmm … andebryst i panna, langt innpå Hardangervidda. Jepp, det så godt ut, og vi gleda oss noe sykt etter en strabasiøs dag på høyfjellet. Men som de uerfarne vandrerne vi var i fjor sommer, så hadde vi ikke helt skjønt hvorfor alle andre turfolk kjøpte REAL turmat og ikke hadde med seg det ene herremåltidet etter det andre i sekken. Eller i det minste ett godt måltid … Men et bluss og masse ting som skulle bli ferdige på en gang … det var jo dødfødt! Det var et ekkelt måltid, bare for å ha sagt det. Aldri mer. Heretter skal maten fraktes frysetørret i orange poser som varmes i vannbad. Men bildet ble jo kult da!

PANNE er altså det sjette ordet i fotoutfordringen til Frodith.

Annonsørinnhold

15 «hemmelige» ferieperler: Disse bør du oppleve i løpet av livet

Med ei diger såpeboble foran panna! Adriana, mitt eldste barnebarn, koste seg med såpebobler en sommerdag for noen år siden. Ho har aldri hatt pannelugg etter at håret ble langt, jeg derimot, har aldri hatt lang lugg. Jeg brukte panneluggen til å gjemme meg bak i hele oppveksten, den var perfekt til det der den rakk akkurat ned til nestetippen. Trodde kanskje at ingen så meg da, på lik linje med strutsen som stikker hodet i sanda! Ikke vet jeg. Det føltes jaffal sykt trygt og godt å ha håret som et gardin foran panna og ned i øynene! Er nok litt der fortsatt jeg …

Venter på mai du skjønne milde her. Foreløpig har den uteblitt … ikke mai da, men det milde gode vårværet. Faktisk var det ganske så surt da jeg var ute og klippa plenen og styrte litt i hagen tidligere i dag. Ikke helt som i 2018 altså, da sommeren kom på denne tia og varte i over tre måneder. Vet ikke hvordan det er med deg, men den sommeren vil jeg gjerne ha i reprise! Kanskje det hjelper å sende en mail til NRK? For de er jo skikkelig verdensmestere i repriser. Eller kanskje de er demente hele gjengen, og har glemt hva de just har sendt!

ღ

Brus er for meg cola. Tidligere var det kun god, gammeldags, sykt sukkerholdig Coca Cola som var drikkende. Enda så mye jeg har forsøkt meg på den ene light-varianten etter den andre. Uten å finne noen som kunne erstatte den deilige smaken av 26 sukkerbiter som befinner seg i en halvliter skikkelig Coca Cola. Lightbrusen smaker … grusomt, synes jeg. Og om ikke det er så galt akkurat i det du svelger, så kommer garantert den forferdelige ettersmaken en bitteliten stund etterpå. Æsj.

Men så kom redningen! Grans Cola på Rema, jada, den med blå kork og uten sukker. Den kan, etter min mening, virkelig måle seg med skikkelig Coca Cola. Så nå er også jeg blitt en light-brus elsker. Det tok jo bare nesten 60 år da … men bedre seint enn aldri!

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Dette var ikke akkurat brus. Men derimot vannet til bikkja! I følge ho som drakk så det ut som det var minst like godt som ei skikkelig kald cola med sitron og isbiter. Men det var sikkert bare fordi ho aldri hadde smakt brus på dette tidspunktet.

BRUS er altså det femte ordet i fotoutfordringen til Frodith.

Bølgebrus. Jepp, det måtte jo komme Frodith! Meg og sjø og sånn vettu … pluss drømmemannen. Da bruser det skikkelig inni hjertet og kropen min også vettu, det kan nesten ikke bli mer perfekt.

Dette er på Kapp Verde. Det var slike bølger hele tiden, og vi var de eneste to som badet, for de andre turte ikke.

Bølgebrus var det også i håret mitt før i tia. Og jo mer sjøvann jeg fikk i fleisen jo mer krøller ble det. Skikkelig brusete hår hadde jeg. Uregjerlige brusete krøller. Det vokste aldri i lengda, bare i bredda. Jeg hata det! Da jeg var 15 eller deromkring trodde jeg i mitt uskyldige sinn at om jeg bare fikk tatt permanent ville dette brusete håret legge seg slik som jeg ville ha det. Nemlig helt perfekt. Så jeg gikk til frisøren og tok permanent.

Skrekk og gru!! Det ble både brus og krus. Jeg kom ut som en skikkelig afro, bare med feil farge. Såpass brusete ble det at både kam og børste satte seg fast i i høysåta. Tre dager seinere var jeg på plass i frisørstolen igjen, denne ganga for å ta anti-perm. Og om du lurer på hva det er, så er det sånn en gjorde før rettetanga var oppfunnet, for å få krøllete hår til å bli slett. En sausa inn parykken med permanentvæske og greide det slett med en kam, før en pakka det inn i folie en stund. Og den behandlinga passa meg perfekt, så det har jeg gjentatt noen ganger i løpet av årene. For ordens skyld så har jeg ikke verken perm eller antiperm på bildet.

Nå er bruset i håret vekk. Snart er sikkert hele håret også historie. Dessverre blir det tynnere og tynnere for hvert år. Gjennomsiktig rett inn til skallen. Rare greier. Jeg som trodde det bare var mannfolk som mista håret når de ble gamle. Men det stemmer altså ikke. Eller, jeg mister det ikke, det bare slutter å gro ut. Så nå kan jeg jo sitte her da, og tenke på alle de tårene og bannordene jeg har trøkka ut på grunn av mitt gedigne, brusete hår. Kanskje var dette straffa?

ღ

De tre Bukkene Bruse … den etternøleren baki der aner jeg ikke hvem er. Men de befinner seg i en Dyrepark i Makedonia. Sammen med en haug med andre kule dyr som løver og bjørner. Det må nok være aller første gangen jeg har vært i en dyrepark uten å ha med barn, men vi koste oss likevel, drømmemannen og jeg.

BUKK er altså det fjerde ordet i fotoutfordringen til Frodith.

Det er mange type bukker. Og ikke bare slike med gevir på hodet. Det kan for eksempel være en veloppdragen liten plugg som bukker som en hilsen, eller som takk for et eller annet. Det kan også bety en sagkrakk. Vi har en i garasjen, men jeg orker altså ikke gå ut for å ta et bilde nå. Litt sliten etter å ha vært på hytta i helga, den lufta så nær sjøen tar helt futten ut av oss. Til og med uten at vi gjør noe … så nå ligger drømmemannen her hjemme på sofaen og sover litt, og jeg satt og halvsov i stolen, helt til jeg kom på at jeg var fraværende på bloggen i går og dermed henger litt etter i denne utfordringa fra Frodith. Og jeg hater å være den siste, så da var det jo bare å hente seg ei Red Bull i kjøleskapet og jage vekk lysta til å slenge seg på den andre sofaen. Kan ikke sovne nå vettu, for da blir natta enda verre enn den pleier å være.

Annonsørinnhold

15 «hemmelige» ferieperler: Disse bør du oppleve i løpet av livet

Håper du også har hatt ei flott helg! 

ღ

REV på seil … Rev er en stripe eller et belte horisontalt over et seil, som regel storseil, som på forskjellig vis rulles eller surres sammen slik at seil blir mindre (lavere på masten). Å utføre dette heter å reve eller ta inn et rev. På et råseil gjør man det samme ved hjelp av søfter. Dette gjøres særlig i mye vind for å redusere seilarealet som fanger vinden, og dermed gjør båten mer stabil (den krenger mindre) og lettere å styre og kontrollere. (Store Norske Leksikon).

Selv om teksten er lånt så er altså bildet mitt eget. Det er selveste Fullriggeren Sørlandet, da den for et par år siden kom til Kristiansand etter å ha vært rundt om kring i verden i en hel evighet, med blant annet min sønn som mannskap.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Dette ordet, REV altså, var tredje bidrag i fotoutfordringen hos Frodith. 

Kan jo ikke gi meg her. Siden jeg er så godt i gang med å belære dere, så fortsetter vi litt videre …

REV i sjø ... Rev er ei smal grunne eller banke i havet som ikkje ligg djupare under vassoverflata enn at bårene bryt over det. Revet har ofte tilknyting til land ved å vere eit framhald av eit nes, eller det kan gå parallelt med stranda. Eit rev kan vere bygd opp av morene, stein, grus, sand, berg, og vil ofte vere ein fare for skips- og båttrafikken. (Wikipedia)

Stjålet tekst, eget bilde. Fra en snorkletur i Egypt.

Åsså har vi jo REV da … den der søte lille saken en kan treffe på i skogen innimellom, eller kanskje aller helst i Dyreparken. Eller den ikke fullt så snille reven som bor i Hakkebakkeskogen, som er omtrent på samme plan som reven i de tre små griser hos Disney. Og jeg har leita meg mest i hjel etter det eneste bildet jeg noen gang har tatt av en rev, uten hell. Nemlig en kliss dau en som venninna mi kom med rundt halsen her en vinter …

ღ

Hei og hå. Det er torsdag, utenfor uler vinden, huset knirker og regnet plasker på ruta. Kjipe greier, nå som vi kunne se frem til en langhelg her i huset. Drømmemannen er jo av dem som ikke har hjemmekontor, han er på jobb hver eneste dag. Så vi hadde sett for oss noen fine dager på hytta nå, men plutselig var finværet over for denne gang gitt. Surt og guffent var det også da vi var ute i dag morges, så den våren har nok dratt til en annen plass. Kanskje den kom til deg?

Det er andre dag i Frodiths fotoutfordring … og ordet er ROT.

Denne her på bildet over vil jeg si er en ganske imponerende sådan. Og rota befinner seg på Koh Mook i Thailand. Øya jeg gjerne skulle vært tilbake til, en eller annen gang. Der vi leide egen bungalow rett på stranda, og hadde dobbel hengekøye under hytta som sto på påler. En fantastisk plass rett og slett. Vil du se mer derfra kan du klikke deg inn HER. 🙂

Annonsørinnhold

15 «hemmelige» ferieperler: Disse bør du oppleve i løpet av livet

Dette er en litt mer velkjent og nordisk type rot. Bak bikkja altså! Bildet er tatt i Ravnedalen, ikke så langt fra her vi bor.

Rot er også noe som befinner seg på loftet vårt. Enda så innstilt jeg var på å få orden der oppe i høst, så hjalp det svært lite det jeg fikk dratt ned og solgt eller kasta. Det er like studd der oppe fortsatt. Og ryddeånden har forlatt meg for lengst. Tenker masse på det, rett som det er, men det hjelper jo ikke for så mye akkurat. Faktisk blir en ganske så sliten av å tenke på alt en bude, må og skulle ha gjort. Det hadde sikkert vært like greit å bare sette i gang, for da er det i det minste noe å være sliten for. Sånn etter hvert jaffal, når det begynner å se litt tommere og ryddigere ut der oppe … hmmm …

Men det blir nok ikke i dag. Og heller ikke i morra. Men en annen gang, kanskje.

ღ

Heisann dere. 🙂 Siden hjernen min tydeligvis har tatt litt ferie for tiden … blant annet har jeg prøvd å starte på ei strikkejakke fem ganger de siste dagene uten å få det til … da er det greit med noen konkrete oppgaver her på bloggen. For da slipper jeg jo å finne opp noe vettugt å skrive om sånn helt av meg selv. Dessuten går ikke hjernecellene helt i stå heller, når de faktisk må finne seg i å jobbe litt, selv om de egentlig bare vil være i fred.

Det er bloggvenninnen Frodith som drar i gang denne fotoutfordringen. Som så mange ganger tidligere. Morsom, leken, fargerik dame dette her, selv om ho har gått litt stille i bloggdørene i det siste. Føler du at du trenger en liten forklaring på hva det er jeg holder på med her anbefaler jeg at du slenger innom Frodiths blogg og leser deg opp litt. Om du ikke allerede har bestemt deg for å bli med på fotoutfordringen kan det jo være du får lyst til å bidra du også.

VÆR er altså det første ordet vi skal illustrere.

Været er jo noe som har en veldig innvirkning på noen. Deriblant meg. Uansett hvor mye jeg forsøker å ha rett innstilling til regn, kulde, slapse og annet drittvær som vi har sykt mye av i dette landet, så klarer jeg liksom aldri å bli vant til det. Å nyte årstidene og kose meg med dem det er jaggu ikke lett. Joda, det kan kanskje se ut som om jeg er overlykkelig for snøen som falt den ene dagen og regnet bort den neste. For vårsola som titter frem når det er fem grader ute. Men jeg vil jo egentlig bare ha varme, sol og sommer HELE tiden jeg. Selv om jeg bor i Norge. Og det er umulig, det skjønner jo alle. Et lite utvalg av vær her i sør kan du se på bildet øverst.

Annonsørinnhold

15 «hemmelige» ferieperler: Disse bør du oppleve i løpet av livet

En annen type vær er jo denne. Sauen altså … eller, jeg tror jo innerst inne at en vær må ha horn jeg da, men det er mulig det er feil. Kanskje det bare er noen spesielle typer hannsauer som har denne majestetiske hodeprakten? Oppdater meg gjerne … Men uansett så er det en slik flott sau med horn der foran Jonas. Ser du den?

Den og resten av familien hilste vi nesten på da vi var på tur på Flekkerøya. Utover mot Ansteins fyr går de nemlig løse disse her. Og jeg må bare innrømme at jeg var veldig glad for at de var litt redde for oss, for jeg var garantert enda mer redd for dem!

Fin onsdag til deg. 

ღ

Dette er et blinkskudd altså. Bare så du vet det. Fra arkivet selvsagt. For jeg går ikke ut så mye mer enn nødvendig akkurat nå. Ut med Jonas selvsagt, men det er jo stort sett i skogen. Og der er det ikke så mye å se på som kan brukes til en fotoutfordring. Ikke andre folk heller, for den saks skyld. Og det er sikkert like greit i disse tider.

ROSA var siste farge herfra. Og det var altså farge nummer ni i Frodiths lille fargeutfordring til oss andre her på blogg. Et selvhjelpsprogram som skulle få oss til å tenke på litt andre ting enn karantene og corona og sånn. Vet ikke helt om det hjalp så veldig på det, men det var morro å finne bilder som passet. Ikke minst fordi jeg har drømt meg bort litt i gamle feriebilder på veien.

Takk til vår sprudlende rødtopp på blogg for fint tiltak.

ღ

Ut på tur – aldri sur. Og noen ganger er vi så flinke at vi tar med et eller annet å spise. Men normalt dropper vi det. Går rett etter vi har spist hjemme, eller skal rett hjem og spise etter turen. Tur for oss er selve gåinga. Å sette seg ned og brenne bål, grille og sånne ting gjør vi aldri når vi er aleine. Rart egentlig …

Siden jeg er så godt i gang legger jeg til ennå et bilde til denne utfordringen. Ikke fullt så kortreist dette, for det er fra Mexico. Glade farger på en del av husene der, men ikke helt den standarden vi er vant til.

Og nå er det bare ROSA igjen for min del … godt jobba Marit! Om jeg må si det selv.

ღ

Burgunder altså, dette ble en aldri så liten nøtt å knekke. Men så kom jeg på kjolen … den aller fineste kjolen jeg har. Festkjolen. Bryllupskjolen. Konfirmasjonskjolen. Til og med julekjole har den opptrådt som et år. Ja, altså, jeg har sykt mange kjoler. Og uhorvelig mange sorte kjoler i forskjellige utførelser. Men denne burgunder røde saken er annerledes. Stoffet. Utførelsen. Lengden. Alt. Den er veldig lite “meg” egentlig. Men den er likevel skikkelig fin.

Blir ikke noe bilde av kjærringa inni kjolen. For vettu noe rart? Den har krympa ørlite i skapet og resultatet ble at jeg så ut som ei dårlig stappa middagspølse sist jeg prøvde den! Ikke så pent med andre ord. Enn så lenge får du nye synet av bare kjolen da.

Innlegget er et bidrag til Frodiths lille fotoutfordring– iscenesatt for at vi ikke skal miste forstanden i disse corona-tider.

ღ

Nok en dag startet med sol fra skyfri himmel her hos oss. Merkelig egentlig. At når alt annet er så kjipt så slår finværet til – og varer hele uka! Jeg slenger ut et arkivbilde i dag også. Ikke sikkert det blir noen jakt på lilla fotomotiver i dag. Eller andre farger, for den saks skyld. Dagen starta ikke helt greit. Jeg verker over alt og føler meg sinnssykt støl og vond i kroppen. Men det måtte jo komme, er en stund siden det har vært så galt nå!

Fargen i Frodiths lille fotoutfordring i dag er LILLA. Og her kommer en av de fineste blomstene jeg vet: Lupinen. Som selvsagt er svartelista og fy, fy. Jeg hadde en del av de på tomta en gang, men av en eller annen grunn har de forsvunnet. Og det etter at kommunens folk var rundt og sprøytet hagevekster som ikke var velkommen her hos oss. Så jeg tror regelrett de tok livet av dem. Litt trist, for det er jaggu ikke mye som gror og trives her, sammen med denne kjærringa som absolutt ikke har grønne fingre. Jeg vil så gjerne, men får det ikke til.

Annonsørinnhold

15 «hemmelige» ferieperler: Disse bør du oppleve i løpet av livet

Andre blomster som ofte er å se i lilla er slike som disse. Å himmel som jeg savner barnebarna nå. Får bilder og filmsnutter jevnlig, og den aller minste (lillesøstera til ho lilla her) vokser for hver dag. Nå kan ho til og med sitte selv, med litt støtte. Jeg gleder meg sykt til vi kan være sammen igjen, kose oss og klemme. Det er ikke det samme som et digitalt slengkyss …

Kos deg så godt du kan med lørdagen da. 

ღ