Ut på tur – Listalandskap

Dette er egentlig gammelt nytt. Siden jeg ikke kommer meg ut så mye for tiden så må jeg dukke ned i bildearkivet og kose meg med turer jeg har gått. Disse bildene er tatt i mars 2016, da hunden fortsatt var liten og søt og kjærringa nokså oppegående. Da vi hadde store planer om å bli kjempespreke og gå turer både her og der, kjøpe telt og utstyr så vi kunne våkne opp på ei eller annen vidde, ved et vann eller med den utsikten rett utenfor teltduken. Sånn i ett med naturen vettu. Altså, det var før jeg virkelig skjønte at jeg har en kropp som sannsynligvis ikke egner seg for ei natt eller to i telt, på en oppblåsbar madrass på 2 cm … men drømmen var god så lenge den varte. 

Har du vært på Lista? Det er et område i Farsund kommune, bestående av strender, sletteland, myr og fjell. En fantastisk natur spør du meg. Men sikkert litt kjipt for de som bor der, siden det nesten alltid blåser. Vinden gjør at strendene er et eldorado for kitere, vind- og bølgesurfere. Om du måtte ha slike lyster. ;o)

Bildene her er fra to forskjellige turer. Den første var vel helst en kjøretur for å finne på noe, en søndag været ikke var helt bra. Men for å ta to fluer i en smekk så hadde vi bikkja i bagasjerommet og tok en tur med ham før vi kjørte hjem igjen. Og det var vel da vi bestemte oss for at vi måtte ta en skikkelig tur her, en dag værgudene var mer medgjørlige og nista lå klar i sekken.

Tur nummer to. Vi pakka sekken og kjørte til Jølle, ei grend mellom Farsund og Flekkefjord, Du kommer hit om du tar en avstikker fra fylkesvei 463. Jølle har tidligere vært havn for et større bosetningsfelt, og arkeologer har gravd frem ni hustufter fra jernalderen her. Bebyggelsen nå så mest ut som sommerhus, bortsett fra noen gårdsbruk her og der.

Vi var heldigere med været denne dagen. Hvor kjølig det egentlig var fant vi ikke ut før vi skulle ha en pause og spise nista. Det ble heller en kald opplevelse.

Stein, stein og mer stein. Tenk om jeg bare kunne ha fått med meg noen meter av disse steingjerdene hjem! Sist sommer gav jeg opp hagen. Bikkja spise opp hver eneste knopp som viste seg, la alt flatt og gravde hull både her og der. Og jeg orka ikke løpe rundt og kjefte hele tiden… Så i år får jeg får legge lista deretter. Blomster må henge høyt. Resten hadde tatt seg best ut om en fylte det med stein. Enkelt og lettstelt. Bare synd det dobler prisen på steinene når en må ha de tilkjørt. For jeg trenger liksom ikke ti tonn heller.

Uuuuups! Ikke så lett å være bare 6 måneder og ikke helt ha kontroll på alle beina. Han var litt klønete denne store valpen vår. Heldigvis er det blitt bedre etterhvert, selv om han ikke akkurat kan kalles elegant i fremtoningen nå heller.

Hjeeeelp! Ikke lett alltid. Men greit nok å hjelpe da han var rundt 40 kilo. I dag veier beistet 75 og det kan by på visse utfordringer både her og der.

Vegetasjonen avspeiler vindforholdene. Og naturen her innbyr til fotografering.. 

Lista fyr. Her skulle vi spise våre medbragte vafler og kose oss med kaffi og te. Det ble ikke så koselig, for da vi fikk satt oss litt svette og varme, fant vi fort ut at temperaturen ikke var så mye å rope hurra for. Dessuten blåste det fra alle kanter, så det ble en kort pause.

Det ser veldig idyllisk ut, ikke sant? Men her blåste det så ufattelig mye at det var umulig å sette seg. Kopper og vafler hadde nok forsvunnet før vi hadde fått sukk for oss.

Hjertet mitt. Dette så jeg sist jeg var der, men så hadde jeg ikke mer batteri på kameraet. Typisk meg! Men denne ganga fikk jeg foreviget det. Mulig det bare er meg som er i overkant romantisk? Og forresten, mens vi er inne i det romantiske hjørnet, jeg fikk faktisk en flott bukett med røde roser på Valentines day. Ikke hverdagskost det der altså, så jeg måtte bare få sagt det .. ;o)

På Ytre Listalandet finner du Lista fyr. Det eneste gjenstående av tre er stadig et landemerke til hjelp for skipstrafikken. Det første av fyrene ble bygd allerede i 1833.

Bikkja og kjærringa. Litt slitne begge to.

Det er litt kjedelig å gå tur når det ikke er en rundtur. Jeg liker aldri å gå samme veien tilbake. Her valgte vi å gå langs veien istedenfor å gå på stranda for å komme til bilen. Ikke fullt så idyllisk, men mye kjappere.

Det er forhåpentligvis ikke siste gang jeg er her. Jeg så på instagram at ei av de jeg følger hadde hatt en vandretur fra Jølle til Bausje, som er den ytterste av de største strendene på Lista. Det hadde tatt over seks timer, inkludert et par stopp og masse fotografering. Den turen har jeg lyst til å ta en gang! Men da trenger vi turfølge, slik at vi kan parkere en bil i hver ende. For etter seks timer kan jeg tenke meg at det blir litt kjipt å måtte ta returen for å komme tilbake til utgangspunktet. 

Vil du ser mer fra Lista? Bilder fra en tidligere tur, med en annen hund, finner du HER.

Hvis jeg bare kunne blitt kvitt denne lungebetennelsen snart … Det er ikke helt meg å bare sitte på baken akkurat! Jeg trives ikke med det, selv om jeg burde ha blitt vant til det nå. Håper virkelig på bedre tider fremover.

Ønsker deg en fin ettermiddag og kveld. :o) Snart er det jaggu helg – igjen!

Midtlivskrise på facebook finner du HER.
 

Ut på tur – Brusand, Rogaland

Brusand er ei bygd og et tettsted i Hå kommune i Rogaland. Her finner du også ei 7 km lang sandstrand, og dette tror jeg er den stranda jeg har fotografert mest av alle strender jeg har vært på, enda jeg ikke bor i nærheten. I begynnelsen av november var vi i bryllupsfest til min barndomsvenninne på Jæren. Det ble ei natt på Jæren Hotell, og så hjem igjen dagen etter. Men det går jo nesten ikke an å være på de kanter uten å gå tur, så heldigvis rakk vi å nyte litt av landskapet rundt oss også.

Himmel og hav – her er jeg i mitt rette element. Bare litt synd at kameraet lå hjemme, så bildene er altså knipset med mobilen. Folk må mene hva de vil om disse mobilkameraene, men jeg holder fortsatt en knapp på Nikonen min.

Fins det noe vakrere enn noen gamle røde sjøbuer mot blå himmel? Skal ikke se bort ifra at akkurat dette motivet med tiden kommer til å pryde stueveggen hjemme hos oss.



Bølger er merkelig nok utrolig vanskelig å få tatt bilde av! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hengt halvveis ut av båten for å få foreviget disse fascinerende greiene – uten hell. Men jeg har det jo gøy mens jeg prøver da, :o)









Hva er vel bedre enn en spasertur dagen derpå? Værgudene var på vår side til og med. Det var sol og oppholds, og ikke alt for mye vind heller. Iallefall ikke da vi starta å gå .. Men akkurat det forandra seg fort gitt! Himmelen ble bare mørkere og mørkere, og til slutt kom regnet. Men heldigvis var vi nesten tilbake til bilen igjen da.

I helga skal jeg kose meg sammen med døtre og barnebarn. Seks jenter fra 8 måneder til 53 år skal på jentetur til Stavanger. Vi skal ta toget, se på Disney og Ice og overnatte på hotell. Alle på et rom – så dette kan bli gøy! 

God helg til deg fra meg.. :o)

Søndagstur – Skrelia i Lyngdal

Dette turområdet ramlet jeg tilfeldig over via et bilde på Instagram.
Vi bruker mye ut.no for å finne nye plasser å gå på tur, men instagram er også
en flott kilde til å bli inspirert til å gå i ukjent terreng.
Det er ufattelig mange spreke mennesker i dette landet, 
som legger ut turbildene sine på instagram, 
til stor inspirasjon for sånne som meg, som drømmer om bli sprek.
Bildene er tatt midt i september, 
så selv om vi ikke har hatt så mye vinter her i sør så er det altså ikke så fint som dette nå.

Det er kanskje litt merkelig å kjøre så langt for å gå noen timer.
Men vi gjør det innimellom, og Skrelia var absolutt verdt det.
Vi fikk litt følelsen av å være på vandretur på høyfjellet, og ble litt bitt av basillen.
Det var ikke måte på hvor langt og mye vi skulle gå i 2017!
Men nå er det jo ikke alltid det går som planlagt …

Her var det så fint at vi drømte om å komme tilbake – med telt.
Tenk å våkne opp her da, ta morrabadet rett utenfor teltduken,
se sola stå opp, eller ned. Det var en sinnsykt deilig drøm egentlig.
Men vi får se da, om vi kommer så langt noen gang.
Foreløpig har vi bare investert i gps, en skikkelig dagstursekk og nye sko ..

Å stå øverst ved Skrelifossen, se utover fjorden og helt ut til havgapet var fantastisk.
Må innrømme at jeg kjente noen sommerfugler i magen og litt sånn kriblende 
lykkefølelse i kroppen da vi var der.

Det er mange merkede løyper i området.
Selv om du får litt høyfjellsfølelse her, befinner du deg bare 350 meter over havet.
Bor du i nærheten bør du absolutt ta turen hit. 
Mer om Skrelia finner du det HER.
:o)

Ut på tur – Skjernøy, Mandal

Hei, hei. :o) I høst var vi utrolig flinke til å gå på tur. I et par måneder gikk vi lange turer hver dag, annenhver dag på rundt mila. Vi fant nye turløyper via ut.no, ja vi brukte til og med et par tusenlapper på en skikkelig gps. Mest fordi drømmemannen elsker duppedingser av alle slag, men også fordi jeg tenkte det var lettere å få han med ut om han trodde han fant lettere frem med denne flotte, nye, helt bortkastede ervervelsen. Jeg mener jo fortsatt vi like gjerne kan bruke mobilen ..

Vi var sykt spreke en stund. Eller jeg ble jo bare stående på stedet hvil, pusten ble ikke lettere og kroppen tviholdt på kiloene sine. Men vi gikk helt til jeg begynte å jobbe igjen – og da var det bom slutt. Jobben tok all min energi, selv om jeg fortsatt var sykmeldt 50%, så noe liv utenom de fire inntektsgivende timene på jobb hadde jeg ikke. Og etterhvert ble det bare verre og verre, helt til det meste stoppa opp. Og det er der jeg er i dag, flere måneder seinere … men jeg kan iallefall kose meg med bildene fra de fine turene vi har hatt, og det kan jo lyse opp enhver kjip vinterdag.

Skjernøy er Norges sydligst bebodde øy. Den ligger i Mandal kommune og er forbundet med fastlandet ved en smal bru, Skjernøysundbrua, som ble bygd i 1964. Øya har omlag 390 innbyggere og er den største øya i kommunen (5,65 kvadratkilometer). Befolkningen fordeler seg på flere grender: Dyrstad, Skjernøysund, Valvik, Farestad og Rosnes. For å komme fra Farestad til Rosnes må man over en hengebru som er 110 meter lang og 80 cm bred. Kilde: Wikipedia

Turen til Skjernøy tok vi en ettermiddag midt i oktober. Vi traff et par andre mennesker, ellers var vi helt aleine. Slik er det nok ikke på andre tider av året. Jeg falt pladask for dette turområdet, mannen mente det var litt forblåst og kan ikke helt forstå hva som var så flott her. 

Jonas var enig med meg! Fra sørlandsidyll til noe som nesten liknet litt på høyfjellet i en og samme utflukt. Bikkja elsker å frese rundt på ei myr eller i krattet med lyng, så han synes turen var helt topp! Her prøver han å etterlikne Løvenes konge ..

Det var ei flott uthavn her også, Torjushola. Fin badeplass og laaaang brygge, sannsynligvis er det stu fullt av båter her i sesongen. Overbygd utepeis/grillplass gjorde det ekstra fint. Må virkelig si at Mandal båtforening har lagt ned mye arbeid her. Skal ikke se bort i fra at vi prøver å finne frem sjøveien når båtlivet begynner igjen om ikke så lenge, selv om vi stort sett ankrer opp på litt mer øde plasser enn dette. Når en har så liten båt som oss trenger vi litt mer privatliv enn vi kan finne på ei brygge sammen med 30-40 andre flytende hytter.

Jonas’ første møte med sau. Tror ikke helt han skjønte hvorfor ikke disse firbente ville leke med ham. Han oppførte seg som om det skulle være en hvilken som helst annen hund. Litt nysgjerrige var de, men leke? Nei, der gikk grensa!

Det var alt for i dag. Takk for at du hang med hele turen. :o) 

Søndagstur – Kaldvell i Lillesand

Kaldvell er en flott plass når du trenger å lufte vettet. Her finner du skiftende terreng og idylliske rasteplasser. Om du bor i nærheten bør du virkelig ta noen timer her en gang det passer.

Sol og 5-6 plussgrader er jaggu ikke verst i januar! Vi får nyte finværet mens det er her, for en eller annen plass ligger det vel litt vinter og venter på oss sørlendinger også. Og da kommer den nok som et sjokk på hele landsdelen, som den pleier. Merkelig det der …

Godt nyttår forresten. ;o)

Søndagens tur – i solskinn

Utsikt fra Tangen til Odderøya

På toppen av Odderøya

Fin dag for en romantisk tur – et tilfeldig forbipasserende par

 Nodeviga

Otra – langs elvebredden

En flott, litt kjølig dag her i sør.
Vi har fått masse frisk luft. Først en tur på hytta for å sette ut noe musegift
og bli vist hvor hyttenaboen skal sette opp ei bu.
Så tur med hunden, i alt fire timer! 

Sjeldent til oss å være – en kaffi-/kakaopause med vaffel.
Tror ikke jeg har smakt en vaffel siden påske.
Og for å være helt ærlig så er to av disse bare litt irriterende!
Kunne nok hatt minst to til ..
derfor er det like greit at det ikke blir en vane.

Veldig koselig å gå sammen med søster og svoger.
Satser på å bli litt flinkere på det punktet.
Takk for turen. :o)

Sett i forbifarten – hos noen varer jula helt til påske! ;o)

En fin tirsdag uten regn


Her starta min tirsdag.
I Søgne. Kvernhusvannet rundt. Etter å ha stått opp fra min egen seng og spist et par knekkebrød vel og merke. Først en runde med kameraet og hund, og så en gang til med bare hunden. For trimmens skyld da. Det er for kjipt å gå inn på spinning når dagen er fin og tørr og kuldegradene fortsatt holder seg vekk.Vi hadde ei runde her på søndag også, drømmemannen og jeg. Ikke visste jeg at det var et digert vann her. Har jo vært på Åros en del ganger, både for å bade og for å ta bilder utenom sesongen, og dette er bare et lite steinkast unna. Nydelig turterreng, og gøy med litt forandring fra de vanlige løypene.

Slik så det ut ved sjøkanten på morrakvisten i nitia. Værmeldinga lovet den flotte dagen med blå himmel og greier, men det var å ta litt hardt i. Selv om en dag uten regn er helt fantastisk, så ble det ikke helt slik jeg hadde håpet på. Men, men. Tre timer ute i frisk luft uten å måtte gå med regntøy er ikke å forakte det heller.

Ferskvann og saltvann. Her står jeg på motsatt side av Kvernhusvannet og ser rett ut i sjøen. Kun stien skiller mellom sjø og vann. Kanskje ikke så lett å se på bildet, men det var et veldig fint motiv.

Måtte jo utnytte oppholdsværet max. Så etter rundturene tok vi likegodt en tur til Romsviga. Denne plassen har jeg vist bilder fra tidligere i år. Men her kommer noen flere:

Zenta er ikke så overlykkelig for turer i min mikroskopiske konebil. Den bråker for mye og er trang og fæl. Ikke hjalp det når ho fikk lov å sitte foran heller. Selv om ho slapp å ta sats og hoppe for å komme inn der. Men ut på tur, det er stas det! Jeg hadde egentlig tenkt å dra på spinning i kveld, men siden venninna mi ikke rakk det så gadd ikke jeg heller. Sløvt. Jepp. Jeg vet det. Men får ta det igjen i morra. Kjennes litt ut som om det er greit å ta det med ro i kveld. Har vært forkjølet i over en uke og i dag minner visse ting litt om influensa .. fysj! Får prøve å tenke på noe annet så går det sikkert over. :o)

Har du hatt en fin dag?

Veien fra Brokke til Suleskard

Endelig har jeg kikka på bildene fra turen vår i fjellheimen. Den jeg hadde så store forhåpninger til vettu. Frisk fjelluft, blå himmel og fantastiske naturbilder .. vel, det ble ikke helt sånn da. Bortsett fra at lufta veldig frisk! Vind, regn og tåke. Dårlig sikt og veldig blaut. Men vi lånte ei flott hytte på Brokke og hadde det egentlig helt topp. 

Jeg hadde jo en plan om å komme meg opp til Kjeagbolten. Ikke det, jeg har aldri i mitt liv hatt planer om å bestige den – det er å leke med livet. Skjønner ikke helt vitsen med det. Tenk så fort gjort det er å ramle ned, om du er riktig uheldig. Lurer forresten på hvor mange som har ramla ned her, eller fra Prekestolen, sånn uten at omverdenen får vite det. Noen må det da være ..

Vi klatra bare opp litt av løypa på Kjerag. Den verste biten i følge drømmemannen som har vært her tidligere. Han har til og med stått på denne steinen, og etter det har han fått skikkelig høydeskrekk. Selv om han ikke synes det var det helt store å stå der ute. Men det var skubbinga og puffinga til de andre som skulle ut – helst før han hadde kommet seg inn – som utløste det.

Det blåste og regnet og sikten var ikke så mye å skryte av. Stien var sleip og glatt, faktisk var det ganske nifst synes jeg. Ikke vanskelig, men jeg er blitt så redd for å ramle. Brekke noe. Hehe, lårhalsen for eksempel, er det ikke det gamle damer brekker da? Om de først ramler …

Her er noen bilder fra denne lørdagen i fjellheimen. Selv om jeg absolutt liker meg best ved sjøen, så synes jeg dette er vakkert. Ville nok aldri kjøpt meg ei hytte her, men å leie ei uke utpå høsten hadde vært helt toppers. Jeg er jo litt som Ole Brumm – ja takk, begge deler. Eller snarere: Ja takk, ALT! Men nå må er det jo bli en brå slutt på det livsmottoet .. puuuh ..

Brokke – Suleskar, veien fra hytta vi lånte til Kjerag tok en god time. For ei byjente som meg var jo dette en opplevelse i seg selv, til tross for drittværet og dårlig sikt. Tar nok denne turen igjen jeg, bare for å se det i en litt annen innramming enn regn og tåke. Kanskje har vi bedre lykke neste gang.

“Ørneredet” restauranten ved parkeringsplassen før klatringa starter.
Må si jeg synes det er dritkipt at de hadde stengt utsiktsterrassen rundt bygget,
den var kun for betalende spisegjester.
Ikke noe problem for meg, vi hadde en kaffi og kake her inne,
men det er ganske kjipt for utenlandske turister
at ikke en gang utsikten er gratis! 
For utlendinger som kommer hit koster jo en lunsj eller middag en hel formue. 

Rart å se et helt område, midt i fjellheimen, med hundrevis av små varder.
Akkurat det samme så vi langs strendene på Kapp Verde.
Trodde de hadde en betydning, men fikk vite av en innfødt at det var turistene som
lagde dem, bare for gøy. Det er sikkert det samme her.

Vi nærmer oss Brokke igjen, og tåka blir bare tettere og tettere.
Avslutta turen på Sylvgaarden for å teste ut rømmegrøten,
det er jo bare et must når en er på disse kanter.

Ei fuktig helg i fjellheimen

Her har vi tilbragt helga. :o) Brokke i Setesdal. Vi fikk låne hytta til en kollega, eller hytta, det var vel egentlig et hus. Flott og stort, og et veldig greit utgangspunkt for Kjerag-turen vi hadde planlagt siden værvarslet så så flott ut tidligere i uka. Det var det da vi ankom fredag ettermiddag, og det var nesten umulig å se for seg det fryktelige været de plutselig meldte fra torsdag morgen. Dermed håpet jeg i det lengste at det var total bom. Men vi var ikke lengre i tvil da vi våkna på lørdagen for å si det sånn.

Opp til Kjerag-bolten kom vi ikke. Det blåste og regnet og var sykt sleipt på veien. Vi klatra opp den første etappen, via kjettingene (for de som har vært der). Men lengre kom vi ikke. Folk som kom ned fra toppen sa at de ikke engang kunne se bolten for bare tåke. Og det blåste noe sinnsykt. Så det var den turen .. bedre lykke neste gang. Og kanskje blir det 10. oktober, om været er bedre da. 

Heller ikke fra Løefjell fikk vi nyte utsikten. Dette er fjelltoppen som lå rett bak hytta vi lånte. Neste 1000 m.o.h. og jeg kan bare innbille meg hvordan det ser ut der om det hadde vært klarvær! Vi brukte halvannen time opp og ned, så det var ikke lange turen. Det pøsregnet hele tiden og stien var for anledningen omgjort til en bekk. Såpass at vannet gikk over mine vanntette sko, og de er ikke tørre enda, selv om de har stått i skotørkeren siden vi kom hjem i går kveld. 

Lavt skydekke i Rysstad. Vi var nede en svipptur kun for å spise rømmegrøt. Det hører liksom med når en er i indre bygder. :o)

Det gav mersmak dette her. Selv om været nesten ikke kunne vært verre ei helg i begynnelsen av september. Jeg har ikke vært på hyttetur på 17 år eller noe sånn. Bortsett fra på min egen hytte og noen familieutflukter med slekta til drømmemannen, og det er noe helt annet. Sist jeg var på hyttetur var sammen med ei tidligere nabo, og det var også på Brokke. Kanskje vi skulle prøvd oss på vandretur i fjellet, fra den ene turistforenngshytta til den andre, en eller annen gang .. en kan jo ikke regne med at en bare blir tilbudt ei gratis hytte sånn i ny og ne i fremtiden. Det der var jo nesten for godt til å være sant. :o))

Tusen takk til søster med samboer som var koselig reisefølge,
sønnen min som var hjemme og passa bikkja,
og sist men ikke minst skjønne Janne som lånte oss hytta. 

Torsdagstur på morrakvisten

Jeg har rett og slett tatt helg. Avspaserer i dag og har fri i turnus i morra. Deilig. Egentlig enda mer deilig enn normalt, for det er ikke så skrekkelig gøy å være på jobb for tia. Elendigheta begynner å sige inn, både hos den ene og den andre. Stemninga er litt rar ..

Fridagen starta tidlig. Allerede klokka 8 sto jeg på døra hos eldste dattera. Jeg fulgte med da barnebarnet skulle på skolen, og så gikk jeg og mora en lang tur sammen. Ho skulle på jobb seinere, og jeg tror nok ho misunte meg en smule som bare kunne gå hjem og slappe av.

Vi gikk ei mil. Ikke så fort som jeg har gjort i det siste, men vi prata jo i ett kjør, og da går lissom beina litt treigere. Koselig var det iallefall.

Litt ulendt terreng.
Her fra ei gammel steintrapp vi klatra ned.
Nesten litt skummelt, for jeg har vært så svimmel og rar den siste uka.
Håper det går over snart ..

Veldig idyllisk og litt kjølig tidlig på morrakvisten.
Stille og rolig, og høsten har uten tvil tatt over for sommeren.
Her fra Bånetjønn rett ovenfor Ravnedalen.

Sopp er et høsttegn.
Spør ikke om den er spiselig eller ei, jeg har ikke peiling!
Har ikke tenkt å spise den heller, vi henter vår sopp hos Meny. ;o)
Enkelt, greit og helt trygt! 

Ravnedalen er flott til alle årstider, men kanskje aller finest på høsten.
Har du ikke vært her bør du ta en tur om du er i Kristiansand.
På Cafe Generalen er det rett som det er konserter om sommeren,
dessuten serverer de byens beste burgere.

Sola skinner og det lover foreløpig godt for helga.
Krysser alt jeg har for at været holder seg slik.
Vi har nemlig planen for helga klar.
Og HER skal jeg stå og skue utover lørdag ettermiddag.
Gleder meg!

Skal du noe gøy?
:o)