Første fredag i august

Det er kanskje snart på tide å gjenoppta mitt nye liv igjen? Selv om kiloene ikke har sneket seg på igjen i løpet av alle disse ukene med utskeielser så betyr ikke det at jeg har tenkt å kjøre på med alt det usunne igjen sånn til hverdags. Jeg har vært sykt heldig som ikke har fått noe vekttillegg etter uker med tilbakefall.. Spis hva du har lyst på, og ikke beveg deg mer enn du gidder. Det var planen for sommerferien. Uten dårlig samvittighet. Selv om jeg ikke helt klarte å gjennomføre det med glans. For jeg må vel innrømme at den samvittigheten til tider gjorde at alt det gode ikke var så fantastisk godt likevel. Det finn en litt sånn ekkel bismak på en måte. Men nå er det slutt. Iallefall om ikke så lenge. Før syndene henger seg fast rundt midjen, hodet og resten av kroppen igjen.

Noe som har forandret seg radikalt er frokostvanene. Jeg, et typisk lunsjmenneske, har alltid bare hoppa over dagens første måltid. Helt til jeg starta med NOKA-dietten i vår. Da var frokost et must, om enn i flytende form. Jeg trenger ikke ha så mye nå heller. Men noe. Et eller annet. Og det til og med om jeg står opp før 6 på morrakvisten. Det sklir litt ut når drømmemannen er hjemme sammen med meg, for han er sånn som kan spise to ganger om dagen, bare ganske mye mer enn normalt. Han samler det opp liksom. Og trenger ikke mer. Så der er vi litt i ubalanse.

Vi er begge enige i at vi skal trimme mer. Men på hvilken måte er heller litt vanskelig å finne ut av. Jeg liker å gå, lange, raske turer. Uten kaffipauser og kos. Han synes det er dritkjipt, tar for lang tid og har sjelden lyst. Egentlig. Han vil heller sykle. Det liker ikke jeg. For jeg er så redd for å kante, redd for å bli påkjørt og synes bakkene er et helsike å komme opp. Når han da bare sykler fra meg så gidder jeg ikke en gang forsøke. Så sånn er det med den saken! Men vi likte begge to å gå på spinning. Selv om ingen av oss er tilhengere av å gå inn for å trene når været ute er så flott. Dessuten koster det jo skjorta, så foreløpig har vi ikke helt bestemt oss for om vi er villige til å bruke så mange penger på å sykle stand-by inne i et svett, illeluktende lokale.

Tenk at vi allerede kommet til august. Denne måneden hvor sommeren plutselig går over til høst. Iallefall er det veldig merkbart ute på hytta. Lufta blir liksom klarere og blåere, båtene i sundet blir færre, holmer og skjær blir litt mindre okkuperte, nærbutikken stenger. Blir en boende igjen på hytta er det som å være på en øde øy. De aller fleste flytter hjem. Det blir veldig stille. Lynga begynner å blomstre - og da er det iallefall ingen vei tilbake. Høsten har tatt over og sommeren er definitivt slutt for denne gang.

Ja, ja, orker ikke dvele ved det. Gleder meg heller over at jeg har klart å komme meg ut en tur i dag. For første gang denne uka. Det var både godt og kleint. For formen, den er helt fraværende. Men nå kan det jo bare gå en vei, og det er oppover - igjen! 

God helg til deg som stikker innom. :o)

Lite brukt hytte ..

Noen ganger går det ikke helt som planlagt.  Vel, i år var det ukene på hytta som skar seg. Vi pleier jo å være her i nærmere to måneder. I år ble det snaue tre uker. Mest fordi jeg ble syk. Orka ikke stå opp midt på natta for å sitte på med drømmemannen når han skulle til jobb. Alltid ellers har det gått helt greit. I år gav jeg opp etter første morra. For å holde ut uka på jobb kunne jeg iallefall ikke stå opp klokka fem. Så vi flytta hjem og jeg klarte meg gjennom den første uka etter ferien. Såvidt. Hangla meg gjennom, uten at det var godt for noe som helst.

Denne uka skulle jeg ha jobba kveldsvakt. Jeg elsker kveldsvaktene. Stort sett. Får gjort så mye på dagtid da som jeg ellers ikke får tid til. Og har alltid mer energi før en kveldsvakt enn etter vanlige dagvakter. Så jeg hadde sykt mange planer. På hytta. Inkludert å jobbe litt med brunfargen.

Det ble verken brunfarge eller noe annet på meg. Til nå har jeg sittet inne hele uka. Kan ikke sole med disse tablettene innabords, må vente til to uker etter at kuren er ferdig. Og det er lenge til det! Da er vi vel kommet til høsten, og drømmesommeren er over for lengst. Dessuten har jeg vært så varm og tett at jeg ikke har orka å være ute i denne varmen. Jeg som simpelthen er den soltillbederen og aldri kan få det for varmt! Men jeg sitter også inne fordi jeg er sykmeldt. Det er flaut å gå ut da. Synes jeg. Sikkert noe jeg har blitt innprenta med siden barndommen. Var vi ikke friske nok til å gå på skolen kunne vi heller ikke gå ut. Ikke den dagen, og ikke dagen etter .. så derfor sitter jeg her da. Depper litt. Sover mye. Tenker enda mer.

Tenker på jobben og fremtiden. Om det i det hele tatt er noe der ute for meg. Og blir enda mer deppa. Uff. Hadde ikke godt av denne uka akkurat nå kjenner jeg. Synes temmelig synd på meg selv og er litt sur og gretten. Men jeg har tatt av meg to kilo til på en uke siden jeg får litt vondt i magen av antibiotikaen. Og det er helt greit. Egentlig det beste som har skjedd den siste uka. 

Lurer på om jeg rett og slett må finne på noe i dag. Komme meg ut av huset. Tenke på noe annet. Selv om det er stor fare for at noen ser meg. Noen som vet at jeg ikke er på jobb ..

Skal du gjøre noe gøy i dag?
Hva ville du ha betalt for å leie hytta vår en uke midt i beste sommertid?

Går du ut blant folk når du er sykmeldt? 

Før og etter - så mye betyr 14 kilo!

Må bare innrømme det: Jeg trodde ikke det var SÅ mye forskjell .. Det første bildet er tatt for tre år siden, det andre i dag morges. Er litt pjusk og litt bleik til å være midt på sommeren, den fineste sommeren i manns minne, men sånn er det vel når en ikke er helt pigg og ikke har vært så skrekkelig mye i sola. Egentlig burde jeg ha vært knallbrun nå. Men, men .. jeg ser iallefall annerledes ut. Selv om jeg ikke føler at det har betydd mye har det tydeligvis det likevel. :o)

Sol, sommer og sylta kjærring

Tidenes sommer dette her. Det er det vel ingen som er i tvil om lengre. På hytta var det over 24 grader i vannet i helga, og så varmt har det ikke vært så lenge jeg kan huske tilbake. Vi ligger litt dumt til sånn, så normalt har vi bare rundt 17 grader når det er på det varmeste.

Men hva hjelper vel det når kjærringa er helt slått ut av et eller annet? For en bortkasta sommer. For min del. All den sola, og så sitter jeg inne!! Herregud, er det mulig? Det har heller aldri skjedd i historien før .. og iallefall ikke tre uker på rad!! Den som har vunnet solslikkertoppen i 50 år er vel meg. Men ikke i år altså ..

Vet ikke om det er kombinasjonen det er noe i veien med. Selve blandinga. Penicillingkur, sol, steikende varmt, kjærring i overgangen med lungebetennelse og bihulbetennelse .. noe er iallefall galt! Og jeg som trodde det var på returen egentlig. Så feil kan man ta.

Jeg er så varm og lei. Gikk tur med bikkja i formiddag, sammen med datter og barnebarn. Både ungen og hunden fikk avkjølt seg i et badevann. Jeg vassa litt i håp om å få hjernemassen under kokepunktet igjen. Det hjalp ikke spesielt mye. Har ligget på sofaen siden. Og avlyste jobben.

Det er ille det. Kan egentlig ikke helt forstå hvor jeg fikk den viljestyrken fra. For noe inne i hodet mitt prøvde å si at jeg sikkert hadde holdt ut til midnatt om jeg bare kom meg avgårde. Men jeg ble enig med meg selv at jeg ikke orka en uke til på dette viset. Bare for å holde ut. Hvem takker meg for det liksom?  Av erfaring vet jeg jo at jeg sikkert kan klare å holde på denne sykelige tilstanden i flere måneder om jeg bare overser den lenge nok. Det er ikke vanskelig i det hele tatt. Faktisk mye lettere enn å kaste inn håndkleet. Spesielt når det er lite folk på jobb fra før av ..

Men nok er nok. Selv for meg. Det første jeg har gjort hver eneste morra de siste ukene er å kjøre innpå med paracet og ibux tidlig på morrakvisten, sette meg stille ned og håpe på at det tar den verste hodeverken. Så er det greit å opprettholde dette inntaket av smertestillende hele dagen lang. Et jevnt tilsig, på samme måte som en må spise når en skal slanke seg. Med jevne, kontrollerte inntak. Toppet med en god del nesespray og Cosylan hostesaft. Og da går det an å holde ut. Sånn nesten. Iallefall i to uker.

Jeg føler meg som et vandrende apotek. Om ikke annet så har jeg sikkert spedd på inntekten til noen som lever av slikt betraktelig de siste ukene. I morra skal jeg til legen igjen. For i dag ringte jeg for seint til å få noen time. Jeg venta jo på et under som skulle gjøre meg frisk og pigg igjen, og fikk jo ikke helt bestemt meg for om jeg skulle krele meg avgårde, eller gi opp .. det ble det siste.

Så nå ligger jeg her da. Med varmepumpa i revers. Innstilt på 17 grader. Ikke kalde nei, for det går jo ikke, og jeg kan bare opplyse deg om at 17 grader av den varme typen jaggu er ganske hot det også! Iallefall de siste dagene. At drømmemannen snart må finne frem superundertøyet og raggsokkene er jo ikke mitt problem .. og han kommer nok til å gjøre det helt frivillig også. For han vil jo bare at jeg skal ha det bra. Akkurat det er en god følelse.

Jeg regner med at du har kost deg i sola i dag? Om ikke annet så iallefall etter arbeidsdagen .. og det synes jeg du skal fortsette med. For før du aner det så er det høststormer, snø og elendighet på gang, og det er jo ikke noe å trakte etter. Nyt sommeren litt for meg også da, for i år var det visst ikke meninga at jeg skulle få lov til å få så mye av den.

Gourmetopplevelser med tean i tanga # Arendal



Mat må man ha.
Som du kanskje har fått med deg så lager vi ikke så mye mat akkurat når vi er på båttur. Båltenning er forbudt, engangsgrill er noe kjass og ikke har vi kjøleskap heller. Dermed holder vi oss til knekkebrød, polarbrød, smøreost, juice og sånne helt enkle greier. Pluss det vi spiser ute da. Ute på restauranter. Hehe, det er altså ikke noen billig måte å feriere på dette.

Bensinforbruket gjør også et godt innhogg i feriepengene. Skulle nesten ikke vært lovlig. For hvorfor må en betale minst to kroner mer per liter for bensinen bare fordi den skal i tanken på båten og ikke i bilen? Det er noe jeg ikke helt kan forstå. De som kjører båt med dieselmotor fyller avgiftsfritt drivstoff. Skikkelig urettferdig altså. Men det er jo en helt annen sak ..

Første stopp var Hjemme hos Wenche rett utefor Arendal. For en plass! For noen skjønne mennesker! Og for en mat! Det var bare helt perfekt, rett og slett. Kan ikke sies på noen annen måte, det må bare oppleves! Er du i nærheten så anbefales dette paradiset på det varmeste. Og du må ikke komme sjøveien heller. Det ligger på Hisøya og det er kjørevei helt frem. Egen badestrand har de også her, så har du barn med deg så husk badetøy!

Her kunne du sitte på brygga, i sjøhuset eller i det digre partyteltet. Akkurat det sistnevnte der synes jeg ødela litt av helhetsinntrykket, men det hender vel at det er store selskaper her, og stappfullt, så da er det sikkert greit å ha plass til alle.

Litt forblåst den dagen vi var der. 

.. og ikke så mye folk utendørs. Men båthuset og brygga var fullt da vi kom.

Maritimt dilldall. Her var det mye gøy jeg kunne ha tatt med meg hjem til hytta.

Til pynt og nytte. Alle de gule støvlene som er spredd rundt på hele eiendommen er ment til gjester. Noen ganger er vannet så høyt at det slår inn over brygga og det hender at de har store bryllupsarrangementer her, og da vil de jo ikke at gjestens skal bli våte på beina, sier Wenche selv. Selv tror jeg vel mest på at det er blitt et slags varemerke for plassen. Spesielt var det iallefall.

Vi bestilte brosme. Og så god mat har jeg bare smakt en gang tidligere i mitt liv. Det var på Olde Hansa i Tallinn.

Ostefat. Drømmemannen måtte selvsagt prøve en av dessærane.Han var nemlig litt misunnelig på skipperen i følgebåten vår som bestilte fiskesuppe - og fikk så mye påfyll han bare ville .. 

Vi måtte bare opp og kikke på hovedhuset også. Og her traff vi selveste Wenche, smilende og blid og utrolig gjestfri. Ikke rart de ansatte så ut til å trives så godt her.

Reisefølget vårt. De så nesten litt kongelige ut der de spradet rundt i hagen.

Kjærringa og drømmemannen. Måtte jo frem fra baksiden av kameraet for et bilde jeg også.

Flott opplevelse både for syn og gane. Vi kommer garantert tilbake ved en seinere anledning.



Midtlivskrise på Facebook finner du HER - følg meg gjerne! :o)

Slankekuren som tok ferie

Ja, ja. Må bare innrømme det. Jeg har dritt i slankinga og mitt nye liv i hele sommerferien, og flere uker skal det bli. ;o) Vekta ble igjen hjemme og lagrene av NOKA var temmmelig tomme. Og sånn gikk dagene. Med vanlig mat, chips, is, vin og øl. Deilige, lange, varme sommerdager.

Vi kom hjem på mandag. Og der sto den. Vekta. Litt halvveis gjemt under benken på badet. Men bare halvveis. Den stakk litt ut, akkurat nok til at den var umulig å overse. - Hallo .. der er du, og hvordan går det nå tror du? Det var akkurat som om den snakka til meg. Denne forhatte, glasskledde tingen under der. Eiendelen jeg hadde fortrengt at jeg hadde i en hel evighet. Selv om den har hatt sin plass under samme benk i snart 20 år. Stilig er den og, men altså en vekt, hvor gøy er det å eie? Og enda verre er det å bruke den. Normalt. Blir bare deppa av sånt jo. Men når ikke tøyet passer blir en deppa av det og. Og en trenger strengt tatt ikke noen vekt for å finne ut av midjemålet har est ut betraktelig, magen henger og alt er trangt.

Jeg tok tak i elendigheten i vår. Spiste mindre - beveget meg mer. Mye mer. Sykt mye. Og det gav resultater. Som forventet egentlig. For som den voksne dama jeg er så har jeg jo skjønt det for lenge, lenge siden. At det kun er dette som hjelper. Kutt ned inntaket og forbrenn mer enn du stapper i deg. Alle bør jo vite at det er fremgangsmåten. Innerst inne vet de vel det også, men det er så sykt fristende å ta noen snarveier. For en har jo aldri god tid når en skal slanke seg. Det haster som pokker. Selv om en har brukt årevis på å spise seg opp til det ugjenkjennelige.

Fjorten kilo forsvant. Og mange centimeter, både her og der. Etter ei langhelg i Polen ramla det på tre kilo, men de forsvant kjapt igjen når vi kom hjem. Etter sommerferien turde jeg nesten ikke trø opp på den flotte, flate glassvekta mi. Tenkt om alt var forgjeves. At alle kiloene var på igjen. Jeg har nok følt det sånn innimellom, som en strandet hval på en måte, selv om drømmemannen har nekta hardnakket på at jeg er like stor som jeg var. Langt derifra. Jeg er så fin atte .. sier han.

Jeg ble gledelig overrasket. Snaue 2.4 kilo i pluss, og nå, tre døgn etter er det bare en halvkilo igjen av sommerens utskeielser. Det hjelper å komme hjem til en skikkelig do. Utedasser tilbringer en jo ikke mer tid på enn høyst nødvendig. Og på båttur blir det jo lite utslipp av den typen, for der har vi jo ikke do i det hele tatt. Men nå er alt kommet i gjenge igjen, og jeg kan snart fortsette der jeg slapp.

Har ikke så veldige store planer. Egentlig. Men jeg skal bli minst 10 kilo mindre til neste sommer, så jeg har god tid. Og jeg gleder meg. Fordi tøy som ikke har passet på årevis sitter ganske bra nå. Jeg har gått ned to størrelser i trusene. Men joda, de er fortsatt like høye og bombesikre, men ser ikke lengre ut som en hel fallskjerm .. Kjoler som hang fast rundt ryggen ramler rett ned der de skal henge. Ja, det er jo ikke bare kjolene som henger da, puppene gjør det også. Kan ikke huske sist jeg hadde så små pupper jeg. De var ikke så slappe og myke rett etter at jeg hadde ammet en hel dag en gang. Og det er litt trist. For da synes jeg jo de så ut som vrengte baklommer før de fylte seg opp igjen. Men det var en overgang i det minste. Nå er det ingen påfyll i vente.

Dette er fremtiden altså. Og kanskje blir det enda verre neste sommer. Bikinioverdelen, som var av den litt polstra typen med spiler, rosa og flott, er liksom helt tom på toppen. I fjor sommer var den tilnærmet overfylt. Men på grunn av polstringa står den jo ut likevel. Helt til en trøkker den litt inn da, eller tar den i nærmere ettersyn, men det er det jo ingen som gjør. Legger jeg meg ned uten puppebeholder på blir det enda verre. Da renner de liksom ned på hver sin side av kroppen, under hver sin arm på en måte. Lekkert, med andre ord. Skikkelig sexy. Tror det er like før jeg må sove med sports-bh! Men hvem gidder egentlig å bry seg om puppene til ei halvgammel kjærring, bortsett fra kjærringa sjøl?

Når jeg bare blir litt piggere skal jeg gjenoppta mitt nye liv. Først skal jeg bare få i meg et lass penicillintabletter, i håp om å få bihulene og lungene til å funke som normalt igjen. Og det skal jaggu bli deilig! Tenk noe så teit å gå hen å bli syk akkurat nå da! På den fineste sommeren i manns minne. Det skulle vært forbudt rett og slett. Bare det å sitte inne og se ut på sola er en sann lidelse for et sommermenneske som meg. Jeg vil ut og slikke sol på den ytterstø nøgne ø, med hengepupper og skvalpefett og rynker og hele pakka. For der er det jo ingen andre som ser meg bortsett fra han som har sett alt opptil flere ganger. Og foreløpig har jo ikke det skremt han vekk. Til tross for at rynkene mine har formert seg som kaniner i takt med kiloene som har forsvunnet. Det er altså ikke bare fordeler med å gå ned i vekt når en har rundet 50. Men enn så lenge er lista over positive ting lengre enn den med de negative. ;o)

Midtlivskrise på Facebook finner du HER - følg meg gjerne! :o)

Tre netter i båten

Turen startet under kalesja. I skikkelig guffent, grått, trist regnvær. Men avgårde skulle vi, og tur ble det. Jeg synes jo det var litt koselig da, men det var synd søstera mi fikk en slik start på den aller første litt lengre båtturen ho skulle være med på. Og dette var vår aller første tur med følge, så vi var vel litt spente alle sammen på hvordan dette skulle gå. På båttur med hyttenabo'n altså.

Vi fikk rusket oss litt allerede over Kvåsefjorden. Det første strekket uttaskjærs. Rett borti her altså. Kvåsefjorden, den litt skumle plassen for mange som ikke er så vant med sjøen. For meg er dette bare peanuts etter å ha vært på langtur i en daycruiser opptil flere ganger nå.

Enveiskjøring i Hesneskanalen rett etter Grimstad. Litt småskummelt og litt spennende. Men er glad jeg ikke var skipperen her for å si det sånn. Heldigvis kjørte det en båt inn før oss, så da fulgte vi bare på og regnet med å komme gjennom uten problemer med møtende båter. Aller første gang vi var her turde vi ikke kjøre inn, men tok en laaaang tur utenom. På tirsdag blåste det ganske mye, og siden vi hadde med oss noen som ikke er så vant til å dra på langtur så hadde drømmemannen planlagt ruta så mye som mulig innaskjærs.

Yess! De henger fortsatt med ..

Vi nærmer oss Arendal. Vi har kjørt i fire timer og begynner å bli sultne.

Litt forblåste ankommer vi Hjemme hos Wenche. Og det var ikke mangel på vind her heller. Det var ikke mangel på noe her, for å si det sånn. En fantastisk plass, men unormalt hyggelig personale og vanvittig god mat. Anbefales på det sterkeste. Flere bilder fra plassen kommer i et eget innlegg.

Sjarmerende til tusen. Hvem har ikke lyst til å ta en tur hit?

Gode og mette setter vi kursen videre østover. Denne ganga for å finne en plass å overnatte. Og det kunne ikke være på den ytterste nøgne ø, i følge drømmemannen, til det blåste det alt for mye .. Dumt. For det er der jeg trives aller best. Drar jo ikke på båttur for å bo midt inni skauen.

Men skogstur ble det .. og sola forsvant en smule for tidlig for min del.

.. ikke hadde vi sol på morrakvisten heller! Men morrabad ble det, kan jo ikke være på båttur uten å hoppe i havet når en våkner! Spesielt ikke når en ikke har dusj og do og sånn .. 

Heldigvis forsvant gråværet. Og nå begynner det jo å minne om skikkelig sørlandssommer i skjærgården..

Aaaaah! Nå snakker vi!!

Litt skvalp og bølger inn mot Risør. Men det skal nok gå greit når den vakre sommerbyen ligger der fremme og venter på oss.

Ikke store farkostene å bo i egentlig. Men det er det vi har, og det går jo greit. :o)

Skjønne, fantastiske Risør hvor jeg har feriert mye i mitt tidligere liv. Med x'en og ungene. Byen viste seg fra sitt absolutt beste side denne dagen, selv om det var litt mye vind utpå sjøen.

Vi fant plassen fra sist vi overnattet her. Det var til og med ledig. Men det blåste for mye til at det var behagelig å sitte på skjærene, så da vi skulle spise middag la vi til på Stangholmen Fyr og fant ut at vi likegodt kunne være der om natta. Det var helt ok, og kosta ikke noe for en natt. Do, dusj og mulighet for å få vaska tøy har de også her.

Jeg er syk. Og paracet eller noe sånt hadde ingen tatt med. Ble ikke så skrekkelig hyggelig utpå kvelden. Satt og frøys under et teppe og hadde kjempevondt i halsen. Så det ble forsåvidt en tidlig kveld på oss. Orka ikke engang å gå utover på holmen for å ta bilder da det flotte kveldslyset kom, rett i det sola gikk ned. Enda jeg hadde planlagt det i lange tider. Her var det bare rett ned i kabinen og under både tepper og dyne. Uten at det hjalp noe særlig.

Fin plass å overnatte. Tre seilbåter og våre to daycruisere som lå over til dagen etter.

Morra'n etter var første stopp Risør, igjen. For å få fatt i smertestillende og nesespray til kjærringa. Jeg var så elendig at jeg bare ble liggende inne i cabinen. Ikke noe morrabad, ikke noe tannpuss. Gud, det er mange år siden jeg har følt meg så syk!! Til og med da vi kjørte lå jeg bare der inne. Skikkelig ubehagelig var det, det var nummeret før jeg ble sjøsyk også, av all den hoppinga på bølgene, men jeg orka ikke bevege meg. Det knirka og slo og bråkte noe helt vanvittig. Var inne på tanken at om vi kjørte på skjær eller noe, så kom jeg til å dø inni der. Men ikke engang det fikk meg til å krype ut .. så tror jeg at jeg sovna ..

Da jeg endelig kom meg ut av cabinen var det meste litt bedre. Både formen og kjøreforholdene.

Vi spiser lunsj i Arendal. Og på kvelden koser vi oss på ei øy rett utenfor Lillesand med ost og vin. Kunne selvsagt kjørt helt hjem, men ville liksom ikke helt avslutte før det var nødvendig. Men da vet vi iallefall det til en annen gang; Det er helt overkommelig å kjøre Kristiansand - Risør på en dag. Sånn i tilfelle vi skal enda lengre en annen gang. Da er det jo litt greit å frese forbi de plassene hvor vi begynner å bli veldig godt kjent og heller bruke tiden på noe vi ikke har sett tidligere.

Våkner til denne utsikten etter siste natta. Det er helt vindstille og ligger an til å bli den smeigedagen. Den fineste av alle dagene i hele ferien. Og siden har det bare blitt bedre og bedre. Bare så synd at vi ikke hadde mer ferie .. men veldig greit for de som gikk ut i siste pulje.

Det obligatoriske morrabadet. Uten det hadde jeg aldri klart meg i denne båten mer enn ei natt. Det er jo klamt og trangt og ikke spesielt deilig. Egentlig. Men en innstiller seg jo på at slik er det bare, og gjør det beste ut av tingene. Som for eksempel å hoppe i sjøen med en gang vi står opp .. Det er ikke alltid like behagelig, noen ganger er det rett og slett iskaldt, men etterpå blir alt så mye bedre.

For en dag!! Blikkstille, ikke ei sky på himmelen .. kan det bli bedre? Egentlig ikke. Bortsett fra formen min da, for den er heller litt klein.

Så rolig var det på sjøen at vi tok turen hjem uttaskjærs. Det er heller sjelden kost.

Nå har vi allerede jobba en uke. Mens tidenes sommer har inntatt sørlandet. Varmerekord. Både på land og i sjøen. Tenk om vi alltid kunne hatt det slik på denne årstiden! 

Katten som ingen ville ha



Vil du hilse på Milo? Her er han. :o) Synes det ble så kult dette bildet som jeg tok i går at jeg bare måtte vise det til dere. Milo er en herremann med noen år på nakken. Noen vonde år, og iallefall de to siste har han bodd ute. Så da eldste dattera mi skulle ha en katt så gjør ho ikke bare som alle andre og plukker seg ut et nydelig lite nøste blant alle de som er tilgjengelige over alt. Neida, dette måtte kombineres med et eller annet ho kunne redde. I skikkelig Janne-ånd. :o) Og her kommer Milo inn. Men hvem hadde ikke falt for disse knallblå øynene da?

I utgangspunktet var han gratis. Men siden ho var så redd for at han skulle ha det vondt og feile et eller annet så tok ho han med til dyrlegen. Og det er jo som de aller fleste sikkert vet langt fra gratis. 5000 kjappe! Milo måtte trekke ei tann og få medisiner, han har brukket halen og kjeven og har tydeligvis fått mye juling i livet. På hvilken måte er uvisst.

Han ble vaska og stelt og står nå frem som en skikkelig fin rasekatt. Ragdoll. Kosete og veldig rolig til å være uteligger. Men når alle andre sover så tar han sine nattlige turer, om han klarer å komme ut av et åpent vindu. Og det er da han gjerne havner der han har oppholdt seg i det siste. Men de vil jo ikke han .. selv om han har fått låne en busk i hagen deres ganske så lenge.

En eller annen gang må han ha hatt et hjem. Han er iallefall sterilisert. Men ho som visstnok har eid han ville ikke ha han tilbake. Ho hadde allerede nok katter ..

Nå har han iallefall fått et godt hjem. Om han bare vet å sette pris på det. Og jeg håper, for min datters og barnebarns skyld, at han kommer til å slå seg til ro hos dem. Litt slitsomt å måtte lete etter katten sånn i tide og utide.

Navnet er ingen tilfeldighet. Det er fra det litauiske myliu som uttales milo. As myliu tave betyr jeg elsker deg. Så Milo betyr kjærlighet eller elske. 

Det er tirsdag og sola skinner. Hadde det ikke vært for at jeg just har kommet tilbake fra ferien, så hadde jeg nok ikke vært på jobb i dag .. Sommerforkjølelsen sitter som heia her. Øynene renner, nesa er både tett og renner på en gang, øresusen står på for full guffe. Hoster ikke så mye, men har vondt i hodet og nakken. En uke har det vart, og noe bedre har det visst ikke tenkt å bli med det første. Dette er slitsomt! Spesielt når det er så varmt over alt .. For all del, jeg klager ikke over varmen! Jeg klager over formen på kjærringa, for sol og varme får en jo aldri nok av.

Ønsker deg som kikker innom en fin dag! :o)

Morgenstund har gull i munn

Rett før fem i dag morges så det slik ut da vi kjørte over sundet i båten. Flott, ikke sant? Selv om sola ikke var stått opp og hanen ikke hadde galt, så var det altså morraen for oss. Eller iallefall for drømmemannen. Han begynner på jobb så dødstidlig, og jeg måtte jo sitte på med han. Vi har bare en parkeringsplass her ute, så dermed må vi kjøre sammen. Praktisk og greit, og sikkert koselig også, om jeg ikke hadde vært så i koma! Men han slapp iallefall ei skravltete kjærring ved sin side. For ho sa ikke stort ..

Hadde egentlig tenkt å legge meg da han satte meg av hjemme. Men da hadde jeg et øyeblikk som jeg våkna litt. Det varte ikke så lenge, så nå er jeg drittrøtt igjen. Dette kommer til å bli en laaaaang dag!

Det blir en flott, varm lang dag. 19 grader var det, alt før sola hadde begynt å varme opp. Det er hele 10 grader mer enn det var da vi begynte på jobb etter ferien for to år siden. Da lå nemlig temperaturen på mellom 9 og 11 grader på denne tia av døgnet. Det var kaldt det! Så dette er deilig for de som har ferie, litt kjipt for oss andre ..

Ønsker deg en fin dag. :o))

Så var det slutt ..

Ikke sommerværet altså. For det blir visst bare bedre og bedre fremover .. men ferien! Skrekk og gru. Tre uker er allerede over, og i morra er det jobb igjen. Kan ikke akkurat si at det frister så veldig. Hadde ikke blitt lei meg om jeg kunne tatt tre uker til fra nå. Men det er jo umulig. Dessverre. 

Det går så fort. Lurer på hvorfor ferieuker alltid forsvinner så mye kjappere enn normale uker. Svupp, så er det over. Bare sånn. Helt plutselig. Nesten før det har begynt.



Vi har hatt det fint.
Selv om den første uka var litt for mye jobbing og ikke så mye som likna ferie. Men sånn er det jo. Det er derfor jeg aldri i livet hadde kjøpt meg ei hytte. Men når en først sitter her ute i skjærgården og har arva, så må en vel bare gjøre det beste ut av det. Vi har noen tinglyste klausuler på denne plassen som nok ikke er så lukurative for oss som eier det. Det er kanskje grunnen til at vi aldri har fått taksert eiendommen. Det skal gå i arv til våre barn. Min søsters og mine. Og det skal ikke tilfalle noen andre, uansett hva de legger ned i arbeid og eventuelt penger her. Så de stakkars mannfolka som velger å bli sammen med oss får bare jobb med dette her, mot å være her så lenge de oppfører seg greit mot eierne. Vår far, som faktisk heller aldri eide dette, var veldig nøye på hvordan han formulerte papirene når vi skulle ta over. Her er det damene som har regjert i generasjon etter generasjon .. men etter oss så kommer det noen sønner inn i bildet, så da er det slutt på de "mektige" kvinnene på denne haugen. ;o) De må iallefall dele med sin bror og fettere. Det blir litt flere eiere også da, men heldigvis er ikke det mitt problem. Jeg håper bare de klarer å bli enige seg imellom og ikke lage noe spetakkel ut av arven når den tid kommer. Selv om det sikkert ikke er den letteste oppgaven i verden.

Vi kom oss avgårde på båttur. Med hyttenabo'n i kjølevannet. Og det var kjempekoselig. Målet var Risør, og det klarte vii. Eneste ulempen var at jeg ble syk. Vondt i halsen og hodet. Skrekkelig forkjøla og helt utslått. Såpass ille at jeg lå inne i kahytten da vi dro fra Risør. Klarte ikke sette meg opp en gang. Er ikke helt pigg enda og det har vært noen harde dager, ei halv ferieuke rett i dass omtrent, men heldigvis er jeg på bedringens vei nå da. Takk og lov for at de solgte Ibux og Paracet i Risør også, for sånt har jo aldri jeg med meg .. 

Vi hadde et par fantastiske gourmetopplevelser langs kysten. Før sommerforkjølelsen slo meg ut. Mer om det kommer nok etterhvert. Blogglysten har fortsatt ferie. Måtte bare innom en liten tur for å ikke bli helt glemt .. ;o)

I går var vi på konsert i Fjæreheia ved Grimstad. PULS fra Vennesla leverte, som vanlig, vanvittig bra. De er rett og slett nesten bedre enn originalen Pink Floyd! Fantastisk lysshow og en knallfin kveld. Som forøvrig starta kl. 14 på hytteterrassen sammen med gode venner, reker og champis. Utslitte, men fornøyde med lørdagen var vi tilbake til utgangspunktet vel 12 timer etter at vi starta. Verken forkjølelsen eller øresusen hadde vel så godt av den kvelden, men psykisk tror jeg ikke det gjorde så vondt .. har arkivert kvelden under  * GODE MINNER * som er greie å dra frem en iskald vinterdag når snøstormen uler rundt hushjørnene.

Håper dere har det bra alle sammen. Og til deg som fortsatt har en uke eller tre igjen av ferien: Nyt hver dag som om det skulle være den siste. For plutselig er den der, den aller siste feriedagen, uten at du helt fatter hvor alle de andre tok veien.

Klar for båttur .. snart ..

.. og jeg håper jo vi får et par, tre dager som dette. Bildet er tatt i forrige uke, da drømmemannen og jeg hadde en liten svipptur til Lillesand. Slike dager kan vi li'! Men akkurat nå ser det heller litt grått ut. Ikke fullt så ille som den dagen vi tenkte å kjøre innover Kvåsefjorden rett borti her, for da så vi ikke en dritt nemlig:

.. og det er jo litt kjipt å ha denne sikten. Eller mangel på sikt. La det være sagt, vi snudde denne dagen. Så bare noen meter fremfor baugen, og de få båtene som kom mot oss dukka opp som svarte katter i natta. Plutselig var de der! Veldig nærme. Synes jeg, og det liker jeg jo ikke, for da har jeg jo mista den berømte kontrollen vettu .. og selv om det er drømmemannen som stort sett styrer båten så vil jeg jo gjerne føle at jeg takler dette.

Vi har tenkt oss til Risør. Så får vi se hvor langt vi kommer. Drar sammen med hyttenabo'n som har nesten samme båt. Dermed har ingen av oss noe særlig komfort å skryte av. Og uten kjøkkenfasiliteter blir det lite matlaging. Noen grillpølser på bøttegrillen, reker kanskje .. og knekkebrød og smøreost som frokost. Derfor må vi ut og spise middag. Eller lunsj. Iallefall et måltid om dagen. Akkurat det er kanskje bare en fordel?

Første stopp er Arendal, i ettermiddag en gang. Tror vi. Det meste går litt på gefylen her, tar det som det kommer, men har noen ønsker. Hjemme hos Wenche ser ut som en grei plass å ta et litt bedre måltid enn disse medbragte knekkebrødene. Så da går vi for det. Om vi finner frem. :o) Stangholmen fyr utenfor Risør er også en grei plass å spise. Der var vi jo i fjor, og fant den flotte overnattingsplassen på øya ved siden av fyret. Idyllisk som fy. Men da var det også tidenes smeigedag her i sør. Ja takk, vi tar mer enn gjerne en reprise av den, på samme plass. ;o)

Vi har starta på siste ferieuka nå. Litt vedmodig. Men jeg prøver å fortelle meg selv at sommeren ikke er over selv om ferien går mot slutten. Vi har jo tenkt å være øyboere en stund til. Iallefall til begynnelsen av august. Selv om det meste blir litt mer tungvind når en skal på jobb til forskjellige tider .. men det ordner seg nok. Om en bare legger godviljen til.

Et spørsmål sånn i avslutninga: Når du ser disse røde ordene/linjene i innleggene mine, vet du da at det er en link til plassen jeg skriver om? Eller tror du bare at jeg har lagt på en farge sånn for morro skyld? Kjekt å vite, for om du ikke har forsøkt å klikke på dette her, så har du kanskje gått glipp av mange flotte plasser, dypere beskrivelser, gode fakta .. iallefall noe som er lurt å få med seg. Synes jeg.

Ønsker deg en flott dag! :o) Jeg må pakke ned et par truser, badetøy, en genser og et skift. For stort mer enn det har vi ikke plass til i denne lille 21 fots farkosten vår .. og ja, jeg er nydusja, så da trenger jeg sikkert ikke vaske meg på en dag eller to heller! ;o) Og lørdag må vi være tilbake her, for da skal vi på konsert i Fjæreheia, med påfølgende vorspiel på terrassen hos oss. 

Mest til Grete - Sirdalsrypa

Denne ganga skal jeg sørge for at du ser hvor hytta er når dere kjører forbi. :o) Kan dessverre ikke be dere inn på kaffi, og heller ikke vinke, for vi er nok på vei østover når dere er her. På båttur i vår lille 21 fots daycruiser, sammen med hyttenabo'n i nesten samme type båt. Vi har en plan om å komme til Risør, men får se hvor lenge søstera mi holder ut å bo i en båt uten do og kjøkken og det meste av slike fasiliteter vi tar som en selvfølge nå for tia. Jeg har jo lekt båtfant tidligere, så jeg klarer meg sikkert.

Men her altså, er mitt sommerparadis. Når du er på/ved Tømmerstø brygge, kikker rett over sundet og litt mot venstre, så ser du det. Lav, lang, hvit hytte med sort tak oppå toppen der. Deler av rekkverket på terrassen er laget av ei trosse og det henger to blå måker på leveggen oppå toppen der. Så der kunne du ha sett meg, om det ikke var for at jeg sitter i båten når dere drar forbi. Når du kommer fra Stokken/Randøya og nærmer deg Herøya så kan du se en badestamp høyt her oppe, litt malplassert ved siden av kortenden på hytta. Da er du på rett plass. .;o))

God tur hjemover! :o) Kanskje vi kan få hilst på hverandre neste gang dere er på disse trakter ..

Padling i solnedgang

Flott avslutning på en fantastisk sommerdag. Over 30 grader her hos oss, og det er ikke akkurat hverdagskost. Ikke en gang midt på sommeren. Tar gjerne resten av ferien på dette viset! Sønnen kom ut på ettermiddagen, og dermed ble det en laaaang padletur på slutten av dagen. Over to timer, og jeg kjente godt at det var et par uker siden sist. Tungt, men likevel utrolig deilig. :o)

Blir ikke så mye blogging på meg for tia. Men jeg er tydeligvis ikke den eneste som prioriterer andre ting på denne tia av året. Og godt er det, det viser jo bare at vi har et liv utenfor bloggverdenen også.

Ønsker deg en fortsatt god sommer. :o)

Glass til sommerdrikken

Se på disse flotte glassene!
Vi fikk bursdagsgave litt på forhånd, drømmemannen og jeg. Fra svigers.
Og jeg må bare skryte litt av denne svigermora mi altså, ho har en fantastisk god smak.
Helt perfekt, akkurat som min! ;o))
Dama er 71 år, er kul i tøyet, har flotte smykker og kjøper fantastiske gaver!
Ting jeg likegodt kunne ha plukka ut selv. 
Men best av alt er at ho bare er så skjønn, tenker på alle,
inkluderer alle, også alle mine som jeg har dratt inn i familien.
Ja, akkurat det gjelder jo ikke bare svigermor da,
men absolutt alle i denne fantastiske gjengen.

Har du hørt det før sier du?
Jepp, det er store muligheter for det.
Men en god ting kan jo ikke sies for ofte heter det jo. 

Men det var jo igrunnen ikke en hyllest til svigermor jeg skulle poste nå.
Bare et lite skrytebilde av de nye, fine glassene våre.
De er kjøpt på Bornholm, hvor svigerforeldrene mine var på ferie.
Den lille danske øya med alle sine glassblåserier,
kunstnere, røkerier og andre godsaker.
Jepp, jeg har vært der, for omtrent 25 år siden.
Men da betydde ikke håndlagde ting spesielt mye for meg.

 

Slik er de presentert hos BalticSeaGlass.
Og om du føler behov for å fornye noe i skapet har de nettbutikk,
det er bare å gå inn på linken over.

De beste av de beste ❤

Fins det noe bedre enn å være sammen med alle de en er glad i?
Her er jeg og alle mine da de var ute og feiret bursdagen min i begynnelsen av måneden. 

Jeg er så glad for at jeg har dere.

Andre ferieuke er i gang ..

... og sånn går no dagan! :((

Sopot - Polens mest berømte badeby?

Da vi var i Gdansk i mai måtte vi bare ta en dagstur til Sopot. Badebyen som på 1920-tallet var et av de mest glamorøse feriestedene for det europeiske borgerskapet. Byen er kjent for den lange stranda, de overdådige hotellene, en årlig sangfestival og Polens høyeste eiendomspriser (utenfor Warzsawa). Byens største attraksjon er Europas lengste (500 meter) og eldste trebrygge. Hit skulle selvsagt vi tidlig på morrakvisten. Men da vi kom var det så tåkete at vi ikke kunne ser mer enn noen få meter fremfor oss ..

Kanskje like greit å utsette besøket på moloen litt? Noe av vitsen var jo å se denne attraksjonen ..



Det enorme Grand Hotel ruver på stranda.
Med sine 127 rom, tårn, utspring og prinsessebalkonger føler du at du er satt hundre år tilbake i tid.

"Tilbake til fortiden"-følelsen får du også i sidegatene. Men da på en litt annen måte ..

Mens vi venter på at tåka skal lette ved havet tar vi oss en tur rundt i byen. I vrimmelen av andre turister. For her var det folksomt! Vi fikk litt sånn 17. mai-følelse, enda det var nettopp den vi rømte fra hjemme.

Nytt møter gammelt. Jeg har litt sansen for slike fotomotiv .. spennende kontraster.

Fantasifull arkitektur. "Crooked House" rommer en rekke butikker, barer og restauranter. Det irriterte meg jo litt at de planter to store trær foran et så spennende byggverk. Får jo ikke helt det rette inntrykket av huset da. Underholdningsnettstedet Village of Joy har rangert bygningen på førsteplass over de merkeligste bygningene i verden.

Et par timer og en lunsj seinere så alt mye klarere ut. Vi betalte en tier hver og fikk lov å gå ut på moloen .. sammen med en bønsj andre turister. Alltid like gøy å gå i kø!!

På stranda var det god plass. Selv om dagen ble utrolig varm etterhvert, så var det nok ikke helt badetemperaturer i sjøen. Må sikkert være en flott plass om sommeren dette. 

Jeg falt veldig for disse benkene. Tok bilder av dem fra alle bauger og kanter og prøvde å overbevise drømmemannen at de er superenkle å lage. En slik hadde nemlig passa perfekt på brygga vår!! Kanskje et miniprosjekt til neste sommer? Når alt det andre er ferdig ..

Fra moloen kunne du få en tur på havrafting ..

.. eller en times tid på sjørøvertokt.

.. bare nyte omgivelsene

... se på de flotte båtene



.. ta en matbit eller noe god drikke på restauranten som lå ytterst på piren

... eller rett og slett  bare nyte sola på den benken som hadde vært så fin å ta med seg hjem.

Sopot ligger i ei bukt med Gdansk på den ene siden og Gdynia på den andre. En halvtimes tid tok det fra Gdansk med taxi, turen kosta ca. 130 kroner. Men det kom tydeligvis litt an på sjåførens dagsform .. traff en jeg jobber sammen med og han hadde betalt nesten dobbelt så mye som oss. Uansett er det peanuts i forhold til hjemme..

Tilbaketuren tok vi med lokaltoget. Mest for gøy .. kan jo være det var noe å se på den strekningen som vi ikke hadde fått med oss på taxituren. Men det var dårlig tilrettelagt for turister, ikke forsto vi hva det sto på skiltene og ikke forsto vi det de sa over høyttaleren, ingen av de vi prøvde å snakke med kunne engelsk. 

Vi er gått av toget. Ikke en gang da fant vi noen kart eller turistinfo. Her forsøker drømmemannen å finne ut hvor vi er .. via mobilens gps. :o)) Bare det kan jo være ganske spennende. Og rett som det er har vi ramla over de flotte plassene når vi har tusla litt rundt på måfå i ukjente trakter. 

Skiltinga egna seg best som fotomotiv .. og hjalp ikke så mye for å finne tilbake til hotellet. Men det gikk greit denne ganga også. Etter en stund på avveier.

Midtlivskrise finner du også på facebook .. klikk "liker" HER så går du ikke glipp av et eneste innlegg. ;o))

Hytte og ferie - for det meste bare irriterende

I går var det egentlig en dritkjip dag! Jeg er er så værsyk, og takler ikke helt at sola er fraværende når jeg har ferie her ute. Forbanner hytta, ferien og nesten drømmemannen også, og ønsker meg til en varm, solrik plass langt fra Norge og dette utilregnelige sommerværet. Det blir jo ikke noe bedre når det har vært fint vær omtrent siden 17. mai og helt frem til den første av feriedagene våre. Da er det som å få et slag rett i trynet. Eller under beltestedet om du vil. Uansett, det ødelegger feriefølelsen helt. Fridagene som jeg har gleda meg til, og var så klar for, føles omtrent helt bortkastet!

Mens andre jubler over vannet fra oven har jeg mest lyst til å grine! Jada, litt regn er sikkert så bra for blomster og plen og hele pakka. Men herregud da, kan dere ikke bare vanne da? Og om du ikke har vanna til nå så er jo det meste daua allerede. Mine blomster lider ikke noen nød, og plenen, må den være grønn hele sommeren? Jeg foretrekker tørke og brunsvidd plen om jeg bare kan få noe sol på kroppen. Det er liksom ikke helt det samme og legge seg inn i et solarium for å få sommerfargen. Å bruke opp de får feriedagene en har for å sitte inne og se ut på en grå himmel og regnvær, det er heller ikke helt greit. Da kunne en jo heller ha vært på jobb .. gjort noe fornuftig og spart feriedagene til noe gøy!

Jeg mangler evnen til å slappe av. Kula'n. Kose meg. Lese en bok. Strikke litt. What ever. Jeg sitter bare her og ser på alt jeg skulle og burde ha gjort. Irriterer meg for at det ikke er oppholdsvær slik at jeg kan få malt ferdig gjerdet, hytteveggen, eller i alle fall gjøre et eller annet. Så jeg blir sykt stressa av dette her. Mer stressa enn etter de verste kveldsskiftene på jobb. Og sur. Drittsur.

I går sov vi til 11.30!! Herregud, er det mulig? Så da ble jo starten på en regnfull dag enda verre. Etter hvert tok vi en tur på Sørlandssenteret, hadde forventa at det var studd med folk, og bilene på parkeringsplassene tilsa egentlig det, men inne var det ikke så mange. Har vel noe med at det er så sykt stort nå, en merker ikke menneskene så godt som før de bygde ut. Men det var ikke noen koselig det heller. Stakkars mann som var sammen med meg i går. Han hadde jo ikke lyst til å traske rundt på et handlesenter, han koser seg når han bare sitter på ræva her og ikke gjør en dritt! Det er bare meg som ikke helt finner roen ..

Vi inviterte hyttenaboene til vin i grillbua. Selv om det regnet så satt vi tørt og godt under taket der. Varmt var det også, så vi led ingen nød. Egentlig. Jo lengre ned i vindunken vi kom jo koseligere ble det jo .. så der er løsninga altså! Tror vi må til byen i morra og kjøpe mer drikke .. for været fremover ser ikke stort bedre ut enn det var i går. Sist jeg så på yr så var det meldt regn og torden frem til torsdag. Så da går enda ei ferieuke til ingenting.

Alle hytter i Norge burde hatt hele uteplassen under tak! Med vegger og peis! Så jeg har fått en ide om terrassen på kortveggen her. Den hadde tatt seg flott ut med glasstak tenker jeg. Enda en plass å sitte ute når det regner. Med langbord og peis i det ene hjørnet. En vegg eller to hadde sikkert gjort susen det også. Men .. jeg skal jo ikke ha noen store prosjekter på gang på flere år nå, jeg er drittlei av å alltid måtte gjøre et eller annet, aldri bli ferdig, bruke alle feriepengene og skattepengene på hytta. Bare tenk så mange flotte ferieturer vi kunne hatt for alle disse pengene vi legger ned i takrenner, terrasser, malingspann og alt det andre som alltid trengs her ute .. en kan jo virkelig lure på hvorfor en tviholder på denne plassen. Kunne solgt og betalt ut all gjelda på huset, og så kunne vi fått en helt annen hverdag. Med masse penger på kontoen hele tiden. Selv rett før lønningsdag. Det hadde vært noe det!

Jeg hadde aldri i livet brukt penger på å kjøpe ei hytte!! Men å arve ei er langt fra gratis det heller. Likevel kan jeg ikke selge. For dette er arven til ungene mine. Om de har råd til arveavgiften da .. og om de klarer å samarbeide om stedet. Men akkurat det er jo ikke mitt problem .. heldigvis!

Lurer forresten på om det går an å tørke gjerdet med hårføneren? For da kan jeg muligens få malt siste strøket før regnværet slår til igjen ..

Zenta og Adriana

Vi har hatt besøk på hytta. Av mine barn og barnebarn. Veldig stas for bikkja at noen gadd å leke med ho. Selv om det ikke ble så skrekkelig langt å løpe for å få tak i pinnene ..

Elendig kundeservice og teite parkeringsvakter

Dette har vært en drittdag! Vi durte avgårde for å kjøpe takrenner og alt som måtte til. Nettsiden til ByggMax fortalte at de hadde alt på lager. Da vi hadde plukket det vi trengte og bare manglet festene så var den hylla tom!! - Svinn, sa de på butikken. Spurte når de forventet dette inn igjen, og de bare trakk på skuldrene! Spurte om de kunne ha dette butikken i Arendal, og det ante de ikke. Ikke gadd de prøve å finne frem telefonnummeret heller. Om en ringer selv så kommer en bare til et sentralbord i Oslo, og de kunne ikke hjelpe med en dritt de heller. Vel er det en billigbutikk og vi kan ikke forvente at de skal hjelpe og plukke frem varer og fortelle hvor mye vi må ha. Det er helt greit at det er basert på selvbetjening. Men hallo, det må da gå an å kunne svare på enkle spørsmål, eller for eksempel ringe den andre butikken i Arendal for å sjekke at de virkelig hadde inne disse delene. Står på nettsiden, jada, men det sto også på nettsiden at de hadde det her i byen. Litt langt å kjøre til Arendal for nok en bomtur ... Og vi hadde tross alt kjøpt for over 3400 kroner i denne omgang, så litt behjelpelige kunne de ha vært. Synes jeg.

Vi dro til Arendal. Fikk det vi skulle, og fant ut da vi kom tilbake til hytta at vi hadde glemt alt av beslag som skal mellom taket og takrenna .. så da er vi omtrent like langt som vi var i dag morges. Eller enda verre: som vi var i fjor sommer, eller sommeren før det. Det er nok ikke meninga at vi skal bli ferdige med noen ting her ute, må visst bare innse det snart.

Med Easy-park oblat i bilvinduet, parkeringsapp på mobilen og pågående, betalt parkering på Tømmerstø brygge klarer likevel parkeringsvakta å gi oss bot!!! Inkompetente jævel sier jeg bare ... enten har de ansatt en blind sommervikar, eller så er han/hun stokk dum!!! Vel er det ca. en halvmeter fra der bota ble festa til toppen av vinduet til der oblatet henger .. men herregud da!!! Er det mulig? "Gyldig billett ikke synlig i frontrute" står det. Men når du betaler med denne oppskrytte appen, som altså skal være så enkelt og greit, så har man faktisk ikke noen billett. Da er det vel parkeringsvaktas ansvar å sjekke om oblatet er på plass og så eventuelt sjekke om det er en pågående parkering her. Noe det var. Den starta 15 minutter før bota ble skrevet ut, og varte til 45 minutter etter.

Jeg er så forbanna! Mest på EasyPark (eller EuroPark som skreiv ut boten da). Hadde jeg møtte det menneske så hadde jeg gladelig fortalt hvilken inkompetent dust han var. Kanskje like greit at jeg ikke var der akkurat da ...

Nå har jeg klaget både her og der. Så får vi se da, om vi får et svar. Minst tre ukers behandlingstid når du klager på en parkeringsbot. Tre uker!! Selv om jeg har kvittering på parkeringen. Så den og bildet av oblatet er lagt ved i mailen. En helt enkel sak, som ikke kan ha mer enn en løsning: At boten blir strøket. Men dette skal jeg altså gå rundt og tenke på hele sommerferien. For jeg hater når ikke ting er som det skal. Når det ikke blir ordnet opp i med en gang. Og det blir ikke lettere når jeg ikke kan gjøre noe fra eller til selv.

Starten på ferien kunne ha vært bedre ..

#kundeservice #byggmax #parkeringsbot #easypark #europark #bot #drittdag

Du vet du har ferie ...

... når du ser sånn ut og fortsatt befinner deg i senga når klokka nærmer seg 10!
#morratryne 

Våkna til plaskregn mot takpannene, virkelig plaskregn.
Så det hasta jo ikke så veldig med å komme seg ut av dyna da lissom.
Jeg som omtrent våkna med malerkosten i hånda,
superklar for å gå løs på gjerdene rundt terrassen - der røyk den dagsplanen ..

Dermed skal vi avsted å kjøpe takrenner.
De har vært fraværende her i noen år nå, så kjapt går det ikke!
Men nå altså, nå er tiden inne.
Om de kommer opp med det første er en helt annen sak ..

Ferie på hytta og ordentlig ferie er to helt forskjellige ting.
Lurer på om jeg noen gang kommer til å oppleve en ferie her uten å ha så mye jobb
hengende over meg (oss). 
Det hadde isåfall vært noe helt nytt.

God mandag!
:o) 

Vekt og mat og sånn

God morgen i sola! Eller, det er jo langt på dag nå da, men da bildet ble tatt var det tidlig på morrakvisten. Alt for tidlig, egentlig. Og litt for kjølig. Men likevel en fin start på dagen. :o)

Som du ser så er det ikke pulver lengre her. Iallefall ikke hver frokost, og ikke hver dag heller. Jeg har tatt ferie fra NOKA-dietten. Og er egentlig veldig fornøyd med det den hjalp meg med. Du skal ikke se bort ifra at jeg fortsetter til høsten, på en eller annen måte. Iallefall med shakene. For jeg må bare innrømme at det er vanskeligere å holde seg unna alt som er godt nå. Jeg er nemlig sulten. Hele tiden. Og det kjente jeg ingenting til mens jeg brukte NOKA-produktene. (Nei, dette innlegget er ikke sponsa). Da var jeg mer litt sånn kjesken på et eller annet, men klarte jo fint å styre unna det meste likevel. Nå må hele viljestyrken trø til for at jeg ikke skal ramle i kalorifella, og jaggu er det ikke alltid det hjelper det heller.

Til sammen har jeg blitt 14 kilo lettere. Og det er helt greit. Det beste av alt er at det stadig går nedover - om enn litt seint da. Ca. en halvkilo i uka forsvinner, så uke for uke blir jeg litt lettere. Og litt mindre. Og det merkes veldig godt på tøyet. Ei shorts jeg ikke fikk på meg i januar da vi var på ferie ramla rett av da jeg prøvde den. Ubrukelig med andre ord. Men det var bare en fantastisk deilig følelse. Ohlala, håper det fortsetter sånn.

Det er også grunnen til at jeg ikke har gått til innkjøp av ny garderobe. Jeg skal bli enda mindre, og jeg har jo egentlig tøy å gå med. Er det noe jeg har så er det nettopp klær. Det bugner. Men likevel finner jeg aldri noe å ha på meg når jeg skal noe. Før tredde jeg bare på meg et eller annet (eeeeeh, håper ikke drømmemannen leser dette), det var ikke så nøye, for jeg var så stygg uansett. Det rare er at nå ser jeg sikker ikke så fæl ut, likevel er jeg ikke fornøyd med noe. Men det kommer seg vel etterhvert. Må kanskje bare finne en ny stil eller noe .. i lag på lag ser jeg jo ut som et hus!! Eller den mer kjente flodhesten vettu!

Siste dagen på jobb før ferien dette! Hipp hurra for det. Hjernen min har vært i feriemodus en god stund allerede, får ikke lagt meg fordi det er så lyst og fint ute, og strever med å stå opp om morra'n. Iallefall stå opp fordi jeg må avgårde til jobb. Jeg står jo opp, men det er ikke noe greit lissom. Jeg er trøtt og sliten og litt lei. Så derfor har jeg tatt en avspaseringsdag i morra. I påvente av tre ukers ferie. Vi skal bare ut på hytta, men det er på en måte et helt annet liv der enn hjemme. Selv om vi bare forflytter oss 20 minutter østover, og litt uti skjærgården.

Åååh! Det skal bli så sykt deilig! :o)

Har du starta på ferien?
Skal du noe gøy?

Midtlivskrise på Facebook finner du HER - følg meg gjerne! :o)
#nokadietten #noka #slanking #diett #nyttliv #frokost #slankekur #vektnedgang

Ingenting varer evig

Ikke feriepengene/skattepengene heller. En ting er jo når en koser seg for dem, drar på ferie og investerer i gode minner liksom. En helt annen ting er når de bare forsvinner ut til et eller annet som er gått i stykker. Det er kjipt det!

Og slik er det jo alltid! Jækla irriterende at det alltid skal skje noe sånn rett før de kommer. Hvert eneste år, liksom. Det føles så forferdelig urettferdig at de må brukes på sånne dritkjedelige ting. Noen ting en er blitt ganske avhengig av i hverdagen, men ikke egentlig har så mye glede av. Ikke er de fine å se på heller. Men koster, det gjør de!

I fjor var det vaskemaskinen på hytta som tok kvelden. Åsså tok jo denne grillbua vår også et godt innhogg i det innkomne. For slike prosjekter har en lei tendens til å bli mye, mye dyrere enn en først trodde. Sånn er det bare.

I år er det oppvaskmaskinen. Hjemme. På hytta har vi ikke sånt, vettu. Der har vi ikke engang varmt vann i krana! Men nå har vi jaggu vaska opp hjemme også, i over en måned. Og jeg kan bare fortelle deg det, at det blir ikke noe mer gøy selv om vannet ikke må kokes først! Denne hersens maskinen som liksom skulle gjøre den drittjobben ville ikke mer. Kan kanskje ikke klage, for den har levd sammen med oss, eller iallefall meg, i 18 år uten at det har vært en eneste liten ting som har skurra! Og det er det nok ikke helt normalt. Iallefall ikke nå for tia.

Så endelig har vi altså kjøpt oss en ny! Tenkte bare å gå for en billigvariant. Men de så liksom så stusselige, plastikkaktige og veldig billige ut. Inni. Utenpå ser vi ikke noe som helst. For hærligheta er helintegrert. Altså: Vi har kjøpt en maskin til mange tusenlapper og bare gjemt den bak den stygge, gamle kjøkkeninnredninga som er like gammel som den forrige oppvaskmaskinen. Penger rett i veggen med andre ord. Herregud!! Kan det bli kjipere enn det da??

Eller, joda. Det kan. For når drømmemannen tar seg en aldri så liten tur opp på et skjær med båten - da blir det omtrent like dyrt. Selvsagt har vi forsikring, men egenandelen er på fem tusenlapper. Og det enda det bare er propellen som er gåen. Så det går også av disse etterlengtede pengene.

Dujskabinettet vårt synger på siste vers. Det er jo litt kjipt det og, for jeg synger jo ikke i dusjen. Men nå ebber livet ut for den derre greia vi står og gjør oss rene i også. I fjor begynte det så smått og sprekke i karet. Nå er det helt sprukket!! Dette var en smelldyr greie, velkjent merke som hadde hele ti års garanti. Kjøpt hos en rørleggerforretning. Men det hjelper jo ikke oss noe når elendigheten sprekker på vei inn i det 11 året. Åhhhh!!

Så har vi to defekte boblebad. Et inne, et ute. Det inne trenger bare et nytt glass utenpå lampa som skal lyse opp de flotte kroppene som legger seg til bløt oppi der. For den eksploderte nemlig. Ja, ikke kroppen, men glasset. Men så har selvsagt bedriften jeg kjøpte det hos forsvunnet! Koster sikkert ikke så mye selve den lille plastdingsen - men går det an å få tak i den! Nope .. Det ute er det nok verre med. Der er visst selve kontrollpanelet, hjernen, eller noe sånn, kaputt. Har ingen løsning på det, og rørleggeren jeg kontaktet karte ikke å finne ut hvilken type det var ..

Om en ukes tid rømmer vi ut på hytta. Til utedass, kaldt vann, og gedigne oppvasker etter diverse grillhappeninger .. Men der har vi vedfyrt badestamp! Takk og lov for sånne enkle innretninger som ikke har masse dilldall som tar kvelden i tide og utide. Tenn opp, vent et par timer - og nyt! Det enkle er ofte det beste. ;o)

Tur for tøffinger

Ja, jeg innrømmer det glatt.
Det er en smule sært å kjøre til Åna-Sira en nydelig lørdag for å gå på tur.
Dagen var egentlig satt av til hagearbeid, men det skar seg.
Bare på grunn av et bilde jeg fant på Instagram seint fredag kveld.
Denne idylliske plassen heter Roligheten,
og herfra gikk vi til Brufjell og videre til jettegrytene.

Brufjell er en del av Magma Geopark og UNESCO.
Det skulle være en postkasse på toppen og vi ble anbefalt å notere navnene her,
for statistikkens skyld. Men det manglet både penn, papir og lokk på kassa.

"Turen starter med relativ god stigning" leste vi.
Jah! Egentlig gikk det opp og ned hele tiden.
Men en kjører jo ikke helt til Flekkefjord for å pingle ut heller!

Fantastisk utsikt, og mye vind.
Og ei ganske sliten kjærring, til og med før vi begynte nedstigningen.
Vet ikke helt hva som er galt med meg, men er litt uttafor for tia.

"Det er ganske bratt mot slutten.
Og de med høydeskrekk kan kanskje finne nedstigningen skummel"
Jeg har ikke høydeskrekk, men synes det var skummelt likevel.
Da vi kom hit, til begynnelsen av nedstigningen,
skjønte jeg hvorfor de sa at hunder ikke kunne tas med.
Godt Zenta var hjemme, men rart å gå på tur uten ho.

Selfie - i farta!
Fra en skikkelig kledelig vinkel.

Om jeg ikke fullførte med stil,
så fullførte jeg i alle fall.
Og nei, jeg veier faktisk ikke 200 kilo selv om det ser sånn ut her!

Her gjaldt det å holde tunga rett i munnen,
ikke få panikk og treffe håndtakene med både hender og føtter.
Jeg har aldri klatra i hele mitt liv før, men en gang måtte jo bli den første.
Jeg liker ikke en gang å hoppe fra stein til stein når vi er på tur.
Flodhester liker seg best i vannet vettu.

Drømmemannen HAR høydeskrekk.
Han klarte seg utrolig bra, jækla irriterende, spør du meg ..
Men han kunne ikke fatte hvorfor jeg skulle ta alle disse bildene,
og smile, nei det skulle han i alle fall ikke.

Og der åpenbarte de horisontale jettegrytene seg, Brufjellhålene!
De ble til under istiden for 20.000 år siden. Den gang var havet høyere.
Visste du forresten at fjellene her for millioner av år siden var høyere enn Mount Everest?

Og akkurat et slikt bilde var hele grunnen til at vi kom hit!
Nå har jeg mitt eget .. flott, ikke sant?

Så var det tilbake samme vei ..
bare oppover denne gang.

Pass opp! Flodhest i farta!

Vi gikk en litt annen vei tilbake, da vi var ferdig med klatringa.
Via nedstigning til rullesteinstranda Sandvika,
et merkelig navn på ei steinstrand ..

 

SportsTrackeren min gikk litt berserk.
For jeg hadde absolutt ikke noe bad uti her ..
Men hvem som helst kan sikkert bli litt forvirra av denne "stien".

Mulig denne turen ikke er beregnet for kjærringer over 50?
Vel, jeg føler meg skikkelig sporty, og tøffere enn toget i dag, bare så det er sagt. 
Iallefall nå, som jeg er tilbake til normalen igjen. 
Jeg ble ganske dårlig da vi kom tilbake til bilen, kvalm og svimmel.
Så da vi kom hjem måtte jeg ha en liten time-out i horisontalen på sofaen. 

Håper du også har hatt en flott lørdag. :o))

Midtlivskrise på Facebook finner du HER - følg meg gjerne!

Det spirer og gror

Med disse bildene, knipsa på hytta for et par uker siden, 
ønsker jeg alle en riktig god helg.
Jeg har jobbehelg, men heldigvis fri i morra.
Helt fri, uten noen som helst planer.
Det skal bli litt godt!

Må ærlig talt si jeg er ganske imponert
over at det fortsatt er så mange som kikker innom bloggen min.
Det skjer jo liksom ikke så mye her for tia. 
Men du skal ikke se bort i fra at jeg kommer sterkere tilbake etterhvert. 

Har du noe spennende på programmet i helga? 

Midtlivskrise på facebook finner du HER.

Skal vi bytte hode?

For i dag er jeg ikke spesielt fornøyd med det jeg har. Det har plaga vettet av meg siden sist natt. Det suser og verker og vil ikke noe av det jeg vil. ikke en gang på jobb ville det være. Så jeg gjorde bare det aller nødvendigste og stakk hjem til sofan. Og der sov jeg i flere timer, uten at det hjalp så skrekkelig mye. 

Jeg er lei. Men egentlig bude jeg heller være glad. Glad for at jeg veldig, veldig sjeldent har så vondt i hodet. Noe jeg hadde før. Ofte. Og mye verre enn i dag. Da var det såpass at jeg bare måtte legge meg i et mørkt, kaldt rom, med spybøtta ved siden av .. så ille er det ikke i dag. Men det er der, og det vil liksom ikke slippe taket.

For mange tanker oppi der. Du kan få de også, om du vil bytte hode. Værsågod. Det er bare å forsyne seg, jeg er ikke spesielt fornøyd med noe av dette jeg. Nesa er for stor, øynene for små, dobbelthakene for mange. Og når det ikke engang funker som det skal så gidder jaffal ikke jeg drasse rundt på dette her. 

Lurer på om jeg skal sette det inn på denne byttegruppa på Facebook. Slitent hode, har sett sine beste dager for mange år siden, ønskes byttet mot tre billige vinflasker ..

Så var det på'an igjen!

Sluttpakker, oppsigelser, innskrenkinger. Skumle ord. Ord som kan omkalfatre hele livet mitt. Vårt. Og mange andres. Mange som har vært her i en hel liten evighet. Mange over 50, men likevel ikke gamle nok til å få tilbud om AFP.

Dagene på jobb er rare for tia. Selv om jeg ikke var på allmøtet der bomba ble sluppet. Det er jo ikke noen vits egentlig. For vi får jo infoen i etterkant. På mail. På møter i klubbene. Via andre. Og vi kan ingenting gjøre med stoa. Bare håpe. Håpe og krysse alt vi har. For at det ikke gjelder akkurat meg. Ikke denne ganga heller. Men om det ikke gjør det, så gjelder det jo en annen kollega, og det er jo ikke stort bedre det heller. Sånn egentlig. For de som må gå nå har sikkert ikke all verdens sjanse til å få seg en ny jobb med det første. Iallefall ikke en som gir så mange penger på kontoen hver måned.

En av tre må gå! Så ille er det denne ganga. Mye verre enn for to år siden. Og jeg føler meg langt fra trygg her jeg sitter. Veldig langt fra trygg. Og hva da?

Hva skjer om jeg ikke har noen jobb etter sommerferien? Hva pokker skal jeg finne på da? Og hvordan skal vi klare oss økonomisk? Ingen gode tanker omkring dette. Og ikke blir det så veldig festlig å gå ut i sommerferie om halvannen uke heller, og ikke vite noe om fremtiden. For vi vet jo tallet, og kan bare lure på hvem av oss som forsvinner.

Egentlig er jeg livredd .. For på en lønning som kanskje er halvparten av den jeg har i dag så er det ikke mye som kan fortsette i samme sporet. Nesten ikke noe, for å være helt ærlig. Det er ikke sikkert vi kan fortsette å bo her en gang.

Akkurat nå er fremtidsutsiktene ganske så mørkegrå ..

Fin start på dagen

Når det første en ser ut av vinduet på morrakvisten er dette,
så har en iallefall ikke lyst til å gripe fatt i malekosten
sånn med en gang ..

Da er det vel mye bedre å holde rundt padleåra en liten stund.
Få litt trim og skape gode minner ..

Jeg var ikke vanskelig å overtale .. var helt enig med meg selv med det samme!
For her er det ikke så mange andre folk på denne tiden av dagen.
Min fetter i ei av nabohyttene gikk på jobb
da jeg kom ned på brygga.
Og det er muligens det eneste levende mennesket på denne siden av øya.
Akkurat nå.

Ikke helt blega i dag da .. men helt greit selv om jeg var aleine.
Begynner å bli litt tøffere i trynet nå tydeligvis. 

Ikke så sykt langt, men prøver å være fornøyd likevel.
Og så trøster jeg meg med at for bare et år siden,
så hadde jeg synes denne turen var en bragd sånn omtrent.
Det er rart som ting forandrer seg.

Men nå var det den malekosten da .. ;o)
Åååååh! Det frister særdeles lite i dag,jeg har bare lyst til å legge meg ut i sola,
og jobbe hardt og målrettet med sommerens brunfarge.

Uværet som aldri kom


I gå skulle det bli skikkelig drittvær. Regnet skulle bøtte ned og det var også ventet et aldri så lite besøk av Tor med hammeren fra klokka 12 og ut dagen. Så jeg hadde planen klar, male som et gal frem til uværet satte inn. Det skar seg. Ikke fordi uværet kom kjappere, for det dukka nemlig aldri opp. Likevel gikk det meste andre galt.

Først var selvsagt både kosten og rulla stivna. Må ha vært noe i veien med de posene jeg pakka de inn i to dager tidligere. For såpass pleier det jo å tåle. Men neida, her hjalp verken white spirit, bønn eller banning. Men det var sikkert like greit, for det blåste som et helsike, så malinga hadde jo aldri truffet bare veggene.

Her er litt av gårsdagens gjøremål. For arbeidsledig blir man jo aldri! Blir sikkert fint med to, tre strøk med olje. Jeg hadde bare nok til ett, for dette var bordet som kunne suge! For å fjerne gammel skitt og rester av tidligere olje brukte jeg en teakfjerner kjøpt på båtsenteret. Egentlig beregnet på teaken i båten, men den er jo allerede fiksa en gang i år. Så jeg tok resten her likegodt. Dritdyre, men sykt effektive dråper. Noe måtte jeg jo finne på når jeg har tatt fri hele uka nettopp for å fikse ting og tang her ute før den skikkelige ferien.

God morgen forresten! :o)) Allerede onsdag. Skummelt fort disse dagene går. I ettermiddag skal vi pakke oss inn herfra. Og før turen går helt hjem skal vi passe drømmemannens barnebarn noen timer. Kunne godt bare tenkt meg å vært her ute jeg, men vi må hjem for å sjekke over alt til sykkelturen, og det er jo litt greit at vi har en dag på oss i tilfelle vi mangler noe.  ;o)

Morgenstund har gull i munn

Og på sjøen, i kajakk, tidlig på morrakvisten er det bare helt fantastisk! Ikke noe kan slå den følelsen det er å gli stille og rolig over vannskorpa i en båt som ikke lager andre lyder enn litt bølgeskvulp. Så tidlig er det heller ikke andre bråkete motorlyder å høre, kun måkeskrik og lyden av sjøen som slår mot båten eller fjellet. Du må nesten ha opplevd det før du skjønner hva jeg snakker om ..

Bildene er fra i går morges. Det ble min lengste padletur noen gang. Tett opp til ei mil. Så jeg er litt stolt, egentlig. Hadde ikke tenkt å dra så langt, så da jeg var halvveis ringte jeg drømmemannen bare for å si at det nok tok litt tid før jeg var tilbake. Tror du han tok telefonen? Nope .. Han var helt avslappet og tenkte ikke en gang på at kjærringa var ute i kajakken muttens aleine. Jeg er overbevist om at jeg sikkert kunne ha drukna 14 ganger før han hadde savnet meg.

Jeg synes det er litt skummelt å padle uten følge. I tilfelle det skjer noe. Men aller mest skummelt er det når det er masse trafikk. Ikke alle tar hensyn til at det sitter et menneske i en bitteliten båt der når de kjører forbi. Neida, de drar på så bølgene omtrent vipper både kajakken og meg overende. Det er nesten like irriterende som når de kliner seg inntil brygga vår omtrent så nærme at vi kan ta på dem. Sånn i halvplan, med halve sjøen på slep, og de jækla bølgene omtrent sender båtene våre opp på brygga. Så sitter de der og smiler og vinker og er helt hjernedøde. For det må de vel være når de kjører på det viset? Lurer på om de noen gang har snudd seg og sett på bølgene de forårsaker ..

Men i går var det en som tok veldig hensyn. Han kjørte skikkelig fint og rolig forbi meg, der jeg satt i kajakken. - Ja, det er vel litt for kaldt å bade enda, sa han. Og guffa på da jeg var i passe avstand. Men der tok han feil. For jeg hadde årets første bad i sjøen i går, og det var kjempedeilig! Sikkert minst 19 grader. Uvanlig varmt til å være her. Til og med midt på sommeren. Så jeg bada likegodt en gang til litt seinere på dagen.

Denne helga er vi her for å jobbe. Ikke noen overdose av kos altså. Og jeg er kommet litt inn i den der modusen at jeg aldri kommer til å bli ferdig med noe .. alt dreier seg om å fikse et eller annet, male, vedlikeholde, you name it. Uff. Da er det ikke så greit med verken hytte eller gammelt hus. En blir jo aldri ferdig uansett! Og når en er gjennom alt, om det noen gang kommer til å skje, så er det jo bare å starte fra begynnelsen igjen. 

Mannfolka hoder på å ruste opp brygga. Har bytta planker på utriggerne som vi kjøpte i påska, og fått dem på vann. Brygga måtte forsterkes, så det var en hel jobb bare det. Topprekke og andre planker måtte av, og det er jo ikke bare, bare når det er spikra med spikere på 15-20 cm. Så nå må alt bare pusles sammen igjen ..

Du får kose deg videre. Jeg må ut og male ..

Les mer i arkivet » August 2014 » Juli 2014 » Juni 2014

Marit

51, Kristiansand

Fotogal, halvgammel kjærring fra Sørlandet. Foretrekker sommer og sol. Trives absolutt best ved sjøen. Elsker å reise. Gift for andre gang. Til sammen har vi fem voksne barn, to barnebarn hver og en schæferhund som mannen ble tvunget til å adoptere da han valgte å flytte inn til oss.

Bloggen ble til da livet på en måte stoppa opp. Den ble min klagemur for at jeg ikke skulle gå rundt hjemme og sutre og pipe for alt og ingenting. Etter å ha bretta ut livet mitt i et par år, spesielt elendigheta, er jeg fortsatt her. Men nå går det meste mye bedre.

Kategorier

Arkiv

Online Users
hits