Dagens dont: Få orden i luer, votter, skjerf. Endelig fikk jeg rydda i kommodene i ganga, noe jeg har tenkt på i flere måneder. Skuffene der vi bare slenger oppi turting, gensere, votter, luer og skjerf. Helt uten å vite hva som egentlig befinner seg oppi skuffene.

I dag var altså dagen! Her har ikke tingene ligget i årevis, bare så det er sagt. Kommodene kom i hus for halvannet år siden, da jeg trengte noen møbler til hybelen. Kom over disse, hele tre stykker, som en fyr på flyttefot bare måtte bli kvitt. Han ville absolutt ikke selge meg kun en, men om jeg tok med meg alle tre skulle jeg få de for 500 kroner, til sammen. I annonsen sto det 600 pr. stk. Litt av et kupp egentlig. To av dem står i ganga. Og det er disse jeg har dukket ned i denne fredagen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det tøyt ut av de fleste skuffene. Men nå er det altså blitt helt annerledes … bare se her. Tenker jeg skal få kjøpt noen sånne skuffedelere fra Ikea etterhvert, men enn så lenge får disse små trekassene mine gjøre jobben.

Til og med halvannen skuff uten noe oppi! Det varer sikkert ikke så lenge, så da er det jo viktig å nyte synet mens en enda kan. Det er ikke bare mine ting her altså! Eeeeh … drømmemannen og bikkja deler den ene kommoden. Og om jeg skal være helt ærlig så fins det vel et par, tre ting av mine også oppi der.

Dagens hyggeligste overraskelse. Jeg fant, i en krøll innerst i den ene skuffa, ei turbukse som er helt ny. Iallefall helt ubrukt. Og den har nok ligget både her, og andre plasser før det, ganske lenge. Det er flere år siden jeg kjøpte den. Har hatt den i tankene innimellom, men ikke visst hvor jeg hadde lagt den. Den ble kjøpt samtidig med en julegave til drømmemannen en gang. Bare fordi den var så billig. Alt for rosa etter min smak, men det kan jo kanskje være greit å bytte ut noe av det sorte nå. Dessuten trenger jeg den faktisk, for den jeg har brukt i flere år begynner å bli ganske så slitt.

Jeg ble dessuten 144 kroner rikere. En pose med diverse greier ble kastet i søpla, og nå har jeg en middels stor Ikea-bag med skjerf og vindjakker som skal til Hjelp oss å hjelpe.

Egentlig er jeg ikke så rotete av meg. Sånn i utgangspunktet. Jeg liker å ha orden, ha oversikt og kontroll. Faktisk var jeg en skikkelig kontrollfreak tidligere. Før livet tok en vannvittig u-sving helt uten at jeg hadde tenkt meg den veien. Jeg har jobbet hele livet, faktisk i 40 år, inntil for fire år siden. Jeg har vært syk i mange, mange år før det. Elendigheta starta på et vis med svineinfluensaen, og så ble jeg lissom bare aldri helt frisk igjen. Uten at jeg gadd å ta så hensyn til det. Det gikk sikkert snart over …

Til slutt smalt det. Det endte opp med sykmelding, og etter å ha forsøkt å komme tilbake til jobb noen ganger så havna til slutt kjærring rett ut på sofaen i over tre måneder. Jeg tror aldri jeg har følt meg så mislykka noen gang tidligere! Aap i halvannet år, og plutselig var jeg i den forhatte gruppa ufør. Jeg har hatt mer enn nok med meg selv. Jeg har prioritert å komme meg opp om morra’n og ut med bikkja. Rydde og stelle det helt nødvendigste. Jeg er blitt en kløpper til å panikkrydde, derav alle disse velfylte skuffene og skapene over alt. Men viljen er det fortsatt ikke noe i veien med, det er bare så utrolig tungt å få gjort noe med det.

Nå er jeg altså ferdig med ukas ryddeutfordring. Det har faktisk vært gøy! Jeg er utrolig glad for at jeg slang meg på, og selv om dette er ferdig så er jeg langt fra ferdig her i huset. Jeg har lært litt nemlig, at alt ikke trenger å tas på en gang. En trenger ikke stå på til en nesten kreperer. Litt av gangen er bedre enn ikkeno’. Og etterhvert blir jeg nok ferdig jeg også.

ღ

Dagen i dag starta med barnebarnet i et alt for stort bilsete og bikkja i en alt for liten bil. Jeg ble henta av eldste dattera i formiddag. Ho skulle levere bilen på verksted på andre siden av byen. Ikke så alt for langt fra Bertesbukta der jeg pleier å bade. Siden det ikke regnet ville ho bare gå hjem igjen, og lurte på om vi ville slå følge. Jonas og jeg altså.

En tur sier vi jo sjeldent nei til. Det jeg derimot var en smule skeptisk til var om denne svære, sære bikkja vår var mulig å få inn i bagasjerommet på en fremmed bil. Heldigvis gikk det greit etter et par forsøk.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ganske grått ute, men bare det ikke regner så er jeg fornøyd. Tok turen langs elva, med et stopp på RådhusCafeen. Jonas satt utenfor, matmor og dattera koste seg med en kaffi latte, mens babyen fikk pupp.

Vi gikk videre oppover langs elva. Krysset over den nye Lundsbroa, som for øvrig ble bygget i tidsrommet 1978-1981. Så ikke skjønner jeg hvorfor den fortsatt kalles “den nye”, men sånn er det bare. På motsatt side av Otra fortsatte vi nesten helt opp til sykehuset. Her krysset vi Egsjordene og kom oss inn i Baneheia.

Tok ikke så mange bilder til meg å være. Kan jo ikke somle sånn når jeg går sammen med noen.

Fra Eg gikk turen over til Bånetjønn. Her ser du utsikten fra toppen over Ravnedalen. Som du sikkert har forstått for lenge siden så lå ikke babyen i vogna, men tett inntil mamma’n i bæreselen. Vet ikke helt hvorfor jeg ikke fikk tatt bilde av de to skjønne der, men det glemte jeg. Noe jeg angrer veldig på nå.

Flott i Ravnedalen, selv i slutten av januar. Og et lite øyeblikk her var vi så heldige å få litt sol også. Vi gikk videre gjennom Paradis og ut igjen ved Krossen, for dere som er lokalkjente. Siste etappe til toppen av Tinnheia via Ledningdalen. Hele 10,53 kilometer og 14.045 skritt i veldig varierte omgivelser. Må vel være fornøyde med den innsatsen.

Jeg må bare innrømme at jeg er møkklei bakken opp til Tinnheia. Men om en skal noen vei herfra, så er det nokså umulig å komme utenom om en har tenkt seg hjem igjen. I gjennomsnitt går jeg vel der et par ganger i uka. For noen dager siden snakket jeg med ei som bor i nærheten. Ho hadde altså ikke gått opp den bakken på 20 år! Det betyr vel at jeg er ganske så sprek? Bakken er 1,5 kilometer og har ei stigning på ca. 100 meter, sånn i tilfelle du lurte.

I kveld skal jeg på kusine-treff. To kusiner og søstera mi, omtrent hele slekta altså. Er ikke så lenge siden sist faktisk, så denne ganga har vertinna vært veldig kjapt ute. Vi forsøker å få det til fire ganger i året, men det er ikke alltid det klaffer. Neste gang er det min tur til å ha det. Og det blir vel rett før eller rett etter påske.

Kos deg i kveld da, det har jeg tenkt å gjøre.

ღ

Denne dagen er utfordringen kvitteringer/fakturaer. Rydde, arkivere og kaste det som en ikke trenger å samle på. Plutselig skjønte jeg at jeg faktisk ikke lider av samlemani på alle felt. Hehe.

Som jeg har sagt tidligere, jeg elsker alt som kan gjøres digitalt. De aller fleste fakturaene kommer rett inn i nettbanken. Jeg irriterte meg i mange år på de som i tillegg lissom måtte sende papirfaktura også. Sånn i tilfelle. Har til dags dato ikke helt forstått i tilfelle hva … men kommunale fakturaer var en av dem som kom både her og der. Prøvde å bli kvitt den i flere år, men nei, det var slik de gjorde det. Nå kommer de heldigvis bare digitalt de også.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Kvitteringer fra butikken sparer jeg ikke på. Ikke har jeg lommebok heller, bare et futteral til mobilen og der er det bare plass til kortene mine. Det er sikkert like greit, for slikt blir det jo veldig lite rot av. Når det gjelder vesker så går jeg som oftest bare med mobilen i lomma. Sammen med drittposene til bikkja. De fins i alle jakkelommene mine til en hver tid.

Ingen ryddejobb på meg i dag altså! Føler meg faktisk som den strukturerte kjærringa akkurat nå. Så da blir det spennende å se hva morgendagen bringer. The Grand Finale. Håper det ikke er noe som kommer til å ta hele helga …

ღ

Flott dag, som starta veldig tidlig for min del. Altså ikke sånn i andres målestokk kanskje, men jeg pleier jo ikke å stå opp før rundt 9! Og i dag skulle jeg levere barnebarnet på skolen 8.30. Klokka 6 var jeg i dusjen. Snuppa sov som en stein da ho skulle våknes, og ville egentlig bare være hos mormor og droppe skolen. Men det går jo ikke an. Veldig koselig med besøk, og om tre ukers tid så skal ho være her hele 4 netter på rad, og det gleder vi oss til begge to. Drømmemannen derimot … Neida! Jeg bare tuller. Han er en fantastisk bonusbestefar for alle mine barnebarn. Veldig imponerende faktisk. Bare synd han aldri fikk noen bestefar-tittel.

Vi har faktisk hatt sol fra skyfri himmel i hele dag. Det er luksus altså! Bare så synd jeg måtte til byen siden jeg hadde legetime akkurat i dag. Men det var greit å få snakka litt om disse tablettene og bli litt beroliget. Jeg er så sykt glad for at jeg fikk bytta fastlege den ganga for to år siden, selv om det da satt litt langt inne.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg hadde jo håpet at jeg kom til en som kunne gi meg livet mitt tilbake. Kjapt og greit lissom. Men tryllekunstner var han altså ikke. Likevel er det blitt mange hakk bedre enn det var på det verste. Og bedre enn dette kan det nok ikke bli. Det er bare å prøve å bli vant til det, for jeg har ikke noen returbillett til det som var. Dessverre.

Siden det minna litt om sommer i dag, hva var vel bedre enn å ta et bad? Savner badevenninna mi, ho har vært litt fraværende i det våte element denne måneden. Og akkurat nå dupper ho sikkert rundt i den lunkne sjøen i Thailand. Men der er jo ikke jeg, så her må en bare ta til takke med de gradene vi har. Og det var sinnsykt langt fra lunkent, om du lurte på det. Men godt og oppfriskende var det. To ganger frem og tilbake mellom bryggene ble det også, og det ga skikkelig mestringsfølelse.

Tøft gjort Marit, om jeg må si det selv. Jeg hadde nesten fortjent en aldri så liten Thailand-tur som belønning egentlig …

Det fantastiske treet i det fantastiske kveldslyset. Jeg foreslo for drømmemannen at vi skulle ta med oss maten og spist her, men han deler ikke helt entusiasmen min når det gjelder å være utendørs. Det går visst en grense en eller annen plass som jeg tydeligvis ikke har sett enda. – Om det hadde vært meninga at vi skulle sitte på en pinnebenk og spise middag, hvorfor har da noen oppfunnet behagelige spisestuestoler og gode sofaer? Jeg orka ikke å gå inn i den diskusjonen, så nå skal dagens middag, som er kyllingsalat, snart inntas i kjellerstua. Foran tv’n, med rompa godt planta i sofaen.

Det er på tide å ta kvelden … akkurat de greiene der har jeg heller ikke forstått. Og jeg kan jo ikke helt skylde på alderen heller, for han er jo to år yngre enn meg! Men om vi hadde vært helt like på alt, da hadde det jaggu blitt ganske kjedelig i lengda. Tror jeg.

Fin kveld til deg også da. 

ღ

Dagens ryddejobb var å rydde på mobilen. Akkurat der slapp jeg veldig greit unna gitt. For jeg har litt mani med å slette ting jeg ikke trenger. Drømmemannen synes det grenser til det sykelige, for han har sikkert ikke sletta for eksempel en mail i hele sitt liv. De spiser jo ikke noe sier han. Og det er jo helt sant. Men de kan jo ikke brukes til noe heller. Gamle brev kunne jo i det minste brukes til å fyre opp i peisen med, om du lissom plutselig kom over ei bortgjemt bunke en eller annen plass.

Jeg har like mani med bildene jeg tar. Vet om flere som knipser bilder med mobilen for eksempel, og bare lar de ligge der. Også før de ble lagret automatisk i en sky. Daua mobilen så mista de alle minnene fra to år tilbake og vel så det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Siden foto er min store hobby så har jeg stålkontroll på dette. Sletter regelmessig bildene jeg ikke skal ha. Gjerne hver kveld. Overfører til skikkelig oversiktlig system på pc’n de jeg skal ha, ikke bare fra kameraene men også fra mobilen. De blir lagret etter år, måned, dato … med undermapper og hele sulamitten. I tillegg til å ha de på pc’n ligger de også på en ekstern harddisk. Jeg tømmer minnekortene på alle kameraene etter hver tur. Faktisk tror jeg ikke det er en ting å sette fingeren på når det gjelder ordenen min akkurat her. Så det så. Nå var det bare mobilen som var oppgaven å rydde på i dag da, men måtte bare få inn litt selvskryt når jeg først hadde sjansen. Pleier ikke være så flink med sånt, men her vet jeg at jeg er kjempegod.

Jeg har drøssevis med apper. Det fins app for det meste, om ikke flere. Og jeg elsker alt som kan gjøres digitalt. Derfor har jeg mange av dem, men også de er gruppert og lagt greit oversiktlig i mapper. Rent bortsett fra de som blir brukt nesten daglig. Hadde bare alt vært så lett å holde orden i som dette!

Morgendagen bringer nok en ny ryddeutfordring. Og vettu, jeg gleder meg.

ღ

Jeg ser på meg selv som en ganske oppegående person. Men noen ganger har jeg tydeligvis litt tungt for å skjønne ting. Spesielt det der med at livet faktisk blir mer levelig når jeg går fast på medisiner…

Som legen min sa den aller første gangen jeg var hos ham: Glem nå den pillefobien! Er det ikke bedre å ta noen tabletter og få en grei hverdag, enn å være så sta og ha det helt forferdelig? Det er ditt valg, men du har bare et liv. Veldig fornuftig denne legen min. Og da jeg gikk derfra den dagen for to år siden så følte jeg meg ganske fornuftig jeg også, som skulle prøve denne pillemixen to ganger daglig. En Vimovo + 1 g Paracet.

Alt jeg har forsøkt tidligere har vært uten virkning. Og forskjellen var nettopp det, at før har jeg bare tatt noe Paracet eller Paralgin (eller masse annet rart) ved behov. Når det var like før jeg hold på å krepere av smerter. Men da er det tydeligvis for seint … For jeg har jo aldri vært noe flink til å ta tablettene sånn i starten av elendigheta, når jeg kjenner det er en skikkelig migrene på vei, når jeg kjenner at denne dagen blir en drittdag. Neida, her venter jeg i det lengste, for å være helt sikker på at det ikke bare er noe som går over av seg selv igjen. Etter noen timer. Eller dager.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det ble et helt nytt liv etter pillemixens inntog! Sett i forhold til de foregående årene. Ikke smertefri, ikke pigg heller akkurat, men mye bedre. Levelig, som legen kalte det. Likevel har jeg ekstremt dårlig samvittighet hver forbanna gang jeg svelger de pillene. Og derfor har jeg også forsøkt å være uten dem i perioder. Noe som blir like galt hver eneste gang.

I jula var jeg ganske klein. Med piller, både de faste pluss litt ekstra. Så da fant jeg ut at disse sikkert ikke funka så bra lengre, derfor var det nok like greit å stoppe og ta dem. Så jeg slutta bare med Vimovoen. I tre hele uker. Tre forferdelige uker. Det ble ikke en gang bedre og bedre, men verre og verre etter som dagene gikk. Før helga kjentes hele meg ut som en verkebyll. Fra ytterst på tærne, ut i fingrene og helt ut i hårrøttene! Jeg var tilbake til der det gjør så vondt i tennene at det blør når de blir pussa. Jeg var tilbake til det stadiet der hele kroppen kjennes ut som en betent klump, leddene blir stive og absolutt alt ble et ork.

Konklusjon: Vimomo gir meg et mye bedre liv. De er faktisk grunnen til at jeg ikke bare ligger på sofaen. Eller i senga. Eller ønsker at jeg bare var død. For det livet jeg har hatt de tre siste ukene er faktisk ikke noe å trakte etter.

Til onsdag skal jeg til legen. Må ha en aldri så liten pep-talk for å forstå at det ikke er verdens undergang å ta disse pillene. At jeg er et like godt menneske som alle dere som ikke eter piller daglig. At det er en grunn til at jeg trenger dem. At det er en grunn til at jeg ikke lengre jobber. At det ikke er viljen det er noe i veien med. Noen ganger holder det ikke å bare si det til seg selv, eller høre drømmemannen sier det, for det trenger ikke alltid inn år det kommer fra den kanten! Da trengs det et enda mer fornuftig menneske, med mer medisinsk forståelse, til å overtale meg til å svelge disse forhatte greiene med 12 timers mellomrom. Være litt føre var. Forebygge rett og slett. For når de verste dagene inntreffer da er det jo umulig å få bukt med smertene om de skal medisineres der og da. For da hjelper ingen ting. Kanskje er det bedre å føle seg som en misbruker, enn å føle seg halvdød resten av livet.

ღ

Hei, hei. Her kom det iallefall et ord som hadde en betydning jeg aldri hadde gjettet på. SKUM. Som altså kan bety blant annet dunkel, uopplyst, halvmørkt, mørkt.

Dette er en “restaurant” ytterst på ei brygge. Så her var det om å gjøre å trø forsiktig. Det blir altså et bidrag fra nok en ferie fra meg. Holder meg tydeligvis i det sjiktet. Mulig fordi jeg er veldig klar for en ny ferie nå, uten at det er noen i sikte.

Boa Vista på Kapp Verde … etter mørkets frembrudd var det faktisk mørkt som i en sekk her! Altså ikke bare litt dunkelt, men bekmørkt. Ingen gatebelysning, veldig lite lys fra restauranter og butikker. Egentlig veldig få butikker og restauranter generelt. Sånn ved første øyekast. Men de var der, om du bare så godt etter. Så det var nesten bare å føle seg frem langs husveggene for å finne frem, og håpe at døra du gikk inn var til restauranten og ikke rett inn i et privat hus.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En fantastisk plass å feriere. Om du ville ha en rolig ferie, vel og merke. For det skjedde ikke så mye her. Men vi hadde noen utflukter sånn mer eller mindre på egenhånd. Med innleid sjåfør. To ukers avslapning. Rett og slett. Fantastiske strender, og ikke veldig mye folk. Stabilt og godt vær. Ja takk, jeg kunne faktisk tenkt meg ned igjen dit. Men da til en av de andre øyene.

Andres løsninger på ukas bilde finner du HER.

ღ

Endelig ble formen litt bedre! Vi gikk tur til sentrum, Jonas og jeg. Og faktisk så klarte vi det uten å få regn i håret. Så i dag har det vært oppholds i flere timer i strekk til en forandring. Men drittværet trengte vel en pause det også, slik som “Didrik” herjet i natt!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det var mye vann i sjøen. Og dette er jo etter at vannet har trukket seg tilbake igjen. Er litt spent på hvordan det har vært på hytta, om vannet har vært inne i sjøbua. For det har skjedd før. Heldigvis ligger både hytta og huset vårt høyt, så her er det tørt og trygt.

Som du ser har vi fått litt kulturell input i dag. Skulpturer og street art i en eneste skjønn forening. Mye gøy å se på i denne byen vår. Og jeg er en av dem som liker sånt. Alt trenger absolutt ikke være grått og trist.

Vi gikk 7,5 km, Jonas og jeg. I motsetning til i går da jeg sikkert ikke gikk mer enn et par meter inne i huset. Makan til drittdag skal en leite lenge etter … så i dag var det skikkelig godt å komme seg ut igjen. Føler ikke akkurat at energien bobler over, men den følelsen er det så lenge siden jeg har hatt nå, så kan ikke helt huske hvordan det var. Akkurat nå er jeg så sliten at jeg er helt kvalm, men det er ikke så farlig det heller, for jeg har jo i det minste en grunn til å være sliten i dag. Og da er det lissom helt greit.

Håper onsdagen din har vært fin. 

ღ

Våkenatt – igjen! Og ikke pokker om jeg skjønner hva jeg våker over. For her det ingen andre enn meg. De to andre i huset, drømmemannen og bikkja, ligger i etasjen under og snorker sannsynligvis om kapp! Resten av slekta har det, etter som jeg vet, helt ok. Så her er det ikke noe å gruble over en gang. Men her sitter jeg da! Og forresten hvilen idiot var det som fant på at det skulle hjelpe for søvnen å telle sauer!!?

Sto opp etter to timer. Jeg var så sykt trøtt og sliten da jeg la meg, vondt over alt og følte meg skikkelig klein. Tok til og med en Paralgin Forte en times tid før jeg fant senga, men tror du øynene klarte å lukke seg av den grunn? Nope … Jeg vet ikke jeg altså, men nå er det like før jeg forsøker å tape dem igjen. Gaffatape fikser det meste, mener jeg å ha hørt.

Ute renner vannet fra oven. Takrenna er ødelagt, så rett utenfor plasker det ned på ei blikkplate som ligger utenfor vinduet for å lede vannet vekk fra veggen. For en eller annen plass der lekker det inn. Og det er ikke noe særlig greit. Det er et salig bråk her oppe i stua, og sannsynligvis inne på soverommet til hybelboeren. Så om ikke drømmemannen får ut fingeren og prøver å fikser den greia snart, så flytter vel ekstrainntekta vår ut!

Faktisk er det reine torturen å høre på dette spetakkelet. Så jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg jeg. Dette er sånne problemer vi kunne ha ordna lett om vi hadde hatt nok penger til å leie inn kompetente fagfolk. Så ingen i hele verden skal komme og fortelle meg at en ikke blir lykkeligere av en million eller tre ekstra. Akkurat nå hadde det sikkert hjulpet med noen hundre tusen også. Eller at resten av 2020 blir helt regnfritt! Faktisk kan jeg gjerne gå for den siste løsninga der også jeg altså. For akkurat nå er både huset og huseieren veldig godt mettet av alt dette fuckings vannet!

ღ

Tiger? Nja, kanskje ikke helt. Men søt er den jo. Jeg vet ikke om jeg noen gang har sett en tiger jeg. Men andre store kattedyr derimot …

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Denne her for eksempel. Han traff vi i et naturreservat i Senegal. Innegjerdet riktignok, men vi fikk også se en da vi var på safari. Vi hadde sittet på vakt i flere timer og kikka etter leoparder. For det skulle det finnes der inne, men det var en stund siden noen hadde sett snurten av dem. Vi kikket oss såre i øynene og trøtte i hodet, på hundrevis av antiloper, krokodiller, flodhester, apekatter, orangutanger … Mens vi glodde sånn halvhjerta og litt lei på antilope nummer 517 minst, og ikke en gang gadd ta bilde av den, hoppet en diger leopard ut av buskene på motsatt side av veien. Midt i spranget som skulle endt med en skikkelig digg antilopefrokosk fikk den øye på oss. Snudde omtrent i lufta og forsvant inn igjen i jungelen.

Vi satt som forstenet hele gjengen. For et syn! Den lokalkjente sjåføren var helt i ekstase, for dette var visst et uvanlig syn. Ikke bare hadde vi skimta den inne i buskene, men den hoppet så og si rett foran bilen vi satt i. I ettertid har jeg følt at vi satt litt utsatt til der på lasteplanet. Sannsynligvis ble den mer skremt enn oss. Og det er jeg jo glad for i dag. For vi var jo ikke akkurat så veldig beskyttet der vi satt.

Tror du vi fikk knipsa noe bilde? Nope. Alle hadde mer enn nok med å fordøye synet. Vi satt som forstenet og bare glodde.

Her har du enda en. Dette flotte eksemplaret av arten store kattedyr finner du i Dyreparken i Kristiansand. Er du på disse kanter kan den parken være vel verdt et besøk. Og sett av hele dagen, eller gjerne flere, for her er det mye å se på. Er du mer interessert i eksotiske reisemål kan du jo kikke inn HER og HER, så ser du litt mer av rundreisa vi hadde i Gambia og Senegal.

Dette var mitt tredje bidrag til ukas ord hos Susanne. Hvordan andre har løst oppgaven kan du se HER.

ღ