hits

Som perler p ei snor

S var det helg igjen. De kommer tett p hverandre disse langhelgene i mai. Og det er jo ikke forakte. Det hres sikkert rart ut at jeg snakker om langhelger, fridager og ferie, for jeg har jo fri hele tiden. Men det er forskjell p ha fri og ha fri ser du. Jeg fler ikke jeg har fri om ikke drmmemannen ogs har fri fra jobb. Det er vi som har ferie, ikke bare han. Det er akkurat som det var stor forskjell p vre sykmeldt og ha en fridag eller feriedag da jeg var i 100 prosent jobb. Det kan ikke sammenliknes en gang. Men om du ikke har vrt borti det selv, s forstr jeg at du absolutt ikke skjnner hva jeg babler om n ...

Dagen i dag har vrt helt forferdelig. Jeg har vrt tre ganger p Stammina siden sist jeg var innom bloggen, og jeg fler meg som en dritt! En klamp om foten for nav, en med vondt i viljen. Det er lenge siden jeg har flt meg s langt nede egentlig. S dette er ikke bra. 

Fredag var jeg p frste mte med veilederen min. Han virker ok han. Han gjr jo bare jobben sin egentlig. Jobben med f kjrringa ut i jobb igjen. Lykke til sier jeg bare, for det tror jeg innerst inne er helt umulig n. Frst av alt m jeg vel klare fungere i hverdagen. Og dit er det laaaangt g. Om det i det hele tatt er mulig. Men jeg tenker at de som sitter p nav og styrer dette her driter i hele privaten min, det viktigste er vel f folket til tjene sine egne penger. For snyltere p 55 er no' dritt rett og slett. Det hjelper ikke noe som helst at denne kjrringa har jobba fullt hele livet og virkelig putta masse penger inn til fellesskapet alle disse rene. Det er ikke payback-time. S enkelt skal det ikke vre. Da er det lettere gi tilskudd til de som aldri har forskt seg i arbeidslivet virker det som. Eller de som har en litt mrkere hudfarge. Jeg ligger drlig an skjnner jeg, og jeg takler dette her srdeles elendig.

Jeg skulle gjerne ha feilt noe annet. Noe som kunne bevises ved en blodprve, eller andre prver. Men ha to tullediagnoser som ingen tror p, men som likevel delegger livet mitt, det er ikke s veldig givende. Ikke det at det er givende ha noe annet heller, men da har du iallefall legestanden og nav og hele pakka p din side! Da blir du ikke sett p som en hypokonder. 

Mandag var jeg p et to timers foredrag om sunn mat! Sl den da! Noe s bortkasta har jeg sjeldent vrt p. Hallo, om en ikke har ftt inn dette her i en alder av snart 55 s tenker jeg det er noe galt i topplokket egentlig. Mer enn bare vondt i viljen ... Jeg kan dette. Det er bare tre r siden jeg gikk p Helsefagarbeider og da hadde vi ei hel bok om temaet. Jeg har gtt p husmorskolen og lrt akkurat det samme i forrige rhundre en gang. Jeg har lest og googla med jevne mellomrom. Joda, teorien kan jeg, men jeg ikke syltynn av den grunn!  Nei kjre nav, her kaster dere pengene rett i dass!

I dag var jeg p smertehndteringskurs eller hva det het. Innfring. Men egentlig satt jeg igjen med den flelsen etterp at smerten er bare noe en innbiller seg. En m bare tenke annerledes, s blir alt s mye bedre. Jeg m ta meg sammen alts! Akkurat som om jeg ikke har forskt det i disse 8-10 siste rene. Jeg har jo nesten ikke gjort annet. Bitt tennene sammen og fortrengt kroppens signaler. Det hjalp jo ikke s mye tydeligvis. Snarere tvert i mot egentlig.

Etterp var det samtale med terapeuten. Grei fyr. Men mulig han bare er en ulv i freklr? En luring. Jeg stoler ikke helt p han. Men enn s lenge har han skjnt at jeg ikke kan trene en plass der det er mye sty og masse folk. Det gjr alt vondt verre. Blir for mange inntrykk og for mye lyd for tinnitusen. S istedenfor bli sprekere kommer jeg til bli enda mer utlada. Om det overhodet er mulig bli verre p det feltet ... vel, det gjenstr jo se!

I dag starta det klokka 9! Det er en utfordring i seg selv. Jeg har hatt vondt i hodet siden sndag kveld. Vkna om natta og verka som besatt. Opp og ta tablett, og s lagt meg igjen i hp om sove litt til. Det er lenge siden jeg har sovet s drlig! Jeg tenker og tenker. Tar p meg skylda for at jeg har havna i denne situasjonen, fordi jeg ikke har forskt nok. Det er det jeg har ftt ut av disse dagene p Stamina. Jeg er blitt trkka rett ned i bunnen av kjellertrappa, og her har jeg ikke lyst til vre. Det er ikke et givende sted oppholde seg.

Alt er galt med meg. Jeg er for doven. Jeg er for feit. Jeg innbiller meg at jeg har vondt. Og jeg er sikkert ikke trtt og sliten heller. Om jeg er det, s er det fordi jeg nettopp er for doven og feit! Likevel er alle blodprvene mine helt tipp topp. Jeg har ikke forhyet noe som helst. Bare blodtrykket, men med de tablettene jeg har tatt siden i hst s er det ogs helt perfekt n. Men likevel er alt tydeligvis galt med meg. Fordi jeg ikke jobber. Jeg er en slik nav ikke vil ha i systemet sitt. Jeg m bare ta meg sammen og finne meg noe tjene penger p. En ny jobb.

Jah! Det blir jo sikkert lett. Jeg har ikke lyst til g mer p Stamina. Fordi jeg blir trkka s ned i elendigheten. Men jeg m jo bare. Hvis ikke s fr jeg ikke noe leve av. Penger vettu. Det der som ikke betyr alt, men som ingen kan klare seg uten likevel. S neste uke skal jeg p nok et smertehndteringskurs p morrakvisten p onsdagen. Pluss innfring i mindfulness torsdag, etterfulgt av en time med yoga. Og dette starter 8.30. Jeg er igrunnen ikke istand til kjre bil p den tiden av dgnet en gang. Men fr bare krysse alt jeg har for at det gr bra.

I dag tok det litt over en time komme hit. Hjemmefra. Normalt gr det p 15 minutter. Jeg kom ti minutter for seint til og med, og var drittrtt og superstressa da jeg kom inn i undervisningsrommet. Hadde bare lyst til legge meg i en krok og sove. Eller d. Iallefall slippe unna dette her.

Jeg grein hele veien hjem etterp. Har ikke hatt det snn p veldig lenge. Helt tom, veldig lei og med et selvbilde litt under nullpunktet. Helt aleine i verden. Slik fltes det der og da. 

Vi er p hytta n. Det var heller ikke noe greit snn til begynne med. Men s dro vi avgrde til Plantasjen og kjpte noen blomster. Mens drmmemannen lagde pizza planta jeg i kassene, og vips s ble verden et litt bedre sted vre. Selv for en nav-snylter som meg.

17. mai-feiringa i r er avlyst. Orker ikke s mye stk og styr. Vi har ingen tradisjoner denne dagen, ofte har vi vrt bortreist, og det har vrt helt ok. Men vi har tenkt oss i land for se p bonusbarnebarna som gr i tog. De bor i omrdet her, p fastlandet selvsagt, ikke p ei y. S nr vi har vinket til de s drar vi ut igjen i skjrgrden, og her er vi temmelig aleine. Var ikke en eneste bil p parkeringsplassen da vi kom. Men hrer det er noen som har fest en eller annen plass. Glade, halvfulle mennesker omgitt av venner. Jepp, jeg er litt misunnelig gitt, her jeg sitter aleine i mrket, med telysene tent og kikker over p lysene p andre siden av sundet. Skrekkelig mye lys folk har p utenfor husene sine midt p natta igrunnen!

Enda en natt uten f sove p ganske kort tid. To timer i senga lys vken, og s ga jeg opp. Jeg har vrt her fr, og det ender sjeldent bra, det er iallefall helt sikkert. Jeg som har vrt stuptrtt i hele dag klarer ikke lukke ynene og kople ut. Forst det den som kan ... Akkurat n synes jeg problemene og helligdagene kommer like tett, som perler p ei snor, og det er ikke alle perlekjeder som er like fine! Spesielt ikke nr det er andre som plukker dem ut for deg. Smaken er som baken, og min er tydeligvis alt for feit! Det er nok grunnen til at jeg sitter her istedenfor sove.

Hper du fr en flott 17. mai.

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Himla hektisk helg

Hei i natten! Her sitter jeg og fr ikke sove. Enda s trtt jeg er. S n har jeg alts tatt en av vidunderpillene som skal sende meg inn i drmmeland om litt. For jeg er ikke helt klar for noen vkenetter n akkurat! Jeg trenger virkelig, virkelig noen netter med god svn etter denne helga, for ikke snakke om noen skikkelig rolige dager. 

Det er alt for varmt til at jeg klarer sove. Jeg blir klam og svett og ekkel. S frst forsvant klrne, s dyna, s dro jeg opp litt av gardinene. Men ingenting nytta. Sannsynligvis er det ikke s varmt heller, det er bare denne termostaten min som spiller meg et aldri s lite puss. Det er noe jeg innbiller meg. Som det meste andre som forsurer tilvrelsen min. Fibromyalgi og tinnitus og slike ting. Mulig jeg ikke er trtt heller. Kanskje jeg bare innbiller meg det ogs?

Drmmemannen snorka s fort hodet traff puta. Snn har han det. Nesten alltid. Enten det er kaldt eller varmt. Det spiller ingen rolle. For om natta s skal man sove. Og s gjr han det.

Vi har vrt p hytta siden onsdag. Kom hjem i kveld. Etter ha avslutta ei skikkelig hektisk helg med feire bonusbarnebarnet som ble fem i dag. Og det var bare toppen p kransekaka. For denne festlige helga starta allerede p Himmelspretten. Da var det samling hos svigers over en stabel med pizzaer, etterfulgt av is og kaffi. Vi var omtrent ni voksne, to ungdommer og tre unger. Mulig jeg har glemt noen i farta. Uansett var det mye folk og mye lyd. De er superskjnne disse svigerinnene mine, men det er skrekkelig mye lyd i dem. Og da blir det det i drmmemannen ogs, merkelig nok. S etter tre timer der var jeg klar for senga! Helt utsltt og vondt over alt. De varte helt til neste festlighet ...

Konfirmasjonen p lrdag. Vi droppa bde kirka og avslutninga med kaker og kaffi. Noen ganger m det dessverre bare bli snn, for jeg hadde aldri holdt ut hele dagen. Prioritere heter det s fint, og noen ganger kjenner jeg at jeg begynner f litt taket p dette her. Denne nye mten leve p. Prioritere ... ikke gy. Men tydeligvis veldig ndvendig. Selv om det egentlig ikke hjelper s skrekkelig mye.

Dagen i dag har besttt av bake 40 kanelsnurrer og vre i selskap. Da vi kjrte hjem derfra kjente jeg at jeg er s sykt glad for at denne helga var over. Det kjennes ut som om jeg har festa bde natt og dag helt siden onsdagen, men jeg har bare forskt vre sosial. Som normale mennesker.

Jeg kjenner jeg blir veldig oppgitt over meg selv. Fordi jeg ikke klarer henge med. Jeg er lei av alltid vre s sliten. Alltid fle at det som egentlig skal vre koselig og gy kun fles som en belastning. Istedenfor gi meg glede og overskudd tapper det meg for alt av krefter.

Likevel sitter jeg her! Fordi jeg ikke fr sove. Forst det den som kan ... Ikke det at det hjelper sove heller da. Jeg kan ikke huske sist gang jeg vkna p morrakvisten og flte at jeg var uthvilt. Det hadde vrt fantastisk deilig igrunnen. Og det er iallefall bedre sove enn sitte her midt p natta. Selv om svnen ikke funker som den skal p meg den heller. Jeg synes det er veldig rart alt dette her som har forandret seg s ekstremt i hverdagen min. Helt uforstelig. Som et skikkelig mareritt egentlig. Forskjellen er bare det at det ikke forsvinner nr jeg vkner ...

Ny uke, nye muligheter. Og nok ei langhelg rett rundt hjrnet. Kjre Gud, eller noen, gi meg litt overskudd slik at jeg kan f brukt dagene til noe fornuftig, forefallende arbeid for eksempel. Male en vegg eller to. Klippe en plen, eller stelle i hagen. For jeg synes ikke det er noe gy nr det bare er drmmemannen som jobber og str p. Og det har han absolutt gjort denne helga. Mens jeg bare har gjdslet den drlige samvittigheten min. Fordi jeg ikke strekker til. Til mitt forsvar m jo nevnes at jeg fikk beskjed om ta det med ro frem til tirsdag, til jeg har vrt kontrollert yet og strene. Eller forhpentligvis mangelen p snne. Men innerst inne vet jeg jo at det sannsynligvis ikke hadde betydd s mye. Jeg hadde sikkert ikke ftt ut fingeren uansett.

God natt. Tenker jeg tar en liten omgang med *jakten p svnen* igjen n ... og forresten, det yet mitt er blitt ganske bra, tror jeg. Bortsett fra nr jeg er supersliten. Men da funker jo ingenting!

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Livredd kjrring kvitter seg med strene

Forhpentligvis! Jeg ble jaffal operert i dag morges. S n er det bare krysse fingrene og hpe at det gikk greit. Jeg grudde meg noe sykt! Mest fordi jeg var redd for at jeg ikke klarte ligge stille nok, slik at legen skulle snitte litt feil. Og s mtte jeg jo google litt for ei ukes tid siden, for se om jeg kunne finne noe om en slik operasjon, og da dukket det jo opp en hel film! Det var ikke s lurt!

Det var ikke s vondt egentlig. Mest ubehagelig. Og litt skremmende. Jeg l stiv som en stokk og forskte se inn i lyset som jeg skulle. Merkelig nok klarte jeg det. Og alt har visst gtt som de forventet. Men s ligger jo det der litt i bakhodet da, at hver eneste gang jeg har latt noen kutte i meg, enten det er her eller der, s oppstr det komplikasjoner etterp. Men kanskje dette er den ganga det ikke skal skje noe galt? Hper det ... og s hper jeg selvsagt at synet p det venstre yet er bedre enn det var nr det stabiliserer seg litt her.

yedrper m jeg holde p med i fire uker fremover. Og de var drittdyre! Ikke gikk det an f de p bl resept heller. Det er faktisk ganske dyrt feile noe og trenge medisiner i dette landet ogs, selv om vi har alle disse fantastisk gode ordningene. Og n har jeg ftt frikort allerede, men det hjelper jo ikke for alt. Til og med Vimovoen jeg gr p daglig m betales fullt ut. Fordi jeg har fibro og ikke leddgikt eller slike ting. Snakk om forskjellsbehandle folk!

Men n skal jeg alts g rundt med denne koppen p yet til i morra. Pluss hver natt frem til etterkontrollen til tirsdag. Jepp! Ingen sminke p heller, og da mente de visst ikke bare mascara. Men alt av sminke. Og vi skal bde i konfirmasjon og i bursdag til helga, s som du skjnner s har jeg mye se frem til. Ikke det at jeg sminker meg s ekstremt mye til vanlig, men nr vi skal noe spesielt s slenger jeg p litt her og der, og eyeliner og mascara gr jeg aldri uten.

Og ikke nok med det ... til fredag begynner jeg p Stamina! Etter ha mast og mast i tre mneder s fant de plutselig en dato til meg. Og da hasta det noe innmari. Fikk telefon p fredag og skulle egentlig ha vrt der i dag. Men det gikk jo ikke. S da ble det utsatt tre dager. Vi som hadde planlagt to langhelger p hytta n. Drmmemannen har til og med tatt ferie de to kommende fredagene. Men der gikk den planen i vasken. Det at jeg ikke skal trene eller lfte tungt med det frste var visst ingen hindring det heller. Er man nav-snylter s m en jo bare hoppe nr de sier hopp!

Hper du har hatt en fin start p uka. :) Her er himmelen bl og fuglene synger, hagen ser ut som ei slagmark og jeg har 11 tulipaner spredd litt utover p et ml tomt. Ikke noe rope hurra for akkurat, men snn blir det vel nr en ikke har stelt noe srlig der ute p tre rs tid. Eller har en haug med penger som kan brukes p sommerblomster, som fr i tia. Til bursdagen min nsker jeg meg gavekort p Plantasjen, og gjerne en gartner!

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Frste helga p hytta

Hallo der ute. ♥ Hper du har hatt ei fin helg. Helga vr ble litt amputert i forhold til det vi hadde tenkt. Plutselig hadde vi pakka sammen og var p vei hjem igjen fra hytta. Enda drmmemannen hadde tatt avspasering fra jobb i dag og har fri i morra. Men det var bare meldt regn, og masse vind, og det begynte dryppe da vi var p vei over i bten. Ikke noe sitte der ute p ya etter i snt vr! Sa drmmemannen. Og jeg gadd ikke si noe om at jeg kunne jo ha vaska ned og malt et av soverommene. Alt jeg trenger av maling og utstyr str jo der. Som det har gjort i et par r.

Hehe. Jepp! Her gr det ikke akkurat fort i svingene. Men en gang s skal det nok bli ferdig det ogs. Det lper jo ikke av, ikke er det noen som tar det fra meg heller. Dessverre. De str der, alle soverommene, s flotte og gulnet fra tak til gulv og bare venter p at jeg skal f fingeren ut og slengt p litt hvitmaling. Vrt rom fikk jeg faktisk ferdig i hst. S da er det bare tre igjen da. Eller iallefall to, for det siste der har vi lurt p ta vekk og la det bli spisestue istedenfor. Vi trenger mer det enn alle disse sengene. Normalt spiser vi jo ute. Men siden vi bor her vi bor s er det jo ikke alltid vrgudene er helt snille med oss. Selv ikke midt p sommeren. S ja, vi kunne trengt litt strre bord inne ogs. Med plass til mer enn fire. Men hvor ofte trenger vi sengeplass til 9? Veldig sjeldent egentlig. 

Hele hytta m males i r. Utenp alts. Og det er vel litt mer prekrt enn det som er inni. Jeg tror vi har ftt vaska den, og gjort alt klart minst tre ganger, men s ble det aldri noen maling likevel. N kan det ikke utsettes lengre. Jeg blir jo sliten bare av tanken p alt dette som m gjres, bde her og der, uten at det hjelper noe. S jeg m prve gi litt mer faen rett og slett. Ikke bry meg s mye. Klare kose meg selv om bde det ene og det andre kunne sett s mye bedre ut. Det er jaggu ikke lett!

Jeg gleder meg til vi fr litt mer varme. Sommer og sol. Bildene over er fra sist sommer, for selv om det var sol og fint vr bde fredag og lrdag s var det alts ikke s varmt.

Lrdagskvelden var vi forresten p byen. Svidt! Og det var jo litt rart. Kan ikke huske sist vi var det lissom. Og det kjentes slik ut ogs. Flte meg som en dinosaurus omtrent, et merkelig gjenglemt vesen fra fortiden. Vi var p show med Lillian Rssaak, veldig morsom dame som er gift med en tidligere kollega av meg fra avisen. Jeg grudde meg sykt til mte mange derfra, men heldigvis slapp jeg det. Vi tok to l hver, og prisen p dem er jo et kapittel for seg selv. Det er jaggu godt vi ikke er p byen ofte. For det er jo s dyrt at til og med la fikk en aldri s liten bismak nr en tenkte p hva den kosta!

Drmmemannen fikk vaska terrassen i gr. Og det i seg selv er jo litt av en bragd. Hele 150 kvm rundt hele hytta. Akkurat n, kan jeg ikke fatte og begripe hva jeg skulle med alt det der, men da det ble bygd for 16-17 r siden s var det bare helt naturlig. Jo strre, jo bedre. Og nye materialer luker jo sykt godt da. Tror nesten jeg har en besettelse der. En fetisj. Lukten av nytt treverk. , deilig. Men nr det skal vedlikeholdes er det ikke fullt s fantastisk ... blir det ikke vedlikeholdt er det jo verre enn verst. Burde jo ha vrt fliser alt dette her heller, da hadde det jo vrt ferdig en gang for alle. For resten av min tid. Men da hadde jeg ikke ftt gleden av den deilige lukten mens det var nytt da. Og alle de timene jeg l her p alle fire, en hel sommer, og skrudde platting. Faktisk var det ogs gy, men det er lenge, lenge siden det. I mitt forrige liv. Snn fles det iallefall.

Det er rart med det. Jeg har nesten vokst opp her ute p ya. Sett p denne solnedgangen hele mitt liv. Men den er aldri lik, og den er s fascinerende at jeg faktisk ikke klarer vre der ute uten fotografere. Hver eneste kveld. Og dette var alts grsdagens solnedgang. Ikke noe si p den heller. 

Denne helga har jeg bare pussa vinduene. Og gjort litt reint. Men det var veldig viktig at jeg ikke sleit meg helt ut, det l litt der i bakhodet og murra hele tiden. For resten av uka har jeg en srdeles viktig oppgave. Jeg, eller vi da, skal vre barnevakt.

Mellomste barnebarnet mitt skal bo her. Mora skal p villsvinjakt i Sverige! Akkurat her har eplet ramla skrekkelig langt fra stammen. Den ene stammen i det minste. Men siden ho ikke er kloningen min, men resultatet av en befruktning, s kan jeg berolige dere med at ho har ftt jaktinteressen fra pappa'n. En av tre arvinger som synes dette er gy alts, og det mtte jo bli ho, ho som var den strste pappadalten av alle da ho var liten. 

Dette burde g helt greit. Jeg gleder meg til passe barn jeg. Selv om det ble litt vel lenge. Men bare jeg er litt flink til hvile nr snuppa er i barnehagen s gr det nok bra. Jeg begynner forst det der n. Selv om jeg ikke er flink til gjennomfre det. Men jeg funker jo bedre om jeg legger inn litt hviletid, enda s nedtur det er innrmme det. 

Nyt kvelden! I morra er vi allerede i mai, s n m det vel snart komme litt mer stabil varme til oss her p Srlandet ogs. Selv om prognosene for den kommende uka ser litt drlige ut akkurat n.

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Tenerife 2018 - Sydens svar p Trollstigen

Bortgjemt oppe i fjellene p Tenerife finner du en bitteliten landsby. 650 meter over havet ligger Masca. Landsbyen er beskrevet som en av de mest maleriske stedene p hele ya, og har cirka 90 innbyggere. For komme hit m du kjre en vei som du aldri hadde tenkt fantes her en gang. Omtrent som den bermte Trollstigen i Norge, pluss et par hakk verre tenker jeg. Iallefall fltes det slik. Men mulig jeg bare er blitt litt mer voksen og dermed litt mer bekymret, siden jeg var passasjer i baksetet sammen med min lillesster. P tur med mamma og pappa i Norges langstrakte land. Familieturene vi hadde med CampLet'en p slep er vel grunnen til at jeg i flere tir hatet bilturer.

Pappa likte ikke ligge bak noen ser du. S her var det forbikjringer i hytt og pine. Spass, at om vi beklageligvis mtte tisse p turen, s var det nesten krise. For da vettu, kom alle de vi hadde passert foran oss nok en gang ... og s var det p'n igjen! Det var ikke snakk om kose seg p veien. For her gjaldt det  komme kjappest fra A til B. For vi hadde jo ruteplan m vite, og veldig lite slingringsmonn. Selv om vi ikke skulle rekke noe. Men det er en helt annen historie ...

Masca ligger i nordvest, ved foten av Tenofjellene. Den vakre, lille landbyen kan vre litt vanskelig finne, med det er vel verdt turen mellom hye fjell og dype daler, frodig landskap og den ene svingen verre enn den andre. Det var likevel ikke svingene som var verst, selv om vi s rett ned i dypet nr vi tok en yttersving, og overlevelsesstatistikken om en ramla utfor her sikkert ikke var av de hyeste. Men nr vi derimot mtte noen som skulle i motsatt retning ble det et par ganger litt vel spennende. Spesielt om den som kom mot deg var en diger buss, for da ble det sinnssykt trangt! 

Det tok sin tid passere bussen. Sjfren viftet og veivet med armene, og var sikkert ikke helt lydls heller. Men ikke skjnte vi at han ville ha oss til kjre p utsiden (!) av bussen, fr lenge etterp. Ut mot kanten rett og slett. Helt yst, som mamma ville ha sagt det. Ytterst alts. Der det gikk rett ned i avgrunnen. Istedenfor fikk drmmemannen tynt leiebilen godt ned i grfte inn mot fjellet ... og etterhvert klarte bussen passere. Uten at vi fikk riper i lakken noen av oss. Puuuuh!

Fantastisk vr, og fantastisk utsikt. Innimellom fant vi ei lomme der det gikk an stoppe litt for ta bilder av herligheten.

Dette var ikke veien for rkjring! Her mtte en ha tunga i rett munn og konsentrasjonen p topp for komme seg ned. Og etterhvert opp igjen. For dette er nemlig eneste veien som frer til Masca. Kanskje ikke s rart at det tok sin tid fr turistflommen fant frem, det er jo ikke en plass du bare "ramler tilfeldig" over snn i forbifarten.

Det er ikke s lenge siden Masca var helt ukjent for ferierende. Men n er stedet blitt et sentrum for slike som bruker deler av ferien til reise rundt p ya for se seg om, istedenfor kose seg p strendene. Inkludert turistene p sightseeing med buss selvsagt. Landsbyens beliggenhet er helt spesiell og husene klamrer seg til fjellskrentene. Det er et drmmeml for fotointeresserte. Om du er s heldig komme p et litt annet tidspunkt enn bussturistene da. For da tyt det ut av den ene bussen etter den andre, og det krelte av folk over alt!

Stakkars innbyggerne i landsbyen, sier jeg. De hadde prvd sette opp et skilt med at droneflygning var forbud, fordi dette var hjemmet deres. Men p den lille tiden vi var der fly det en drone rundt husene og inn p baksiden der vi ikke kunne se. Ikke mye privatliv her lengre, selv om de bor langt inni demarka. Snakk om f livene sine snudd opp ned. 

Men de nyter vel sikkert godt av turismen ogs da. Det var to kafeer der oppe, og et par kiosker/souvenirbutikker, en fruktselger og et lite marked under det store treet ved kirken. Fr turistenes inntog tjente de vel heller ikke noe p slikt.

Er du en ihuga fotturist fins det flere godt merkede lyper i Teno-fjellene. Faktisk var Teno en helt egen y tidligere, som siden vokste sammen med andre yer, for bli det vi i dag kaller Tenerife. Omrdet er relativt isolert, og har et biologisk mangfold, en egen arkitektur og spesielle skikker som en neppe finner andre plasser p ya, der masseturismen har overtatt.

Den lille bukta ved kysten er beryktet for ha vrt et piratskjulested. Bukta ligger tre timers fottur fra Masca. Det er verdt huske fr en legger ut p den turen, at enten m du g tilbake (noe som tar mye lenger tid og krever bedre kondisjon), eller ta en bt fra kysten til nrliggende Los Gigantes, byen hvor vi spise den romantiske middagen vr.

Vi droppa fotturen. Kan jo ikke f med seg alt p en ukes tur heller. Kan jo ha den i bakhodet om vi skulle finne p reise tilbake en gang. Noe vi sannsynligvis ikke skal ... fordi det er s mange andre flotte plasser vi enn ikke har sett.

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Tenerife 2018 - Romantisk middag for to

Restaurant Aqua kom vi over ved en tilfeldighet. Fordi de hadde kommentert et bilde jeg la ut p Instragram. Og da vi googlet litt fant vi ut at den faktisk l p toppen i restaurantguiden til TripAdvisor akkurat da. Og den plasseringa fortjente de s absolutt.

Vi forhndsbestilte, for slippe kjre en times bomtur hver vei. Og for sikre oss bord med utsikt. Men det siste der viste seg vre helt undvendig. For alle bordene hadde nemlig utsikt her oppe i tredje etasje. I etasjen under var det litt annerledes, men der var det bare buffet og ingen bordbestilling. Det er jo forhpentligvis ikke s mange ganger en har ti rs bryllupsdag, s litt fint mtte vi jo gjre det. Selv om bde drmmemannen og jeg har feiret et slikt jubileum fr, med hver vr x. Vi m faktisk ha ti r til sammen, fr vi slr vre tidligere rekorder akkurat p dette punktet.

Aqua er hjertebarnet til Tenerifes mest kjente kokk, Lucas Maes. Her er bare ti bord, og dermed en rolig, lun og romantisk atmosfre. Den fantastiske utsikten over havet og Los Gigantes setter prikken over i'en for en perfekt kveld. Denne plassen br du rett og slett beske om du er p Tenerife!

Ganske klare for en seksretters! Skal det vre s skal det vre. Drmmemannen rynka litt p nesa da den frste tallerkenen kom, for det var jaggu ikke mye. Men etter seks slike serveringer s var det helt perfekt. En nytelse bde for syn- og smaksansene!

Kjrring med cabriolet-sveis! Hadde nok flt meg litt mer vel p en fortausrestaurant bde med hensyn til sveisen og klrne. Men med denne utsikten rett foran nesa, og drmmemannen p stolen ved siden av, s var det fort gjort glemme alt det som ikke passa helt inn.

Servitrene holdt seg i bakgrunnen. Men de fikk med seg alt, og serverte og skjenket vin til perfekte tidspunkt. Her gikk ikke noe p slump. De forklarte hva vi fikk, noe jeg glemte like fort som det ble sagt, men uansett smakte alt helt fortreffelig. Desserten var intet unntak. Med den tapas-ventematen ble det jo egentlig sju retter. Alt dette, pluss vin og vann kosta rundt 1200 kroner, s prisen var det heller ikke noe utsette p! Selv om det ikke akkurat er hverdagslig for oss bruke s mye p en middag.

Drmmemannen min og desserten. ♥ Ja, alts det der i tallerkenen. ;) Men mannen, han er min aller beste venn, kjresten min, det perfekte reiseflget. P bildet under er det dessverre ikke vi som er avbildet. Jeg er ikke av dem som har s lyst til bli tatt bilde av egentlig. Bortsett fra noen selfier i ny og ne, og da har jeg jo helt kontroll selv. Men n angrer jeg jo litt for at vi ikke fikk noen til forevige oss her, p vr ti rs bryllupsdag. Det hadde vrt et fint minne.  Men litt for seint tenke p n da ...

Ho gikk nesten rett ned i sjen, sola. Om det ikke hadde vrt for noen f skyer helt nede i overgangen mellom himmel og hav. For en perfekt avslutning p dagen vr!  S n er du vel ikke i tvil om hvor du skal spise om du er p disse kanter? ;) 

Skulle jo egentlig bare ha booka et rom for natta her. Men siden dette var en tur p sparebluss s valgte vi kjre tilbake til hotellet vrt i Costa del Silencio. 

Dagen etter starta faktisk p stranda, men endte opp med nok en ferd oppe i fjellene. Flg med, om du vil oppleve Tenerifes svar p Trollstigen. Jeg tror denne var hakket verre egentlig ... 

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Labbetur langs Grimsbekken

Hei, hei. Her kommer litt bilder fra en helt vanlig liten torsdagstur i nromrdet. Klemt inn mellom alle reisebrevene fra Tenerife. Vi tok en tur langs Grimsbekken, Jonas og jeg, og siden vi gikk hjemmefra ble det vel fem kilometer.

Jeg er ikke helt i form for tia. Sliter litt med det meste. Men forsker fortrenge det, og gjre noe likevel. Vet ikke helt om dette er lurt eller ei. Sannsynligvis ikke. Men jeg blir s deprimert av ikke gjre en dritt, se p hyblekaninene som vokser seg kjempedigre for eksempel ... s da har jeg kommet frem til at det er bedre gjre noe og bli enda litt drligere, enn bare sitte her og deppe og vre dritsliten og drlig av ikkeno'. Drmmemannen er ogs lei, selv om han ikke sier s mye s merker jeg jo det. Tror han heller vil ha tilbake den kjrringa han var sammen med i Syden ...

Det pleier vre drssevis av ender her. Men i dag s vi bare tre stykker. S hvor alle de andre har tatt veien aner ikke jeg. Litt merkelig igrunnen ... mulig de har spesialtilbud p "duck" denne uka i innvandrerbutikkene? Det er jo godt det. Men kan ikke pst at jeg har lyst til spise noen av dem jeg har mata med gammelt brd her akkurat.

Det er koselig p denne korte, lille turstien. I dag tok vi en annen vei i det eneste krysset her inne, bare for g lengre p grusveien, istedenfor ta opp mellom husene og ut p asfalten.

Lurte p en avstikker til Ravnedalen. Men fant ut vi jo skulle hjem igjen ogs, s dermed gikk vi heller gjennom Paradis (et boligomrde som minner svrt lite om det navnet forespeiler), fr vi gikk under hovedveien og jernbanen og opp Ledningdalen mot Tinnheia igjen.

Om en liker g, men ikke liker bakker, s er Tinnheia en litt dum plass bo. Uansett hvor vi skal m vi opp denne 100 meters stigningen igjen for komme hjem. Selve Tinnheiabakken er jo dritkjedelig g, s da er det bedre med grusbakken i Ledningdalen alts. Selv om den er en god del brattere.

For komme til Paradis m en forbi Enrum. Og det er vel heller her Paradis-navnet hadde kommet til sin rett. For her er det skikkelig flott. Boligomrdet ble bygd i 1920-1922 og bestr av 15 vertikaldelte tomannsboliger og ni eneboliger. Omrdet er bygd av Kristiansand kommune da bolignden var som verst i mellomkrigstiden. Enrum er den best bevarte hagebyen i Kristiansand og ble bevaringsverdig i 1984. Her kunne jeg faktisk ha bodd. De slipper til og med bakken hjem igjen om de har vrt en tur i sentrum, og Ravnedalen er nrmeste nabo. Akkurat n fant jeg et hus til salgs HER, s om du har lyst til flytte p deg er det jo bare sl til! ;) Men kjapp deg, for de pleier forsvinne fort!

Fortsatt god torsdag folkens. ♥ I morra er det helg igjen, til og med langhelg for noen. Bare s synd vrgudene ikke kan innrette seg etter helger og fridager. Her er det nemlig en smule kaldt og det fine helgevret vi ble lovet tidligere i uka har blitt bytta ut med noe langt blautere enn det vi hadde gledet oss til. Fr bare hpe de tar feil ...

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Tenerife 2018 - Mye vr i Garachico

Vi tusler videre til neste by. Eller tusler og tusler, kjrer heter det vel. Med vind i hret og litt mer sol enn vi egentlig trodde vi hadde. For solbrente ble vi. Litt svidd egentlig. Til tross for at vi hadde smrt oss med faktor 20 fr vi dro fra hotellet.

Ikke lett finne frem for ukjente. Gatene var like trange og enveiskjrte her som i de andre byene. Og sinnssykt full av parkerte biler. Over alt. Det er et under at vi ikke bulka leiebilen bde her og der i lpet av ferien.

En gang hadde Garachico Tenerifes viktigste havn. Men p 1600-tallet ble byen hjemskt av epidemier, stormer og branner, og storhetentiden tok for alvor slutt da byen ble mer eller mindre begravd under lava etter Teides utbrudd i 1706. I dag har Carachico snaut 6000 innbyggere og bebyggelsen bestr for det meste av hus gjenreist etter vulkanutbruddet. 

Roque de Garachico

Kystlinjen er ganske dramatisk. Med taggete sorte lavastein og sjen som spruter opp mellom dem. I denne byen bader du ikke i havet, men i bassengene som er plassert helt ut mot sjkanten. P bildet over tror jeg egentlig det er et av saltvannsbassengene vi ser. Der det normalt gr an bade. Bare det at blgene var s hye og skvalpete denne dagen, s bading var overhodet ikke aktuelt.

Det var alts skikkelig fres i havet da vi var der alts. Spass at en del av strandpromenaden og hovedveien gjennom byen var stengt. Grinete politimenn p vakt langs avsperringene skulle srge for at dumme turister ikke tok seg gjennom sperringene for ta bilder ... jepp, jeg var en av dem som godt kunne ha gjort det. Om jeg ikke var blitt vist bort da.

Kirken Santa Ana ble bygd opp igjen p 1800-tallet. Den tidligere kirken ble delagt i 1706 av lavamassene. I en utvidelse av kirken ligger et lite museum.

Byen er ikke noe utpreget chartersted. Her er det fortsatt stille og rolig. Og den eneste turoperatren som tilbyr pakkereiser hit er Ving. Byen kan skilte med en liten festning ved innseilingen til det som var havnen p 1500-tallet, og et lite torg midt i sentrum noen hundre meter fra sjen.

Det ligger en del kafeer, hoteller og restauranter langs hovedveien. Til tross for at det er ganske tett trafikk her p normale dager. Mange av dem har terrasser en eller to etasjer opp og kan lokke med en fantastisk utsikt rett til havs. Noe natteliv finner du ikke her. Men siden de fleste sightseeingbussene stopper i byen s er det likevel ikke helt ddt. Byen passer for voksne uten barn, som er ute etter en ukes stille ferie i vakre omgivelser.

Det var dagens omvisning. Vi hadde jo tenkt oss innom fjellandsbyen Masca ogs i samme slengen, men det rakk vi ikke denne dagen. For plutselig fikk vi sykt hastverk for komme oss til Los Gigantes og det bestilte bordet med havutsikt, der vi skulle spise bryllupsdagsmiddagen vr. Vi hadde egentlig med oss tyskift og det hele, for gjre oss litt fine for anledningen, men tiden fly fra oss p oppdagelsesferden s vi var ikke akkurat s skrekkelig velstelte og pene da vi ankom. Rent bortsett fra at drmmemannen fikk skifta fra t-skjorte til skjorte p fortauet utenfor restauranten. 

Neste reisebrev blir rett og slett en restaurantanbefaling. Helt uten at jeg er sponsa p noe vis.

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Tenerife 2018 - Pico del Teide og Icod

Ny dag - nye muligheter! Men fortsatt ikke den store sydenvarmen som jeg hadde sett for meg. Lurer igrunnen litt p nr det er skikkelig varmt i Syden. Jeg trodde jeg var sikra denne ganga, egentlig. Siden alle de andre gangene jeg har vrt her har vrt i desember og januar. Men snn var det tydeligvis ikke ...

Enda en overskyet dag. Men denne dagen hadde vi lagt en liten plan, snn i tilfelle vrgudene ikke var p vr side. Vi skulle kjre over fjellene til Icod, en by p andre siden av ya. Oppe i nord. Egentlig var det tre byer her vi hadde lyst til ta en kikk p. Men denne dagen rakk vi bare to av dem. Icod og Garachico.

Vi hadde ingen planer om opp p selve Teide. Bare se litt av omgivelsene. Og for deg som ikke vet hva Teide er s er det alts det hyeste punktet i Spania, hele 3718 moh. Teide er en sovende vulkan, og hadde det siste utbruddet i 1909. Det er jo ikke bare selve fjelltoppen som er verdt turen opp, landskapet rundt er ogs ganske spesielt. rkenlandskap. Sand og stein. Visste du forresten at deler av Star Wars-filmene er spilt inn her oppe p toppen av Tenerife? 

Langt over skyene! Og her er som kjent alltid himmelen bl. Fltes litt merkelig kjre opp og ut av skyene. Men ferieflelsen blir jo litt forsterka da, nr sola skinner. Selv om vi befinner oss langt til himmels og ikke p ei solseng p stranda.

En liten fjelltopp mtte vi jo bestige da. For tenkt om det var skikkelig flott utsikt herfra! Ikke greit g glipp av den vettu. Nr en frst var s nrme. Vet ikke helt om drmmemannen delte den iveren akkurat, men han ble jaffal ikke sittende i bilen.

Flte meg bitteliten opp her. Det var faktisk flere turlyper i omrdet, men vi hadde jo ikke med skikkelige sko, og sandaler var ikke helt det rette for lengre gturer i dette steinete landskapet. S det ble med bestige denne ene toppen. Ble litt tungvindt p veien nedover, mtte krlle trne godt for ikke g av meg skotyet ... men n skal det sies da, at disse skoene er megagode g p. S de har traska med meg p flere lange turer med bikkja i skogen. Men da er underlaget litt fastere og ikke fullt s bratt. 

Det store fjellet ... og den store mannen ... :D

P vei nedover igjen. Merkelig kjre inn i tken p denne mten. Som treffe en vegg, bare ikke s hardt. Direkte fra bl himmel og sol, og plutselig var sikten nesten lik null. Skikkelig kaldt og guffent ble det ogs inni der. Litt creepy, som i en skrekkfilm. Cabriolet var ikke det ideelle inni tkeheimen. Da var det jaggu godt kunne rulle opp taket p bilen igjen. Enkelt og greit, skulle hatt det snn i bten, bare trykke p en knapp og s var kalesja p plass!

Icod er et frodig distrikt og en by p nordkysten av Tenerife. Byen ligger i skrningen opp mot Teide, og her var det sykt bratt. Icod har vel 22.000 innbyggere, ble grunnlagt i 1501 og har dermed mange gamle bygninger.

Vi var bde sultne og litt lei av sitte i bilen da vi kom hit. Og nr en er sulten funker ikke hjernen s bra. S vi parkerte og begynte g for finne en plass spise ... og fant ut at det var milevis for komme ned til sjkanten. S etter ha gtt nesten en time snudde vi og gikk tilbake til bilen for kjre ned. Og det er nok ikke det dummeste vi har gjort!

Det var trangt om plassen. Alt for liten plass s det ut som. Men de har vel kjrt her fr disse som kjrer bussen ... verre med oss som ikke hadde den erfaringa. Spesielt morro er det ikke mte en buss p en slik plass, eller i en hrnlsving oppe i fjellene. Det fikk vi erfare et par dager etterp. Freren av bussene har nemlig ikke helt forstelsen for at vi ikke var s kjent her, og heller ikke skjnte veivinga og viftinga hans snn med en gang. Egentlig tror jeg at han mente han hadde sin fulle rett til skvise oss ut i kanten, koste hva det koste ville. Heldigvis gikk det greit. Drmmemannen er en fantastisk sjfr. Jeg hadde jo aldri turt vase meg opp p slike plasser om det var meg som mtte kjre. Da hadde vi nok bare blitt sittende p hotellet ...

Bratt, trangt og enveiskjrt - over alt! 

Vi fant oss en restaurant ved Playa San Marcos. Faktisk hadde vi med badetyet ogs, men her var det s mye vind og blger at det ikke var mulig bade. Det beste var holde seg langt unna kanten, slik at en ikke ble tatt av sjen. Fascinerende plass spise da, med utsikt direkte til de voldsomme naturkreftene.

God pizza og hyggelig personale. Husker ikke helt hva plassen het, men nr du kom ned til stranda var det den frste restaurant p venstre side.

Det l faktisk en del hoteller her. Men omrdet s ut som det hadde sett bedre dager. En del av restaurantene/pubene var stengt. Og det meste s temmelig slitent ut.

Neste stopp er Garachico. Og her var det enda mer vr. Hele strandpromenaden og den nrmeste gata var stengt p  grunn av blgene. Og en skikkelig sur politibetjent jaga meg vekk da jeg forskte f tatt noen bilder der det sto p som verst. Litt irriterende egentlig. Jeg skulle jo bare ... hehe. Flte meg litt som en sur, trassig unge etterp.

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Ho l der p toppen ...

Badet i sol l ho der. Perfekt plassert p toppen. Velplassert etter bde utsikt og solforhold. Men der stopper det positive! Kledningen hyler srt etter et malingstrk eller tre. Terrassen (hva pokker skulle en med 150 kvm terrasse da!) trenger en real vask og pleie, og masse annet vedlikehold str omtrent i k. Hytta. Sommerhuset. Ferieparadiset. Jepp. Kall det hva du vil.

Jeg kaller det uoverkommelige menger arbeid og utgifter akkurat n.

Jovisst er vi priviligerte som har en slik plass. Og ja, det var et fantastisk vr f kjrt ut jolla p. Solskinn og klart. Ikke ei sky p himmelen omtrent. Nesten sommer.

Men det eneste jeg ser er all jobben som venter. Jeg blir helt matt. Har bare lyst til gi opp fr sesongen har starta. Jobb og stress. Dobbeltarbeid. Fordi vi har like mye gjre her hjemme som der ute. Vi blir aldri ferdige med noe. Eller, vi fr vel snaut begynt. Og om vi skulle klare f unna alt en gang, ja, s er det bare starte forfra igjen! Bare tanken gjre meg kvalm rett og slett! 

Akkurat n er jeg snn passe lei av det meste. Selv om sola skinner og fuglene kvitrer ... jeg er trtt og sliten, og egentlig skikkelig forbanna fordi livet mitt er blitt p denne mten. Jeg er jo ikke brukende til noe som helst lengre. Siden onsdag kveld har jeg omtrent ikke gjort en dritt. Bortsett fra stvsuge, og vaske i frste etasje.

Bikkja snss og det ser ikke ut noen plasser. Vi har hr over alt! Etter ha vaska golvet, trappa og veggene s ser det nesten like ille ut etter et halvt dgn. Hva er vitsen da lissom? Akkurat n vil jeg bare kvitte meg med hele hunden. Og gjerne bde hus og hytte ogs. For ikke snakke om den forbanna bilen min som det er noe galt med. Og mannebilen som trenger bde sommer- og vinterdekk, pluss service.

Jeg har lyst til rmme. Fordi jeg ikke klarer holde det fint rundt meg til enhver tid. Vi har det aldri reint nok til ta imot beske en gang. Vi bor i et grisehus, et forfallent grisehus. Og jeg er drittlei! 

Hadde bare bankkontoen vrt litt mer velfylt. Slik at en bare kunne tatt en telefon og ftt noen andre til fikse alt. Det hadde vrt noe det! Misunner de som kan det. De m ha et ekstremt godt liv igrunnen ... for nok av penger fikser det meste.

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Tenerife 2018 - Fargerike La Laguna

Vi vknet opp til enda en overskyet dag. Dermed bar det avgrde p oppdagelsesreise p ya. Spennende se om Tenerife hadde noe by p for nysgjerrige turister ogs, som ikke bare var her for sol og bad. Og som jeg har sagt tidligere, ya imponerte! Det er mye se her, om du bare reiser rundt litt. Takk og lov for at vi hadde leid bil! Fra Costa del Silencio, hvor vi bodde, tok det omtrent en time kjre til La Laguna. S istedenfor trekke mot havet, for ligge smfryse p ei solseng, tok vi en tur innover i landet, til Tenerifes tidligere hovedstad.

Vi var bare i gamlebyen. Og da vi kom hit var det plutselig bde varmt og sol. Denne delen av byen har sttt p UNESCOs verdensarvliste siden 1999. S her var det absolutt mye se p for ei fotogal, halvgammel kjrring med drmmemannen p slep. Merkelig nok mtte jeg ikke streve s for f tatt bilder med minst mulig turister p denne ganga, for her var det ikke akkurat overbefolket, og det passet meg helt utmerket.

Et pent klokketrn er ikke forakte. Da m en jo opp selvsagt. Dette her var bare fem etasjer, s det var helt overkommelig. Tlig greie trapper ogs, i forhold til mange andre plasser vi har vrt.

Kirken Iglesia de la Concepcin var pen for publikum. Mot et lite vederlag, selvsagt. Kirken ble grunnlagt i 1511, og i trnet finner du de strste kirkeklokkene p hele Tenerife. Pluss en fantastisk utsikt over byen.

N er jo ikke jeg akkurat kjent for vre en aktiv kirkegjenger. Men av en eller annen grunn s m jeg bare inn i disse bygningene nr jeg er p ferie. Og akkurat der og da blir jeg nok litt betatt og halvfrelst. Litt salig p en mte, en merkelig flelse jeg aldri har p andre plasser enn akkurat inne i en kirke eller katedral. Det er noe med stillheten og lyset. At vi p en mte lister oss rundt der inne, snakker lavt ... ikke vet jeg. NOE er det iallefall. Og det fles litt ... merkelig.

Den aller flotteste katedralen jeg har vrt i finner du i Barcelona. Nemlig Church of the Sacred Family. Den er virkelig verdt et besk! Og om du frst er der s anbefaler jeg betale litt ekstra slik at du kan komme opp i kirkespirene. Det var en opplevelse av de sjeldne. Om du ikke har alt for fremtreden klaustrofobi eller hydeskrekk da ...

Jeg finner veldig lite info om La Laguna. Iallefall p et sprk jeg forstr. Men her er litt av historien: Byen ble grunnlagt i 1496 av Fernndez de Lugo, som erobret Tenerife. Det er den tredje strste byen p Kanariyene, og den andre strste p Tenerife. La Laguna var yas hovedstad fram til 1723 og byen ligger litt inn i landet fra Santa Cruz, p den vakre landsbygda i Aguere-dalen. I 2016 hadde byen en befolkning p vel 153.000, og omtrent 30.000 av disse er studenter p Unviersidad de La Laguna. Byen har vrt en universitetsby helt tilbake til 1927.

Det var en liten omvisning i denne fargerike bydelen. Du begynner vel bli temmelig lei av hus og fasader n, s neste innlegg fra ferien tar jeg deg med opp i hyden. Nesten s hyt det gr an komme p Tenerife. nemlig i omrdet rundt vulkanen Teide. 

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Fine dager blir gode minner

Hei, hei der ute. Hvor du n mtte befinne deg. Hper du har litt finere vr enn oss her i sr, for her ligger tka temmelig tett i dag igjen. Vi er lovet finere vrt utp dagen, og det hres jo greit ut.

I gr hadde jeg en utrolig fin dag. Igjen, faktisk. Jeg storkoste meg sammen med mellomste barnebarnet som overnattet her, og istedenfor levere ho i barnehagen s ble ho heller hjemme. Dagen starta sykt tidlig, til meg vre, men det gikk jo greit det ogs. Siden det ikke er hver dag en m opp fr hanen galer. Det har jo aldri vrt noe problem for den gamle Mariten, morrafuglen, men den tiden er definitivt over.

For finne p noe gy tok vi bussen til byen. Jepp, tro det eller ei, jeg kan igrunnen ikke huske sist jeg tok buss. Det m vre nrmere sju, tte r siden! Om en ser bort fra turen med Helsebussen fra Oslo til Kristiansand med ei nyoperert datter for noen r siden. Og den turen var jo absolutt ikke av det koselige slaget.

Bussprisene har tydeligvis steget til himmels siden sist. Jeg forstr godt at folk ikke tar buss, men heller kjrer dit de skal. Siden jeg aldri tar buss, har jeg jo ikke busskort heller. Jeg lasta ned en app for noen r siden, men den forsvant da jeg skifta telefon, og ble aldri lastet inn p nytt. Men n kan en jo betale med kort p bussen faktisk, s det var jo ikke noe problem. Tenkte denne middelaldrende, godtroende kjrringa.

Ungen var sykt gira. Ho fly nesten bort til busstoppet! S som du skjnner s er ikke dette her heller ei som tar buss snn i tide og utide. Ho gliste hele veien ned til sentrum. Noe som tar snn ca. 7-10 minutter. Jeg gliste ikke fullt s mye. For vet du hva turen kosta? 75 kroner!!! Hadde jeg hatt kort ville prisen vrt 45 fikk jeg beskjed om, og etter ha funnet appen igjen etter dette helt undvendige innhogget p kontoen min s viste det seg jeg kunne ha spart 30 kroner om jeg bare hadde gjort dette fr vi satt oss p bussen.

Dette barnebarnet mitt er ikke s glad i vann. Det er derimot mormora. Jeg elsker bade og har alltid gjort det. Men jeg hater svmmehaller. Ikke bare er det sinnsykt mye lyd der inne, men de der fellesdusjene byr meg rett og slett i mot. Men hvor mange kameler svelger en ikke for skape koselige minner med de en er glad i? S denne mormora svinsa innom HM og kjpte badedrakt til ungen, og s tok vi en tur p Aquarama!!

Det er fem r siden badelandet pna her i byen. Jeg har aldri vrt der. Bortsett et par ganger da jeg fulgte eldste barnebarnet p svmmetrening. Og da fullt pkledd, selvsagt. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg var i en svmmehall heller. Det m vre da mine egne barn var sm. Med unntak av et badelandbesk i Dyreparken for et par r siden. Etter det satt jeg igjen med en skikkelig flau smak i munnen, og fant ut at jeg ikke var typen til kle av meg sammen med andre lengre. Skal jeg vre helt rlig s har jeg vel aldri vrt det heller, men s ille som n har det aldri vrt!

Han minste her blir jo 25 om ikke s lenge. S n har jeg virkelig overgtt meg selv! Og aldri har jeg vel hatt s mye valker og lange pupper vise frem tidligere heller. Men jeg overlevde, med god margin. Selv om jeg ikke akkurat flte meg s hy i hatten, verken i dusjen eller ifrt badedrakta etterp. 

Snuppa til mormor hadde det derimot helt topp. Kan ikke pst at ho tok helt av, for det meste var skikkelig skummelt. Til og med den aller minste rutsjebanen, og det til tross for at jeg prvekjrte den frst. Akkurat ja! Det m ha vrt litt av et syn. Mormor i barnesklia! I skikkelig kjrringbadedrakt med rynker p frontpartiet og det hele, snn at en skal fle at valkene blir litt mindre fremtredende! Det er jo bare tull vettu! Eeeeeh. Uff. Vil helst ikke tenke p det snn i ettertid. 

sitte i en badering i det bassenget der det er strm, det var helt uaktuelt. Tilnrmet livsfarlig, i flge ungen. Men jeg klarte lure ho opp den ringen p grunna, der vannet rakk henne til ankelen. Og det var det. Men det er i det minste en begynnelse. Ho koste seg med henge rundt halsen min, og var kjempestolt nr ho turte henge p meg eller i bassengkanten og beina ikke sto p fast grunn. Ho var passasjer p ryggen min og vi hoppa og tulla i vannet. S som du skjnner ble det ikke mye svmming, men n var det jo ikke det som var meninga heller da. 

Det var heldigvis lite folk der da de pna klokka 12. For da hadde det nok vrt litt annerledes for denne kjrringa med fellesdusjfobi og alt for mange stygge tanker om egen kropp.

Lite folk = midre brk. Naturlig nok. Jeg tenker nok p alle svmmestevnene med snnen nr jeg grudde meg for lydene. For jeg har tilbragt mange dager i svmmehaller rundt omkring i tidligere r. Til alle dgnets tider. Han var aktiv svmmer fra han var 6 og ti r frem i tid. S jeg har muligens ftt disse svmmehallene litt i vrangstrupa. Selv om det da bare var som pkledd tilskuer p tribunene. 

Et par fine dager har det vrt alts. Men i dag er jeg ikke verdt fem sure sild. Noe s trtt og slitent skal du lete lenge etter. Men det gr vel sikkert over det. Etterhvert. Og da kan jeg kanskje klemme inn en fin dag igjen. P og av livet p en mte. Slitsomt og irriterende. Men det er bare snn det er blitt.

nsker deg en fin dag, og tusen takk for at du stakk innom. ♥

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Tiggerne under broa

I gr gikk jeg forbi igjen. Som s mange andre ganger tidligere. Og det ser ikke ut her! Rot, sppel, gamle madrasser og kassehus bygd av det de har kommet over. Dopapir og gamle, blaute klesplagg. Gryter og btter. Plaststoler og sppel.

De bor her. Tiggerne i Markens. Og det har de gjort i mange r n. De er pgende og frekke, og jeg synes faktisk ikke de skulle ftt lov drive p snn i byen vr. Det er til tider lite koselig g gjennom byens ggate, Markens. De sitter der og tyter og roper om hjelp, eller kommer helt opp i ansiktet ditt med en raslende kopp, flger etter deg om du skal i minibanken eller str rett utenfor butikkdrene ...

Det skulle vrt en lov som forbd tigging. Mange vil til og med ha det til at de ikke er tigginga de lever av, men dop og tyvegods. De selger bde det ene og det andre, og har tigginga som skalkeskjul. Ikke vet jeg. 

Kommunen har de siste vintrene fiksa overnatting innendrs. For stakkars, de kan jo ikke bo her! Men hallo, det er jo ingen som tvinger dem akkurat. De kan jo bare reise hjem igjen!

Det er umenneskelig la dem bo p dette viset. De bor sammen med rotter og sppel. Javel. Men hvem sin sppel er det? Det er klart det kommer rotter nr en lager mat og driter p samme plass. Det er vel noe alle vet. Om om de ikke visste det i utgangspunktet, s har nok de som har sttt for rydde opp etter dem prvd forklare sammenhengen. Likevel gjr de ikke noe med det.

Men ryddet blir det. Gang p gang. Til og med do og dusjmuligheter har de ftt utplassert av kommunen. Men det er litt bortforbi Byen under broa. Og det er sikkert for langt g. En menighet og noen frivillige har hatt skikkelig opprydding her for et par r siden. De kasta alt! Men det tok ikke mange ukene fr det var tilbake.

Slik s det ut i gr. Rett som det er nr vi gr forbi, enten p broa eller nedenfor, oser det mat. Jeg forstr jo at de m spise, men hadde det vrt norske folk som hadde sltt seg til her i revis s kom ikke fortell meg at de ikke hadde blitt jaget vekk.

Jeg ser sjeldent at det er noen som gir dem noe. Der de sitter med koppen sin. S jeg tror faktisk ikke det er mye de fr inn p den mten. Og jeg skjnner ikke egentlig at de har rd til bo her da. For selv om de bor ute, eller fr gratis tak over hodet p vinterstid, s koster jo maten det hvite ut av yet i forhold til der de kommer fra. 

Vi har reist mye. Og om du gr litt utforbi turisttrkket s fins det fattigdom over alt. Disse som har klart komme seg til Norge er intet unntak. Sprsmlet er bare hvordan de har klart komme seg hit. Hvor fikk de de pengene fra? Hvordan hadde de rd til det? For det er ikke mange skikkelig fattige som kunne klart skrape sammen den summen ... at de har solgt alt de hadde hjemme stemmer jo heller ikke. For de har bde bosted og unger igjen der. 

I mine rer er det noe som skurrer her. Og det er kanskje ikke s fint si det hyt, men jeg synes de er en skamplett for vr flotte by, der de har okkupert hvert eneste hjrne i Markens. Andre som skal synge eller selge noe, m jo ha polititillatelse, s hvorfor i alle dager fr disse spesialbehandling og kan ture frem som de vil? 

En menighet har tatt dem under sine hellige vinger. De har lrt opp kvinnene til strikke, psts det. S noen av dem sitter der med forskjellig strikkety som de forsker selge. Men det rare er at jeg aldri har sett de har strikket annet enn p en halvferdig firkant med rette masker. Og det som ligger der p lakenet ser veldig flott ut. Jeg tror menigheten har hatt en dugnad for produsere det som er ferdig. Og de om det. Jeg hadde faktisk tenkt kjpe to par sokker en gang for en god stund siden. Av min godhet. Gud m vite hvor den dukka opp fra. Men da sokkene kosta 500 kroner paret s ombestemte jeg meg ganske kjapt. Og jo lengre vekk jeg kom fra selgeren jo mer sank prisen. Men da kunne det pokker med vre det samme. 

Har dere mange tiggere der dere bor? 

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Tenerife 2018 - Las Galletas

Den nrmeste byen til Costa del Silencio, hvor vi bodde, var Las Galletas. I flge Ving kunne en g mellom disse to plassene p den fantastiske havnepromenaden hele veien. Det stemte ikke. Den var stengt bde her og der, og det s ut som om det var en stund siden det hadde vrt pent ogs. Det var en av de tingene jeg hadde gleda meg til. G der p kveldene, se p havet og solnedgangen ... vel kjre Ving, mulig dere skulle ha oppdatert opplysningene en smule.

Men vi kom oss da til den litt strre plassen likevel vi. Opptil flere ganger. Selv om gturen langt fra ble s romantisk og flott som forventet. Det som var pent for turistene av havnepromenaden fikk vi ogs med oss. Men det var nesten mer irriterende enn greit. Jada, jeg har det med bli irritert og sur nr noen forespeiler meg et eller annet, og s stemmer det overhodet ikke likevel. rlighet varer lengst har jeg blitt oppdratt til tro, men innimellom m jeg innrmme at den overbevisningen der begynner bli litt frynsete i kantene.

Her ser du den flotte stranden ... som alts ikke var s flott. Helt til hyre et lite glimt av Beach Club Alborado. Vi trodde dette var et hotellomrde, men i ettertid har vi vel funnet ut av vi faktisk kunne betalt oss inn her, om vi hadde hatt veldig lys til det. Las Galletas ligger to kilometers gange fra Costa del Silencio, om du kunne ha gtt p den flotte havnepromenaden som alts ikke var tilgjengelig for turister lengre. Noe lengre nr vi mtte g rundt. 

Pent, rent og litt daut. Noen butikker, kjpesenter, puber og en del spiseplasser. Men mange tomme lokaler. Mulig vi var her midt i siestaen. Ikke vet jeg. Liker du litt fart og spenning i ferien s er ikke dette plassen for deg.

Fiskemarkedet var stengt alle de gangene vi var her. Men en trenger jo ikke akkurat se en fisk for at ferien skal vre vellykka heller da. 

Strandpromenaden inne i byen. Ikke helt overbefolket her heller. 

Koselig i havna. Dette var dagen etter vi kom ned. Mtte bare g rundt litt i "nromrdet" for gjre oss kjent. En av de andre kveldene var vi inne og spise middag p El Chango, en meksikansk restaurant som ligger innerst i havna. God service og digre porsjoner. Rimelig og god mat. 

Langs den flotte promenaden. Det av den som fortsatt var pen for ferdsel. 

Her hadde vi store planer om tilbringe noen soltimer. Men akkurat denne dagen, som vi hadde ftt kjpt oss badehndklr og hadde med badety s ville alts ikke disse to her g igjen. Og det forstr jeg jo godt. Vi tusla rundt opp der en stund og hpet i det lengste, fr vi gav opp og gikk tilbake til badeklippene i Costa del Silencio. Resten av uka blste det for mye til ligge her.

Fascinerende landskap. Det var en del trapper ned til sjen, men de fleste av dem hadde rast sammen, og s med andre ord ikke helt trygge ut. Bebyggelsen i bakgrunnen er Las Galletas.

S tok vi turen motsatt vei. Mot badeklippene Playa Amarilla. En mye beskt badeplass for bde lokalbefolkningen og turistene. Var du skikkelig heldig fikk du ei fjellhylle helt for deg selv her. Noe vi klarte et par timer en ettermiddag. Vannet var fantastisk klart, men kaldt, s det var ikke s mange som badet. Men vi gjorde! Kan jo ikke vre i syden uten ta en dukkert!

Ingen strand. Men fin adkomst rett fra klippene.

Med full oversikt! Jepp, her kunne jeg ha vrt litt mer. Men snn ble det ikke. Fikk iallefall forskt sole meg p en helt egen fjellhylle da. Ikke s verst det heller.

Det var en titt fra nromrdet der vi bodde. Costa del Silencio, stille som i grava alts, ingen shoppingmuligheter bortsett fra et par matbutikker, og ikkenoe' natteliv. Men for meg er jo det helt greit. Jeg er blitt s gammel at jeg helst vil ha det stille p den tiden av dgnet.

Neste innlegg fra Tenerife blir fra den tidligere hovedstaden p ya La Laguna. Der var det mange flotte hus og bygninger for ei som liker fotografere snt. Men det skulle da bare mangle, for det historiske sentrum av byen har sttt p UNESCOs verdensarvliste siden 1999. S med drmmemannen p slep tok kjrringa en feriedag midt inne p ya. 

Henger du med videre? ♥

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Fin helg med turer, fest og morro

S var denne helga ogs snart over. Jaggu gr det fort dere! Nesten litt skummelt. Innimellom n, s fler jeg at jeg har litt drlig tid lissom. Tid til leve. Til oppleve. Til gjre alt jeg har lyst til. Tid til skape gode minner sammen med barn og barnebarn, snn fr det er for seint. 

Jeg tenker ofte p mamma. Som ikke rakk s veldig mye. For ho bare jobba og jobba. Helt til livet var over. Og da var ho bare 57. Ikke vet jeg om ho hadde s lyst til skape gode minner med de to barnebarna ho hadde til da heller, men noen ganger tenker jeg at ho ogs kan ha vrt syk. Ikke bare kreftsyk. N som jeg er blitt litt introdusert for medisinverdenen de siste rene, s kjenner jeg igjen mange av navnene p tablettene folk fr for fibromyalgi fra det vi rydda vekk etter mamma. Ho hadde en del tabletter liggende, noe som kom litt som et sjokk p oss da.

Men mamma klaga aldri. Ho bare beit tennene sammen og gikk p med krum rygg. Jobben var viktigst i livet. Det blir vel gjerne snn nr en er sin egen arbeidsgiver. Ho og pappa dreiv et trykkeri og hadde gjort det i mange r. Bare de to, og min sster og meg i perioder. Det var her jeg tok svennebrevet mitt. Foreldrene vre jobba bde natt og dag, noe som funka greit s lenge vi bodde i samme huset som trykkeriet befant seg i. De innretta fridager og ferie til stille perioder. Snn slapp de si nei til for mange oppdrag. Det var kanskje ikke overskudd nok til noen barnebarn egentlig. Kanskje hpet ho p bedre tider, at vondtene gikk over, at de skulle trappe ned litt etterhvert, snart, og at livet da skulle bli helt annerledes ...

Det er det som ligger litt som en klam hnd over meg noen dager. Jeg er redd for at jeg plutselig ogs har litt drlig tid n. Teit tanke, dumt gruble over slikt, men jeg maner dem lissom ikke frem heller disse tankene. De finner helt greit frem sjl, og blir vrende en stund nr de frst er innom. Enten jeg vil eller ei. Til sommeren blir jeg 55.

Denne helga har vrt veldig bra. Starta koselig p fredag sammen med yngste barnebarnet, og s fortsatte det bare vre greit. Kanskje begynner jeg forst hvordan jeg skal styre disse dagene mine, kanskje har det bare vrt rein og skjr flaks. Uansett skulle jeg nske slike dager kunne komme litt oftere.

Vi har vrt ute i skogen bde i gr og i dag. Det er s ufattelig deilig at snen er vekk! Og den forsvant jaggu kjapt nr det endelig skjedde noe. Det er faktisk blitt vr, og n begynner vi nrme oss tiden p ret jeg liker best. Hper den byr p mange varme solrike dager, slik at jeg funker litt bedre enn tilfellet har vrt denne vinteren.

Men det er mulig jeg m tvinge meg til hvile da. Noe jeg er srdeles drlig p. Legge seg p dagen. For noe tull! Slikt gjr jo ikke jeg. Nei da sitter jeg heller i stolen og dingler! For sove, det kan en gjre nr en blir gammel. Haha. Jeg m nok jobbe litt med den innstillinga gitt. For disse to siste dagene har jeg sove middag. Eeeeh ... jepp, du hrte riktig. I forgrs sov jeg en dry time og i dag sov jeg to. P sofaen, tett inntil mannen i mitt liv, med gode trygge armer rundt meg. Det er sykt godt. Og jeg hadde jo aldri klart sovne om jeg skulle ligge aleine der, eller i senga, for den saks skyld.

Bildene over er for vrig fra lrdagens tur i heia rundt Ravnedalen. Flere bilder fra samme omrde kan du finne HER, HER eller HER. ;) Og om du er p disse kanter s serverer de alts byens beste hamburgere p Cafe Generalen her inne i parken. Og de hadde sesongpning i dag. Anbefales! 

I dag mtte vi g til sentrum for hente bilen. Vi var nemlig p fest i gr kveld. Eller sammenkomst med styret i Cognacklubben Sr. Vi var 8 stykker, og det gikk over all forventning! Flte ikke at jeg satt i min egen lille boble helt aleine, slik det normalt pleier vre. Det var ingen bakgrunnsmusikk, og det er nok ogs en stor grunn til at dette gikk s bra. Nr vi da i tillegg fikk vi servert en fantastisk god middag og dessert, i selskap med alle disse flotte folkene som jeg kan kalle for venner, ble det en perfekt kveld. Litt sliten og trtt i dag da, men det var det absolutt verdt denne ganga.

Jonas, som var nybadet og stelt for to dager siden er ikke det lengre ... Han s sitt snitt til hoppe ut i vannet da vi tok turen til sentrum via Baneheia. Han som er sykt treig egentlig, ble plutselig veldig kjapp da han s vannet, og med langline s klarte ikke vi reagere fort nok. Typisk! Men han koste seg han. Er bare vi som ikke deler denne gleden og iveren over vannpytter og gjrmehull p samme mte som vrt firbente familiemedlem. Kan du skjnne hvorfor?

Ny uke, nye muligheter. Neste helg har de meldt flott vr, s da tenker jeg vi m ringe btopplaget i morra for f ut vr digre 22 fots farkost. Aldri fr har vi vel vrt s treige til starte sesongen. Det er kanskje ogs p tide f pna hytta igjen, med alt det frer med seg av arbeid. Men greit  f det klart fr sommeren starter, s en slipper bruke hele sommeren p stress og kjipe ting. Slikt har vi igrunnen nok av hjemme. Ting som m og br gjres. Lurer p om den lista noen gang kommer til bli kortere ... eller, det vet jeg jo innerst inne at den ikke blir! S det er jo egentlig ikke noe tenke p.

Hper du ogs har hatt ei strlende helg. ♥

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Koselig start p helga

Hei, hei der ute. I dag vknet jeg uten hodeverk! Hurra for en flott dag, og den er faktisk ikke s aller verst n heller. Jeg har lnt minste barnebarnet i dag. Fra tidlig formiddag til ettermiddagen. Lnt rett og slett, for mora trengte ikke pass i den forstand. Det var bare meg som flte det var p tide. Vi har gtt frem og tilbake til sentrum, eller ho satt i vogna da, og vi har vrt p kafe. Bare kost oss alts. Og det er nok tredje gang p snart to r jeg har hatt denne her snuppa med meg, s det er ikke akkurat noe skryte av. Men snn er det jo nr formen ikke er p topp. Det delegger dessverre ganske mye.

Men i dag har vi alts endelig hatt en flott dag sammen. Bare Savanna og mormor. Selv om det blste noe sykt og vi mtte kle oss skikkelig godt for ikke fryse. Typisk egentlig, den eneste dagen denne uka som jeg har vrt snn tlig oppegende. Mens resten av uka har vrt skikkelig vrlig og flott. Men snn er det jo bare. En kan ikke gjre noe med vret, m bare ta til takke med det en fr og gjre det beste ut av det. Som alt annet i livet egentlig ...

Savanna er et skikkelig sjarmtroll. En m jo bare bli glad av tilbringe noen timer med denne blidfisen. Ho er en ihuga mormor-fan, merkelig nok, s det var godt ha litt tid sammen med bare ho aleine. Hper fremtiden har flere snne dager tilby. Bde sammen med ho her og de andre barnebarna. En skikkelig vellykka dag, hvor vi har skapt gode minner.

Hadde det bare ikke vrt for nav. Men jeg nekter lissom la dem delegge en s fin start p helga, selv om de irriterer meg noe veldig. Jeg har nemlig skt om ei ukes ferie igjen - i august. Men den fikk jeg avslag p. Fordi jeg er skt inn p Stamina. Det har jeg alts vrt i to mneder n. Eller, Stamina har ikke ftt noen sknad, jeg ringte dem nemlig igjen i dag. Alt ligger fortsatt trygt og greit hos nav. Og ingen kan si nr de har tenkt sende det videre ... s derfor ingen ferie alts! 

Jeg forstr jo at det ikke er greit la meg dra midt i et opplegg. Men det er jaggu dritt irriterende bli sittende her om jeg ikke har noe jeg skal gjennomfre akkurat den uka. For denne sjansen kommer ikke igjen tenker jeg. Ei ferieuke i Hellas helt gratis! Der er liksom ikke alle som fr oppleve det. Og n var jeg jo ute i s forbanna godt tid at dette burde de faktisk ha ftt til p nav. Mener jeg.

Men det nytter jo ikke hva jeg sier. Selv om jeg har klaget og bedt dem i det minste finne ut nr jeg skal begynne p dette her. Blir det fr sommeren, s er jeg vel ferdig til 11. august. Blir det etter august, s hadde jo det ogs gtt. Og siden jeg har s god helsegevinst av oppholde meg i varmen s burde jo det ogs telle med. Men det gjelder tydeligvis vre s vanskelig og lite medgjrlig og samarbeidsvillig som mulig. For det hadde vel vrt forferdelig om livet fltes bra nr en tross alt bare gr p aap. Snyltere er det jo ingen som liker.

God helg da folkens. ♥

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Tilbake til hverdagen ...

... og alt den mtte fre med seg. Ferien er over, vi kom hjem p mandag. Og siden har jeg hatt hodeverk ... s det ble p en mte en skikkelig nedtur komme hjem. Men det var vel kanskje forventet, snn innerst inne. Hadde bare ikke tenkt at det skulle komme s kjapt!

Flyturen var et mareritt. Vi er ikke vant til vre p fly med s mange barnefamilier og s mye brk! Fr i tia, da jeg reiste med mine barn ble alltid alle ungene plassert foran i flyet. N derimot, sprer de dem godt utover det hele. Noe som resulterer i hyling og skriking fra alle kanter. Det var nesten ikke til holde ut!

Med vr helt personlige mling kom vi frem til dette: Nesten 94 desibel. Hele tiden, i 7 timer! For folk med tinnitus er dette helt uoverkommelig. Kan egentlig ikke huske at det har vrt s ille tidligere, men n har jo denne lyden i hodet mitt tatt helt av de siste rene, s det er muligens derfor. Neste gang jeg skal ut fly m jeg visst prve repropper som stenger ute lydene. 

Vi var p en skikkelig chaterferie. Spass at alle klappa da vi landa. Herregud s pinlig!! Med Charterfeber friskt i minne m jeg bare innrmme at mange p dette flyet kunne vrt tatt direkte ut av det tv-programmet. Da vi ble stende vente p koffertene vre i over en time bde p ned- og hjemturen tenkte jeg i mitt stille sinn at aldri mer skal jeg til Syden! Flertallet p flyet var nok pensjonister, skrekkelig mange med lysebl skjorter og terylenebukser i grtt eller beige. Greit at jeg fler meg gammel innimellom, men her flte jeg meg litt malplassert, faktisk litt i yngste laget for en slik tur! Heldigvis slapp vi bussen til hotellet, siden vi hadde leid bil. Og det var helt greit.

Til tross for litt klein start p turen har vi hatt ei flott uke. Men det var ikke s varmt at det gjorde noe, verken p land eller i sjen. S snn sett savnet jeg noe mer eksotisk der vret bare er perfekt hele tiden. Men vi hadde jo bil, s vi har fartet mye, og vi har funnet ut at Tenerife hadde mye mer by p enn bare solstoler i mlje, bading og billig sprit.

Dessuten kan jeg ikke huske sist jeg flte meg s pigg og opplagt. Egentlig begynner jeg lure p om jeg bare burde flytte til en plass med et litt annet klima enn her vi bor. For da kan jeg jo ha et tilnrmet normalt liv, og fungere som andre oppegende mennesker. Vel, det er jo lov drmme ... gjre noe med det derimot, det er verre.

Vi har gtt maaaaange skritt. I snitt nesten 13.000 hver dag, etter min FitBit. Drmmemannens viser jo mye mer, selv om vi gr ved siden av hverandre. Skikkelig irriterende det der. Men uansett synes jeg vi har hatt ei veldig aktiv uke. Akkurat som alle feriene vre har vrt, og akkurat det hadde jeg ikke regnet med denne ganga.

Vi var innom flere byer, bde i lavlandet og oppe i fjellene. Jeg har tatt mange bilder, men forelpig har jeg ikke orka se p dem, kun de som jeg har p mobilen. Men det kommer etterhvert. Og da skal du f se mye at det Tenerife som jeg aldri visste fantes, selv om jeg har vrt der tre ganger tidligere. Jepp, jeg ble positivt overrasket, men det betyr jo ikke at jeg har lyst til tilbake dit enn en gang. Been there, done that .. det er litt snn vi tenker nr folk lurer p om vi vil tilbake til en plass.

Jeg er veldig glad for at vi bodde i et rolig omrde. Folk i k, over alt, takler jeg ikke lengre. Blir sykt sliten og vil bare hjem. Men en mellomting mellom Costa de Silencio og Playa de las Amerikas hadde vrt ok. For det trenger jo ikke vre stille som i grava heller.

El Medano for eksempel. Der kunne jeg ha bodd. Selv om jeg verken surfer eller kiter. Vi var der nest siste dag, bare for kikke, og da var det marked her. Det mest laidbacke markedet jeg har vrt p. Som skapt for kjrringer med utmattelse og sterkt fremtreden allergi mot liv og rre. Jeg kjpte til og med tre plagg p det markedet, og kunne faktisk tenkt meg mye mer av de de solgte. Men verken jeg eller kontoen var helt i shoppemodus egentlig, dessuten har jeg vokst fra det der med kjpe med hjem masse dritt som ikke er brukende her hjemme uansett. Minnene mine fra feriene er bildene jeg har tatt, trenger absolutt ikke flere suvenirer enn det. 

Costa del Silencio, et mer treffende navn skal du lete lenge etter. Der var det stille der! Det skjedde ikke en dritt i mils omkrets. Parque Carolina var intet unntak. Aldri i mitt liv har jeg bodd p et s stille hotell. Men akkurat det var helt greit.

Hotellet hadde ingen resepsjon i drift. S vi fikk litt problemer med f fatt i noen som kunne vise oss til rette da vi kom. Hadde ftt oppgitt et telefonnummer, men det hjelper jo lite nr ingen tar telefonen!

Vi hadde ikke eget basseng p terrassen ... men det var jaggu ikke s langt ifra! Noen f skritt, s var vi der, men som vanlig benyttet vi oss ikke av det. Og det var det heller ikke s mange andre som gjorde. Egentlig tror jeg belegget p hotellet m ha vrt litt drlig akkurat denne uka. Iallefall s vi ikke s mange folk mens vi var der.

Rommet vrt var omtrent snn vi pleier ha det. Bortsett fra at det var to enkeltsenger! Det er jo nesten krise, spr du meg. Men vi fikk da satt madrassene inntil hverandre s det ikke ble s lang avstand mellom oss.

Selve rommet var ganske stort. Seng og sofa, kjkkenkrok og uteplass med to plaststoler og bord. Det var litt kleint med kjkkenredskaper, og avtrekksvifta var bare til pynt. Ledningene l lse inni skapet s det var drlig med avsug der gitt. Hullet ut hadde de bomma totalt p, s det er mulig derfor de bare hadde gitt opp. P badet var det en flott lampe p hver side av speilen, men her hang ledningene ogs lse p baksiden uten vre kopla til. S den elektrikeren de har hatt her var tydeligvis totalt ubrukelig. Heldigvis var det lys i taket.

P badet var det dusjforheng. Jeg hater dusjforheng! Og halve badet ble oversvmt nr vi dusja. Sluk fantes bare inni dusjen, og vannet holdt seg langt fra bare der! Men til og med badet var romslig og greit, rent og pent som resten av rommet, bare litt undvendig blaut innimellom. Og akkurat det er litt kjipt, at det er snne sm, undvendige ting som drar ned helhetsinntrykket. 

Uten leiebilen hadde dette vrt en kjip tur! Den bilen var s skjnn at jeg gjerne ville ha den med hjem ogs. Vind i hret og cabriolet-sveis hele uka. Nesten som vre i bten. Begge deler brer jo navnet Beetle! Med Volkswagen og Askeladden foran. Omtrent det samme alts! ;) Iallefall om en skal bedmme det ut fra vinduene/vindskjermen. Og kjrringas hrsveis! Drmmemannen er forresten ekstremt glad i snne selfier, som du tydelig kan se av bildet over! :))

Vi kom hjem til vren. Snen er snart helt vekk, og sola har vrt fremme hele uka. Men det er kaldt, skikkelig ufyselig vind og ikke s mye som innbyr til uteliv enda. Men det kommer sikkert snart ... 

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

#parquecarolina #costadelsilencio #tenerife #syden #ferie #charterferie #ving

10 r med drmmemannen

I dag er det bryllupsdagen vr. 4. april 2008 gifta vi oss hos Byfogden i Kristiansand. Tenkte igrunnen ikke at det skulle bli s fantastisk, siden vi hadde forskt det fr begge to. Men det fltes helt riktig gifte seg der og da, selv om jeg hadde sagt at jeg aldri i livet skulle prve det en gang til.

Men for en dag! Det ble helt spesielt. Det var som  sveve rundt p ei rosa sky! Og p den skya ble jeg faktisk ganske s lenge. Husker enda den rare flelsen av smilet som ikke ville gi seg. Det var s bredt at hadde det ikke vrt for rene s ville hele topplokket ramla av!

Egentlig hadde vi tenkt gifte oss i Thailand. Men det ble s mye styr i og med at vi skulle vre p Phi Phi Island. S det ble en liten markering fr vi dro heller. Svigers, ungene vre, sstera mi og samboer, pluss forloverne. Min eldste datter holdt en fantastisk tale, som endte med at alle satt og trket trer. Dessverre tok hun den p sparket, s helt hva hun sa husker vel ingen av oss. Bare at ho takka Terje for at de hadde ftt mamma'n sin tilbake ... det tok nemlig en del r fr jeg kom over at faren deres flytta ut, og attp til tok med seg ungene annenhver uke. Men jeg trodde jo ikke de hadde merka s mye til det, for jeg var jo den vanlige mamma'n deres annen hver uke, og de andre ukene ville jeg helst bare glemme ... Jeg forskte kyssen et par frosker i de sju rene der, men ingen av dem forvandlet seg til en prins av den grunn. S jeg hadde vel egentlig gitt opp. 

Med litt hjelp fra en datingside fant jeg prinsen min. P siste forsk. Han hadde ikke noe bilde p profilen sin, og han var sjelden innp der, iallefall ikke p samme tid som meg. Men han hadde skrevet noe som virkelig traff meg midt i hjerterota. S denne ansiktslse fyren gjorde sterkt inntrykk p meg fr jeg ante hvem han var. Han var usannsynlig treig til chatte, s det var helt ddfdt. Dessuten er ingen av oss er spesielt glad i snakke i telefonen heller, s det var aldri et alternativ. Det er igrunnen rart at vi i det hele tatt klarte f til dette her. ;) Plutselig hadde vi bare avtalt mtes, uten ha prata sammen frst. Og det p mitt initiativ! 

Han skulle vre med ut og lufte hunden. Fikk adressen min og s sto han der utenfor dra femten minutter etter. Hy og breiskuldra, passe mrk, men litt lost p en mte. Og med hvite, lave Adidas sko som overhodet ikke passa g tur i p en srpete, srlandsk ettermiddag i februar. Pluss skinnjakke. Han var litt snn "jeg har egentlig gikk opp dette her jeg ogs, men kan jo kanskje gi det en sjanse til" ... Tenk avtale mte en fyr uten vite noe som helst om han frst. Uten vite hvordan han s ut. Dette var jo fr alle var p Facebook, s det var ingen plass ske han opp heller. Ikke vet jeg hvor jeg tok det motet fra, eller galskapen om du vil.

S gikk alt veldig fort. Han solgte rekkehuset sitt og flytta inn hos meg et halvt r etterp. Med diger flatskjerm og greier, til min snns store lykke. S greit ble det at snnen flytta tilbake hit p heltid ganske kjapt etter drmmemannens innflytting. 14 mneder etter frste mte gifta vi oss. Jeg tok til og med hans etternavn, men det ble litt feil. Klarte aldri identifisere meg med nytt navn igjen, s et r etterp kvitta jeg meg med det. Men mannen er her fortsatt. Heldigvis.

Jeg elsker deg, Terje. ♥ Min aller beste venn og kjreste. ♥ Min drmmemann. ♥ Jeg fler meg utrolig heldig som har akkurat deg i livet mitt.

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Hvor er egentlig Syden?

Vi skal til Syden. Vi to lissom, som ikke liker solsenger p rekke og rad s langt yet kan se, som hater grisefester og fulle nordmenn, discomusikken som tyter ut av hyttalerne og prver overdve musikken til jallabutikken i lokalet ved siden av, mammas kjttkaker servert p en rdrutete plastduk i et svett lokale fylt med halvfulle, solsvidde nordboere.

Mange nordmenn elsker Syden. De drar tilbake til samme sted r etter r. Gjerne ogs til samme hotell, og samme karaokebar. Mange er livredde for alt som er nytt og fremmed, og vil aller helst ha det mest mulig likt det som er hjemme nr de er p ferie. Men s higer de s sykt etter varmen at de vger seg ut av komfortsonen, svidt, bare for f stekt den blhvite kroppen under sydensola ei uke eller to. Gjerne sammen med nabo'n. For da er det trygt og godt og nesten som hjemme. Bortsett fra alkoholen da, for den er jo mye billigere, og da er de fleste mer enn fornyde.

Wikipedia forklarer Syden p denne mten: "En fellesbetegnelse p reiseml med gode badetemperaturer, pakketurer med charterfly og hotell, og gjerne rimelig prisniv, kanskje srlig p alkohol. En sydentur er sledes nesten alltid en komfortreise, ikke en opplevelsesreise."

Wiktionari slik: "Samlebetegnelse p varmere steder enn Norge, sr for Norge. Henviser som regel til hav-nre steder i Hellas, Spania, Kypros, Bulgaria eller Tyrkia".

I 2015 ptok P4 seg kartlegge Syden. Da kom de frem til at begrepet nok mtte utvides til gjelde Thailand, Dubai, deler av Italia og Bulgaria ogs. Tidligere besto Syden stort sett av Mallorca og Costa del Sol. Kriterier for bli en del av Syden-morra er som flger: 

  1. Sol og strand
  2. Billig mat og drikke (husk bilder p menyen)
  3. Bar med norsk navn
  4. Mulighet for brunost
  5. VG og Bamseklubb for barna

Mer om denne underskelsen kan du lese HER

Parque Carolina - hotellet vi skal bo p, kan skryte av hele to og en halv stjerne ...

For meg er Syden frst og fremst Kanariyene. Et reiseml som jeg trodde jeg ble ferdig med for over 15 r siden. Dit skulle jeg aldri igjen, for det er s sykt mange andre plasser som frister. Vi har jo en hel verden ta av! Nye opplevelser ligger jo bare der og venter p solhungrige, opplevelseslystne meg! Om jeg da hadde hatt en annen bankkonto vel og merke. Syden er oppbrukt, spr du meg. Likevel drar vi dit n, og p en mte fles det litt som en nedtur. Men det var den eneste muligheten vi hadde for en tur til varmen, s da ble det bare snn.

Hvorfor ikke vente og spare da? Jo, du skjnner det, vi har ti rs bryllupsdag og hadde s lyst til tilbringe den en annen plass enn her hjemme. Men vi hadde nok sett for oss noe mer eksotisk enn dette ... men den dagen kan jo bare feires en gang ... Dessuten er vi srdeles drlige p den sparinga.

reise til syden er forholdsvis rimelig. Turen i det minste, om du leter lenge nok. Men absolutt ikke s rimelig som det har vrt, har jeg funnet ut etter ha vrt p restplassjakt en god stund. Eller p jakt etter ekstreme tilbud, slike tilbud jeg alltid fant tidligere. Men de er ikke der lengre. Mulig det har noe med at nesten ingen reiser til Egypt eller Tyrkia for tia? Dermed kan de bare skru opp prisene til de andre destinasjonene uten at de blir utkonkurrert. Kjipt for oss som er reiselystne og har litt slunken lommebok, kjempegreit for reiseselskapene.

Det er heldigvis ikke s lange flyturen dette. Det gr p noen timer. Noe som jo absolutt er et pluss. Men der stopper det. Tror jeg. Jeg har vrt p Gran Canaria tre ganger, Tenerife tre ganger, Lanzarote en gang og Mallorca en gang. For lenge, lenge siden. Og jeg fikk mer enn nok. Drmmemannen har ogs ftt nok, uten ha vrt der! Det der er litt morsomt da.

Vi skal bo langt ute i demarka i dette sydenlandet. For der var det nemlig enda billigere! Heldigvis har vi leid bil hele uka, for selv om jeg leser bde her og der at en ikke reiser til Kanariyene for oppleve noe, s m det da g an finne et eller annet om en tr bevege seg utenfor turisttrkket? Det er jaffal det jeg hper p.

7785 kroner kom turen p for begge to. Inkludert fly, mat p flyet, hotell og cabriolet. I tillegg kommer kjreturen til Oslo, parkering en uke 450 kroner, hotellovernatting p Gardermoen 550 kroner. Pluss det vi kommer til bruke der nede da. 

Koffertene er pakka n, tror jeg, og vi er s klare som det gr an. Det vil si drmmemannen sover. Han la seg klokka tte. Men jeg kan ikke sove p kommando, s jeg kommer vel bare til sove litt innimellom i bilen. Det er en drlig start p en ferie nr kjrringa dgner. Jeg er jo ikke s hyggelig vre sammen med nr jeg er i reisemodus heller akkurat. Jeg kan ikke fordra inn- og utsjekkinger, ker, masse folk og mas. Men jeg hper det gr snn tlig bra likevel.

Forhpentligvis blir vi positivt overrasket over reisemlet. Leter vi bare godt nok s er jeg sikker p at til og med Tenerife har noen hemmeligheter og spennende ting by p. To av gangene jeg har vrt her var med barn, s da ble det mye tid p stranda, p badeland og i en dyrepark. Ei gang var sammen med x'en og omtrent 60 andre. Skikkelig kaotisk tur med mye drikking og festing. S denne ganga blir det noe helt annet! Og nye ting er spennende, spesielt nr de oppleves sammen med dette reiseflget. Selveste drmmemannen you know.

Den ene ganga jeg var p Lanzarote regnet det i 14 dager! Det var da jeg fikk nok av dette reisemlet. Trodde rett og slett jeg skulle fryse ihjel. Det blste og trakk inn i hotellrommet, alle ekstrateppene hadde de lnt ut fr vi kom, og ikke hadde vi varmt vann en gang! For det blir jo varmet opp av sola! Snakk om to bortkastede uker. Ble sykt glad da vi kom over en sportsbutikk som hadde salg p vinterkolleksjonen, og jeg fikk kjpt meg ei vindjakke med fleecejakke inni. Pluss noen varme joggesko. Forhpentligvis er det nok med sandaler denne ganga. Jeg har aldri reist til syden p denne tiden av ret. Det har alltid vrt i desember eller januar. S vrmessig br vi vel  ligge godt an i det minste.

Tenerife, here we come! ♥♥

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Uka for egenpleie og pakking

Halloen, p pskeaften. Kom akkurat hjem fra en tur til byen. Mer egenpleie, denne ganga understtene. S n er det skrapet og slipt, massert og lakkert til den store gullmedalje. Endelig fikk jeg brukt gavekortet jeg fikk til bursdagen for over et halvt r siden! Godt jeg ikke bare glemte det, slik at det gikk ut p dato. Det hadde igrunnen vrt typisk meg legge det p en superlur plass, og aldri funnet det igjen! Det har skjedd fr nemlig, s jeg vet hva jeg snakker om her.

Jeg liker meg igrunnen ikke p snne hudpleiesalonger jeg. Har litt vegring mot g inn dra rett og slett. Men nr jeg frst er havnet i stolen, med tilbud om pledd og puter bde her og der, s er det jaggu ikke s verst egentlig. Da kunne jeg faktisk ha tilbragt dagen der, og ftt stell fra topp til t. Vrsgod lissom, bare gi meg full overhaling ...

Vel, det tok ikke helt av alts. Fiksing av yenbrynene og full fotpleie med gelelakk fikk holde for i dag. S n er jeg klar jeg. For ferie. S klar som det gr an bli med en kropp som ikke akkurat tar seg s veldig digg ut i bikini. Selv om bikinien ogs er ny for anledningen. Men det hjalp jo ikke stort det ...

Oj! Jeg glemte en liten ting, jeg har jo ikke pakka! Det er visst best begynne snart, fr drmmemannen fr ndend. Kofferten hans var klar allerede for tre dager siden, det samme gjelder toalettveska. Han har full kontroll p pass og billetter, bookinger og leiebil. S jeg trenger bare passe p meg selv egentlig, og det jeg m ha med meg. Det burde jo vre ganske overkommelig det ... men jeg hater pakke, og utsetter det til siste sekund. S da er det jo fortsatt god tid, i mitt hodet jaffal. For vi skal ikke kjre fr i totia i natt. ;)

Vi skal p ferie p en plass vi aldri i vr villeste fantasi hadde tenkt reise til. Jeg har vrt der tre ganger i mitt tidligere liv og var ferdig med dette reisemlet for godt, drmmemannen hadde aldri tenkt reise hit. For det var superharry. S da fr vi se da, hva denne uka vil bringe oss av opplevelser og gode minner. Hper vi blir positivt overrasket!

Fortsatt god pske til deg, fra pakkeguri med rdorange tnegler.

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Vakre Vestlandet - Sogndalstrand

En liten fredet plett ikke langt fra hytta til vennene vre. Et kyst-tettsted av nasjonal verdi, str det p Wikipedia. Sogndalstrand er et av sju fredede kulturmijer i Norge, og den eneste "byen" som er fredet. Dette omfatter trehusbebbyggelsen fra 1700 og 1800-tallet og omkringliggende kulturlandskap.

Sogndalstrand er et av de best beskte reiseml i Rogaland. Vil du ha mer enn en liten svipptur kan du leie et rom i Sogndalstrand kulturhotell som bestr av 11 ulike hus. Et utradisjonelt hotell perfekt for restaurantgjester, overnatting, kurs og konferanser.

Sist vi var her spise vi middag her. Denne ganga var jo Jonas med, s da begrenser det seg litt hvor vi kan g inn. Men venninna min og jeg tok i det minste en liten kikk inn p et av galleriene. Og der var det sykt mye fint, bde av bilder, figurer og smykker. Kanskje det blir litt shopping en annen gang ...

Snn, det var dagens gratisreklame! ;)

Kanskje ikke helt denne blomsterpotta jeg ville ha valgt. Men her bor tydeligvis noen med humor ...

Det var mange bokskap langs gaten. Sto ikke noe om hva en kunne gjre med bkene. Om de var til lns eller til salgs, eller om det bare var forsyne seg ... Mulig de bare er til pynt? 

De har tydeligvis sans for detaljer her. Mange sm og litt strre rariteter som pynta opp gaten, de flotte gamle steintrappene og omrdet rundt husene.

Sjarmerende srlandsidyll - p Vestlandet. Men det var litt for kaldt til at det frista med en is ...

... men trenger du nye tresko er dette plassen for slike innkjp.

To halvgamle kjrringer. Er overbevist om at drmmemannen har tatt bilde med et eller annet filter som gjr oss mye eldre enn vi egentlig er. Men nr jeg tenker etter s har vi jo tross alt vrt venninner siden barneskolen, og det er muligens helt naturlig at rene setter sine spor, bde her og der. Men gy er det jo ikke ... det som derimot er ganske gy er ha ei venninne som har vrt der nesten hele livet! Slikt vennskap er verdt ta vare p. 

Her bor en fisker ... Sammen med sitt livs beste fangst. Dette skiltet er jo bare fantastisk da!

Steinbroa over elva ble bygd i 1881. Kostnaden var 1050 kroner.

Elva som renner gjennom Sogndalstrand heter Sokno. Den har de siste ti rene hatt en kraftig oppsving som lakseelv etter at det ble igangsatt kalking i vassdraget. rlig fiskes mellom 2 og 3 tonn laks og sjrret her. Og kilden min er fortsatt Wikipedia

Vi du unng brunsnegler i hagen? Her er et tips for forebygging ... Jeg kan ikke garantere at det funker, men det er vel verdt et forsk tenker jeg.

Det var den runda! Etterp gikk turen tilbake til Srlandet for oss, hvor vi fortsatt har sndekt plen og terrasser. Men snart kommer nok vren til oss ogs, og jeg er temmelig klar for den n!

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Et forlatt hus Rekefjord

Vi ankom hytta i Rekefjord litt utp ettermiddagen. Til middag. Og hvilken middag! Ikke hver dag drmmemannen fr servert slikt uten lage det selv, men i gr var det bare sette seg til bords gitt. Andebryst med appelsinsaus, potetstappe, syltet rdlk og grnnsaker. Crme brle til dessert. Pluss litt hjemmelagde makroner. Det var hytteturen sin det! Har dessverre ikke noen bilder fra herremltidet, men her kommer noen fra turen vi hadde etter frokosten i dag morges.

Vi har jo vrt der noen ganger n. Og det er mye flott se p i nrheten. I dag valgte vi frst en tre kilometers rundtur i skogen bak hytta. Bare for at bikkja skulle f rast av seg litt fr han skulle g pent og pyntelig i bnd i Sogndalstrand. Og det var nok ingen dum ide. Verken for bikkja eller meg.

Ho kjenner meg godt denne venninna. For hvorfor skulle ho ellers dratt oss med opp hit bare for se p et gammelt, fraflyttet hus med hull i taket? Her kunne jeg jo ha tilbragt en times tid sikkert, om jeg var aleine. Bare for f studert bygningene skikkelig gjennom linsa. Men jeg var ikke aleine, s jeg mtte jo begrense meg litt da ...

Flotte omgivelser. Og veldig vrlig i forhold til her hjemme.

Familiebilde anno 2018. :) Drmmemannen, kjrringa og Jonas.

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Vakre Vestlandet - Ogna

Da var vi hjemme igjen. Etter en snarvisitt hos venninne og mann p Vestlandet. Siden vi egentlig ikke kunne komme fr etter klokka 15 i gr, bestemte vi oss for ta en tur p ei av disse fantastiske vestlandske strendene fr vi kjrte tilbake mot hytta i Rekefjord. Det resulterte i snaue ti mil ekstra i bilen. Godt jeg har en mann som er glad i kjre! For jeg plasser absolutt best i passasjersetet.

Det var kaldt og masse vind. Men siden jeg er en ekstrem Vestlands-fan s var absolutt ikke det noe hinder. Men vi sttte p andre type hindere som gjorde det litt vanskeligere for oss ...

Hit, men ikke lengre. Der de flotte turveiene gikk var det stengt for oss. Jonas kom nemlig ikke over stigene, s da mtte vi bare finne p noe annet. Dessverre. 

Men vi lot oss ikke stoppe av av den grunn. Det var jo bare finne en annen vei ... s selv om vi ikke akkurat fikk gtt der vi hadde tenkt, s gikk vi en plass vi har vrt tidligere. Faktisk har jeg et stort bilde fra stranda hengende p veggen i stua. Knipset p en tidligere tur. Bilder fra den turen kan du se HER. Litt annerledes vr og temperatur den gang, men Vestlandet er sjarmerende til alle rstider, det gjelder bare kle seg etter forholdene. 

Vi klatra og gikk rundt uti her i halvannen time. Jonas var kjempegira, og storkoste seg i nye omgivelser. Siden de aller fleste tydeligvis gr p turstiene innforbi gjerdene, s var vi helt aleine her ute denne ganga, s bikkja fikk g ls. Han er jo livredd vi skal forsvinne, s han foretrekker egentlig  g mellom oss nr vi er p tur. Da har han full kontroll.

Ogna heter plassen, og er et lite tettsted i H kommune i Rogaland. Pr. 1.1.2017 var det 362 innbyggere her. Geografisk sett ligger Ogna i det kuperte Dalane, like sr for flate Jren.

Det var grsdagens lille, forblste tur. I formiddag rakk vi en liten skogstur, og en snarvisitt innom Sogndalstrand. S jaggu fikk vi mye ut av disse to dagene. Flere bilder kommer etterhvert. 

Hper du har hatt en fin start p pska.  Det har iallefall jeg. 

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Nok en bryggesleng langs Otra

Det er fortsatt ganske ufremkommelig i skogen her. S Jonas begynner bli en skikkelig urban hund n. Labber bryggelangs og gatelangs og innimellom p ei strand her og der. Tror vi gleder oss like mye alle tre til vi kan begynne g skikkelige turer igjen. For dette begynner bli litt kjedelig!

I gr gikk vi nok en gang langs elva. Men denne ganga p Lundsiden og ut til Galgebergtangen. Her har jeg ikke vrt p revis. Men da jeg var liten var vi ofte her og fisket fra fjellene sammen med pappa. Det er noen gamle bunkerser her og det var skikkelig spennende kan jeg huske. Dessuten var det en dam som vi fanget salamandere i. Den fant jeg ikke igjen, og hele omrdet var blitt veldig forandret. Flere hus og skikkelig anleggsvei helt ut til elva.

Vi parkerte ved den Gamle Lundsbroa. Eller Thygesons Minne som den egentlig heter. Denne binder sammen Kvadraturen med Lund, og ligger p fylkesvei 471. Broa er bygd i 1938, 145 meter lang og 35 meter bred. Parkeringen her er vel igrunnen for kundene av en btutstyrsbutikk, men siden det var utenom pningstidene s tok vi sjansen.

P Lundsiden med utsikt over til Tangen. Bygget til hyre er Tangen videregende skole. Lengre ute finner du boligomrdet Tangen/Bystranda med sine 500 boenheter. Etterhvert skal det bli plass til enda flere her, nr de begynner p siste byggetrinn som er kalt Bystranda Bldette skal inneholde 250 leiligheter. Mer om dette byggeprosjektet finner du HER, snn i tilfelle du er interessert i flytte p deg.

Hivold Brygge, Fuglefjellet, kall det hva du vil. Den hvite kolossen fikk massiv kritikk da den sto ferdig i 1990. Det ser ikke s pent ut fra sjen, det var nytenking og alt som er nytt er jo skummelt. Det skjemmet byen vr. Kritikken hagla en god stund. Men det er sikkert helt topp for de som bor i de 109 eksklusive leilighetene p elvebredden. I renes lp har det jo kommet opptil flere leilighetsbygg her, p begge sider av elva. Men etter min mening har heldigvis de blitt seende litt bedre ut, fra utsiden.

Et lite ubebygd omrde finnes fortsatt p Galgebergtangen. Heldigvis! Friluftsomrdet som fltes, og var, en del strre da jeg var barn. Det ser veldig fint ut p bildene, men det var en skikkelig sur vind her ute i gr. I flge drmmemannen, som gikk med avisen her i sin spede ungdom, blser det alltid like ille i dette omrdet. Dessuten er det bare eneboliger her ute, med egen postkasse p dra, s det var visst en lang, seig avisrute. Det er skikkelig mange flotte hus her, men de tok jeg ikke bilder av.

Med utsikt over til Odderya. Det frista ikke sette seg ned i gr, men kanskje en annen dag ...

Utsikt fra en bunkers. Jonas og drmmemannen nyter utsikten over til Tangen og oppover Otra. 

I gr kveld koste vi oss med bde ostepop og marsipan. S natta har ikke vrt av de beste. Jeg som skulle slanke meg ... det skar seg totalt - igjen!

Her gr jeg helt surr i dagene. Det er rart ha drmmemannen hjemme hele dgnet. S n fles det akkurat som om jeg er starta p lrdag nummer tre snn direkte etter hverandre. Fortlpende alts, uten alle disse andre dagene mellom. 

Vi skal en liten tur vestover i dag. Beske venninne og mannen p hytta i Rekefjord igjen. Bare for ei natt. Men det er greit komme vekk litt da. Siden det er pske og greier. Fles rart ikke ha ftt sjsatt bten, og pna hytta for sesongen. Men det har jo ikke akkurat vrt vr til slike sysler enda. Jolla er innesndd ved siden av garasjen, dessuten har vi ikke ftt vann p hytta heller, for de tr ikke kople det til enda p grunn av frostfaren. Vi har jo bare vann til hytteveggen. Snn egentlig.

nsker deg en fin onsdag. ♥

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Gave til en nyfdt

Det er en stund siden denne ble ferdig. Men babyen kom ikke fr natt til i gr, s dermed ble den liggende litt her. Jeg hadde ingen planer om strikke en babypose. Tvert i mot. For jeg skulle jo gjre ferdig jakka til mitt eget barnebarn. Men snn gikk det ikke. Da reklamen for denne teppeposen dukka opp p Facebooken min var det ingen vei utenom.

Er den ikke fin? Lettstrikket var den ogs. Jeg strikka mens jeg s p tv om kveldene, og det tok ei snau uke. Men etterp mista jeg litt nden, s jakka til barnebarnet mangler fortsatt en arm. Skulle nske jeg ble bitt av strikkebasillen slik som andre rundtforbi. Men her gr det i rykk og napp. Veldig p noen uker, veldig av flere mneder. Har litt gjre med formen ogs da, for noen ganger orker jeg ikke en gang ta i strikkepinnene fordi det verker over alt. Men innimellom gr det heldigvis greit.

Strikkepakken kjpte jeg hos bluum.no. Og babyen som fikk den ferdige posen er dattera til ei venninne av dattera mi. Ikke fordi jeg pleier gi gaver til alle de som fr barn, men ho var rett og slett bare heldig med timingen her. Hper ho blir fornyd, og at den blir brukt. Siden jeg hadde litt garn igjen s ble det ei lue etter fri fantasi i tillegg.

Kanskje blir det flere slike poser. En gang jeg fr strikkenden over meg igjen - etter at den nesten ferdige jakka er helt ferdig, og etter at jeg har strikka en genser til barnebarnet p ni. For jakka ho skulle hatt ble bare halvferdig, men er allerede for liten. Sannsynligvis fordi ho vokser i rekordfart. For det kan vel umulig ha noe med mormoras somling gjre??

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Har kjpt meg litt selvtillitt

Her gr det litt i sirup fortsatt. For meg vel og merke. Var i byen i dag for fikse p neglene, hadde time 10 og det var alt for tidlig for denne kroppen. Ikke for tidlig st opp, men for tidlig ut av huset. Jeg trenger tid til f igang maskineriet, om en kan kalle det f det i gang da. For uansett funker jeg visst bare p frste gir. S det ble jo stress da vettu, og da blir alt bare galt. Veldig merkelig. Jeg som var den morrafuglen, skvatt opp av senga uansett nr det mtte vre og var klar p no time. Jeg takla stress ekstremt bra. Faktisk stressa jeg aldri slik at det var synlig utenp. Men n tler jeg ikke en dritt lengre. Hvordan kan en forandre seg snn totalt egentlig, uten at en p noen mte vil det selv?

Over til neglene. Har litt for mye tenke p for tia. S jeg har mishandla de litt. Eller, veldig. Fr kunne jeg plukke dem i filler innimellom, om det var et lite hakk i dem eller nr jeg kjedet meg. N har jeg tygget dem og halve fingrene i stykker. S ekkelt! Og s stygt! Var ikke s store innsatsen som skulle til heller, for neglene er ikke tykke og sterke som fr i tia. De tler ingenting. Som resten av kjrringa ... eeeh, tykkelsen er nok p plass enda, men styrken har noen stukket av med.

Men n har jeg ftt nye, flotte negler alts. Tenk om alt var s lett fikse igjen! Men jeg blir jo aldri helt fornyd, snn egentlig, for det er jo alltid noe som ikke er perfekt. Og det er jo det jeg vil ha! Eller aller helst vre. Men det ble jaffal mye bedre enn de stusselige greiene jeg gikk rundt med. S fler egentlig at selvbildet steig med minst 12 hakk da jeg var ferdig. Og da er jeg i det minste kommet litt over p pluss-siden. ;) Og der er det jaggu ganske greit oppholde seg. S akkurat n var det en fornuftig investering. Dessverre er det ikke noe jeg har rd til gjre hver mned. S jeg fr nyte det s lenge de varer, selv om det ikke er mer enn tre ukers tid. Og nr vi kommer s langt fr jeg vurdere om det er penger til litt pfyll av selvflelsen igjen.

Jeg kom hjem til nypussa vinduer. Over hele huset, utenp og inni. Er det rart jeg kaller han jeg deler hus med for drmmemannen? Hadde han bare vrt like heldig med kjrringa ...

I kveld skal han og den litt mindre fantastiske kjrriga p kino. Vi skal se Utya. Det blir ... tja ... ikke vet jeg, men skal iallefall srge for ha papirlommetrklr med. Jeg er jo av den typen som kan grine og grine av se p en film, eller lese ei bok. Trene renner til og med innimellom nr jeg ser p barna og barnabarna mine. Fordi jeg er s ufattelig glad i dem og s stolt for at de er mine. Som du skjnner er det stor trefare p Fnix i kveld.

Den dagen Utya-tragedien skjedde s var jeg p kveldsvakt. Og du kan jo tenke deg hvordan det kokte p nyhetsdesken i avisen. Det var armer og bein, spekulasjoner og telling av dde. Det var veldig uvirkelig, og den verste dagen jeg har opplevd i jobbsammenheng noen gang. Om jeg ser bort i fra dagen jeg signerte sluttpakka da, men det fikk jo ikke flger for s mange andre enn meg og mine, og blir p en helt annen mte.

nsker deg ei fin uke. Enten du gr for bypske eller pskefjellet. 

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Vrens vakreste eventyr

S er vi her igjen da. Sola skinner, snen smelter - og alle vinterens synder kommer til syne! Hundedritt i store mengder, i klatter og poser. P sykkelstien, p fortauet, i lekeparker, langs veien. Stort sett over alt egentlig. Det er s kvalmt!! 

Mange har nok en intensjon om ta det med. Eller, de plukker det iallefall opp med posen. Muligens fordi det gikk noen forbi akkurat da hunden satte seg ned for drite. Og da ser det jo flott ut riste ut drittposen, bye seg ned og f bsjen oppi. Men, s var det det da, den posen lukter jo ikke akkurat kake .. det lukter jo rett og slett DRITT .. og det er muligens ikke s veldig morro g p tur med den heller. Men alts, har du hund s fr du ogs ta flgene av det. Og de er ikke alltid bare positive. 

S fort ingen ser det blir posen slengt vekk. Bak en stein, ned i grfta, eller de aller mest kreative henger den flott i et tre eller legger den p en strmboks! Muligens fordi den da blir litt vanskeligere trkke p for andre. Og det er jo en fin tanke. Men det ser da vitterlig ikke s veldig flott ut! Har du kanskje lyst til ha et slikt drittposetre i hagen din? Sannsynligvis ikke ...

Vector poop illustrationDe er ikke av de strste. Disse etterlatenskapene som ligger der. Etter ha kikke litt nrmere p disse klampene i mitt nromrde har jeg nok en gang kommet frem til at de aller fleste kommer fra sm hunder. Mye mindre enn de hundene jeg har hatt i renes lp. De er sm og ste. Lette f opp i en drittpose. Sogar spass sm at de fint kunne ha blitt putta i lomma p turjakka om det ikke er ei sppelbtte i nrheten. Tar du to poser utenp hverandre s lukter det faktisk ikke s ille heller. 

Om jeg er litt irritert? Jepp. Ikke bare litt. Jeg fatter ikke at folk som har hund ikke kan klare den lille jobben med ta meg seg sin egen dritt! Faktisk s burde folk ikke ha hund i det hele tatt nr de ikke klarer holde rent etter den. For vi andre, enten vi har hund eller ei, liker faktisk ikke disse etterlatenskapene som ligger spredd over alt p denne tiden av ret. Joda, de forsvinner etterhvert. Iallefall de som ikke er blitt pakka inn. Men tenk om vi kunne hatt det rent og pent langs veiene n som snen smelter. Tenk s flott det hadde vrt gtt tur uten alle denne utklinte, brune grra over alt. 

Det henger litt sammen egentlig. Skrekkelig mange sm hunder fr tydeligvis lov gjre hva de vil. Uten at eierne snakker til dem. De gneldrer, de biter, noen pisser og driter til og med inne lenge etter at de burde ha vrt renslige. De eier rett og slett ikke oppdragelse ... de er jo s sm og ste stakkars, og da er det tydeligvis ikke s nye ... Men om du trkker i en liten eller stor dritt, s blir du uansett ndt til hjem og spyle skoene, eller hjulene p vogna. Ungen som satt seg i hundebsjen i lekeparken blir akkurat like tilgriset p dressen, selv om drittklampen kommer fra en firekilos hund. Det er ekkelt og kvalmt! Det er dritt! Og det skulle ha vrt lagt i ei sppelkasse, istedenfor forsple og forpeste uteomrdene vre.

Det var dagens hjertesukk. Fra en hundeeier med stor hund, som alltid er beredt og har sorte drittposer i alle jakkelommer. Som kommer hjem fra tur med skikkelig velfylte drittposer. Det er rett og slett ikke s koselig g p tur med en slik i den ene hnda og bikkjebndet i den andre, men det er veldig f sppeldunker langs veiene hvor en kan kvitte seg med hundedritten. I lomma er det ikke plass. Men m man, s m man.

God sndag der ute. ♥

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Ikke den beste uka ...

God formiddag der ute. Her hos meg har det vrt srdeles stille siden sist jeg var p bloggen. Gikk en lang tur p mandag, og etter det ble alt galt. S dermed har det blitt lite bde av det ene og det andre denne uka, men n kommer jeg meg igjen! Eller i gr da, s da hadde drmmemannen og jeg en liten fire-kilometerstur rundt Kvernhusvannet i Sgne litt utp kvelden. Akkurat i det sola gikk ned.

Jeg hadde ogs besk av ei venninne tidligere p dagen. Vi har hatt veldig god kontakt oppigjennom, men da ho fant seg en ny type ble det nesten slutt p det vennskapet. Han er nok ikke s interessert i ha kontakt med oss, eller s mye annet som har tilknytning til fortiden hennes. Dessverre. S det var skikkelig koselig da den meldinga tikka inn p mobilen p morrakvisten. 

Disse verste bildene er fra sjsiden ved Kvernhusvannet. Det ligger ei speiderhytte her (tror iallefall det er det). Og det er friomrde som er tilgjengelig for alle. En kan til og med legge til med bten p brygga nedenfor.

Ellers er veien rundt vannet egentlig veldig lett g. Men akkurat i gr kveld var det litt tungt, til tross for at snen var godt nedtrkket. Men det er jo et populrt omrde, s vi traff en del folk og hunder p rundturen. Og det er litt slitsomt med denne hunden vr som absolutt vil bort og hilse p alt av firbente vi skal passere. Ingen vil jo hilse p han lengre. De aller fleste andre hunder blir jo redde bare de ser han, og begynner bjeffe lenge fr vi passerer. Og om han da bjeffer igjen s er det jo vi som har en gal hund! Jaja ... er vant til det der jeg, siden jeg har hatt schfer i alle r. Men m innrmme at jeg synes det er skikkelig urettferdig at sm gneldrebikkjer kan f gjre som de vil! S her er det absolutt strrelsen som teller!

Egentlig er det ganske deilig g p denne tiden av dgnet. Snn rett fr en tar kvelden i sofaen. Blir sikkert mer av det n som det blir lysere, og forhpentligvis mindre sn etterhvert.

Mannen tar pskeferie fra i dag. For frste gang p de rene vi har vrt sammen. Har aldri hatt som vane ha fri disse dagene jeg heller. S jeg hper p fint vr, slik at vi kan ta noen dagsturer den kommende uka. Om helsa holder ... og hpe p det er jo omtrent som hpe p den bermte lottogevinsten! Men, det er jo viktig ikke miste motet helt ogs da. ;)

I dag skal jeg til byen og sjekke strene. Alts til yenlegen. S fr vi se hva han sier, om jeg ser drlig nok til bli operert. Jeg sleit jo allerede veldig de siste rene jeg jobba, s fra mitt synspunkt er det p tide gjre noe. Om det er mulig da. Selv om jeg ikke akkurat ser frem til at noen skal rote rundt inni ynene mine. For akkurat det er ganske skummelt ... tenk om det skjer noe galt s jeg blir blind?

Jepp. Jeg er litt pingle. P noen felt. Og det er enda verre ting som kommer. For siden jeg har hatt s vondt i magen over lang tid, s er det sendt en ny henvisning til spesialistsenteret. Dermed skal jeg snart f stappa slanger inn bde her og der for kikke litt p innmaten. Det kjennes ut som om jeg har betennelse midt i magen, mellom navlen og brystet. Det har vrt oppblst og varmt og forferdelig vondt. Men det kommer og gr. Det tok seg skikkelig opp da jeg spiste litt spekemat her en kveld, og det var mye verre om nettene enn p dagen. Merkelig greier.

Jeg avbestilte den timen jeg hadde rett fr jul. Fordi jeg ikke turde. Men med min bestemors kreft i magen, som endte i utlagt tarm da ho var 40, er det kanskje ikke s lurt bare overse dette her. Selv om jeg kommer til fle at hele underskelsen er et overgrep. S jeg har sagt ifra at jeg m ha beroligende, hvis ikke s gr jeg bare hjem igjen. Aller helst har jeg lyst til ha med meg noen inn. Helst mannen min. Snn at han kan passe p meg. Men det gr vel ikke, og han har sikkert ikke spesielt lyst til det heller ...

Egentlig tenkte jeg frst det var tablettene som ble for mye for magen. S jeg droppa de i tre dager. Alle sammen. Men det var jo ikke spesielt lurt, for da ble jeg jo liggende her med en verkebyll av en kropp, pluss migrene p toppen av det hele. S det fine vret vi har hatt noen dager fikk jeg bare nytt fra sofaen. Og det er skikkelig kjipt. Da er det iallefall mye bedre vre frisk og oppegende, selv om en da m vre p jobb og se p finvret gjennom vinduet der. Om en i det hele tatt har noe vindu da. Jeg hadde kontor noen r en plass der vi bare kikka rett ned i et kjpesenter. Ante ikke hva salgs vr det var fr vi var ferdige for dagen. Fordelen da var jo at du ikke ante hva du gikk glipp av ...

nsker deg en fin dag. ♥

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Dp og hageidyll i Litauen

Hei der. Som jeg har lovet, s kommer litt flere bilder fra denne fantastiske hagen i Litauen. Grunnen til at vi var her var at mitt yngste barnebarn ble dpt i slutten av juli 2017. Hun er halvt litauisk, halvt norsk, og selskapet var hjemme hos de litauiske besteforeldrene hennes. Her hadde de stelt istand et fantastisk selskap i et partytelt i hagen. Flott pynta og masse god mat.

Men det var hagen som fascinerte meg. Jeg tror rett og slett jeg ble litt forelska i denne eiendommen, og jeg har etter dette besket ingen problemer med forst at min eldste datter er s glad i landet og folkene der. Det som er litt kjipt er at vi ikke kan prate sammen. De snakker ikke engelsk, s vi er avhengig av at noen oversetter for oss.

De er gjestfriheten selv. De har ikke mye, men deler det de har. De dyrker masse, selv p ei lita tomt. Eller lita og lita, det kommer jo helt an p hva du sammenlikner med. N forstr jeg frustrasjonen deres da de var her og s at vi ikke hadde en eneste nyttevekst verken hjemme i hagen eller p hytta. Her er det ingenting som gr til spille, og hadde de visst hvordan vi lever her, s tror jeg nesten de hadde ftt sjokk. Faktisk synes jeg det var en smule flaut vre fra Norge da vi var p besk hos dem. 

For sju r siden var de her. Da bodde vi p hytta og de fikk lne huset vrt. Hagen vr har aldri sett s velstelt ut som etter ha vrt disponibel for denne familien i ei uke. De hadde bde luket og vannet, klippet og styrt noe voldsomt. Vi kom jo hjem til reine parkanlegget!

De hadde et helt fotoalbum med bilder fra huset og hytta vr! De er ikke akkurat s veldig bereist, s jeg tror aldri de hadde bodd s fint fr. Og fiskesuppa de fikk servert ute p hytta kunne de visst aldri glemme ... Vel, en kan jo f prestasjonsangst av mindre! De kommer tilbake til sommeren, tror ikke de skal bo her, men regner med at de i det minste kommer p besk. S vi har litt strekke oss etter tydeligvis, om vi skal opprettholde frsteinntrykket. 

Mitt eldste barnebarn Adriana p ni r. Sstera til dpsbarnet.

Kakling i skuret. Etter ha tusla rundt og snokt p tomta fant jeg plutselig ut at de hadde hner ogs!

Mitt mellomste barnebarn, Emily p snart fem. Kusina til dpsbarnet.

Her er det rigging av hoppeslott p gang. Leid for anledningen.

Det var en lang seremoni i kirka. Ingen normal andakt (tror jeg), her var det rett og slett bare dpsbarnet og familien som sto i fokus. Det ble sagt en hel haug, uten at vi som kom fra Norge skjnte et eneste ord. Dpsbarnet var ikke helt fornyd med tingenes tilstand. Om du synes ho er litt stor for bli dpt, s er alts dette helt normalt i Litauen. Det er ikke som her, at det helst skjer fr de er tre mneder.

Utflukt med sjampanje. Etter dpen dro vi til en innsj der jeg fikk tatt masse flotte bilder av de som var med. Men jeg har ikke spurt om vise dem, s dermed fr du ikke sett noe fra den turen.

Jeg hadde sett for meg at dette var en kjip plass midt inni landet. Men de har vanvittig mange innsjer, digre innsjer, som er s store at du ikke kan se fra den ene enden til den andre. Det er en fantastisk natur her, og veldig velstelt og fint! Et eldorado for fotointeresserte.

Bildet under er meg og mine. Er de ikke flotte?

S var det klart for selve festen. Og det er her det tar helt av i forhold til en vanlig barnedp her hjemme. Jeg som ikke synes barn og alkohol hrer sammen, sverger nok mer til den normale norske skikken nr det gjelder dp. Men her er det nok mer naturlig ha ungene med - hele tiden. Det er jo lagt opp til dem ogs, med hoppeslott, trampoline, plaskebasseng og leker. Noe for bde liten og stor alts. 

Hovedpersonen, Savanna, her er ho 14 mneder. Og sikkert veldig glad for at dpen er vel oversttt.

Det ble en artig fest! For de som klarte drikke og slappe av med ungene lpende rundt. Jeg er nok litt nazi p det feltet. Barn og alkohol er to ting som ikke hrer sammen, spr du meg. Litt slitsom med mye lyd og mange folk, s jeg gikk hjemover som en av de frste. Rundt midnatt. Og hjem var et rom vi hadde leid et stykke bortenfor. Ikke s lett finne veien i mrket nr en ikke er kjent, s frste kvelden vi var der gikk vi feil, hele gjengen. Det er ikke akkurat s mye gatelys, eller fortau, her ute p landsbygda, men de har desto flere bikkjer som str og gneldrer nr noen gr forbi ... det var faktisk litt skummelt ...

Gikk du glipp av de andre bildene herfra?
Da kan du ta en titt her: Korshyden og Landsbygda i Litauen. Og HER er et tidligere innlegg.

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Dager kommer og dager gr ...

Og jeg henger med s godt jeg kan. Det er ikke helt godt nok. Egentlig. Jeg er sliten og lei. Har vondt over alt. Det meste gr feil vei her. Kroppen funker ikke, jeg vil s mye men klarer nesten ikke noe, konomien er p bnn, bilen min er det noe galt med, tennene mine er det noe galt med, klrne mine passer ikke, huset trenger srt renovering, hytta likes ... men joda, jeg har noe vre glad for ogs. Barn og barnebarn, pluss en fantastisk mann! Det er bare det at jeg fler meg som en klamp om foten p alle sammen. Fler at jeg ikke fortjener at noen er glad i meg, fler at jeg ikke er verdt noe som helst. Jeg gir jo minimalt tilbake, og jeg er jo vant til vre den som gir og gir. Nei, dette passer absolutt ikke denne kjrringa, og jeg kan ikke fordra ha det p denne mten. 

ss er jeg ikke s veldig glad i vinteren heller lengre. Det er ikke akkurat snen som er s ille, for det gjr det jo fint og lyst og skjuler en srdeles ustelt hage. Men det er de centimeterne med is som har lagt seg p toppen. Isen som gjr det nesten helt ufremkommelig over alt. Isen som gjr at vi m stabbe oss avgrde p skare og rtten sn nr vi skal ut med Jonas. Isen som gjr at det aller beste er g tur p sykkelstiene. Noe som er ekstremt kjedelig! Noe som ikke gir den avkoplinga en tur i skogen gjr. Mulig det bare er derfor jeg str her og stanger mot veggen og tenker dumme ting. Jeg fler meg fanget! I en kropp jeg ikke vil ha, i en hverdag som jeg hater. For tia fler jeg at livet ikke har noen mening. Heldigvis gr det sikkert over, denne ganga ogs. Og jeg hper det gr pokker s fort, for dette er ikke en givende plass oppholde seg over tid. Noen ganger tenker jeg at det hadde vrt bedre om jeg gikk fra denne drmmemannen min, gitt han friheten tilbake. Da kunne han jaffal ftt et liv, og jeg slapp g rundt med s drlig samvittighet hele tiden. Men p samme tid kan jeg jo ikke tenke meg et liv uten han heller. Det ville jo sikkert blitt enda verre. For meg. Han derimot, kunne jo ftt det bra med ei annen, velfungerende dame. Ei med jobb og en skikkelig inntekt. Dermed hadde bde livet og konomien hans bedret seg betraktelig. Jeg kunne jo bare flytta ut p hytta ... og det er nettopp det jeg har tenkt om dette gr til helvete. Da vil jeg ta med meg Jonas og bare vre der ute. Helt aleine. Med utedassen og hele pakka. For jeg kommer jo aldri til ha rd til kjpe meg en egen plass bo.

Penger er ikke alt. Det er lett si for de som har mer enn nok! Penger gjr det meste mye bedre. Enklere. Gyere. S si at penger ikke betyr noe er det strste vrvlet jeg har hrt. Penger gjr deg lykkelig, for da kan du gjre det du har lyst til, noe som gjr dagene og livet mer innholdsrikt.

Gud som jeg angrer p at jeg tok den sluttpakka! For tenkt om jeg ikke hadde blitt sparka, tenk om de hadde beholdt meg, at det var nok av andre som gikk slik at de rakk mlet likevel. Tenk om jeg hadde hatt litt is i magen og ikke vrt s redd for havne som arbeidsledig p nav. Da hadde livet vrt helt annerledes n. Kanskje. Jeg traff forresten sjefen p den arbeidsplassen tidligere i uka. Jeg hadde bare lyst til kvele fyren! Akkurat der og da flte jeg at det var han som hadde delagt livet mitt! Men egentlig er det vel bare meg selv som er skyld i hele elendigheta. Jeg burde ha klamret meg fast i den jobben jeg hadde, jobben som var halve livet mitt, og jeg burde ha klart fortrenge at kroppen forskte si meg at jeg mtte gire ned n. Jeg hadde jo tross alt klart det i revis. S hvor kom denne pinglete kjrringa fra egentlig?

Jaja ... det er godt en ikke vet hva fremtiden bringer. Akkurat i dag tror jeg ikke min fremtid bringer med seg noe som helst. P en mte er det over n. Livet mitt. Det som var verdt leve og sloss for. Men n m jeg komme meg ut av dette sytemoduset og inn p kjkkenet. Jeg skal bake en kake som jeg skal levere til dattera mi, og vi skal avgrde og hre p eldste barnebarnet som skal synge sammen med tanta si i en litauisk klubb. Tanta som er kjendis i Litauen.

Og seinere skal vi p slektstreff med Jonas' mor og bror. Broren skal p utstilling her i byen, s vi har bedt oppdretteren p middag i kveld. Koselig ting alt sammen, men jeg ser bare p det som et ork. Stress. Kjenner resusen hyle med dobbel styrke allerede, og skallebanken er p vei. S n gjelder det bare ta seg kraftig sammen, finne frem smilet, og hpe det holder resten av helga ...

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Les mer i arkivet Mai 2018 April 2018 Mars 2018
Marit

Marit

54, Kristiansand

Fotogal, halvgammel kjrring fra Srlandet. Foretrekker sommer og sol. Trives absolutt best ved sjen. Elsker reise. Gift for andre gang, s dermed har vi "mine og dine" barn og barnebarn, noe som innimellom kan vre en liten utfordring. Men stort sett gr det greit. Heldigvis. Sammen har vi leonbergeren Jonas som vi hentet rett fr jul 2015. Bloggen ble til da livet p en mte stoppa opp. Den ble min klagemur for at jeg ikke skulle g rundt hjemme og sutre og pipe for alt og ingenting. Etter ha blitt fortalt av den ene legen etter en andre at jeg hadde verdens verste overgangsalder, s viste det seg etter ti r at det ikke bare var den som satte en stopper for mitt normale liv. Men fibromyalgi. Og med den diagnosen p papiret mista plutselig alle legene interessen ... s da sitter jeg her da.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer