Lykkepiller helt uten bivirkninger

Det har vært to innholdsrike dager her. Finværet har campet litt her hos oss de siste dagene, og jeg har kost meg skikkelig sammen med barnebarnet på seks. Det er rart med disse barnabarna, uansett hvordan formen er, så funker de egentlig som lykkepiller. Eller slik lykkepiller burde ha fungert da, for den ganga jeg forsøke meg på de der så ble jeg alt annet enn lykkelig.

Barnebarna derimot … den lykken de får meg til å føle kan faktisk ikke beskrives med ord. Virkninga er kanskje ikke så langvarig, men fordelen er jo at de er helt uten ekle bivirkninger, og for min del stort sett lett tilgjengelige da de bor i nærheten alle sammen. “Straffa” kommer derimot etterpå, enten jeg er klar eller ei. Men den ødelegger heldigvis ikke gleden ved å være sammen med ungene.

Nå som temperaturen har steget noen hakk funker jeg mye bedre. Jeg burde absolutt ha bodd i et land der varmen varte lengre enn bare noen få uker midt på sommeren. Men samtidig kan jeg altså ikke flytte fra alle mine her hjemme, selv om formen er helt annerledes når det er varmt. Skulle nesten tro jeg hadde vært på EU-kontroll og fått en skikkelig overhaling og reparasjon av alt som var galt. Men så vel er det ikke. Får bare nyte det så lenge som mulig.

Onsdag var vi i byen. Tok bussen selvsagt, for det synes jo snuppa er kjempegøy. Ho hadde fått en hundrelapp av mamma’n for å kjøpe seg et blad. Det koster jo faktisk så mye, fant jeg ut da vi var innom på Narvesen. Men så kom jeg på at vi heller skulle gå innom en sånn billig-bokhandel litt lengre oppi gata, og der fikk ho jaggu valuta for pengene! Ho ville ha et aktivitetsblad. Og her var det veldig mye å velge imellom. De hadde masse fine prinsesseblader, men neida, det skulle ikke denne jenta ha! Etter å ha kikka gjennom halve butikken to ganger falt valget på sjørøvere, promp og bæsj, og så var det nok til en boks med såpebobler også.

Deretter gikk turen mot sjøen og Nupenparken. Der var det masse folk som koste seg i sola på gresset, og i fonteneanlegget koste badende småbarn seg i varmen. Barnebarnet var strålende fornøyd, og jaggu tror jeg ikke jeg fikk et par ekstra stjerner i mormorboka, for dette var visst omtrent toppen av lykke!

Vi hadde absolutt ikke lyst til å dra hjem igjen. En så fantastisk sommerdag bør nytes fullt ut, normalt har vi jo ikke så alt for mange av dem. Jeg sendte melding til drømmemannen og spurte om vi kunne ta middagen på Fiskebrygga, og det tok ikke lange tiden før han var på plass han også.

I går ble det nok en utflukt. Da sammen med ei venninne og hennes barnebarn. Vi har kjent hverandre siden vi var 17 år. Barnebarna har gått i samme barnehage, så de kjenner hverandre også litt fra før av. Men de har aldri vært sammen på fritiden. Så dette var jo litt spennende. Det ble full klaff med en gang vi kom inn i bilen, så vi var helt enige alle fire om at dette måtte gjentas ved en senere anledning. Hvem hadde vel trodd at vi skulle sitte der sammen med hvert vårt barnebarn, den gangen for så lenge siden.

For første gang i mitt liv har jeg nå tatt ferja over til Bragdøya. Tidligere har vi alltid kommet hit med egen båt, men denne ganga gikk jo ikke det. Prisen var helt grei. 150 kroner tur retur for en voksen og et barn. Mange avganger var det også, så det ble ganske så fullt på stranda etterhvert. En populær plass dette her altså. Men ikke en plass jeg har benyttet mye. Faktisk bare en gang tidligere, og det var i fjor. Men vi har gått tur der ute utenom sesongen da, selv om det er jo noe helt annet. Det blir gjerne sånn når en alltid har hatt hytte på ei annen øy. Alle ferier ble jo tilbragt der ute da jeg var barn, og stort sett gjentok det seg da jeg fikk barn selv også.

Jeg fikk tatt årets første bad! Det var ikke en varm fornøyelse akkurat. Men nå er det gjort. Aldri har det skjedd så seint på året før. Nesten litt flaut faktisk. Vi okkuperte en benk, halvgamle damer må jo sitte litt greit, og koste oss med medbragt mat og drikke, jordbær, blåbær og annet godt. Ble ikke så mye avslapping på oss voksne, for vi er jo litt overbeskyttende og redde for at det skal skje noe med disse håpefulle. Dermed er vi på vakt hele tiden. Det er jaggu godt at en ikke har egne små unger i vår alder. Selv om jeg gjerne skulle hatt et barn til da jeg traff drømmemannen, er jeg veldig glad for at det ikke lot seg gjøre da. Toget var kjørt for min del, og det var nok like greit.

Etter vel fire timer på øya var det tid for returen. Ingen av jentene var helt klare for det, men jeg tror både den ene og den andre mormora var godt fornøyde med dagen.

I dag ble snuppa hente klokka 11. Det ble nesten litt tomt og trist her da ho forsvant. Og ho var også litt lei seg, for ho skal til Spania i to uker og kusinene er i Litauen … og nå ble det så lenge til vi skulle sees igjen. Alle som var i familien burde egentlig tilbringe sommerferien sammen hele tiden, sa den lille lykkepillen min.

Her er det snart hjemmelaget pizza på menyen. Det er helg, sola skinner – og ferien har starta. De siste dagene har vært helt toppers, og jeg håper det kan vare en stund til.

God helg til deg som kikker innom.

Verdens fineste øy

Hei der. 😊 Visste du at verdens fineste øy befinner seg i skjærgården utenfor Arendal? Nei? Ikke jeg heller … før vi hadde vært der i forfjor sommer. Dermed måtte vi selvsagt tilbake sist sommer også, og navnet levde nok en gang opp til forventningene det gir. Dette er skjærgårdsidyll på sitt beste!

Øya heter altså Merdø. Og her finner du alt av sørlandsidyll samlet på en plass. Gamle sørlandshus og smale, bilfrie veier. Sandstrender og rullesteinsstrand. Frem til slutten av 1800-tallet var øya godt bebodd, og hadde vertshus, tollstasjon, skipsverft, losstasjon og butikk. I 2015 var det kun en fastboende igjen her ute, oppsynsmannen på Merdøgaard Skjærgårdsmuseum, som også driver den sommeråpne kafeen på øya.

En trenger ikke egen båt for å komme hit. I sesongen går det rutebåt flere ganger i timen. Det er lov å sette opp telt på øya, men eneste fasilitet er en utedo og kaldt vann i krana utforbi. Men absolutt en nydelig plass om du klarer deg uten alt det du til vanlig har rundt deg. Og er en ved sjøen så er det jo helt naturlig å ta et morrabad når en våkner. På den måten starter vi hver eneste dag når vi er i båten, uten å sjekke temperaturen først, for den er sjeldent noe å skryte av. Det er muligens litt tortur over den måten å våkne opp på, rett fra dyna og ut i havet, men en blir i det minste kjapt klar for en ny dag!

Denne ganga tok vi en skikkelig sightseeing på øya. Her fra utsiden, og rullesteinstranda hvor du ser ut til Torungene fyr. Vi gikk bare på måfå, men i ettertid har jeg funnet ut av vi omtrent gikk denne ruta som jeg fant på ut.no. Dette er forresten en fin side om en trenger inspirasjon til nye turforslag. Vi bruker den ofte og er veldig fornøyde med det.

 

Tilbake til “sivilisasjonen” igjen tok vi en pause på kroa. Eller kafeen om det høres litt bedre ut. Her serverer de enkle retter, vafler, kald og varm drikke. Det arrangeres også selskaper for små og store anledninger. Klikk på linken så finner du mer info der. De har til og med et eget mikrobryggeri.

Drømmemannen forsøkte seg på ei kortreist øl. Men akkurat denne dagen var det sykt mye futt i den der, så mesteparten rant ut over bordet før han fikk det i seg.

Stedsnavnet Merdø kommer mest sannsynlig fra ordet “merd”. Dette er et gammelnorsk ord for ruse (fiskeruse). Havnebassenget innenfor øya har nemlig form som ei ruse, med munningen vestover og bunnen mot øst. Geologisk inngår nesten hele øya i Raet najonalpark, og her finnes en sjelden flora, men dessverre gror mer og mer av øya igjen av løvskog og kratt.

Ja .. eeeh .. Som du skjønner så har jeg veldig problemer med å begrense meg, når jeg har så mange fine bilder herfra. Så jeg kjører bare på jeg … håper du bærer over med meg, for her kommer enda flere stakittgjerder og sørlandshus.

Tilbake til utgangspunktet. Oss to og farkosten. Vi dro jo på tur med min søster og svoger, men siden det var meldt så ekstremt dårlig vær de kommende dagene, valgte de å kjøre hjem da vi dro til Merdø. Jeg måtte bare se denne idyllen en gang til, det var rett og slett helt umulig å være så nærme uten å gå i land. Vi ble til dagen etter, og ble belønnet med en nesten ubeskrivelig solnedgang.

Kvelden sto i sterk kontrast til det vi våkna til dagen etter. Det ble et forferdelig vær, og vi fikk ristet oss skikkelig på strekningen Arendal – Kristiansand. Vi tok så lang tid hjem, at reisefølget som hadde forlatt oss dagen før begynte å bli bekymret. Båten er jo ikke akkurat verdens største heller da, med sine 21 fot. Men stor nok til at drømmemannen og jeg får oppleve sjølivets gleder. Selvsagt hadde jeg ikke sagt nei takk om noen ville ha forært oss en større båt, men så lenge vi har hytta så trenger vi strengt tatt ikke noe mer. En kan jo ikke få alt her i verden heller.

Vi har altså vært innom Merdø to ganger. Dette er bildene fra båtturen i fjor. Andre blogginnlegg fra samme tur finner du her: Hjemme hos Wenche i Arendal, Risør, Kragerø, Portør, og Stangholmen utenfor Risør.

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Ei uke i en daycruiser – Tilbake til Stangholmen

Stangholmen ligger et lite steinkast fra Risør by. En koselig uthavn, der det også går an å få tatt seg en dusj for de som ikke har slike fasiliteter ombord i farkosten. Det er sikkert ikke så mange. 

Det er over 30 år siden jeg var på Stangholmen for første gang. Det var mens jeg var lykkelig gift med x’en. Da vi årlig ferierte på ei familiehytte i skjærgården utenfor Risør. Har mange gode minner herfra, og aller første gang drømmemannen og jeg var her så var det meste egentlig bare trist og leit. Heldigvis har det gått seg til. Nå er hytta til salgs, så etterhvert blir somrene på Vardøya bare minner for resten av gjengen også.

For fem år siden hadde vi ei natt på naboøya. En skikkelig smeigedag som jeg sent vil glemme. I fjor var vi på Stangholmen, med samme reiefølge som i år. Så en kan vel si nå at dette er blitt en av de plassene vi bare må innom når vi farter langs kysten på denne måten. To gourmetstopp har vi funnet oss, her på Stangholmen og Hjemme hos Wenche. Fantastisk atmosfære og utrolig god mat på begge plassene. Anbefales!! Og har du ikke båt er ikke det noe problem heller. Stangholmen har egen skyssbåt som går hele sommeren fra Risør sentrum. Hjemme hos Wenche ligger på Hisøya ved Arendal og kan nåes med bil.

}

Maten i år var like god som vi huska den fra sist. Kamskjell, dagens hvite fisk og ostekake. Kan nesten ikke bli bedre!

Oppe i den gamle fyrlykta har de innredet en bar. Den kvelden vi var her var det helt fortreffelig sommervær. Nesten for godt til å være sant. Men jeg kan tenke meg at det på en måte må være enda flottere å sitte her mens stormen uler rundt hjørnene og regnet pisker på ruta. Men akkurat det kommer jeg vel aldri til å finne ut av …

Det er to serveringsteder på denne lille øya. Restauranten i hovedhuset og Kroa i en sidebygning. På den sistenevnte plassen serveres litt enklere mat. Begge plassene har store terrasser slik at du kan nyte maten ute om været tillater det. Er du heldig, eller klarer å planlegge litt bedre enn oss, kan du også få med deg en og annen konsert her ute i havgapet. Så langt har vi ikke klart å koordinere det, men kanskje en gang …

Mette og trette tusler vi ned i hver vår båt. Vi var ikke de eneste som lå over på Stangholmen denne natta. Egentlig veldig rart at det ikke er flere som har funnet denne havna, men har du ikke tenkt å nyte maten på en av spiseplassene blir det vel litt for frekt å benytte seg av båtplassene?

Det er egentlig deilig å ha bilder å se tilbake på. Sommerbilder, feriebilder, gode minner som er fine å ta frem når vi nærmer oss vinteren. Bildene er fra juli, er bare meg som er litt treig og ikke fikk ut alle på en gang. Men det er jo slett ikke så galt å hvile øynene på litt sommer og sol en heller grå lørdag formiddag. 

#båttur #stangholmen #risør #gourmetmat #medteanitanga #sørlandssommer

 

Midtlivskrise har egen facebookside HER – følg meg gjerne.

Ei uke i en daycruiser – fjerde etappe: Portør

Vi holder oss i skjærgården utenfor Kragerø ennå en stund. Etter ei natt i gjestehavna på Jomfruland har vinden løyet og alt ser helt toppers ut – igjen. Til nå kunne vi ikke ha vært heldigere med været. Formen min er faktisk også ganske bra, men det har vel med varmen å gjøre. At det virkelig kjennes ut som om det er sommer. Iallefall en tålig god norsk sådan. Jeg kan jo igrunnen ikke få det varmt nok, så jeg hadde ikke hatt noe i mot 10 grader til, men hallo, vi befinner oss jo tross alt i Norge da!

I dag er det meldt skikkelig varme. Så da passa det fint å tilbringe denne på den ytterste nøgne ø – Portør altså! :o)) Her var vi for tre år siden og jeg har gledet meg til å komme tilbake siden. Men hetebølgen hoppa over oss, og vinden var heller ikke helt på vårt lag. Så dermed kunne vi ikke legge til hvor som helst heller … litt nedtur …

Så her ligger vi da. Med tean i tanga, og venter på at gradestokken skal krype godt over 25 grader. Som værmeldinga antydet. Og vi venter vel igrunnen enda … ikke her ute i skjærene, men dog.

Mennene prøver fiskelykken. Men bare den ene fikk en liten fisk, og det var ikke drømmemannen for å si det sånn. Han får sjeldent napp. Merkelig det der! Mens hyttenaboen drar opp den ene etter den andre. Vi koste oss med brødskriver til lunsj, mens vi nøyt lukta av nystekt fisk fra nabobåten.

Lyset her på kvelden, det er det jeg husker fra sist. Lyset, skjærene, stillheten og sjø – bare sjø så langt øyet kunne se! Det ble ikke helt det samme, men kan vel ikke klage heller … for det ble en flott sommerkveld.

Enkel mat i dag også. Kokkene fyrer grillen og vi inntok nok en gang maten sittende på fjellet med tallerkenen i fanget. Noen ganger føler jeg meg litt for gammel til å spise på det viset. Jeg vil helst ha et bord, i passe høyde, å sette tallerkenen på. Men det er jo en viss sjarm i dette også da. Minner vi kan ta frem når høststormene uler rundt hushjørnene og regnet pisker på vindusruta. Da har jeg nok glemt at inntaket av mat i friluft ikke bare er sjarmerende og enkelt.

Koselig kveld. :o)) Og i morra skal vi tilbake til Risør igjen. Søstera mi begynner å bli litt lei båtlivet, så ho vil hjem. Jeg kunne bare tenkt meg å fortsette østover en stund til. Mye på grunn av formen, som er bedre enn på lenge. Tror jeg har lagt alle bekymringene fra meg hjemme, og ikke er det masse ting jeg kan sitte og se på, som jeg burde ha gjort. Tinnitusen blir overdøvet av motorlyden og mens vi kjører så slapper jeg av som aldri før. Det er bare deilig! Men får jo lydene tilbake i full styrke og vel så det når vi ankrer opp for kvelden … men da har jeg jo iallefall hatt litt “fri”.

Hvis du vil se hvordan vi hadde det sist vi var på Portør finner du de bildene HER. :o)

#sommerisør #båttur #askeladdenbeetle #medteanitanga #kragerø #portør 

Ei uke i en daycruiser – tredje etappe

Morgenbadet og frokosten er over. Så da er det bare å sette baugen mot Kragerø. Værgudene er fortsatt på vårt lag, og selv om det blåste opp en god del i går kveld, så er det helt greit igjen nå. Nabo’n holder koken i kjølevannet vårt!

Kragerø. Jeg lurer litt på hvordan det er her om vinteren. Risør har jeg jo vært i på den tiden, og der var det kliss daut! Sikkert ikke noe bedre her. Men som sommerby er det yrende liv i gatene, og veldig koselig.

Her er det fullt! For et normalt øye … men i Kragerø er det som sagt alltid plass til en båt til. Jeg har aldri i mitt liv sett folk som kan få sneket seg inn mellom de andre båtene slik de gjør her! Og det der det ikke ser ut som om det er plass til en kajakk en gang! Det er faktisk ganske gøy å sitte og se på der de skur og drar i båtene som allerede ligger fortøyd, for å få plass til sin egen. Som de litt sjenerte sørlendingene fra Kristiansand så tør jo ikke vi gjøre det på samme vis. Men vi fant nå en plass vi også. Etterhvert. :o))

Litt shopping ble det også. Jeg fikk faktisk brukt en tusenlapp før vi kasta fortøyningen igjen her. I et bittelite kott av en butikk rett der vi la til med båten. Halv pris på et par linkjoler og ei bukse er slett ikke å forakte, selv om det var et skikkelig impulskjøp. Ikke trengte jeg det heller, om jeg skal være helt ærlig. Men, men … det var jo billig da!!

 

Jomfruland ble vårt tredje overnattingssted. Vet ikke hvorfor, men jeg har alltid innbilt meg at det er så utrolig vakkert her. Sånn helt unormalt vakkert. Vel, nå har jeg sett det, og ble veldig skuffa. Mulig vi var på feil side av øya eller noe, men dette var ikke så mye å skryte av! Har sett mange andre, finere plasser langs kysten enn dette her. Dessuten følte vi oss ikke så velkommen heller akkurat. Det var gjerder over alt! Gjerne med strøm eller piggtråd. På grunn av dyr de ikke ville ha inn, eller ville jomfruer kanskje, men vi så ikke noen av delene. Sannsynligvis var de vel bare litt lei av alle turistene som snoket rundt.

Jomfruland fyrstasjon har to fyrtårn. Det eldste, som mangler lyktehuset, ble satt i drift i 1839 og er 22 meter høyt. Dette er gjort om til et lite museum og har en liten uteservering i hagen. Begge deler var selvsagt stengt da vi var der. Dagens fyr er fra 1938 og 31 meter høyt. Dette er et av Norges viktigste kjennemerker når du kommer seilende fra Danmark. Merkelig nok så ligger fyrene midt inne på øya, 48 meter over havet. Det er mange teorier om opphavet til navnet på Jomfruland, men mest sannsynlig kommer det av at øya i lange tider tilhørte Gimsøy Nonnekloster.

Noe mer shopping ble det ikke. Vi kom selvsagt rett etter de hadde stengt. Sikkert like greit, for jeg kjente at jeg hadde fått litt nok av butikker og masse folk, både i Risør og Kragerø. 

Man bruker det man har … og i dette tilfellet så ble steinene de ryddet fra tomta likegodt brukt til å bygge huset også. Det ser iallefall slik ut. Kjekt å slippe å drasse ut materialer og sånn. Kunne forresten tenkt meg et tonn eller to av disse steinene i hagen hjemme …

Ikke helt slik vi foretrekker båtlivet. Men det blåse så sykt opp igjen da vi kom hit, dessuten var det blitt litt seint på kvelden, så vi fant ut at vi bare måtte bli her. Noe morgenbad ble det heller ikke. Selv om det var den flotte stranda rett ved siden av gjestebrygga. Akkurat den var fin da. Men i 15 grader så går altså ikke jeg ut i vannet. Da må det skje fort og brutalt.

Tårnbrygga gjestehavn ligger på vestsiden av øya. Her fins et vertshus og et sevicebygg. Siden vi allerede hadde spist i Kragerø så ble det ikke noe mer restaurantbesøk på oss denne dagen. Men vi fikk i det minste tatt en dusj! Og det var egentlig ganske deilig etter tre dager i båten. 

Kvelden har senket seg. Og vinden har heldigvis løyet, igjen. Det lå mange med store båter her, og de sikra båtene både foran og bak med ekstra tau for å ligge greit natta gjennom. 

Been there done that. Jeg trenger ikke tilbake til denne øya igjen. Eller, mulig det ikke var øya det var noe galt med, men forventningene mine. Så heretter skal jeg ikke forvente noe som helst, bare ta det som det kommer. Det er nok det lureste en kan gjøre, når det gjelder det meste her i livet. Det blir jo aldri som en håper på likevel.

#sommerisør #båttur #askeladdenbeetle #kragerø #medteanitanga #jomfruland

Ei uke i en daycruiser – andre etappe

Første natta .. tja, hva skal man si? Drømmemannen hadde tydeligvis fått det for seg at han hadde booka enerom, så der lå han i midten av vårt lille krypinn av en lugar og sov sin aller beste søvn. Mens jeg … ja, jeg hadde jo tenkt å gjøre det samme. Viska bare stille at han måtte dra seg litt lengre over på sin side lissom. Men det nytta jo ikke! Han var selvsagt langt inni drømmeland så fort hodet landa på puta! Men da han attpåtil begynte å snorke, dro jeg med meg et teppe ut og ble sittende under kalesja og glo noen timer. Lys har vi jo ikke, dessuten var jeg alt for trøtt til å lese eller strikke uansett …

Litt småsur ble jeg vel, muligens. Veldig irritert, uten tvil. På morrakvisten fikk han beskjed om at dette faktisk var plassen vi skulle dele. Så deretter gikk det over all forventning. Tror han hadde et lite snev av dårlig samvittighet også, dermed fikk jeg noen ekstra centimeter til og med. De tok jeg gladelig imot uten å protestere.

Her ser dere hvor mye plass vi har i denne farkosten vår. Ikke noe å skryte av altså. Så en bør være veldig glad i hverandre, eller ha ekstremt lyst til å dra på båttur, om dette skal funke. Jeg tror vi befinner oss i begge disse to kategoriene. 

Det var vel alt. Vi har ei plate og kokemuligheter under lokket over kjøleskapet, som du ser nede i hjørnet til venstre her. Det er forøvrig så lite at det er veldig begrenset hva vi kan ta med av mat. Må innom en butikk iallefall annenhver dag.

Dessuten har vi en portapotti under et lokk midt i senga omtrent. Altså; ei litt avansert dobøtte. Den har vi aldri brukt. Det har derimot barnebarna til drømmemannen da vi hadde de med til Lillesand en tur. Jeg er sikker på at de gikk på do minst fem ganger hver på den turen. Merkelig at de ikke var helt dehydererte da de kom hjem!

Do er gøy skjønner du. Husker jo det fra sønnen var liten. Var et øyeblikk litt bekymret for at han skulle utvikle en eller annen slags do-fetisj. For hvor vi enn var så måtte han altså på do, selv om det bare var ti minutter siden sist. Gud for et slit det var! Jeg håper for hans del at han er kommet over det nå! 

Været var det absolutt ikke noe å utsette på. Eller, skulle vi ha klaget litt, så måtte det være at sjøen godt kunne ha vært litt flatere. ;o)) Eller som ei venninne av oss fra Chile sier, “Jeg liker ikke når vannet er så krøllete”. Nord Europas største jettegryter i fjell befinner seg nemlig ikke langt fra Risør, og de kunne jeg gjerne ha kikka litt nøyere på. Men det var helt umulig å komme inn med båten der, så de får vi kanskje ta den turen fra land ved en senere anledning.

Risør i sikte. Her ligger den andre restaurantene vi skulle innom. Eller rettere sagt på Stangholmen fyr, rett utenfor sentrum, ligger den. Siden vi hadde en gourmetopplevelse dagen før, fant vi ut at den neste måtte vente til hjemturen. Men en aldri så liten lunsj og ei stripe i byen tok vi før vi dro ut i skjærene igjen.

Risør er en fantastisk sommerby. Jeg har feriert her i årevis da jeg var gift med mine barns far. Familien har nemlig ei hytte på Vardøya. Og rett i nærheten her var det vi tilbragte andre natta. Siden vinden sto rett på i den bukta vi hadde tenkt å ankre opp, så måtte vi ta til takke med nabobukta. Men det var helt ok. Utpå kvelden forsvant alle de andre som bare var ute på dagstur, og vi fikk området helt for oss selv.

Flott grillplass var her også. Savnet bare noen bord og benker som vi kunne ha benyttet oss av. For stoler og slikt er noe vi ikke prioriterer plass til i båten. Dermed ble grillmaten inntatt sittende på fjellet, med tallerkenen i fanget, og i litt for mye vind. Desserten spiste vi i båten.

Slett ikke verst dette heller! Og vi er jo tross alt på tur. Ble en forholdsvis tidlig kveld på oss. Men det er helt ok. Morgenen kommer også ganske kjapt. For det er ikke helt behagelig å våkne opp i dette lille kottet av en kabin. En får liksom litt klaustrofobi. Iallefall gjør jeg det. Og da vi jeg ut kjappest mulig!

Rett fra dyna og ut i havet. Bokstavelig talt. For morgenbad er et must. Og å hoppe uti er absolutt å anbefale. For temperaturen i sjøen er ikke noe å skryte av i dette landet. Fordelen er jo at en våkner, fort og brutalt, men det er ekstremt oppkvikkende. Denne sommeren har temperaturen i sjøen der vi har vært ligget rett rundt 15 grader, sånn i tilfelle du lurte.

Herfra går turen til Kragerø. :o) Der er det alltid trangt om plassen, men alltid plass til en båt til likevel. Vet ikke helt hvor vi skal tilbringe natta, men det finner vi sikkert ut av etterhvert.

#båttur #daycruiser #askeladdenbeetle #risør #sommerisør #medteanitanga

Ei uke i en daycruiser – første etappe

Hei, hei. :o) Jada, jeg lever. Det har bare blitt litt lite blogging herfra i sommer. Såpass fraværende har bloggen vært at jeg ikke en gang har vært inne og sett hva dere andre har drevet med heller. Så jeg håper altså at alle har det bra. Jeg har vært uten pc denne sommeren, til nå. Helt frivillig. Og iPad og telefon er ikke noe å blogge fra for meg. Alt for lite og knotete. Her må jeg ha ordentlig tastatur og stooor skjerm, slik at det går an å se hva jeg holder på med.

Vi starta båtferien dagen etter drømmemannen begynte på ferien. Her skal ikke en eneste dag gå til spille ser du. Tre ukers ferie er ikke akkurat noe som varer evig, så det er best å bare få fingeren ut! Må bare innrømme at jeg har grudd meg for denne turen. Uten å si det til verken kapteinen min eller reisefølget. Jeg har vært redd for at jeg skulle bli liggende. Ikke få sove. Få så vondt at det å kjøre inn i ei bølge var reine torturen. Og så videre. Bare fantasien setter en stopper for hva jeg har tenkt om årets tur, og jeg har ganske god fantasi som dere sikkert vet … jaja. Skal ikke utdype det noe mer, annet enn å si at uka gikk over all forventning. Takk og lov for det!

Så store planer hadde vi ikke. Annet enn at vi skulle østover. Og dit kom vi. To plasser på veien hadde vi bestemt oss for at vi bare måtte spise. Og det klarte vi også. Dessuten hadde vel jeg et veldig ønske om en natt på Portør utenfor Kragerø, og så ville jeg gjerne se Jomfruland. Jaggu gikk ikke dette også i oppfyllelse, selv om det ikke ble helt som jeg hadde sett for meg.

Første stopp ble Hjemme hos Wenche. Her MÅ vi bare innom i løpet av sommeren. For en plass! Og for noen fantastiske mennesker som driver det! Maten er kortreist og i en klasse for seg. Det må bare oppleves rett og slett. Og du trenger faktisk ikke ha båt for å komme hit en gang. For Wenche holder til på Hisøy utenfor Arendal, og hit kan du komme med egen bil. 

Maten er så god at det er komplett umulig å bare ta en lusj! Iallefall for oss. Så her ble det full pakke. Vi gikk for dagens treretters alle fire, og som vanlig … mmmmm … Herregud så godt! Som sagt, må oppleves, så er du i nærheten bør du virkelig svippe innom her før de stenger båthuset/brygga for sesongen. Wenche kan du forresten bli litt kjent med i årets Farmen, for det er nemlig ho som skal være mentors kone denne sesongen. Bare det gjør jo at vi må se på serien. For den dama er så skjønn at en nesten får lyst til å spise ho også opp.

Dagens hvite fisk. Tror det var hysing. Har aldri smakt det tidligere, men gjør det absolutt igjen om jeg får sjansen. Perfekt tilbehør og helt naturlige smaker. Kan faktisk ikke bli bedre.

Prikken over i’en. En søt liten fristelse, som gjerne kunne vært dobbelt så stor.

Gode og mette satte vi baugen mot Merdø. For her ville vi gjerne ha den første overnattinga. Men så lett skulle det ikke være. Der var det helt opptatt over alt. Dessuten lå det ikke akkurat i le heller. Så da var det bare å leite videre etter en passe plass for å ankre opp for natta.

Og her ble vi liggende. Klokkøya, utenfor Eydehavn i Arendal kommune. Så dermed var hyttenaboene klare for første overnatting i båten i 2017, i hver sin 21 fots Askeladden daycruisere. Kanskje ikke skapt for langturer, men det er de båtene vi har. :o) Har ikke tall på hvor mange ganger min søster presiserte nettopp det; det er en DAYcruiser. Hallo. De er ikke beregnet til å bo i! :o)) Vi andre bare gjorde som om vi ikke skjønte hva ho mente.

Dagen etter gikk turen til Risør. Blir du med? :o)

#båttur #askeladdenbeetle #daycruiser #hjemmehoswenche #medteanitanga #gourmetmat 

En smak av sommer

Hei, hei, alle sammen. :o) Her er et aldri så lite livstegn fra meg. Vi har bodd på hytta i halvannen uke allerede, og forrige uke var det rett og slett bare hærlig. Et fantastisk sommervær, sol og vindstille. Men denne uka ble det litt kjipere, blautere og kaldere. Godt ferien vår ikke er starta enda!

Ferie før ferien. Jeg som igrunnen ikke har noen jobb bevilget med to uker fri sånn litt før ferien, mer eller mindre frivillig. Jeg klarte ikke å karre til meg noen vakter disse ukene, selv om jeg maste godt på den ene sjefen etter den andre. En enslig kveldsvakt ble resultatet av det. Så da bestemte jeg meg for å tilbringe litt tid sammen med barnebarna heller – omtrent samtidig kom forespørslene om jeg kunne komme på jobb. Men da var det for seint!

Turbo lånte vi fra søndag til torsdag. Så fikk mamma’n litt velfortjent fri sammen med ei venninne, og det tror jeg ho trengte. Jeg har aldri vært borti en unge som er så aktiv som denne snuppa. Men heldigvis er ho utrolig blid og grei å ha med å gjøre. Men det må altså skje noe hele tiden, ho løper fra ho åpner øynene om morgenen til ho sovner om kvelden. Puuuuuh! Det var litt godt da ho gikk hjem igjen, men du og da så stille det ble i huset!

Kusina, som allerede blir 7 år til høsten, er litt mer rolig av seg. Siden det var meldt så fint vær forrige uke flytta vi likegodt ut på øya. Og da fulgte turbo og mamma’n også med. Vi fikk en fantastisk smak av hvordan sommeren kan være på Sørlandet. Bare så synd at badetemperaturen uteblir. Det var til og med for kaldt for ungene, og da er det ille.

Bildene er fra en holmetur til Lagunen på Randøya i Randesund. Jeg og sønnen padla ut, dattera og de to små kjørte jolla. Årets første padletur, to timer til sammen. Fantastisk deilig! Men fryktelig å komme opp i og ut av kajakken. Det hjelper ikke at halve badetrappa nå er knekt, så jeg håper drømmemannen kan få fiksa den, hvis ikke blir det lite padling på kjærringa denne sommeren. Den som hadde hatt ei aldri så liten sandstrand som nærmeste nabo til brygga … da hadde denne skumle delen av padlinga vært et ikketema. Kan ikke fatte at det skal være så vanskelig å bevege seg opp og ned i denne båten, men det er det altså! Mulig det har noe med alderen å gjøre, men det snakker vi ikke høyt om. 

Jeg savner daycruiseren noe sykt på slike dager. Skal vi aldri mer på båttur nå da? Det som for meg er selve ferien med stor F. Det er ikke helt det samme med hytta heller når vi ikke har den båten. Det er litt kjipt rett og slett. Kjenner det kribler i sjøbeinet når jeg tenker på alle de fine stundene vi hadde i den båten .. 

Til og med Zenta ble i litt bedre humør etter at vi kom ut på hytta. Ho ble operert for jursvulst for godt og vel tre uker siden, og selvsagt gikk ikke det uten komplikasjoner. Den første kragen (lampeskjermen) vi fikk med gjorde bikkja helt stressa og overnervøs, så det ville ikke jeg utsette min hund for. Men ho rørte ikke såret før etter 10 dager, så jeg følte ikke at det gjorde så mye å la henne gå uten denne greia rundt halsen. Men så begynte elendigheten å gro – og da klør det! Så bikkja beit og klødde, sannsynligvis hele natta lang. Det endte med at stingene gikk opp her og der, og såret ble betent. Etter å ha fått fatt i denne kledelige kragen hos en annen veterinær, pluss renset og vasket såret i en uke, er heldigvis alt greit igjen nå. I går fikk ho til og med lov å kle av seg igjen. :o)

Det er på kvelder som dette jeg er glad for at vi er her ute. Til tross for at jeg må stå opp sammen med drømmemannen når han går på jobb kl. 5!! Vi har bare en parkeringsplass og en båt, så her må det samkjøres. Jeg sitter på hjem, og tar bilen min derfra når det nærmer seg jobbstart for meg. Han går hjem etter jobb og venter på meg til jeg kommer halvannen time etter at han har slutta. Litt tungvint, jepp, men ikke så helt galt når en kan ha det slik på kveldstid. :o)

Vi har normalt ikke de helt store planene for sommerferien. Det blir vel gjerne sånn når en har en slik plass uti skjærgården. Men om noen uker fyller drømmemannen 50 år, og vi blir bortreist på dagen. :o) Fem dager i Amsterdam blir det i den anledning. En by vi ikke har besøkt før. Det blir gøy! :o)

God sommer fra meg til deg. 

Gourmetopplevelser med tean i tanga # Arendal

Mat må man ha. Som du kanskje har fått med deg så lager vi ikke så mye mat akkurat når vi er på båttur. Båltenning er forbudt, engangsgrill er noe kjass og ikke har vi kjøleskap heller. Dermed holder vi oss til knekkebrød, polarbrød, smøreost, juice og sånne helt enkle greier. Pluss det vi spiser ute da. Ute på restauranter. Hehe, det er altså ikke noen billig måte å feriere på dette.

Bensinforbruket gjør også et godt innhogg i feriepengene. Skulle nesten ikke vært lovlig. For hvorfor må en betale minst to kroner mer per liter for bensinen bare fordi den skal i tanken på båten og ikke i bilen? Det er noe jeg ikke helt kan forstå. De som kjører båt med dieselmotor fyller avgiftsfritt drivstoff. Skikkelig urettferdig altså. Men det er jo en helt annen sak ..

Første stopp var Hjemme hos Wenche rett utefor Arendal. For en plass! For noen skjønne mennesker! Og for en mat! Det var bare helt perfekt, rett og slett. Kan ikke sies på noen annen måte, det må bare oppleves! Er du i nærheten så anbefales dette paradiset på det varmeste. Og du må ikke komme sjøveien heller. Det ligger på Hisøya og det er kjørevei helt frem. Egen badestrand har de også her, så har du barn med deg så husk badetøy!

Her kunne du sitte på brygga, i sjøhuset eller i det digre partyteltet. Akkurat det sistnevnte der synes jeg ødela litt av helhetsinntrykket, men det hender vel at det er store selskaper her, og stappfullt, så da er det sikkert greit å ha plass til alle.

Litt forblåst den dagen vi var der. 

.. og ikke så mye folk utendørs. Men båthuset og brygga var fullt da vi kom.

Maritimt dilldall. Her var det mye gøy jeg kunne ha tatt med meg hjem til hytta.

Til pynt og nytte. Alle de gule støvlene som er spredd rundt på hele eiendommen er ment til gjester. Noen ganger er vannet så høyt at det slår inn over brygga og det hender at de har store bryllupsarrangementer her, og da vil de jo ikke at gjestens skal bli våte på beina, sier Wenche selv. Selv tror jeg vel mest på at det er blitt et slags varemerke for plassen. Spesielt var det iallefall.

Vi bestilte brosme. Og så god mat har jeg bare smakt en gang tidligere i mitt liv. Det var på Olde Hansa i Tallinn.

Ostefat. Drømmemannen måtte selvsagt prøve en av dessærane.Han var nemlig litt misunnelig på skipperen i følgebåten vår som bestilte fiskesuppe – og fikk så mye påfyll han bare ville .. 

Vi måtte bare opp og kikke på hovedhuset også. Og her traff vi selveste Wenche, smilende og blid og utrolig gjestfri. Ikke rart de ansatte så ut til å trives så godt her.

Reisefølget vårt. De så nesten litt kongelige ut der de spradet rundt i hagen.

Kjærringa og drømmemannen. Måtte jo frem fra baksiden av kameraet for et bilde jeg også.

Flott opplevelse både for syn og gane. Vi kommer garantert tilbake ved en seinere anledning.

Midtlivskrise på Facebook finner du HER – følg meg gjerne! :o)

Tre netter i båten

Turen startet under kalesja. I skikkelig guffent, grått, trist regnvær. Men avgårde skulle vi, og tur ble det. Jeg synes jo det var litt koselig da, men det var synd søstera mi fikk en slik start på den aller første litt lengre båtturen ho skulle være med på. Og dette var vår aller første tur med følge, så vi var vel litt spente alle sammen på hvordan dette skulle gå. På båttur med hyttenabo’n altså.

Vi fikk rusket oss litt allerede over Kvåsefjorden. Det første strekket uttaskjærs. Rett borti her altså. Kvåsefjorden, den litt skumle plassen for mange som ikke er så vant med sjøen. For meg er dette bare peanuts etter å ha vært på langtur i en daycruiser opptil flere ganger nå.

Enveiskjøring i Hesneskanalen rett etter Grimstad. Litt småskummelt og litt spennende. Men er glad jeg ikke var skipperen her for å si det sånn. Heldigvis kjørte det en båt inn før oss, så da fulgte vi bare på og regnet med å komme gjennom uten problemer med møtende båter. Aller første gang vi var her turde vi ikke kjøre inn, men tok en laaaang tur utenom. På tirsdag blåste det ganske mye, og siden vi hadde med oss noen som ikke er så vant til å dra på langtur så hadde drømmemannen planlagt ruta så mye som mulig innaskjærs.

Yess! De henger fortsatt med ..

Vi nærmer oss Arendal. Vi har kjørt i fire timer og begynner å bli sultne.

Litt forblåste ankommer vi Hjemme hos Wenche. Og det var ikke mangel på vind her heller. Det var ikke mangel på noe her, for å si det sånn. En fantastisk plass, men unormalt hyggelig personale og vanvittig god mat. Anbefales på det sterkeste. Flere bilder fra plassen kommer i et eget innlegg.

Sjarmerende til tusen. Hvem har ikke lyst til å ta en tur hit?

Gode og mette setter vi kursen videre østover. Denne ganga for å finne en plass å overnatte. Og det kunne ikke være på den ytterste nøgne ø, i følge drømmemannen, til det blåste det alt for mye .. Dumt. For det er der jeg trives aller best. Drar jo ikke på båttur for å bo midt inni skauen.

Men skogstur ble det .. og sola forsvant en smule for tidlig for min del.

.. ikke hadde vi sol på morrakvisten heller! Men morrabad ble det, kan jo ikke være på båttur uten å hoppe i havet når en våkner! Spesielt ikke når en ikke har dusj og do og sånn .. 

Heldigvis forsvant gråværet. Og nå begynner det jo å minne om skikkelig sørlandssommer i skjærgården..

Aaaaah! Nå snakker vi!!

Litt skvalp og bølger inn mot Risør. Men det skal nok gå greit når den vakre sommerbyen ligger der fremme og venter på oss.

Ikke store farkostene å bo i egentlig. Men det er det vi har, og det går jo greit. :o)

Skjønne, fantastiske Risør hvor jeg har feriert mye i mitt tidligere liv. Med x’en og ungene. Byen viste seg fra sitt absolutt beste side denne dagen, selv om det var litt mye vind utpå sjøen.

Vi fant plassen fra sist vi overnattet her. Det var til og med ledig. Men det blåste for mye til at det var behagelig å sitte på skjærene, så da vi skulle spise middag la vi til på Stangholmen Fyr og fant ut at vi likegodt kunne være der om natta. Det var helt ok, og kosta ikke noe for en natt. Do, dusj og mulighet for å få vaska tøy har de også her.

Jeg er syk. Og paracet eller noe sånt hadde ingen tatt med. Ble ikke så skrekkelig hyggelig utpå kvelden. Satt og frøys under et teppe og hadde kjempevondt i halsen. Så det ble forsåvidt en tidlig kveld på oss. Orka ikke engang å gå utover på holmen for å ta bilder da det flotte kveldslyset kom, rett i det sola gikk ned. Enda jeg hadde planlagt det i lange tider. Her var det bare rett ned i kabinen og under både tepper og dyne. Uten at det hjalp noe særlig.

Fin plass å overnatte. Tre seilbåter og våre to daycruisere som lå over til dagen etter.

Morra’n etter var første stopp Risør, igjen. For å få fatt i smertestillende og nesespray til kjærringa. Jeg var så elendig at jeg bare ble liggende inne i cabinen. Ikke noe morrabad, ikke noe tannpuss. Gud, det er mange år siden jeg har følt meg så syk!! Til og med da vi kjørte lå jeg bare der inne. Skikkelig ubehagelig var det, det var nummeret før jeg ble sjøsyk også, av all den hoppinga på bølgene, men jeg orka ikke bevege meg. Det knirka og slo og bråkte noe helt vanvittig. Var inne på tanken at om vi kjørte på skjær eller noe, så kom jeg til å dø inni der. Men ikke engang det fikk meg til å krype ut .. så tror jeg at jeg sovna ..

Da jeg endelig kom meg ut av cabinen var det meste litt bedre. Både formen og kjøreforholdene.

Vi spiser lunsj i Arendal. Og på kvelden koser vi oss på ei øy rett utenfor Lillesand med ost og vin. Kunne selvsagt kjørt helt hjem, men ville liksom ikke helt avslutte før det var nødvendig. Men da vet vi iallefall det til en annen gang; Det er helt overkommelig å kjøre Kristiansand – Risør på en dag. Sånn i tilfelle vi skal enda lengre en annen gang. Da er det jo litt greit å frese forbi de plassene hvor vi begynner å bli veldig godt kjent og heller bruke tiden på noe vi ikke har sett tidligere.

Våkner til denne utsikten etter siste natta. Det er helt vindstille og ligger an til å bli den smeigedagen. Den fineste av alle dagene i hele ferien. Og siden har det bare blitt bedre og bedre. Bare så synd at vi ikke hadde mer ferie .. men veldig greit for de som gikk ut i siste pulje.

Det obligatoriske morrabadet. Uten det hadde jeg aldri klart meg i denne båten mer enn ei natt. Det er jo klamt og trangt og ikke spesielt deilig. Egentlig. Men en innstiller seg jo på at slik er det bare, og gjør det beste ut av tingene. Som for eksempel å hoppe i sjøen med en gang vi står opp .. Det er ikke alltid like behagelig, noen ganger er det rett og slett iskaldt, men etterpå blir alt så mye bedre.

For en dag!! Blikkstille, ikke ei sky på himmelen .. kan det bli bedre? Egentlig ikke. Bortsett fra formen min da, for den er heller litt klein.

Så rolig var det på sjøen at vi tok turen hjem uttaskjærs. Det er heller sjelden kost.

Nå har vi allerede jobba en uke. Mens tidenes sommer har inntatt sørlandet. Varmerekord. Både på land og i sjøen. Tenk om vi alltid kunne hatt det slik på denne årstiden!