Litt mer gjenbruk …

 

Jeg er så fornøyd med disse blomsterpottene. Opphenget. Eller hva de skal kalles. Egentlig er det lysestaker. Kjøpt av ei venninne for en stund siden. Men de kom ikke opp på veggen før jeg fikk ommøblert her. Hadde jo selvsagt ikke noen plan med dette kjøpet heller. Det er gjerne slik jeg shoppper. Litt på måfå. Men sånn i underbevisstheten ligger det nok en aldri så liten ide likevel. Ser det ut som. Selv om den ikke helt har moden når kjøpet blir gjennomført. 

Lysestaker hadde jeg absolutt ikke brukt for. Vi har mange lysestaker her. Er storforbrukere av stearinlys i alle størrelser og fasonger. For det er jo så koselig! Det var da jeg kom på dette her. Kjøpte to billige blomsterpotter i sink eller noe sånn, på Plantasjen. Måtte nesten være det, for de er ikke så tunge. Dessuten var det jo en pigg midt i “fatet” der lyset skulle stå fast. Så jeg måtte slå hull i pottene slik at de fikk feste her. Det gikk også fint med disse pottene, for det er en plastpotte inni som er tett. Simsalabim, med to lange eføy ble det en fin veggdekorasjon. Synes jeg. 

Er det ikke godt med alt en er fornøyd med selv da? Liker stua vår mye bedre etter siste omrokkering av møbler. Det er ikke alltid det skal så mye til. 😉

 

 

Det er tirsdag og Jonas og jeg var ute og gikk allerede klokka 8. Fikk ikke sove etter at drømmemannen sto opp i dag, og siden formen er bedre enn i går så var det bare å komme seg ut. Det var tre minus, og fordelen med det er jo at bikkja ikke blir skitten og våt. Så da fant jeg en positiv ting som kan knyttes til kuldegradene også. Slett ikke verst. 

Ønsker deg en fin dag. 

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HERFølg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Kaldt, både ute og inne

Ei enslig lita varmegrad var det. Men det føltes som minus 4, sier yr. Og da er vi helt enige! Godt å ha noen å være enige med, ikke sant?

Inne har vi akkurat nå rett i underkant av 18 grader. Varmepumpa jobber på spreng. Er i grunnen bare det som mangler nå, at den tar kvelden etter 13 aktive år som en stygg innretning på stueveggen. Men vær så snill da! Ikke akkurat nå … for nå har vi just kjøpt piggdekk til bilen, skal betale en del tusenlapper for oppgradering av båtplassen vi har på fastlandet ved hytta, og så er det jo julegavetid. Så nå kan vi rett og slett ikke mer på denne siden av nyttår. Det kan jo være at jeg bare har glemt hvordan den hørtes ut, for vi har jo hatt en veldig varm og flott høst. Satser på det, at det er derfor jeg reagerer så på lyden … 

Vi har en liten vedovn også her oppe. Men jeg er jo helt sikker på at drømmemannen har bomma litt på innkjøpet av ved i år. At vi har alt for lite. Så den kan vi ikke sløse sånn med. 

I underetasjen er det enda kjøligere. Der pleier vi jo bare å sitte om kveldene, og da fyrer vi i peisen. En diger innretning som er alt for stor for rommet. Og av en eller annen grunn så trekker ikke varmen opp i etasjen over, men stopper midt i trappa. Så etter å ha fått skikkelig fyr, så må vi lufte resten av kvelden …

Peisen er murt av en pensjonert murer som bor i gata her. Sikkert på 70-tallet en gang. Og han er skikkelig stolt av droget! Nevner den nesten hver gang jeg ser han. Godt han ikke har sett stoltheten etter at jeg malte. For jeg er temmelig sikker på at mannen ikke hadde likt dette synet. Men jeg er veldig fornøyd, og det er jo tross alt jeg som bor her. Pluss drømmemannen da, og etterhvert så synes ikke han heller at det ble så galt. 

Vi har varmekabler nede. Men på grunn av hunden er de avslått. Han bor under trappa, og holdt på å stryke med da vi satte opp varmen i gulvet slik at det ble godt for oss. Derfor bruker vi ikke de. Bikkja peste sånn om nettene at jeg ikke fikk sove. Faktisk trodde jeg han var syk og holdt på å krepere. Men så var han bare varm, stakkars.

Han har jo en ekstremt tjukk pels. Han liker seg i kulda. Om kveldene, når vi fyrer, pleier han å ligge flere timer ute på plenen, i mørket. Før han kommer inn for å få litt kos, og tar kvelden klin inntil sofaen. Når vi så legger oss legger han seg under trappa. Aller helst ville han nok ha delt soverom med oss. Men der går grensa for meg. Jeg har aldri hatt noen av hundene mine på soverommet. Jeg sover jo veldig lett, og egentlig holder det at jeg må forholde meg til drømmemannens bevegelser og snorking, om jeg ikke også skulle hatt en diger hund der inne.

I kveld er det syforening. Gleder meg til det. Rart som en setter pris på slike ting, som tidligere bare var en vane. Eller til og med bare stress. Som på slutten når jeg jobba fullt. Nå derimot er det et av høydepunktene i livet mitt. Faktisk! Bortsett fra når jeg skal ha det selv da, for det synes jeg er skrekkelig slitsomt, til tross for at drømmemannen hjelper så godt han kan. Men vi er seks stykker og har det cirka hver tredje uke nå, så det er ikke så ofte. Så sånn sett får vi jo veldig mye hygge for å slite litt en kveld i ny og ne. 

Men før en kan nyte, så må en yte. Og akkurat nå står det en stor oljeovn inne på soverommet for å få opp temperaturen, før kjærringa skal kose seg med litt husmoraktige sysler en stund. Det vil si brette en diger haug med tøy som har samla seg opp den siste uka. Og siden soverommet blir varmet opp for en gangs skyld, så tenker jeg at jeg likegodt kunne få vaska, tørka støv og skifta sengetøy i samme slengen. For det er jaggu ikke ofte det er mer enn 8 grader der inne på denne tia av året. Vinduene står jo alltid åpne, så det kjennes vel mer ut som et kjølerom enn et soverom. Det er nesten så en gruer seg for å gå ut av dyna på morrakvisten. 

Kos deg med tirsdagen! 

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HERFølg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

 

For firehundre kroner ble stua komplett

Vel, da jeg ble skilt for veldig lenge siden, fikk jeg øynene opp for gjenbruk. Ikke fordi jeg skulle være så skrekkelig miljøvennlig og flink, eller fordi jeg hadde fått nok av kjøp- og kast-samfunnet. Neida, dette var rett og slett en dyd av nødvendighet. For da vi hadde delt innboet, rett før jul, ble det skrekkelig tomt her i huset. Det var nesten så det ga gjenlyd i veggene. Og penger, det hadde jeg ikke!

Det var da finn.no åpenbarte seg. Med alle sine skatter og morsomme bruktkjøp. Det var før det var gjenbruksbutikker på annethvert hjørne, midt i selveste bibelbeltet. Nå derimot, er det litt sånn bruktsjappe og bedehus, bruktsjappe og bedehus, om du skjønner hva jeg mener. Om en da beveger seg utforbi hovedhandlegata Markens vel og merke. Nesen som i Syden altså, der det ser ut som om det er et hav av butikker, men om du tar et nøyere overblikk så er det to, tre typer som går igjen.

Før i tia var det ikke så kult å kjøpe brukt. Egentlig var det litt flaut, så det foregikk helst i det skjulte. På finn.no for eksempel. 

Nå derimot, er det helt innafor. Dermed florerer det av butikker med brukte møbler og dilldall og … gammel søppel! Det florerer også av salgsgrupper på Facebook, og enda flere apper for dem som er skikkelig hekta på dette her. For ikke å snakke om alle datingsidene der en kan finne en mer eller mindre pent brukt ektefelle om det er det som er det største behovet … og det er flott, spør du meg. Hadde det ikke vært for en slik side så ville nok ikke drømmemannen bodd under samme tak som alle disse avdanka drittunge heltremøblene, og den minst like avdanka drittunge kjærringa. Men det er jo en litt annen historie, og den kan du faktisk finne HER. 😉

Fredag ramla jeg plutselig over et konsollbord på finn.no. Å himmel så glad jeg er for at jeg kasta meg rundt og sa jeg skulle ha det med en gang det dukka opp! Før jeg hadde lufta det for drømmemannen til og med. Helt uten å tenke på hvor det skulle stå. Eller om vi trengte det. For vi trengte det jo ikke. Og nei, det var absolutt ikke det som sto øverst på prioriteringslista vår heller akkurat nå. Det hadde drømmemannen rett i. Men nå føler jeg stua er som den skulle ha vært for lenge siden. Komplett. Den hersens varmepumpa er blitt litt mer gjemt, eller igrunnen er den jo ikke det, den er mer ramma inn! Men Ikea-hylla som var en aldri så liten kriseløsning er bytta ut med noe som sklir rett inn sammen med alle de andre møblene. Samme stil, samme tresort, samme fargenyanse.

Ble det ikke flott vel? God søndag forresten. Nå skal vi ut og lufte vettet litt – i solskinn!

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HERFølg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Dama i badekaret

Det er jo ikke bare, bare å lage hull i veggen på badet. Det må planlegges litt, så en ikke får for mange skader i membranen og lager perfekte smutthull for fukt og råte. Men nå henger ho altså her, rett over dassen. Så mannfolka som tisser hos oss kan kose seg med struttepupper og amorøse badenymfer mens de gjør sitt fornødne. Vi andre, som sitter nede, kan så vidt øyne dette skipet i andre enden av rommet. Så jaggu er det forskjell på folk!

Midt mellom disse to veggene har vi noe som skulle være ei midlertidig løsning. Fordi det ikke var mer penger igjen til innredning da badet ble pusset opp. Og denne midlertidige løsninga har nå stått her i 16 år! Det er ulempen med slike lure ideer. For de funker jo på et vis. Vi har både benk, vask og vann. Så da trenger vi jo ikke bruker penger på det jaffal. Ikke enda …

Det begynner å bli stygt. Men må innrømme at jeg aldri i livet hadde trodd at denne kjøpmannsdisken som i sin tid kosta 2000 kroner på salg (faktisk ikke gjenbruk, men halv pris) skulle klare seg i 16 år på et våtrom. Det er utrolig nok mye lengre enn noen av baderomsmøblene til Ikea holder ut. Så det skal den ha, den kjære disken min, den har virkelig gjort jobben disse årene. Til den nette sum av drøye 10 kroner måneden.

Sannsynligvis kan den ikke en gang kalles shabby chic heller nå. Den er gått såpass langt ut over holdbarhetsdatoen nå at den har nådd grensen til å passe betegnelsen søppel. Men enn så lenge er det den baderomsinnredningen vi har, så sånn er det med den saken. 

Ellers er badet helt topp det! Mureren som i sin tid la flisene her synes valget mitt var helt feil. Jeg burde tatt hvitt, for det ble jeg ikke så fort lei av. Men jeg er ikke lei av verken fliser eller panelen, etter alle disse årene. 

Da vi kjøpte huset var dette et bad pluss badstue. Det var jo en gang i fortiden at alle med respekt for seg selv måtte ha badstue hjemme, og gjerne også et svømmebasseng. Jeg har aldri hatt sansen noen av delene, men x’en brukte badstuen en del etter at han hadde vært ute og jogget. Da han flytta og jeg hadde forsøkt meg to, tre ganger inni dette lille dampfylte torturkammetet, uten å like det noe mer av den grunn, fant jeg ut at det var et rom jeg gladelig kunne kvitte meg med. Og dermed ble badet større.

Badekar måtte jeg jo fortsatt ha. Det var det også her da vi flytta inn. Men tenk så deilig med stort massasjekar med plass for to. Dempa belysning, dempa musikk, litt vin i glasset …. stopper der! Det er bare på film det er funker! Å bade er oppskrytt. Jeg er utslitt før badekaret er fylt og klarer såvidt å tilbringe ti minutter oppi der. Da vil jeg både spy og besvime på en gang. Så dette her er brukt max 30 ganger siden det kom i hus. Inkludert de gangene barn og barnebarn har brukt det. For en bortkasta ting å bruke penger på!

Der fikk du en liten titt inn i huset vårt gitt. Badedama på veggen kjøpte jeg i gave fra syforeninga, etter å ha fått penger på bursdagen min i sommer. Egentlig hadde jeg tenkt å kjøpe noen rosebusker til å ha på hytta, men sånn ble det ikke. For da vi flytta inn derfra i begynnelsen av august tok det jo to måneder før vi kom oss ut igjen. Og da var det litt seint å plante noe så lenge det ikke var noen der ute som kunne vanne litt og passe på buskene.

Tilbake til bildet, det er trykt på en metallplate. Derfor tåler det å henge på badet. Og om du liker stilen kan du ta en titt inn HER, til Bjørg som er kunstneren. Ho har mange fine bilder, kort og putetrekk, så det blir sikkert ikke siste gang jeg kjøper noe derfra. Fra før av har jeg to puter, og de får frem smilet her, hver eneste dag. Dette er tegninger til å bli glad av! Og nei, jeg er ikke sponsa. Synes bare andre også kan få gleden av disse skjønne motivene ho tryller frem.

Ønsker deg en fin dag. ♥ I dag skal vi ha middagsbesøk av mine døtre og barnebarn. Fem skjønne jenter i alderen 2 til 33. Jeg er jaggu heldig! 

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Kaos i stua

Slik tenker jaffal jeg. Men jeg er overbevist om at det er ei kvinnegreie. Menn setter vel stor sett ned møblene når de flytter inn en plass, og så er de kjempefornøyde med det! Dermed blir de stående til de flytter ut igjen. Men nå er jo ikke han så mye hjemme og glor i veggen som meg da. Jeg ser på alt jeg burde ha gjort, kunne ha gjort, og strengt tatt må gjøre. Normalt blir det med tanken her også. Fordi jeg ikke orker. Fordi energinivået til stadighet er på nullpunktet. 

Men i går altså. En times tid før drømmemannen kom fra jobb, så var jeg i full gang. Det er da jeg lurer på om jeg er riktig vel bevart, sånn litt i ettertid. For i forgårs lå jeg jo bare på sofaen og var helt kaputt!

Jeg var ekspert på slike flytteoppgaver i mitt tidligere liv. Det er ufattelig hvor tunge møbler et menneske kan klare å flytte på, med en vilje av stål og et par badehåndklær. Eller tepper. Så dette trenger en såvisst ikke noen mann for. 

Akkurat nå ser alt litt rart ut. For et års tid siden flytta vi salongen fra den ene enden i stua, der den faktisk var bestilt på mål for å passe inn, og frem til midten av stua. Foran de store vinduene. Himmel så god plass det ble her!! Ikke det, god plass er det vel uansett når stua er på 60 kvadrat. Men det ble så åpent og luftig. Litt sånn wow-følelse når en kommer inn døra. 

Når det gjelder inventar og møbler generelt er det ikke mye av den følelsen gitt. Her er alt gammelt. Og brunt. Og virkelig ille. Det er gjenbruk på høyt nivå. Det eneste som er kjøpt nytt en gang er sofaen og spisestua. Og til og med det er brunt! Jeg synes ikke det er mye fint lengre … enda så fornøyd jeg var da jeg kjørte rundt halve Sør-Norge for å få tak i akkurat disse møblene.

Men det er ulempen. En blir liksom mer obs på det en gjerne skulle ha bytta ut når en driver med denne omplasseringa. Og her i stua er det akkurat nå det meste. For ikke å snakke om resten av huset … Men om noe skal fornyes så bør jeg nok rane en bank eller kanskje en bensinstasjon i forkant. For pengene florerer dessverre ikke på samme måte som de gode ideene.

I går var det spisestua og sjeselongene som bytta plass. Pluss diverse skap og skjenker. Tunge, gedigne møbler, som jeg altså er drittlei for flere år siden.

Fordelen er jo at en får rydda litt ekstra. Også inni skuffer og skap. Nok en ulempe er at når møblene er på plass der de skal være, så må alle bilder og lamper og slike mindre ting flyttes for at det skal se litt vettugt ut. For akkurat nå er jo alt feil! Det igjen, betyr nye hull i panelen og taket, og det er ikke bra. Så her må en tenke litt før en handler. Dermed blir det vel stående slik til ut i neste uke en gang. Men da skal vi ha folk på lørdagen, så alt bør være på plass igjen innen den tid.

Ønsker deg ei fin helg. ♥ Her får vi etterhvert besøk av en femåring som skal overnatte, og det blir veldig koselig. Selv om jeg bare har sovet to og en halv time i natt på grunn av hosting. På femte uka. Tenker jeg får ta en tur til legen til onsdag om det ikke har gitt seg innen den tid.

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi. 

Hagen i februar

Her går det fra den ene ytterligheten til den andre. For det er ikke så mange dagene siden vi hadde grønn plen, uten så mye som et lite snødryss på toppen. Men så kom den tilbake, vinteren. For hvor lenge er uvisst, for vi bor jo på Palmekysten må vite. Og her skifter været om vinteren kjapt.

I går fikk jeg redda hekken. Gravd den opp av snømassene, rista vekk snøen, og støtta den opp med tre av jekkestroppene jeg fant i garasjen. Så får vi se hvor mye som er ødelagt og knekt når våren gjør sitt inntog. Litt kjipt, nå som hekken endelig var blitt både høy og tålig tett. Etter at vi fikk fjernet det store grantreet som både skygga og laga livet surt for det som grodde under. Som du ser på det øverste bildet var det ikke mye som stakk opp over snøen i går morges. Kunne jo ikke ha det slik, for Jonas fikk jo nesten abstinenser av å tro at noen kunne se han på innsiden her. Det gjelder å verne om privatlivet skjønner du, og da går det ikke an å ha en knelende hekk langs tomtegrensa.

Ingen tur i dag. Bare en bytur uten hund. Så vi har vært i hundeparken etterpå, slik at iallefall dyret kunne få trimma seg litt. Det er noe han liker veldig godt. Men i dag ble han så opptatt av en ball at han ble skikkelig usosial en stund. Lå bare der og passa på ballen og gadd ikke bevege seg så alt for mye. Helt til ballen og eieren gikk hjem. Haha. Da skjønte han ingenting til å begynne med, løp stressa rundt og lette etter ballen en stund, før han slo seg sammen med de andre hundene som var der. Rart med det, alt som kan stjeles er mye, mye gøyere enn det han har selv.

En veldig fin dag. 🙂 Og drømmemannen ble skikkelig kjekk med ny sveis. Hodet mitt holder seg på plass og ellers er resten slett ikke så aller verst. Bare jeg ikke glemmer pillene .. og at de skal gjøre sånn forskjell er jo mest av alt irriterende! Holder meg til paraceten, det tar iallefall noe av smertetoppene. Litt får en da tåle, om en ikke vil gå rundt å være rusa hele dagen!

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi. 

Og det ble mørkt …

Ja, det skjedde ikke akkurat over natta da! For jeg har lenge vært i tenkeboksen her. Sikkert i et år eller noe … og malinga ble kjøpt rett etter sommerferien. Men den har stått trygt og godt inne på et av soverommene siden. Men i går altså, da kjente jeg at det var på tide å få gjort noe med dette … og kasta meg bare over det!

Men det skal ikke være lett! Før i tia, da kroppen og hjernen samarbeidet, var det bare å stå på. Pauser var noe jeg ikke var så flink på. For her ble det jobba til en var besvimelsen nær. Og så kunne en heller ta det med ro etterpå. Eller, det skjedde jo heller ikke, for da var det som regel et nytt prosjekt på gang. Nå derimot …

Kort fortalt; det blir ikke noe andre strøk i dag. Jeg er så sliten! Skulle tro jeg hadde renovert hele huset og ikke bare en skarve vegg! 

Peisen og veggen var hvit før, om du lurte. Det øverste bildet er tatt før malinga var tørr, så det blir mer som det nederste. Dempet sort heter fargen. Vi har også en stor sort u-sofa her nede i kjellerstua. Så ja, det ble litt mørkt kan du si, men jeg tror det blir kult når det en gang blir ferdig. Forhåpentligvis før helga.

Nå skal jeg gjøre minst mulig frem til 12.30. For i dag er det nemlig Adriana-og-mormor-dag. Jeg skal hente mitt eldste barnebarn på skolen, hjem og gjøre lekser, og etterhvert skal vi på kino. Det blir koselig!

Har du noe greit å se frem til i dag?

 

Følg gjerne bloggen på Facebook 

Alt funker, og den passa perfekt i hullet!

Komfyren altså. Så dette var et kupp eller noe sånn. Endelig har vi en steikeovn hvor pakninga rundt døra er intakt. Vår har vært ødelagt en stund, så dermed var nok ikke temperaturen helt korrekt siden døra ikke var tett. Ovnen vi hadde var nesten 20 år, og en gang jeg skulle rengjøre mellom glassene i døra ramla bare pakningen fra hverandre. Smuldra opp mellom fingrene mine. Ovnen var selvsagt gått ut av produksjon for flere år siden, så noen ny var ikke så lett å få tak i.

Selvrensende var den heller ikke lengre. Ikke all verdens lure triks og tips fra fjern og nær hjalp for å få den fin igjen. Glasset i døra har vi ikke kunne se gjennom på flere år. Da pakningen røyk forsvant osen og fettet inn mellom glassene, og ble der! 

Heldigvis passa den nye ovnen i det gamle hullet. Faktisk var det akkurat samme merke, bortsett fra at den vi kjøpte var minst 10 år nyere og en toppmodell.

Den kan alt! Og det er jo sikkert veldig gøy for drømmemannen. Han fant bruksanvisning på nettet og er veldig fornøyd med kjøpet. Jeg vil jo bare at greia skal skru seg på når jeg har behov for det, og slå seg av når jeg er ferdig. Jeg har ikke lyst å lese en bruksanvisning på hundre sider. Hallo! Dette er en steikeovn. Av og på knapp, pluss temperatur burde vel holde? 

Å ha betjeningen til toppen på toppen var litt teit. Den er nok helt sikkert designet av en mann. Som elsker duppedingser og knapper, men som aldri har vaska over kjøkkenet. Kult å se på, men en utfordring når det skal rengjøres. Fant jeg ut. Da blinka plutselig hele fronten med tall og tegn som jeg ikke skjønte noen ting av. Følte et lite øyeblikk at jeg var ready for takeoff. Det var like før panikken tok meg og jeg måtte ringe drømmemannen på jobb. For å innrømme at jeg nok dessverre hadde ødelagt nyanskaffelsen. Heldigvis stoppa det igjen før jeg dreit meg skikkelig ut.

1000 kroner for ny steikeovn og platetopp. Det er ikke noe å si på det! Fin og rein var den, og huset der vi hentet den var gedigent og flott. De hadde revet ut hele kjøkkenet og skulle ha nytt … det er noen som har det. Skulle gjerne gjort det samme. Men nå er jeg så fornøyd med ny ovn at jeg kan nøye meg med det en stund. Tror jeg.

Ny benkeplate hadde ikke vært så dumt. Sånn når jeg tenker etter. Bare tenk så fint det hadde vært med en sort plate nå, siden ovnen plutselig ble sort. Hmmmm. Det er ikke så mange årene siden jeg så dette kjøkkenet i en butikk, med sort plate. Tror aldri jeg hadde tenkt at det kunne passe når resten er i furu, men det var faktisk veldig flott. Mye mer moderne. Så det ønsker jeg meg! Jeg har bare ikke helt skjønt hvordan jeg skal få drømmemannen med på den. Åsså ny vifte da, for den er nok utgått på dato for en stund siden den også. Tre, fire tusenlapper til nå, så har vi det! ;o)

60 kvm med kaos!

Hjelp! Her står alt hulter til bulter! Og det er ikke fordi jeg hoppa over ryddinga fra helga, for det ble så fint atte i går formiddag. Ikke kan jeg skylde på at vi har hatt besøk av barnebarna heller .. Nope, denne ganga har vi rota sjøl!

Vi prøver å ommøblere i stua. Noe vi har tenke på en stund. Eller jeg da. Drømmemannen tenker ikke så mye på slike ting han, iallefall ikke om det betyr at det følger mye jobb med. Og møblene sto jo greit der de sto, ikke sant? Det hadde jo ingen praktisk betydning om vi flyttet det hit eller dit! Argumentene haglet. For denne mannen ser du, han forstår ikke vitsen med å gjøre noe annerledes hvis det fungerer som det er. Det der med å få en liten forandring, bare for forandringens skyld, det er absolutt ikke en manne-greie har jeg forstått. For lenge siden. 

Det er da det lønner seg å bare begynne på egenhånd. Selv du du innerst inne vet at dette blir alt for mye å gjøre helt aleine. Iallefall akkurat nå, med et energinivå som såvidt har krøpet seg litt over på pluss siden. Men så har det seg slik vettu, at de færreste menn har lyst å se på at kjærringa sliter seg ut på å flytte alle disse vanvittig tunge heltremøblene uten hjelp. For stakkars, vi er jo ikke så sterke. Og flinke. Jeg tror det går litt ut over selvfølelsen deres på en måte. Dermed kan de ikke bare sitte og glo på. Uansett hvor mye de vil. For plutselig våkna mannemannen!! Han der hjelpsomme med muskler og masse krefter. 

Dermed var vi plutselig i gang! Det er jo bare å finne frem noen tepper, få løfta den ene siden av skap og andre tunge møbler oppå teppet, og skyve i vei. Så lett som bare det! Trenger ikke en gang rydde ut glass og flasker og sånn! Eeeeeh … her var vi veldig uenige! For herregud, alt måtte jo ut, og vekk. Langt vekk! Helst ned i første etasje. Hvis ikke gikk vi bare å snublet i det. Jada, kjære drømmemannen min, jeg vet at du trenger space når du skal gjøre noe. Men bare se, det går helt fint på denne måten også … :o)) 

Disse gamle heltre Mexico-møblene veier vanvittig mye. Barskapet f.eks. veier 120 kilo, og det er uten innhold. Likevel har det forflytta seg rundt hele stua det siste halve døgnet. Uten å finne den perfekte plassen! Og det er også helt utenfor komfortsona til drømmemannen. Han vil vite hvor skapet skal stå, før han begynner å jobbe! Mens jeg vil se hvordan det tar seg ut her eller der, før jeg bestemmer meg for hvor det passa best.

Det eneste vi visste hvor vi skulle plassere var sofaen. Selv om den var spesialbestilt til den enden av stua hvor den sto. Men det betydde jo ikke at den ikke kunne passe en annen plass også. Tenkte jeg. Stua går i vinkel og er 60 kvm. God plass altså, men ikke fullt så god veggplass. Mye vinduer og dører her, og ei forbanna varmepumpe.

Lurer på hvorfor slike varmepumper alltid er så idiotisk plassert! Åh! Som den irriterer meg! Selv etter å ha hengt her i over ti år. Men den må stå der den er. Vi fikke en pris på å flytte den da vi pussa opp for noen år siden. Og det var sykt dyrt. Det kosta til og med en hel lite formue å bare ta den ned og opp igjen, etter at veggene var ferdig panelt. Glem den, Marit!

Men … tenk så fint det hadde blitt om barskapet kunne stått der! Ser det til og med for meg. Rett og slett perfekt ville det bli.Men da blir det jo litt vel kaldt om vi ikke skal ha den stygge kolossen av en varmekilde hengende på veggen. Så den får bli der, til den går av på pensjon. Og det er sikkert ikke så lenge til. Eller? Vet egentlig ikke hvor lang levetid det er på sånt jeg. Men det var den dyreste de hadde i den tia. Mens andre som valgte billigere alternativ har skiftet ut varmekilden både en og to ganger, så står fortsatt den stygge greia her og varmer som bare det.

Så nå har vi plutselig noen møbler til overs. Det var da som pokker … og ikke nok med det, alt av lamper, hyller og bilder henger feil. Så det blir jo også et lite puslespill etterhvert. Men det visste jo jeg allerede før vi starta, han andre som bor her, han fikk nok et sjokk! For tenk på alle de hullene vi får i veggen etterpå. Jepp. De skal kamufleres med bilder eller nye lamper, slik at det blir enda flere huller i de flotte panelplatene .. det er helt normalt. Alle plasser jeg har bodd før har veggene sett litt ut som en sveitserost når alt er tatt ned. Men det var selvsagt lettere å kamuflere det når det var malt strietapet fremfor panelplater.

Spisestua, den havna absolutt ikke der vi trodde den skulle være. Den er forresten også en av tingene vi diskuterer litt. Drømmemannen mener vi skal ta av lemmene, og sette bort fire stoler. For de trenger vi jo ikke sånn hele tiden. Hvem har spisestue til 10 stående utslått i all sin prakt hele tiden … Eeeeh, vel, vi har! Og foreløpig tenker jeg det bare kan være sånn. For den står jo ikke i veien for noe i det minste. Hvis vi skal kaste ut noen møbler og forkorte bordet med en meter, da blir det jo så tomt her oppe at det nesten kommer til å bli ekko når vi prater.

Jonas har rømt huset! Han liker ikke forandringer han heller. Skulle til å si at han er som faren, men det ble jo litt feil. :o)) Men det er så ille at da jeg flytta ut juletreet i begynnelsen av januar furta bikkja i flere uker. Han lå rett ut der juletreet hadde stått, og så bedende på meg hver gang vi hadde øyekontakt. Denne ganga blir det sikkert ikke bra før til høsten. For nå har jo alt bytta plass. Det blir jo sikkert omtrent som å ha fått et nytt hjem. Og bikkja har parkert ute på solsenga på terrassen, som en protest til alt som skjer her. Og nei, vi har ikke sol i dag heller, det regner som bare det …

God tirsdag! :o))

Men jula varte ikke helt til påske …

For gjett hva? Joda, kjærringa har endelig fått kjøpt seg nye lamper til å ha i stuevinduene. Der de tre julestjernene hang både vel og lenge. Og der det de siste ukene kun har hengt tre ledninger med lyspærer i … og det var jo absolutt ikke så fint.

Det var jammen ikke så lett å finne noe. For det meste er så supermoderne nå for tia. Det passer ikke inn i dette huset, med disse folkene som bor her. Vi er jo allerede middelaldrende! Men nå henger det altså tre skjermer på disse ledningene – igjen. Skal jeg være helt ærlig så var jeg mer fornøyd med stjernene enn dette, men det så jo litt dumt ut når vi allerede er kommet oss god inn i mars måned. Selv om både den ene og andre naboen har lys på buskene utenfor fortsatt.

Jeg var på Ikea i går, i hele 15 minutter. :o)) Tror det må være rekorden hittil, og stort kortere besøk er det vel neppe mulig å gjøre på en plass som dette. For en må jo tross alt gå temmelig langt fra inngangen, gjennom markedshallen i første etasje, til kassene. 15 minutter! Slå den du! Og så kom jeg til og med ut med tre lampeskjermer og seks koppehåndklær også. 

De er nok ikke helt “meg” disse skjermene. De var så fine der de hang over et spisebord sist vi var på Ikea, men da sto jo alt annet også i stil. Så nå ble det bare sånn! Kan jo være jeg klarer å venne meg til det etterhvert. Hvis ikke får de vike for noe annet, om jeg tilfeldigvis kommer over noen jeg liker bedre. For så dyre var de jo ikke at de ikke lar seg skifte ut.

Det ble en ganske koselig belysning på kvelden. Og det var jo det jeg var ute etter. Men jeg må jo innrømme at lampene på Ikea er noe for seg selv. Jeg har alltid ledd litt av de, og tenkt at flere stygge lamper på en plass skal du lete lenge etter. Og nå sitter jeg her da, med tre kolosser i stuevinduet. ;o)

#ikea #lampe #shopping #vindusbelysning