Fredagsvasken

God kveld i stua. Her er fredagsvasken gjennomført. Altså, jeg vasker meg litt mer enn hver fredag, og Jonas vasker seg ikke sååå ofte, jaffal ikke med såpe … men i dag måtte det litt sjamponering og etterfølgende føning til, for jaggu lukta han forferdelig dette pelsdyret vårt. Omtrent som et heilt fjøs!

Et bad sier han aldri nei til. Ei heller hundeblåseren. Men børsting vil han helst slippe.

I går brukte jeg hele to timer på å børste han. Enda kunne jeg sikkert ha holdt på to timer til. Men da var vi like lei begge to. Kjærringa var svett og nesten like pelskledd som bikkja på slutten, en bærepose ble fylt med pels og resten føyk rundt i stua. Idiotisk plass å børste dyret, men det er den eneste plassen jeg kan stenge han inne, bortsett fra på soverommene, og der vil jeg jo ikke ha han. Så det blir jo full nedvask av stua også etterpå, ikke bare kjærringa. Mye slit egentlig, og det er nok dette jeg liker minst med hele hundeholdet. Skulle nok ikke hatt en hund med underull skjønner jeg nå. Trodde han var omtrent som Zenta, den langhårete schæferen som var forgjengeren hans, men der tok jeg veldig feil.

Ikke bare, bare når en må jakte på dette dyret for å få bøsta han. Fatter ikke hvorfor han ikke liker det. Det er jo kos, på en måte, jaffal om han bare kunne ha lagt seg rolig og pent ned og venta til jeg hadde blitt ferdig. Foreløpig har jeg aldri klart å greie han skikkelig under eller bak mellom beina. Så der får han bare ha litt dreads!

Jeg er muligens ikke streng nok. For jeg synes jo synd på bikkja, og det utnytter han for alt det er verdt. Men i går hevet jeg stemmen en smule på slutten der, og jaggu sto han ikke som et lys til jeg fikk ut den siste klumpen bak på den ene labben. Puuuuh! Følte meg som en dyremishandler etterpå.

Det går helt greit å stå still under tørkinga. Utrolig nok! Han var jo en smule skeptisk da vi anskaffa oss denne hundeblåseren. Og det var vi to om. For tenk om han nekta, da hadde vi vært 2000 kroner fattigere, og eiere av en hundestelledings som var ubrukelig på dyret vårt. Heldigvis gikk skepsisen over til nytelse. Har du en stor hund med mye pels er dette en utrolig effektiv måte å blåse vekk løst hår, sand og annet dritt som han drasser med seg hjem. For ikke å snakke om å få tørka 84 kilo hund etter høsten og vinterens turer. Eller for den saks skyld, etter regnfulle sommerdager. Og de har vi jo en del av i dette landet.

Nå er ho her, helga altså! Så det er bare å nyte.

Endelig litt småturer igjen!

Jonas er på bedringens vei. Endelig, etter over to måneder uten tur, er vi nå begynt så smått å bevege oss igjen. Ja, for du vet, når bikkja ikke kunne gå så gikk jo ikke kjærringa heller! Spør meg ikke hvorfor, for jeg har ikke noe godt svar …

Vi har mistet muskler. Jonas er blitt slankere, jeg er blitt feitere! Merkelig egentlig, at det slår ut på helt forskjellig vis på oss.

Jeg vet ikke helt hvem som er gladest, bikkja eller jeg. Men jeg kan kanskje beherske meg litt mer enn han klarer. For han er helt elektrisk når vi går ut døra, og det varer hele turen gjennom. Han snuser, tisser og sparker rundt seg så gresset flyr. Jeg er mer av den rolige typen vettu, og tisser helst hjemme.

Disse turene våre er foreløpig ikke veldig lange. Men det er litt bevegelse i det minste. Det gjelder å ta det litt pø om pø, for å se om korsbåndet holder. Forlabben som han halta på var nok en strekk etter at han ramla ned trappa. Ser ut som den er helt fin igjen.

Så da er det vel bare å smøre seg med tålmodighet her også. Som på så mange andre felt. Blant annet den hånda mi. Den kommer seg den også. Men det tar tid. Lang tid. Noen uker til med salve og bandasje nå så er det sikkert nesten bra igjen.

Håper du har hatt en fin dag. Her har starten på september vist seg fra sin aller beste side, som en skikkelig fin sommerdag rett og slett, og det gjør absolutt ikke noe om det fortsetter slik en stund.