Nå er vi på vei til Hovden! Vi har leid firmahytte gjennom jobben til drømmemannen. To ganger tidligere har vi vært der, på to forskjellige hytter. Bildene i dette innlegget er fra den første turen i oktober 2016. Turen etter var i mai 2017, men da ble det dårlig med turgåing siden snøen fortsatt lå i fjellet. Bildene derfra kan du se HER.
Det er meldt drittvær. Regn og greier. Men vi lar oss ikke skremme av det. Det kan jo være det ikke regner hele tiden. Og uansett så har vi jo regntøy, så noen småturer i fjellheimen blir det nok. Hunden må jo ut, selv om det regner, og vi kan jo ikke akkurat sende han avgårde på egenhånd.
Ønsker deg ei riktig god helg.♥ Hos oss starta den kjapt og uventa denne gangen.
Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.
Sånn som på søndag for eksempel. Mens vi var på vei hjem fra hytta, og normalt bare hadde parkert i sofaen, etter et par halve dager med å rydde vekk sommeren ute på øya. Så fant vi altså plutselig ut at en liten tur til Lista fyr sikkert ville ha vært koselig. Og det ble det.
Det ble ikke den største utflukten. Men vi fikk i det minste lufta oss litt, og Jonas fikk mange nye inntrykk og spennende ting å snuse på. Det var litt for mange sauer der til at vi gadd gå utover på rullesteinene med en overivrig hund, så vi holdt oss på stien med god avstand til de rare, hvite ulldottene som tusla rundt over alt.
Fint vær, og veldig lite vind, til Lista å være. Hva dette er er jeg ikke helt sikker på, men sannsynligvis er det en eller annen kunstner som har fått lov å utfolde seg.
Men dette er ei hytte for fugletittere. Eller om du vil, får du sikkert lov å sitte her inne og spise nista di om du er på tur og har behov for ly mot vær og vind.
Det var bilder fra en kjapp, liten søndagstur tatt på sparket. Veldig fint på Lista. Har hatt mange turer hit, men da har de vært mer planlagte og vart litt lengre.
I dag er det tirsdag. Drømmemannen skal på sykehuset og operere. Han har karpal tunnel syndrom i begge armene, men de kan jo selvsagt bare ta en av gangen. Akkurat nå vet vi ikke hvilken arm de skal ta først, den høyre er verst, men av en eller annen grunn sa de på sykehuset at det var venstre de skulle operere i dag. Jeg hadde jo grudd meg mest ihjel, men han som sitter ved siden av meg her er helt rolig, og gleder seg bare til smertene skal forsvinne og nattesøvnen komme tilbake. Jeg håper det er så lett som det høres ut som.
Ønsker deg en fin dag. ♥
Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.
Alt er tungt! Jeg hoster hele natta og er så lemster at en skulle tro jeg hadde hatt opptil flere harde treningsøkter denne uka. Men så er det helt motsatt. Nå som jeg følte jeg var så godt i gang med denne gåinga etter sommeren ble satt helt tilbake til start – igjen. Bare på grunn av et aldri så liten virus. For det er sikkert det det er. Ikke noe alvorlig. Som det meste andre jeg er i besittelse av. Ikke farlig, bare sinnsykt irriterende.
Vi gikk Kvernhusvannet rundt. En tre kilometer lang løype på god skogssti som passer for alle. Litt vel folksomt etter min smak, men nå ble det bare sånn i dag. Fordi jeg ikke orka tanken på å gå i noen bakker. Det er en koselig liten tur dette her. Og om du liker å fiske eller bade (nå er vel strengt tatt den sesongen over for i år da) så kan det gjøres både i sjøen og i vannet. Noe for enhver smak altså.
En liten avstikker fra stien og du kommer til Sandviga. Her er det en offentlig hytte tilrettelagt for allmennheten, med toalett, badestrand, griller og brygge. På nordsiden av vannet finner du også en steinalderboplass for de som måtte være interessert i det.
Været var veldig skiftende på vår lille rundtur. Fra sol og blå himmel, et aldri så lite regnskyll, og deretter en flott regnbue. Omtrent som et kinderegg altså.
Nydelig kveldssol over Kvernhusvannet. Fin badeplass for de som liker å bade i ferskvann.
Tre kilometer er ikke veldig mye å skryte av. Det er litt sånn som et slag i trynet egentlig. Når jeg først skal på tur bør det helst være en del lengre enn dette. Men i dag var det mer enn nok.
Ellers har helga bydd på mange sløve timer i sofaen for min del. Drømmemannen skifta noen takplater i kjellerstua, men så fant vi ut at vi måtte ha nye lister også, så helt ferdig ble det ikke i denne omgang heller. Ikke bare, bare når en bare skal fikse litt … som regel er det alltid noe ekstra som følger med.
I går var vi i overraskelsesbursdag for en av mine mange svigerinner. Ho var 50 i sommer. En del av venninnene hennes var bedt, men kun ei kom. Det må jeg si var temmelig dårlig. Men til gjengjeld er jo slekta flinke til å stille opp når det er noe de kan feire, så vi var vel ca. 20 stykker. Det ble en tidlig kveld for min del, men det begynner de vel å bli vant til nå. Jeg skulle så gjerne ønske at det der var litt annerledes. At jeg var litt mer selskapelig anlagt og ikke ble så fort sliten.
Plutselig ble det kveld. Kos deg. Resten av denne måneden skal vi bare se tv og spise junkfood. 😉
Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.
Hei, hei. Her kommer litt bilder fra en helt vanlig liten torsdagstur i nærområdet. Klemt inn mellom alle reisebrevene fra Tenerife. Vi tok en tur langs Grimsbekken, Jonas og jeg, og siden vi gikk hjemmefra ble det vel fem kilometer.
Jeg er ikke helt i form for tia. Sliter litt med det meste. Men forsøker å fortrenge det, og gjøre noe likevel. Vet ikke helt om dette er lurt eller ei. Sannsynligvis ikke. Men jeg blir så deprimert av å ikke gjøre en dritt, se på hyblekaninene som vokser seg kjempedigre for eksempel … så da har jeg kommet frem til at det er bedre å gjøre noe og bli enda litt dårligere, enn å bare sitte her og deppe og være dritsliten og dårlig av ikkeno’. Drømmemannen er også lei, selv om han ikke sier så mye så merker jeg jo det. Tror han heller vil ha tilbake den kjærringa han var sammen med i Syden …
Det pleier å være drøssevis av ender her. Men i dag så vi bare tre stykker. Så hvor alle de andre har tatt veien aner ikke jeg. Litt merkelig igrunnen … mulig de har spesialtilbud på “duck” denne uka i innvandrerbutikkene? Det er jo godt det. Men kan ikke påstå at jeg har lyst til å spise noen av dem jeg har mata med gammelt brød her akkurat.
Det er koselig på denne korte, lille turstien. I dag tok vi en annen vei i det eneste krysset her inne, bare for å gå lengre på grusveien, istedenfor å ta opp mellom husene og ut på asfalten.
Lurte på en avstikker til Ravnedalen. Men fant ut vi jo skulle hjem igjen også, så dermed gikk vi heller gjennom Paradis (et boligområde som minner svært lite om det navnet forespeiler), før vi gikk under hovedveien og jernbanen og opp Ledningdalen mot Tinnheia igjen.
Om en liker å gå, men ikke liker bakker, så er Tinnheia en litt dum plass å bo. Uansett hvor vi skal må vi opp denne 100 meters stigningen igjen for å komme hjem. Selve Tinnheiabakken er jo dritkjedelig å gå, så da er det bedre med grusbakken i Ledningdalen altså. Selv om den er en god del brattere.
For å komme til Paradis må en forbi Enrum. Og det er vel heller her Paradis-navnet hadde kommet til sin rett. For her er det skikkelig flott. Boligområdet ble bygd i 1920-1922 og består av 15 vertikaldelte tomannsboliger og ni eneboliger. Området er bygd av Kristiansand kommune da bolignøden var som verst i mellomkrigstiden. Enrum er den best bevarte hagebyen i Kristiansand og ble bevaringsverdig i 1984. Her kunne jeg faktisk ha bodd. De slipper til og med bakken hjem igjen om de har vært en tur i sentrum, og Ravnedalen er nærmeste nabo. Akkurat nå fant jeg et hus til salgs HER, så om du har lyst til å flytte på deg er det jo bare å slå til! 😉 Men kjapp deg, for de pleier å forsvinne fort!
Fortsatt god torsdag folkens.♥ I morra er det helg igjen, til og med langhelg for noen. Bare så synd værgudene ikke kan innrette seg etter helger og fridager. Her er det nemlig en smule kaldt og det fine helgeværet vi ble lovet tidligere i uka har blitt bytta ut med noe langt blautere enn det vi hadde gledet oss til. Får bare håpe de tar feil …
Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.
En liten fredet plett ikke langt fra hytta til vennene våre. Et kyst-tettsted av nasjonal verdi, står det på Wikipedia. Sogndalstrand er et av sju fredede kulturmijøer i Norge, og den eneste “byen” som er fredet. Dette omfatter trehusbebbyggelsen fra 1700 og 1800-tallet og omkringliggende kulturlandskap.
Sogndalstrand er et av de best besøkte reisemål i Rogaland. Vil du ha mer enn en liten svipptur kan du leie et rom i Sogndalstrand kulturhotell som består av 11 ulike hus. Et utradisjonelt hotell perfekt for restaurantgjester, overnatting, kurs og konferanser.
Sist vi var her spise vi middag her. Denne ganga var jo Jonas med, så da begrenser det seg litt hvor vi kan gå inn. Men venninna min og jeg tok i det minste en liten kikk inn på et av galleriene. Og der var det sykt mye fint, både av bilder, figurer og smykker. Kanskje det blir litt shopping en annen gang …
Sånn, det var dagens gratisreklame! 😉
Kanskje ikke helt denne blomsterpotta jeg ville ha valgt. Men her bor tydeligvis noen med humor …
Det var mange bokskap langs gaten. Sto ikke noe om hva en kunne gjøre med bøkene. Om de var til låns eller til salgs, eller om det bare var å forsyne seg … Mulig de bare er til pynt?
De har tydeligvis sans for detaljer her. Mange små og litt større rariteter som pynta opp gaten, de flotte gamle steintrappene og området rundt husene.
Sjarmerende sørlandsidyll – på Vestlandet. Men det var litt for kaldt til at det frista med en is …
… men trenger du nye tresko er dette plassen for slike innkjøp.
To halvgamle kjærringer. Er overbevist om at drømmemannen har tatt bilde med et eller annet filter som gjør oss mye eldre enn vi egentlig er. Men når jeg tenker etter så har vi jo tross alt vært venninner siden barneskolen, og det er muligens helt naturlig at årene setter sine spor, både her og der. Men gøy er det jo ikke … det som derimot er ganske gøy er å ha ei venninne som har vært der nesten hele livet! Slikt vennskap er verdt å ta vare på.
Her bor en fisker … Sammen med sitt livs beste fangst. Dette skiltet er jo bare fantastisk da!
Steinbroa over elva ble bygd i 1881. Kostnaden var 1050 kroner.
Elva som renner gjennom Sogndalstrand heter Sokno. Den har de siste ti årene hatt en kraftig oppsving som lakseelv etter at det ble igangsatt kalking i vassdraget. Årlig fiskes mellom 2 og 3 tonn laks og sjøørret her. Og kilden min er fortsatt Wikipedia.
Vi du unngå brunsnegler i hagen? Her er et tips for forebygging … Jeg kan ikke garantere at det funker, men det er vel verdt et forsøk tenker jeg.
Det var den runda! Etterpå gikk turen tilbake til Sørlandet for oss, hvor vi fortsatt har snødekt plen og terrasser. Men snart kommer nok våren til oss også, og jeg er temmelig klar for den nå!
Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.
Vi ankom hytta i Rekefjord litt utpå ettermiddagen. Til middag. Og hvilken middag! Ikke hver dag drømmemannen får servert slikt uten å lage det selv, men i går var det bare å sette seg til bords gitt. Andebryst med appelsinsaus, potetstappe, syltet rødløk og grønnsaker. Crème brûlée til dessert. Pluss litt hjemmelagde makroner. Det var hytteturen sin det! Har dessverre ikke noen bilder fra herremåltidet, men her kommer noen fra turen vi hadde etter frokosten i dag morges.
Vi har jo vært der noen ganger nå. Og det er mye flott å se på i nærheten. I dag valgte vi først en tre kilometers rundtur i skogen bak hytta. Bare for at bikkja skulle få rast av seg litt før han skulle gå pent og pyntelig i bånd i Sogndalstrand. Og det var nok ingen dum ide. Verken for bikkja eller meg.
Ho kjenner meg godt denne venninna. For hvorfor skulle ho ellers dratt oss med opp hit bare for å se på et gammelt, fraflyttet hus med hull i taket? Her kunne jeg jo ha tilbragt en times tid sikkert, om jeg var aleine. Bare for å få studert bygningene skikkelig gjennom linsa. Men jeg var ikke aleine, så jeg måtte jo begrense meg litt da …
Flotte omgivelser. Og veldig vårlig i forhold til her hjemme.
Familiebilde anno 2018. 🙂 Drømmemannen, kjærringa og Jonas.
Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.
Da var vi hjemme igjen. Etter en snarvisitt hos venninne og mann på Vestlandet. Siden vi egentlig ikke kunne komme før etter klokka 15 i går, bestemte vi oss for å ta en tur på ei av disse fantastiske vestlandske strendene før vi kjørte tilbake mot hytta i Rekefjord. Det resulterte i snaue ti mil ekstra i bilen. Godt jeg har en mann som er glad i å kjøre! For jeg plasser absolutt best i passasjersetet.
Det var kaldt og masse vind. Men siden jeg er en ekstrem Vestlands-fan så var absolutt ikke det noe hinder. Men vi støtte på andre type hindere som gjorde det litt vanskeligere for oss …
Hit, men ikke lengre. Der de flotte turveiene gikk var det stengt for oss. Jonas kom nemlig ikke over stigene, så da måtte vi bare finne på noe annet. Dessverre.
Men vi lot oss ikke stoppe av av den grunn. Det var jo bare å finne en annen vei … så selv om vi ikke akkurat fikk gått der vi hadde tenkt, så gikk vi en plass vi har vært tidligere. Faktisk har jeg et stort bilde fra stranda hengende på veggen i stua. Knipset på en tidligere tur. Bilder fra den turen kan du se HER. Litt annerledes vær og temperatur den gang, men Vestlandet er sjarmerende til alle årstider, det gjelder bare å kle seg etter forholdene.
Vi klatra og gikk rundt uti her i halvannen time. Jonas var kjempegira, og storkoste seg i nye omgivelser. Siden de aller fleste tydeligvis går på turstiene innforbi gjerdene, så var vi helt aleine her ute denne ganga, så bikkja fikk gå løs. Han er jo livredd vi skal forsvinne, så han foretrekker egentlig å gå mellom oss når vi er på tur. Da har han full kontroll.
Ogna heter plassen, og er et lite tettsted i Hå kommune i Rogaland. Pr. 1.1.2017 var det 362 innbyggere her. Geografisk sett ligger Ogna i det kuperte Dalane, like sør for flate Jæren.
Det var gårsdagens lille, forblåste tur. I formiddag rakk vi en liten skogstur, og en snarvisitt innom Sogndalstrand. Så jaggu fikk vi mye ut av disse to dagene. Flere bilder kommer etterhvert.
Håper du har hatt en fin start på påska.♥ Det har iallefall jeg.
Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.
Det er fortsatt ganske ufremkommelig i skogen her. Så Jonas begynner å bli en skikkelig urban hund nå. Labber bryggelangs og gatelangs og innimellom på ei strand her og der. Tror vi gleder oss like mye alle tre til vi kan begynne å gå skikkelige turer igjen. For dette begynner å bli litt kjedelig!
I går gikk vi nok en gang langs elva. Men denne ganga på Lundsiden og ut til Galgebergtangen. Her har jeg ikke vært på årevis. Men da jeg var liten var vi ofte her og fisket fra fjellene sammen med pappa. Det er noen gamle bunkerser her og det var skikkelig spennende kan jeg huske. Dessuten var det en dam som vi fanget salamandere i. Den fant jeg ikke igjen, og hele området var blitt veldig forandret. Flere hus og skikkelig anleggsvei helt ut til elva.
Vi parkerte ved den Gamle Lundsbroa. Eller Thygesons Minne som den egentlig heter. Denne binder sammen Kvadraturen med Lund, og ligger på fylkesvei 471. Broa er bygd i 1938, 145 meter lang og 35 meter bred. Parkeringen her er vel igrunnen for kundene av en båtutstyrsbutikk, men siden det var utenom åpningstidene så tok vi sjansen.
På Lundsiden med utsikt over til Tangen. Bygget til høyre er Tangen videregående skole. Lengre ute finner du boligområdet Tangen/Bystranda med sine 500 boenheter. Etterhvert skal det bli plass til enda flere her, når de begynner på siste byggetrinn som er kalt Bystranda Blå, dette skal inneholde 250 leiligheter. Mer om dette byggeprosjektet finner du HER, sånn i tilfelle du er interessert i å flytte på deg.
Høivold Brygge, Fuglefjellet, kall det hva du vil. Den hvite kolossen fikk massiv kritikk da den sto ferdig i 1990. Det ser ikke så pent ut fra sjøen, det var nytenking og alt som er nytt er jo skummelt. Det skjemmet byen vår. Kritikken hagla en god stund. Men det er sikkert helt topp for de som bor i de 109 eksklusive leilighetene på elvebredden. I årenes løp har det jo kommet opptil flere leilighetsbygg her, på begge sider av elva. Men etter min mening har heldigvis de blitt seende litt bedre ut, fra utsiden.
Et lite ubebygd område finnes fortsatt på Galgebergtangen. Heldigvis!Friluftsområdet som føltes, og var, en del større da jeg var barn. Det ser veldig fint ut på bildene, men det var en skikkelig sur vind her ute i går. I følge drømmemannen, som gikk med avisen her i sin spede ungdom, blåser det alltid like ille i dette området. Dessuten er det bare eneboliger her ute, med egen postkasse på døra, så det var visst en lang, seig avisrute. Det er skikkelig mange flotte hus her, men de tok jeg ikke bilder av.
Med utsikt over til Odderøya. Det frista ikke å sette seg ned i går, men kanskje en annen dag …
Utsikt fra en bunkers. Jonas og drømmemannen nyter utsikten over til Tangen og oppover Otra.
I går kveld koste vi oss med både ostepop og marsipan. Så natta har ikke vært av de beste. Jeg som skulle slanke meg … det skar seg totalt – igjen!
Her går jeg helt surr i dagene. Det er rart å ha drømmemannen hjemme hele døgnet. Så nå føles det akkurat som om jeg er starta på lørdag nummer tre sånn direkte etter hverandre. Fortløpende altså, uten alle disse andre dagene mellom.
Vi skal en liten tur vestover i dag. Besøke venninne og mannen på hytta i Rekefjord igjen. Bare for ei natt. Men det er greit å komme vekk litt da. Siden det er påske og greier. Føles rart å ikke ha fått sjøsatt båten, og åpna hytta for sesongen. Men det har jo ikke akkurat vært vær til slike sysler enda. Jolla er innesnødd ved siden av garasjen, dessuten har vi ikke fått vann på hytta heller, for de tør ikke kople det til enda på grunn av frostfaren. Vi har jo bare vann til hytteveggen. Sånn egentlig.
Ønsker deg en fin onsdag. ♥
Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.
God morgen der ute. Her kommer noen bilder fra en skumringstur vi hadde på mandag. Vi kjørte til sentrum, og gikk langs Otras bredder. Først på den ene siden, så på den andre. Snaue fire kilometer ble det, og det er muligens slike turer jeg bør holde meg til, for ikke å trigge denne utmattelsen min. Selv om jeg synes de turene er i korteste laget. Når en først er på tur, kan en jo like godt ta litt i, for å få en skikkelig en! Mener hodet. Men kroppen er tydeligvis ikke enig.
Jeg liker veldig godt å gå en plass der det er noe fint å se på. Flott utsikt er jo heller ikke å forakte, men da må en jo som sagt opp på en topp. Og her i sentrum er det lite topper. Men noen forsømte båter som er frosset fast i isen kan jo også bli et interessant bilde. Så lenge det ikke er vår båt.
En smule kornete. Men det er slik det gjerne blir med mobilen når det begynner å bli litt lite lys. Sjarmerende likevel. Så våger å vise det frem her, selv om kvaliteten ikke er helt på topp.
Mange tomme båtplasser. Som på rett tidspunkt er stappfulle av forskjellige farkoster. Må være skikkelig greit å bo på denne måten, men båten rett utenfor stuevinduet. Da snakker vi! Slik kunne jeg nok ha vurdert å bo, om vi bare hadde hatt råd. Noe vi ikke har. Dermed er jo ikke det mer å tenke på!
De vi var på fest hos på lørdag har flytta i leilighet. De hadde et hus som var minst like stort som vårt, og flytta for et års tid siden. Og for en leilighet! Det var så flott. Og passe stort. Og alle møblene var helt nye. De hadde stor terrasse med utsikt over Venneslafjorden, og så hadde de til og med utestue på terrassen. Der kunne jeg nesten bodd. Men så var det i Vennesla da, for meg er det langt oppi landet! Fordelen er jo at prisene er litt annerledes enn her nede i sivilisasjonen.
Så vi ble litt nysgjerrige. Såpass at vi søkte litt på finn.no og fant en fin leilighet der oppe med en prisantydning på tre millioner. Med masse uteplass og fin planløsning. Ikke det at jeg føler meg klar til å skilles fra huset enda, men det er jo gøy å se hva en kunne fått for pengene. Og kanskje er det ikke så dumt å flytte litt lengre vekk fra sentrum. For hvor ofte er vi der egentlig?
Nei, tilbake til virkeligheten. Ei brygge og en benk for to. Helt oppe til høyre ser du litt av Baneheia.
Åsså fikk vi med oss litt rosa himmel. Det varte bare noen sekunder, så var det over.
Midt foran det midterste huset til høyre har vi båtplass. Heldigvis befinner ikke båten seg der akkurat nå. Men den kommer. Etterhvert. Bare ikke akkurat før påske, slik den pleier. Vi reiser nemlig vekk ei uke fra første påskedag. I anledning vår ti års bryllupsdag. Til litt varmere strøk, forhåpentligvis. Og siden det ikke er antydning til våren noen plasser her, så er det vel like greit at båten fortsetter vinteropplaget noen uker ekstra i år. Så slipper vi å bekymre oss for den når vi er borte.
Hundepass fikk vi også. For sønnen kommer hjem fra over tre måneder i Karibien, som andrestyrmann på Fullriggeren Sørlandet, så han blir boende her hos Jonas mens vi er borte. Jeg skal hente han på flyplassen til fredag. Det blir sykt deilig, for det er jammen ikke mange livstegn vi har fått derfra på denne tiden. Men jeg har skjønt at han har hatt det greit. Og det er jo det viktigste.
Det var en skikkelig koselig kveld med syforeningsdamene i går. Men jeg var så sliten da jeg kom hjem at jeg ikke sa et ord. Likevel sover jeg verken lengre, eller bedre enn normalt. Litt rart dette … at kroppen ikke bare kan ta det igjen med søvn, nå som den faktisk har anledning til det. At det skal være så vanskelig lissom. Teite kroppen som ikke skjønner sitt eget beste!
Om noen timer skal jeg til frisøren. Kan ikke si jeg gleder meg akkurat, for jeg fyker jo til den frisøren sånn cirka hver sjette uke for å klippe meg. Men håret blir jo så tørt og tynt og ekkelt om det går lengre tid mellom hver gang. Så jeg har stort sett aldri hatt lengre intervaller på de besøkene der, ikke etter at jeg kom over den første ungdommen. Hadde håret vært som det var tidligere, så kunne jeg jo bare funnet en frisyre som tålte at saksa uteble. Det hadde ikke gjort noe å bare stelt toppetasjen et par ganger i året. For det er jo ikke akkurat gratis det heller …
Ønsker deg en skikkelig fin onsdag. ♥
Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.
Det er plutselig blitt en slik vinter jeg ikke liker. Den der typen med slaps og søle, is og gørr. Tilnærmet ufremkommelig i skogen, råtten snø med isskorpe på toppen som vi tråkker igjennom. En slik værtype som folk med hund ikke akkurat elsker, om du ikke har en hund som bare sitter til pynt i håndveska da. Og da driver du med dyreplageri, etter min mening, og burde ikke hatt levende dyr i det hele tatt. Men heller en kosebamse. Vi derimot, har store mengder skitten, blaut, og lykkelig hund her for tiden. Våt parkett og sølete fliser.
Jeg fikk manna meg opp til å ta en langtur. På sykkelstien langs veien. Det er kjedelig det! Bråkete og ikke veldig givende. Men for at det skulle bli litt greit måtte jeg ha en plan for hvor turen skulle ende, før vi måtte snu igjen. Så som du forstår var det ikke en gang en rundtur, selv om jeg la inn noen omveier her og der for å ikke tråkke tilbake i samme sporet.
Egentlig burde jeg bodd på Vestlandet heller. For når jeg ser bilder derfra har våren alt gjort sitt inntog. Om ikke alle vestlendingene jeg følger på Instagram manipulerer bildene sine da. Der er det bare stier og ser helt annerledes ut enn her. Dessuten har de jo alle de flotte strendene de kan gå tur langs. Jeg tror faktisk snart vi må ha oss en tur vestover igjen, for å se litt skikkelig natur.
I dag gikk vi til Vågsbygd. Bildet her er fra Auglandsbukta. Godt og vel to timer tok det, tur retur. 13.611 skritt og snaue 9 kilometer. På slutten trodde jeg nesten ikke jeg skulle klare å komme meg hjem igjen, så det var nummeret før jeg måtte ringe drømmemannen og spørre om han kunne stikke av fra jobb for å kjøre kjærringa og bikkja tilbake der de kom fra. Det hadde jo vært litt flaut …
Ikke var det godt etter turen heller. Noe det nesten alltid er. Vissheten om at en har vært ute og beveget kroppen, etterfulgt av den gode følelsen når en endelig får satt seg ned hjemme, med god samvittighet. Den følelsen uteble helt. Jeg er bare sliten. Sykt sliten. Så sannsynligvis burde jeg nok begrenset meg litt. Men … gjort er gjort! Igjen!
Akkurat i dag venter jeg veldig på sommeren. Eller våren … for da blir sikkert alt mye bedre. ♥
Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.
