Snø og vinter er for spesielt interesserte, tenker jeg. Og det var nok de mest ihuga skigåerne som var på fjellet denne helga. De som går på vanlige bortoverski og nyyyyter siste rest av vinter. Gjerne iført shorts og t-skjorte.
Snø passer best på bilder. Eller på fjelltoppene laaaangt der borte. Fint å se på, men der stopper all interesse for denne hvite, kalde årstiden vi har her i Norge.
Vi holdt oss stor sett til veien. Der var det ikke snø. Å bevege oss opp i skisporene turte vi ikke, uten ski og med bikkje tror jeg ikke det hadde blitt så populært!
Det var sol og 20 grader. Så været var jo helt topp. Til sola gikk ned iallefall, for da sank gradestokken til henimot null.
Lørdag tok vi en kjøretur på ettermiddagen. Det er utrolig så fort tiden går når en har det gøy, så før vi var tilbake på hytta var det altså gått tre og en halv time! Vi tok en tur rundt i indre bygder. Stoppet her og der da vi så noen falleferdige, forlatte hus. Det er utrolig gøy å tusle rundt på fraflyttede eiendommer og knipse bilder. Skulle gjerne gått inn også jeg, men der stoppa motet, for det er jo nokså frekt og ikke helt på rett side av loven.
Mens kjærringa fotograferte, lekte drømmemannen med Jonas. Så han var riktig så fornøyd med å være med på biltur han også. Bikkja altså. Han er en veldig rolig passasjer. Problemet er jo bare det at han opptar hele bagasjeplassen, og dermed må vi har tingene våre i baksetene. Så vi har ikke plass til noen passasjerer. Det var en av tingene vi ikke tenkte på da vi anskaffet oss en så stor hund. En kan jo ikke klare å tenke på alt …
På neste stopp var det hele fem bygninger på samme tomt. Kunne jo nesten ikke blitt bedre! Lurer på hvor folkene som bodde her har tatt veien, og når de forlot huset. Det så ut som om jordene fortsatt var opparbeidet nedenfor denne plassen, så noen tar seg jo av det i det minste.
På tredje stopp kom vi til Myllarheimen. Her bodde Myllarguten de siste årene av sitt liv. Myllarguten, eller Torgeir Augundson (1801-1872) som han het, var en av Norges mest kjente hardingfelespillere.
Bygningene var veldig dårlig ivaretatt. Husene var restaurert med vanlige nymoderne vannbord og takskeier. Til og med hele den ene veggen var skifta ut med vanlig kledning. Når jeg leser mer om denne plassen så blir jeg ikke helt enig med meg selv om det virkelig er disse husene som var husmannsplassen Kosi, eller om det bare er noen av stokkene i husene som kommer fra det opprinnelige hjemmet til Myllarguten. Men plassen er iallefall en del av Vest-Telemark Museum.
Veien har fått navnet Myllargutvegen. Mye på grunn av at Myllargutens liv er knytta til disse små bygdene veien går igjennom. Nedenfor husmannsplassen er det reist en statue av felespilleren. Etter å ha googla litt her, så har jeg funnet ut at navnet hans er stavet både på den ene og andre måten, og ikke vet noen med sikkerhet når han ble født heller. Men alle som har skrevet noe om dette er enige i at han giftet seg med Ingebjørg Eddanshaugen da han var rundt 30 år, og de fikk ti barn. Likevel døde han fattig og ensom, og ingen kom med blomster til grava hans.
Sånn, det var dagens kulturleksjon. :o)
Tilbake til Hovden igjen. Både bikkja og drømmemannen holdt visst på å sulte ihjel. Men jeg hadde jo vært så opptatt av å ta bilder og nyte utsikten at jeg ikke hadde tenkt på mat i det hele tatt. Koselig tur, og mye fin natur. Det er vakkert med disse snødekte fjellene i bakgrunnen. Og endelig fikk jeg sett litt av det selv, og ikke bare via bloggen fruensvilje. :o)
Vi er heldige som har tilgang til hytte her. Siden det er gjennom drømmemannens jobb betaler vi bare 600 kroner for ei helg. Tar gjerne turen igjen, når denne snøen er borte, og før vinteren kommer tilbake. For da går det jo an å gå på tur uten sånne pinner som kalles ski. Og det passer denne kjærringa mye bedre!
Håper du har hatt en fin start på uka. :o)
fruensvilje: Flott tur ja. :o) Godt å skifte stue litt.
dvergpinschere i mitt hjerte: Takk. :o) Ja, vi hadde det veldig greit. Godt å komme vekk litt, selv om det ikke verken var langt eller lenge.
margarites: Tusen takk. :o) Kan bli mange flotte bilder av falleferdige hus og andre bygninger.
Margrethe: Tusen takk. :o) Ja, kan bli mange fine bilder når en finner en gammel bygning eller to.
Vera Lynn: Veldig rart at noen bare lar det stå og forfalle sånn. Det er jo ikke bare her det er slik. Noen må jo eie det … kanskje de er så mange arvinger at de ikke kan bli enige, og så gidder ingen å gjøre noe.
Etdiktomdagen: Hovden er en fin plass. :o) Har ikke vært der så mye i mitt liv, men det er vel fordi jeg ikke er noe vintermenneske.
Hei!
Så herlige bilder fra turen 🙂
Man drømmer seg vekk blant disse gamle husa……………
Jeg har vært på Hovden en gang før og det er 20 år siden snart………… min ekssvigerinne leide hytta via statoil der. Det var på sommerstid og vi gjekk turer i fjellet og var innom badeland/basseng og badet.
Hadde jeg vært der nå hadde jeg nok likt snøen for jeg trives med snø når den ligger lenge 🙂
Jeg får helt vondt i hjerterota når jeg ser gamle fine hus stå å forfalle på den måten. For en lykke det måtte være å ha en sånt gammelt sted å reise til :o)) Jeg er så enig med deg at snø passer best på bilde, hihihi!!
Å for noen herlige bilder! Jeg elsker sånne gamle hus! 🙂
Jeg er så enig med deg når det gjelder snø… Fin å se på, og den gjør seg på bilder mot blå himmel…men med ski på beina…nei takk. Det er sikkert ti år siden sist jeg gikk på ski. Superfine bilder du har tatt. Gamle hus er flotte, selv når de holder på å ramle sammen..tenk om de kunne snakke og fortalt oss litt av alt de har hørt og sett 🙂 Takk for turen 🙂
Ja sånne gamle bygninger er så flotte! Elsker det jeg også og kan gå rundt å knipse i evigheter…Jeg liker heller ikke denne snøen..men den er pen å se på! Flotte bilder!! og hører ut som en flott tur!
dere har hatt en herlige tur,det er virkelig fint på Hovden,vi har overnttet der på hotell,men da på sommeren )) trist når slike vakre gårstun får lov til å forfalle,det måtte vært en drøm for rette personer å ha det til feriested )) takk for fin tur i fjellheimen