Ukas ord hos Susanne er RÅN. Og dette ble min løsning. Skiltet hang i Tallinn, så på denne aktuelle strekningen var det visst store sjanser for å bli ranet. Iallefall måtte en være litt ekstra obs på lommetyver og veskenappere.
Denne er kanskje litt på kanten av hva som kan kalles rån. Altså; tynt, sprøtt bakverk form av kjeks … Dette er en spesialitet i Litauen, Latvia og Estland. I litt forskjellige utførelser. Noen serverer det skjært i tynne strimler. Men det som de alltid har til felles er at det er laget av mørkt brød og masse hvitløk. Altså, det er så mye hvitløk at du nesten ikke kan forestille deg det. Før du har smakt. Veldig sprøtt er det også. Sykt godt, om du elsker hvitløk. Men kanskje ikke fullt så godt for de du er sammen med, om de ikke liker lukten …
Ny spørsmålsrunde fra Elisa. Denne her var litt kinkig for meg gitt. Spill er ikke min sterkeste side, og heller ikke noe jeg gjør om jeg ikke er helt nødt. Som når det er barnebarn hos oss for eksempel … Jeg kan ikke fordra å spille noe som helst faktisk. Og slik har det alltid vært. Det interesserer meg rett og slett ikke.
Spill istedenfor tv. For noen år siden fant drømmemannen og jeg ut at vi skulle kjøpe et nytt spill, og ha en kveld i uka hvor vi ikke skulle se på tv. Hvor den idiotiske ideen kom fra aner ikke jeg, men der og da virka det veldig lurt. Vi gikk til anskaffelse av et kjempedyrt spill, som jeg ikke husker hva heter en gang. For selvsagt var det jo ikke noe salg akkurat der og da når vi skulle ha det … vel, vi har enda ikke åpna eska!
I høst var vi og kasta noe på søppelplassen. Her har de fått en gjenbruksbutikk og der måtte vi jo innom selvsagt. Der fant vi både Geni og Word fight til kun 20 kroner stykket. De ble selvsagt med hjem. Resultat: De ligger fortsatt uåpnet her. Men faktisk tror jeg at jeg kunne ha likt dette ordspillet, selv om jeg aldri har forsøkt det tidligere.
Vel, over til spørsmålene:
Vilken typ av spel gillar du mest? Som du sikkert har skjønt av introen her, jeg hater å spille …
Vilken kategori kan du bäst i frågesporter? Aner ikke, holder meg langt borte fra slikt.
Monopol eller Risk? Risk har jeg aldri hørt om, så da må det vel bli Monopol. Har ikke mindre enn tre forskjellige typer av det spillet her. De ligger godt på toppen av skapet!
Spelar du något spel i mobilen? Nope. Så lenge jeg har hatt mobil, og det er lenge, aner jeg ikke hvilke spill jeg har hatt på de forskjellige mobilene en gang.
Är du en dålig förlorare? De få gangene jeg spiller så taper jeg for det meste. Men nei, såpass må en tåle. Det er jo bare et spill …
Det er snart helg. Veldig merkelig så fort disse ukedagene går. Denne uka har vi hatt et dagsbesøk avHerr VInter, og like etterpå kom jaggu Frøken Vår og banket på. Ho hadde ikke fullt så hastverk som forgjengeren, så ho er her fortsatt. Det er skikkelig deilig! Veldig varierende vær her på Sørlandet for tia altså. Men bare det ikke regner så er jeg fornøyd.
Vi tok en lettgått ettermiddagstur på Hamresanden. Jonas, drømmemannen og jeg. Det var en merkelig overgang fra vinterværet i forgårs til rene våren i dag. Det er noe rart med dette været her på Sørlandet, i dag var det 11 plussgrader da klokka var 17!
Men jeg får bare si som Ole Brum; Ja takk, begge deler! Om jeg bare kan slippe alt regnet innimellom. Hehe.
Det ble ikke de store utskeielsene i dag heller altså. Jeg slepte meg rundt på morraturen, som vel heller må kalles en formiddagstur. Etter å ha ligget på sofaen i hele går. Helt til i 18-tiden, for da måtte jeg altså bare dusje og sminke meg for å ut og spise med syforeninga. To timer varte det, og var mer enn nok for meg. Har enda ikke blitt helt enig med meg selv om det var verdt det. Ikke fordi det var noe galt med selskapet, for det var det absolutt ikke. Faktisk skulle jeg ønske vi fant på mye mer sammen enn det vi gjør. Helst sammen med mennene også. Men i går kosta det mer enn det smakte!
Jeg har hatt et par dager som ikke har vært så greie. Sannsynligvis fordi jeg har gjort alt for mye, gått alt for langt, vært alt for sosial … ja, du vet. Sånne helt hverdagslige ting som de fleste ikke tenker på en gang. Sånne ting som tar knekken på det meste her, for en stund.
Men nå er jeg på vei tilbake igjen, heldigvis.
Jeg vet jo, innerst inne, at det kommer en smell. Så lenge jeg ikke klarer å porsjonere ut det jeg gjør. Så lenge jeg går på tur i flere timer, den ene dagen etter den andre, klatrer opp og ned og virkelig tar meg helt ut. Men jeg vil ikke være de turene og dagene foruten. De er gull verdt. Til og med den dagen jeg ligger der og ikke orker å gjøre noe som helst, ikke orker noen lyder, ikke orker verken å lese eller strikke, og synes trappa fra første til andre etasje nesten er helt uoverkommelig. Til og med da var det verdt det. For de dagene jeg føler meg nesten helt som før, de kommer jeg til å tviholde på så lenge jeg klarer. Det er jo nå jeg lever, og da vil jeg jaggu leve også. Ikke bare sitte her og synes synd på meg selv fordi jeg ikke orker noe.
I dag måtte jeg takke nei til en kjempekoselig invitasjon. Ei tidligere kollega, fra avisen, sendte melding og spurte om jeg ville være med på konsert på Blå Kors. Vi har ikke hatt noe kontakt disse årene siden jeg slutta. Faktisk har jo jeg, med viten og vilje, kutta ut alle de jeg jobba sammen med i de 18 årene der. Fordi jeg synes det er så utrolig flaut at jeg ikke jobber lengre. Men vi har møtt på hverandre i sentrum et par ganger, og det har faktisk vært veldig koselig. Det var jo typisk da, at den meldinga kom på en av disse dagene. Men kanskje neste gang …
Håper du har hatt noen fine dager. Enten det er vinter eller vår der du bor.
… og enda en dag med sol fra skyfri himmel. Har benyttet dagen fullt ut, Jonas og jeg var ute fra 9.30 til 14.00. Inkludert et lite stopp hos eldste dattera mi på hjemveien. Dermed fikk hybelkaninene kost seg i fred og ro hjemme i stua, mens sola lyste opp i hver eneste krok. Men en kan jaggu ikke kaste vekk en slik dag på kaninjakt. Der går grensa altså! For tenkt om jeg først hadde gjort reint, og kanskje gått glipp av hele finværet. Den kunne jo ha forsvunnet i mellomtia, og da hadde det omtrent vært krise altså.
Men disse kaninene fikk kjørt seg da vi kom hjem igjen. Jeg rakk akkurat ei runde med lånestøvsugeren fra OBS før jeg skulle avgårde for å hente to barnebarn på hver sin skole. Støvsugeren vår, som bare er halvannet år, tok plutselig kvelden i forrige uke. Den har bråkt noe sinnsykt de siste gangene, men forrige onsdag daua den bare helt uten forvarsel. Midt i sugejobben!
Lånestøvsuger, har du hørt noe så teit? Hadde vi kjøpt den på Power, eller en av disse andre kjedene, hadde vi sikkert bare fått ny der og da. Men sånn funka det ikke på OBS altså. Det kunne ta noen uker dette. Den måtte sendes til verkstedet og så fikk de se om det var noe de kunne gjøre. Koster jo mer enn hele støvsugeren til sammen dette her. Men de om det. Jeg vet iallefall at jeg aldri skal kjøpe støvsuger, eller andre små elektriske apparater, på den butikken flere ganger.
Ja, det er ikke så ofte jeg får med meg slike morgenstunder lengre. Før var jeg jo oppe før hanen galte, nå er det ikke så mye som funker her på morrakvisten. Det tar sin tid å få ristet hodet på plass og få alt i bevegelse. Ikke er det spesielt godt heller. Men etterhvert så går det seg til, på en måte. Hadde jeg plutselig våknet opp til en slik morra, uten forvarsel, så tror jeg at jeg ville blitt livredd. Men det har jo kommet litt etter litt, på en måte. Helt til en skjønner at det er slik hverdagen vil bli fremover. Resten av livet.
En venner seg jo til det, på sett og vis. Selv om drømmen om å bare hoppe ut av senga klokka 6, og være megaklar for en ny dag, fortsatt lever i beste velgående. Det kjennes ut som en evigvarende influensa, sånn om du lurte, som for min del har vart i henimot 10 år nå. En skikkelig seig influensa dette altså. Manflu x 10 sikkert.
Vel, i dag var vi tidlig ute. Og fikk med oss dette flotte synet. En fin start på dagen altså. I ettermiddag er det meldt sludd og snøkaos. Det er jo til å bli skikkelig flau over altså. Nordlendingene må jo tro at vi her i sør er helt idioter. Kaos om det kommer tre centimeter nedbør som ikke er regn. Hallo! Det er jo vinter. Og vi bor i Norge.
Faren øker utover natta, melder yr, og lokalt kan det legge seg over 10 centimeter snø.
Jippi! Jeg håper det er her hos oss! Jada, innrømmer glatt at jeg ikke trenger å skuffe. Så den gleden har muligens noe med det å gjøre. Drømmemannen tar seg bare ei lita runde med snøfreseren, så er det fiksa. Det er jo greit å få sjekka om den freseren funker i år også. Om det ikke regner vekk før han kommer så langt da, det er sikkert store muligheter for det.
Har du noen planer for uka? Her er det Spis for 100, eller Spis ute uka som de har døpt den om til nå, etter at prisnivået har blitt litt høyere. For 100, 125 og 150 kroner serverer mange av restaurantene en utvalgt rett denne uka. Vi skal ut med svigers i ettermiddag, og med syforeninga til onsdag. Så dermed får kokken i huset ei grei uke her. Kanskje får vi presset inn en dag til når vi nærmer oss helga?
… eller dagstur til Risør om du vil. Vi kjørte hjemmefra i formiddag, og var tilbake litt før fire. Jo nærmere hjem vi kom jo mer regnet det. Men i dag har vi faktisk nytt en hel dag med oppholdsvær og sol. Jeg trenger vel ikke utdype noe mer hvor fantastisk det var?
Risør er en kjent plass for meg. Iallefall selve byen og skjærgården utenfor. Eller det var. Familien til x’en hadde hytte ute på ei øy her, og her var vi ei uke eller to hver eneste sommer i henimot 20 år. Men det er omtrent 20 år siden nå … jaggu går årene fort!
Sentrum og Risørflekken har jeg altså besøkt flere ganger. Men i skogen ovenfor sentrum, der tror jeg ikke jeg var før drømmemannen og jeg var på båttur hit. Den ganga vi dro hjemmefra og opp halve Telemarks-kanalen i en liten daycruiser. Vi to og Zenta, forgjengeren til Jonas. Hadde egentlig tenkt å linke til det innlegget, men det er et av de som ble totalt ødelagt da bloggen ble flytta til en annen plattform. Bilder hulter til bulter. Tror heller jeg lager de innleggene fra båtturen på nytt … snart … for den smørja der kan jeg ikke være bekjent av!
Urheia heter turområdet. Det er flott tilrettelagt med både turvei, stier, utsiktsplasser, badeplasser, do og parkeringsplasser rett ovenfor Risør sentrum. Langs stien er det flere kulturminner, blant annet et kystfort fra annen verdenskrig og Risørflekken da, som er et sjømerke fra seilingstiden, med flott utsikt over byen og havet.
Det er to små badevann her oppe også. For de som liker ferskvann. Det var vel derfor vi var her første ganga, for i båten vår var det litt dårlig med dusj og sånne fasiliteter. Det vil si at morrastellet gjorde vi ved å hoppe i havet. Så å få skylt av oss saltvannet til en forandring var jo nesten som å ha vært på spa!
Vi måtte jo innom selve byen også. Når vi først var på disse kanter. Holdt ikke bare å se ned på den fra toppen. Veldig rart å være her på denne årstiden, for det er som en helt annen by enn den sommerbyen jeg kjenner, den med et yrende folkeliv og veldig trangt om båtplassene. Om du en gang skal til Risør kan jeg virkelig anbefale en middag på Stangholmen fyr. Trenger ikke ha egen båt heller, for her går det taxibåt rett som det er i sesongen. Og maten, den er bare helt fantastisk! Menyen kan du finne her.
Sol ute, sol inne, sol i hjertet, sol i sinnet. En fin dag altså, og i morra er det faktisk meldt sol her hjemme også. Får virkelig håpe at det stemmer. For da satser jeg på at vi får nok en fin tur utendørs, før vi skal til svigers i anledning bryllupsdagen deres.
Fredag 31. januar. Det var den måneden lissom. Og det er sikkert like greit, for det betyr at vi er et skritt nærmere våren. Våren, og forhåpentligvis snart oppholds i mer enn et par timer av ganga.
Dagen i dag har vært hard å komme gjennom. Vet ikke helt hva som ble så galt, men det har til og med kommet en halvliter med tårer siden jeg sto opp. Været, ensomheten, kjedsomheten, alderdommen, tingenes tilstand … you name it!
Vi tok oss en lang tur, Jonas og jeg. Her er bilder fra Ravnedalen i ettermiddag, hvor General Wergeland som vanlig står på sin post og skuer innover mot Kafe Generalen. Han har stått her i en del år nå. Må igrunnen være like kjipt det, som å bare være hjemme. Men han ser sannsynligvis litt flere mennesker enn jeg gjør. Dessuten holder han jo til på en helt fantastisk plass. Og om du nå tror at du har sett bildet under her for ikke så lenge siden, så tar du feil. For dette er helt nytt, fra i ettermiddag altså.
Under ser du veien ned fra Ravnedalen mot Grimsmyra. Veldig koselig plass å bo tror jeg, rent bortsett fra når det er mye nedbør som ender i flom. Da får alle kjellerne fulle av vann og om ikke bilen er flyttet til en annen plass så drukner likegodt den også.
Vi tuslet videre i all vår ensomhet. Denne ganga langs stien mellom bebyggelsen på Grimsmyra og Baneheia, før vi tok opp og inn i skogen. Denne stien er det sikkert fem år siden jeg har gått på. Veldig koselig egentlig. Men så gikk jeg forbi huset til ei venninne som døde for noen år siden, og da ble alt bare enda verre.
Her er vi kommet oss opp iBaneheia. Det er veldig fine farger i skogen når alt er så blaut. Men det er vel også det eneste lille positive jeg kan få gravd frem når det gjelder alt regnet vi har hele tiden. Jeg holder på å spy når jeg våkner og hører det regner, dag etter dag. Har ikke en gang lyst til å stå opp lengre. For hvorfor i all verden skal jeg det lissom. Dagen har jo ingen agenda uansett.
Jeg bada ikke. Var bare borte og sjekket forholdene i badetrappa. Så ikke så fristende ut. Jeg liker jo ikke ferskvann. Det virker så skittent og ekkelt. Men den badinga hadde jo vært hakket lettere om jeg bare kunne gått opp hit for å få en dukkert.
Utsikten fra den gamle brannposten i Baneheia er det ikke noe å si på. Her ble vi sittende ganske så lenge, bikkja og jeg. Jeg vet ikke helt hva jeg skulle gjort uten denne hunden jeg. For da hadde jeg sikkert bare blitt sittende inne hele tiden. Det er da vitterlig bedre å komme seg ut og sippe litt, enn å bare sitte i stolen hjemme.
Glemte at jeg hadde videscreen på mobilen. Eller hva det nå heter. Så dette er satt sammen av tre forskjellige bilder. Og denne byen ble vi faktisk sittende å glo ut over helt til det ble mørkt! Det var ikke helt meninga, og attpåtil begynte det pokker med å regne.
Jeg gadd ikke gå helt hjem igjen. Så jeg spurte drømmemannen om han ville hente oss. Dermed ble det drøye 7 kilometer og ikke ei mil. Men det får jaggu være nok for i dag. Vi har jo tross alt vært ute tidligere på dagen også.
Januar er snart over. Jeg krysser alt jeg har for at februar har litt mer positivitet og tørt vær å by på enn forgjengeren sin. For denne måneden vil jeg helt bare glemme.
Det regner og regner og regner. I morra er det heldigvis meldt litt lettere vær, og da blir det vel også litt lettere i topplokket her! Joda, jeg er værsjuk. Kroppen er værsjuk. Hodet er enda verre. Drittlei, rett og slett. Orker snart ikke en dråpe mer av alt dette som skyller ned over oss. Er så utrolig klar for en tur til varmere strøk, men tviler på at det blir noe av det i 2020.
I går kjøpte vi flybilletter til Litauen. Yngste barnebarnet skal døpes i midten av juli, og etter at jeg ikke var i dåpen til ho eldste så skal jeg ikke gjøre den tabben en gang til. Da var det så mye som ikke klaffa for oss, både ferien og feriepengene var brukt opp, så vi fikk det ikke til. Men vi var der jo for snart tre år siden, til den mellomste av søstrene, og det var jo en opplevelse. Litt bilder derfra kan du se HER om du vil. Oppsettet er litt hulter til bulter, siden vi bytta bloggplattform, men det får du bare bære over med. Til sommeren tar vi noen dager ekstra, og vi har tenkt oss til hovedstaden, så det blir vel ferien vår i år. Har vært i Vilnius et par ganger tidligere, men det begynner å bli mange år siden. Faktisk helt siden dattera mi bodde der.
Bildene i dette innlegget er fra søndag. Da regnet det også. Drømmemannen hadde vondt i foten etter lørdagens tur, og hadde ikke spesielt lyst til å gå nok en langtur. Dermed var vi ute og lufta bilen sånn litt på kryss og tvers i indre bygder! De er sånn gamle folk gjør vettu! Husker enda da jeg var barn i baksetet, hvor irritert pappa var på disse gamlingene med hatt som var ute på søndagstur og lufta bilen og kjærringa. De var jo noen skikkelige sinker i følge min far.
Helt der er vi enda ikke. I og med at drømmemannen heller har en tendens til å tråkke litt for hardt på speeden, dessuten har han ikke hatt heller. Jonas var med. Vet ikke om bikkja elsker kjøreturer akkurat, men han vil gjerne være sammen med oss og oppfører seg eksemplarisk hele tiden. Ingen masing eller piping, nesten så vi glemmer at han er der. Tre, fire timer var vi borte. Innlagt et par stopp hvor vi gikk en liten tur. Først ved Kvåsfossen, der vi fant ut at det var mange muligheter for å gå tur. Så det har vi lagret oss bak øret, og kommer helt sikkert tilbake ved en senere anledning. En gang været er litt greiere. Alltid gøy med nye turområder, selv om vi har flust av dem i nærmiljøet også.
Egentlig hadde vi middagsplanene ferdig hjemme. Men slik ble det ikke. Da vi kom til Evje kom vi over SMIL Thaimat, og så ble de middags planene kjapt forandret. Sykt god mat og ganske rimelig også. Anbefales om du er på de trakter. For oss ble det lissom prikken over i’en på en ellers fin søndagstur i bilen.
Da var det mandag og jeg starter bloggen med ukas ord. Tunna (svensk) kan blant annet bety fat, kagge, kar, träkärl, laggkärl, kutting, balja, tank. Så da er jeg vel ikke helt uttafor når jeg velger bildet av badestampen på hytta og Jonas i full utfoldelse? Her var han valp, og måtte opp i trappa for å rekke vannet, nå er han så stor at han rekker det fra terrassen.
Vi var så heldige å ha badestamp både på hytta og hjemme. Da vi flytta ut den vedfyrte på hytta kjøpte vi en elektrisk en hjemme. Men der røyk pumpa eller noe etter noen år, og ingen av de vi kontaktet klarte å fikse det. Så kjøpte vi en brukt vedfyrt en, men den fikk vi aldri tett! Det var et skikkelig bomkjøp. De må ha vært særdeles fornøyde de som fikk 6500 kroner for noe som egentlig bare var søppel. Den sto her noen år uten å bli brukt, og til slutt råtnet den. Veldig rart egentlig, for den vi har på hytta er nærmere 20 år nå, og fortsatt helt brukbar.
Det er skikkelig deilig å senke seg ned i dette 40 graders varme vannet. Jeg bader jo ikke inne i badekaret, for der blir jeg så skrekkelig varm og får rett og slett klaustrofobi. Ute derimot er det helt fantastisk.
Dette bildet er stampen som nå står på hytta. Da var den helt ny og hadde plass hjemme i hagen. Utrolig så fint alt er når det er helt nytt … Faktisk brukte produsenten dette, og et par bilder til fra hagen vår, på hjemmesiden sin i flere år. Til gjengjeld fikk jeg ei t-skjorte! Men da vi trengte ny topprekke på stampen for et par år siden fikk jeg den gratis! Jammen ikke verst så mange år etterpå.
Og her er den på flyttefot! Det var en skikkelig jobb, men ved hjelp av mange gode venner kom den da på plass etterhvert. Det knirket og knaket, og jeg kunne se hvordan bordene vrei seg da den ble rullet oppover bakken. Trodde aldri den kom til å bli tett igjen! Men så feil kan man altså ta!
Håper starten på uka di har vært bra. Her har den gått litt trått egentlig, men det begynner å hjelpe nå. I kveld er det turn igjen for eldste barnebarnet, ho kommer hit og skal spise middag hos oss før vi må kjøre. Det er veldig koselig.
Det er ikke ofte jeg shopper for tia. Ikke det at jeg har glemt hvordan det skal gjøres, og ikke er lysta forsvunnet heller, men kontoen er lissom ikke helt der. Dermed må en jo ta det nødvendigste først, og i den gruppa er nok ikke nye puter og annet interiør …
Men da jeg ramlet over disse på nettet måtte jeg bare. Jeg falt pladask! De var helt i min gate. Skulle nesten tro jeg hadde designet dem selv. De var rett og slett bare meg. Det er mye brunt hos oss, og jeg er drittlei den fargen. Så litt annet for å dempe det er nesten helt nødvendig.
Ja, jeg vet jeg har en litt rar smak. Og du synes sikkert ikke disse var så innmari flotte som det jeg gjør. Ikke er det “in” heller regner jeg med. Men når en er nærmere 60 enn 50 så har en ryggrad til å kjøpe det en vil faktisk, selv om det ikke er slik det ser ut hjemme hos andre en kan besøke på instragram. Akkurat den ryggrada tror jeg alltid jeg har hatt forresten, og det er jeg glad for.
Putetrekkene er av lin og virker som de er av helt grei kvalitet. De dukka opp på Facebooksiden min sånn helt ut av det blå, og jeg trodde helt til jeg sjekka nå at jeg hadde kjøpt dem på Wish. Men det var helt feil, for Light in the Box var de som solgte dem. Aldri prøvd å kjøpe noe derfra tidligere, men det gikk helt greit. Bestilte før jul en gang, og de kom på fredag. Betalte bare 210 kroner, så jeg ser det er litt billigere enn det som står oppgitt nå. Ikke noe å si på den prisen heller da, det er jo for alle fem. Dessuten var det noe for enhver putesmak her inne, så skal ikke se bort i fra at jeg kommer til å kjøpe flere etterhvert. Til hytta, grillbua eller kjellerstua kanskje.
Her står det i den turkisgrønne stolen vi kjøpte i høst. Og de var meninga de skulle passe til den fargen og ei klokke vi har på veggen. Slett ikke gal match dette! Noen ganger er det jaggu lite som skal til for å forandre helhetsinntrykket.
God søndag! Her plasker det ned, og foreløpig har vi ikke funnet ut hva vi skal bruke denne dagen til. Skal du noe gøy?
