God kveld der ute. I et forferdelig snøvær dro vi vestover på fredag ettermiddag, drømmemannen, bikkja og jeg. Vi har vært på hyttetur rett og slett! Veldig stas egentlig, å bli bedt med på noen andres hytte. Som regel er det vi som har besøk når vi er på hytta, det er sjeldent vi er gjestene.

Jeg var litt skeptisk til helga. Hadde vel aller mest lyst til å besøke disse vennene hjemme på Varhaug, og ikke på hytta. For jeg elsker jo rett og slett naturen på Jæren, gå tur langs strendene, med havet rett ut så langt øyet kan se. Dessuten skulle jo Jonas være med, og han tar jo litt plass kan du si. Når det i tillegg er vinter og umulig å sitte ute, så ble det mange i samme rom over tid … men det gikk veldig greit. Værgudene har til og med vært på vår side hele helga. Sola har vi sett, ganske vindstille har det vært og gradestokken har innimellom krøpet litt over på minussiden, men ikke mer enn en må forvente på denne tiden av året.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre

Så her har vi tilbragt helga altså. På den røde hytta midt på bildet. Og vi har hatt rom med utsikt til og med. De har en utvendig bod med en litt høy seng i, og der var det akkurat passe for oss to og bikkja. Jonas lå under senga altså, og aldri har han ligget så stille om nettene. Han har sikkert vært overlykkelig for å få lov til å overnatte sammen med menneskene sine.

To netter har jeg tilbragt med utsikt over Rekefjord. Direkte fra hodeputa! Det kan jo nesten ikke bli bedre. Vertskapet vårt var litt bekymret for at vi skulle fryse, derfor hadde vi med vår egen digre, alt for varme, dobbeltdyne med flanellstrekk og greier. Nytt ekstra varmt laken var innkjøpt i anledningen, så her var ingenting overlatt til tilfeldighetene. Jeg hadde til og med tatt med meg pysjbukser og ullsokker til bruk på natta. Men ingen av delene kom opp av sekken. Så lenge jeg kan dele dyne med drømmemannen så er det absolutt ikke fare for å fryse ihjel. Snarere tvert i mot. Men så fort han forlater senga skjer det et eller annet merkelig, akkurat som om han tar med seg varmen … 

Rekefjord ligger i Sokndal kommune i Rogaland. Ca. 110 km sør for Stavanger. Innløpet til fjorden ligger ved Lille Presteskjær fyr, og den strekker seg nesten tre kilometer nordover.

Jeg har en drøm om å ta båten hit en gang. Rett og slett dra vestover istedenfor østover. Gjennom Spangereidkanalen, uten at jeg helt vet hvorfor det virker så forlokkende. Men det kan jo hende det bare blir med drømmen. Det er litt tryggere i kjent farvann, men om en aldri tør å prøve noe nytt, så går en jo glipp av mange flotte opplevelser også da …

Vi fikk med oss mennene våre på en liten tur lørdag. Men så måtte verten hjem og se sport, og da så drømmemannen sitt snitt til å slippe mer bevegelse den dagen. Damene og Jonas fortsatte turen helt ut til Lille Presteskjær fyr. Litt vondt å gå på dette føret, og ikke så helt lett å ta seg over de områdene der store stein og fyllmasse hadde ødelagt stien. 

Ved innløpet til fjorden ligger det nemlig et steinbrudd på hver side. Ikke akkurat et vakkert syn, men noe må de jo leve av de fastboende her. Litt rart at de bare kan ødelegge naturen på denne måten. For vi gikk jo egentlig på ei merket turløype. Siden fremkommeligheten var så som så valgte vi å overse skiltene med adgang forbudt på hjemveien, og tok oss likegodt gjennom anleggsområdet. Det var både kortere og lettere. Men resulterte i at vi ble litt tilsnakka av en ung gutt som jobbet der, han måtte til og med stoppe et transportbånd slik at vi ikke skulle få stein i hodet … en smule flaut igrunnen.

Lille Presteskjær fyr. I 60 år (tre generasjoner) gikk jobben som fyrvokter i arv fra far til sønn. Fyret ble satt i drift i 1895 og automatisert og avfolket i 1973. Da ble også lyktehuset kastet på sjøen, mens selve fyrlykten ble plassert på Sjøfartsmuseet. I over 28 år sto fyret tomt, men i dag er det pusset opp og leies ut til private arrangementer og overnatting.

Søndagsturen gikk innover i landet. Den mannlige delen av vertskapet vårt er en ihuga laksefisker. Så i dag gikk vi en liten tur i Sandbekk, langs elva der han tilbringer ekstremt mye tid i fiskesesongen. Turstien her går på en gammel, nedlagt malmbane. Vi snudde og gikk tilbake da vi kom inn til fabrikkbygningene.

Det har vært ei fin helg. Men det var godt å komme hjem igjen også. Synes jeg klarte meg bra med folk rundt meg hele tiden i et par døgn, og jeg er veldig takknemlig for at de tok hensyn til problemet mitt med mange lyder og bakgrunnsmusikk. Hadde det vært slik å være på besøk normalt, så kunne nok jeg også ha vært mer sosial. Likevel gikk luften gikk litt ut av ballongen da vi hadde pakka og satt oss i bilen, så jeg er veldig glad for at jeg ikke skal noe i morra!

Vi tok korteste veien hjem. Over fjellet, glatt, bratt og utrolig vakkert. Her fra Jøssingfjord. Det var også denne veien vi kom på fredag. Heldigvis gikk det greit, for jeg hadde ikke turt å ringe vertskapet vårt om vi hadde havnet i grøfta. Vi ble jo tross alt advart opptil flere ganger, både før og under turen bortover. Vel, jeg kjørte ikke, og sjåføren har (som mannfolk flest) sine egne meninger om det meste, uavhengig av hva alle andre sier … så da ble det bare sånn.

Jeg håper du også har hatt ei flott helg. ♥ 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER – følg meg gjerne.