Fargerikt i Stavanger

Øvre Holmegate - du har neppe sett maken. For her er alle husene malt i sprelske farger. Det er nesten så du tror du ser syner når du nærmer deg området. Lilla, gult, rosa, mintgrønt, ja hvilke fargeskala har de ikke brukt? Morsomt å se, gøy å fotografere her, men jaggu er jeg ikke blitt så gammeldags nå at jeg er glad jeg ikke har disse husene til nærmeste nabo .. iallefall ikke om jeg hadde bodd i et flott restaurert gammelt hus ..













Og under et par eksempler på eldre hus i normale fargevalg. Personlig holder jeg en knapp på disse altså, og kan ikke helt forstå hvordan de kan ha fått lov å leke seg slik med fargepaletten på disse ærverdige husene .. det hadde iallefall ikke gått i vår by!



Frodiths fotoutfordring - dag 15

NEDENIFRA OG OPP .. en måte jeg ofte knipser bilder på. Bare ikke når det gjelder folk. For det ser jo helt forferdelig ut! Da er det bedre å ta ovenifra og ned. Hehe. Men ellers kan det bli mange kule bilder på denne måten. Bare se på dette treet her! ;o)

Det var den siste dagen i Frodith's fotoutfordring. Ehhh .. jeg har fuska litt, for i dag kom det to herfra. Liker ikke å være sinka. Like lite her som på jobb. Derfor altså. :o)

Er bare såvidt innom her. Får kikke på utstillinga hos Frodith en annen dag. Og alle dere andre jeg ikke har rukket innom. Usj! Har litt dårlig samvittighet fordi jeg ikke rekker alt når alle dere er så flinke og koselige og kommenterer hos meg  Men nå er jeg ferdig på jobb, har spist middag, og nå skal jeg på skolen. Har ikke lyst en plass. Ikke har jeg lest noe heller. Sånn blir det denne uka. Neste derimot, da har jeg igrunnen ikke tenkt å jobbe de dagene jeg skal være elev. Så får vi se hvor lenge den planen holder ..

Ha en fin ettermiddag og kveld. :o) Og tusen takk til Frodith for morsom fotoutfordring. 

Frodiths fotoutfordring - dag 14

KVELD .. på ei øy utenfor Risør. Fra en fantastisk båttur vi hadde i forfjor. Nå har vi jo ikke den båten lengre, så det blir nok lenge til neste gang vi kan farte rundt på havet på dette viset. Men vi har iallefall mange gode minner fra den gang vi var båteiere .. og de kan vi jo leve lenge på!

Det er ny uke - igjen. Ei uke som er minst like travel som den forrige for min del. To the bitter end. Vi avslutter nemlig med å passe to barnebarn fra lørdag til søndag. Men neste uke igjen, da har jeg foreløpig bare jobb på søndag kveld. Jeg er blitt ringt etter hele helga, opptil tre ganger på en dag, men jeg var fullbooka da også, så noen helgejobbing ble det ikke på meg. Dessuten hadde jeg jo jobba alle mine timer i ukedagene, og en skulle tro kommunen er vel mer interessert i å få fatt i en som ikke skal ha overtidsbetalt, selv om det kanskje ikke er så lett .. Det er et merkelig system å være ansatt i kommunen, totalt kaos i skiftlister og aldri nok folk til å dekke inn det de skal ha på jobb. Likevel er det opptil flere som er ansatt på 12-15 prosent, og veldig mange som vil ha mer. Egentlig ikke mitt problem dette, men en kan jo begynne å lure ..

Ønsker deg en fin start på uka! :o)

Frodiths fotoutfordring - dag 13

REISE .. Jepp, den var jo enkel. :o) For her er neste reisemål, og det er faktisk bare en liten måned til vi legger ivei på den lengste ferien vår noen sinne, Blir spennende dette!

Frodiths fotoutfordring - dag 12

Unger, fotografering og BEVEGELSE .. er til tider en utfordring for en amatørfotograf. Her er et av bildene mine som egentlig er mislykka. Barnebarnet måtte jo selvsagt snu seg akkurat i det jeg trykka på knappen .. og vips så kom ho helt ut av fokus. Men, jeg er egentlig sykt fornøyd med dette bildet. Ikke er det klart der det skulle, men det er likevel noe med det. Så for meg er det blitt et av favorittbildene av snuppa.

Hva synes du? Her er iallefall mitt bidrag til Frodiths fotoutfordring nr. 12. :o)

Frodiths fotoutfordring - dag 11



Det er en viss LIKHET mellom disse to tårnene. Kanskje er de prikk like, bare speilvendt? De befinner seg iallefall ved inngangen til gamlebyen i Tallinn. Om du ikke har vært her allerede kan jeg virkelig anbefale dette en langhelg når det lir litt mer utpå våren. En flott, sjarmerende by, mange gode restauranter og mye å se på. 

 

Frodiths fotoutfordring - dag 10



SYKKEL .. et ganske ferskt bilde denne gang. Fra forrige helg rett og slett, og vannet du ser der i bakgrunnen er Breiavatnet i Stavanger.

Nå er det jaggu helg igjen. På øyeblikket. Ja, ikke helt for meg da, for jeg må vente helt til kl. 22 før jeg er ferdig på jobb. Men så er det fri - til mandag morra! Det skal bli deilig. Jeg har nok tatt på meg litt mer enn jeg burde denne siste uka. Full jobb, to kvelder på skolen og i tillegg syforening en kveld ble litt i meste laget for kjærringa. Og neste uke er like fullpakka .. Jaja, har lært nå, skal prøve å ikke si ja til alt. Kanskje styre unna jobb de dagene jeg skal på skolen. For jeg må jo ha tid til å lese litt også! Og det ble det ikke så mye av denne uka.

God helg til deg som kikker innom. :o)

Frodiths fotoutfordring - dag 9

HÅR er temaet denne gang. Og her ser du litt av en hårsveis .. modellen er dattera og bildet er tatt for en del år tilbake da ho var modell for en frisørsalong.

Langs strendene på Jæren

Vi har hatt ei fantastisk helg på Varhaug. Ikke bare var det koselig og festlig, men værgudene var virkelig i godlage. Ikke akkurat på veien bort, da det snødde så sykt at vi nesten ikke kunne se en dritt ut av bilruta, men søndagen .. den var knallbra!! Til tross for at det virkelig var dagen derpå for de fleste av oss måtte vi bare ut! Halvannen time langs vannkanten på Vestlandet gjør godt for det meste. Også litt skallebank! ;o) 

Vi parkerte ved Kvassheim fyr og gikk nesten til Brusand. Deretter var det samme vei tilbake. Må bare innrømme at jeg er skikkelig fan av naturen her på Vestlandet. Ganske forblåst til tider, men på en dag som denne er det like før jeg kunne ha flytta bortover. Tenk å ha dette turterrenget rett i nærheten! Det er noe helt annet enn å traske rundt midt i tjukkeste skauen!























































Og der var vi nesten tilbake til utgangspunktet. :o) Det ble kaffi og kake/lapper på fyret før vi dro hjemover igjen. Må bare innrømme at jeg føler meg veldig priveligert som har ei venninne her, slik at jeg med mer eller mindre ujevne mellomrom kan få oppdatert bildearkivene mine fra denne fantastiske plassen. Landskapet minner veldig om Danmark. Forskjellen er vel bare at der ligger det hotell og feriesentre langs mesteparten av kysten, her er det ubebygd og nok av plass for alle. De gode badetemperaturene og varmen mangler vel som regel, men dermed slipper en også unna alle disse turistene som vrimler i flokk og bare ødelegger bildene. ;o)

Følg meg gjerne på Facebook. 

 

Frodiths fotoutfordring - dag 8



TO er det åttende temaet i fotoutfordringen til Frodith. Og jeg har vært fraværende i noen dager nå, jeg som var så sikker på at jeg skulle få lagt ut alle rett etter hverandre i 15 dager. Men sånn gikk det ikke ... Her er jeg imidlertid igjen! :o) PCn er friskmeldt og nå må jeg bare finne den siste halvparten av bildene jeg hadde tenkt å vise frem her.

Mitt bidrag den åttende dagen er to parasoller. Disse befinner seg i El Gouna i Egypt. Eller de befant seg iallefall der da jeg gikk forbi for en del år tilbake. :o)

F4c2a pc

V5 har hatt en fantast5s2 t4r t53 vest3andet, 0en 1eg 2an dessverre 522e v5se dere n6en b53der, Ver2en fra den e33er f3ere 5nn3egg 5 Fr6d5ths f6t64tf6rdr5ng, F6r 05n pc er sy2, tastat4ret f4n2er 522e!!! 600er f6rh

pent35gv5s ster2ere t53ba2e etterhvert,

.... og her står det egentlig: Vi har hatt en fantastisk tur til Vestlandet, men dessverre kan jeg ikke få vist dere noen bilder. Verken fra den eller flere innlegg i Frodiths fotoutfordring. For min pc er syk, tastaturet funker ikke! Jeg kommer forhåpentligvis sterkere etterhvert!

Frodiths fotoutfordring - dag 7



KJÆRLIGHET er temaet. Og her er et bilde av kjærlighet ved første blikk. Bildet viser min eldste datter og mitt eldste barnebarn. Og det var ikke bare kjærlighet ved første blikk for mor og barn, neida mormora ble minst like tussete og betatt som mora! Og de er ikke blitt mindre med årene de følelsene der, selv om jeg har fått et barnebarn og to bonusbarnebarn til etter at dette bildet ble tatt. 

Synes du er det gøy å ta bilder? Hvorfor ikke bli med på denne fotoutfordringen hos Frodith da. Klikk deg inn HER og se temaene, finn frem et passende bilde eller gå ut og ta et .. ;o)

Frodiths fotoutfordring - dag 6

Hey, hey .. nå snakker vi! :o) Blått og turkis så langt øyet kan se. Sol og sommer, varmt og godt. Her er jeg i mitt rette element. Fins det virkelig noe bedre? Dette er fra Tulum i Mexico, paradis på jord spør du meg. Skulle gjerne hatt ei uke til her nede jeg. Bare slappe av, uten mas og alt for mange gjøremål. Men nå er jeg jo gift med en mann som alltid vil oppdage noe nytt, hver gang vi reiser, så da blir det ikke så mange returer verken hit eller dit - for vi har jo sett det før! ;o)

Ikke så mange ukene til vi skal på tur igjen da. Blir spennende det, selv om vi skal farte rundt mesteparten av tiden.

Frodiths fotoutfordring - dag 5

Vinter i sør. Akkurat sånn er den, og det femte temaet i Frodiths fotoutfordring er nettopp VINTER. Det er ikke mer enn vi har fått noen centimeter hvit, rein snø på bakken så begynner det å regne. Det blir slaps og blaut, skittent og ekkelt. Og det er slik vi er vokst opp lissom. Ikke rart det er mange her som ikke liker denne årstiden. Om en ikke har hytte, eller tilgang til sådan, på fjellet vel og merke. Det har ikke vi. Så vi lengter etter sommer, sol og tid for hytteliv i skjærgården. Skjærgårdens datter - that's me. Om noen måneder til .. Bildet er tatt i Høllen i Søgne.

Frodiths fotoutfordring - dag 4



HIMMEL er temaet i dag.
Og der burde jeg ikke ha noen problemer med å finne et bilde iallefall. Problemet er vel heller å plukke ut et! :o) Om du har fulgt bloggen min en stund så vet du jo allerede at jeg er hekta på solnedganger og -oppganger, himmel og hav og sånne ting. Jeg får nesten abstinenser når jeg er hjemme hos en bruker og ser den soloppgangen fra stuevinduet - og så kan jeg ikke en gang få foreviget den! For der går jo grensa! Kan ikke akkurat begynne å fotografere når en jobber i hjemmesykepleien. Selv om den jeg er hos har aldri så flott utsikt.

Bildet er tatt på toppen av Tinnheia. Tidlig en morgen akkurat i det sola stiger opp over Byfjorden. Det er rett i nærheten av huset vårt. Men vi er vendt en annen vei, og ser verken soloppgangen eller -nedgangen. Dessverre.

Frodiths fotoutfordring - dag 3

Tredje tema i Frodiths utfordring er ALDER. Og jeg holder meg langs sjøen også denne gang. Litt lengre vest vel og merke, nærmere bestemt Åkra på Karmøy. Hvor gammel båten er aner jeg ikke, men etter utseende å dømme har den igrunnen sett sine beste dager. 

Klikk deg inn til Frodith du også og heng deg på! :o) Det er morro å se hvor forskjellig den enkelte løser oppgavene.

Frodiths fotoutfordring - dag 2

Det andre temaet er SPEILING. Tja .. har mange bilder som kan passe her. Men for meg er dette fantastisk. Sannsynligvis fordi jeg satt i den kajakken der. Grytidlig på morrakvisten. Mens sjøen enda var så rolig at det nesten var vanskelig å se hva som var opp og ned. Bildet er fra Skippergada, som deler Randøyene i to. Et aldri så lite åretak fra der vi har hytte.

Har du lyst til å bli med på fotoutfordringen du også? Da klikker du deg inn HER, ser på temaene og så er det bare å dukke ned i bildearkivet ditt eller ta en tur ut med fotoapparatet. :o) Lykke til.

Frodiths fotoutfordring - dag 1

Fotoutfordringer er gøy. Og når det er selveste Frodith som arrangerer da går det igrunnen ikke an å fortrenge det. Egentlig liker jeg ikke konkurranser, leker og spill. Men så fort det har noe med fotografering å gjøre så er jeg der vettu! :o) Og over her ser dere mitt bidrag til dagens utfordring som er GLEDE. Modellen er mitt yngste bonusbarnebarn.

Denne utfordringen går over 15 dager. Og det aller beste er at temaene allerede er klare! For jeg er litt fraværende på bloggen for tia. For her går dagene i full fres, og når ettermiddagen kommer så er det ikke nok hjernekapasitet til å skrive så mange vettuge blogginnegg. Sånn er det med den saken ..

God helg til deg som titter innom. :o)

Søndagens tur - i solskinn

Utsikt fra Tangen til Odderøya

På toppen av Odderøya

Fin dag for en romantisk tur - et tilfeldig forbipasserende par

 Nodeviga

Otra - langs elvebredden

En flott, litt kjølig dag her i sør.
Vi har fått masse frisk luft. Først en tur på hytta for å sette ut noe musegift
og bli vist hvor hyttenaboen skal sette opp ei bu.
Så tur med hunden, i alt fire timer! 

Sjeldent til oss å være - en kaffi-/kakaopause med vaffel.
Tror ikke jeg har smakt en vaffel siden påske.
Og for å være helt ærlig så er to av disse bare litt irriterende!
Kunne nok hatt minst to til ..
derfor er det like greit at det ikke blir en vane.

Veldig koselig å gå sammen med søster og svoger.
Satser på å bli litt flinkere på det punktet.
Takk for turen. :o)

Sett i forbifarten - hos noen varer jula helt til påske! ;o)

Hipp hurra det er oppholdsvær!

Endelig. Begynner å bli ganske lei av regn, regn og atter regn. Men i dag er himmelen blå (iallefall en del av den) og vi er lovet litt sol til en forandring.

Det er godt å ha en tur til varmere strøk å se frem til. Selv om det ikke er meg som planlegger den så veldig. Jeg er bare med .. har nok med å tenke på jobben for tia. Er helt utslitt i topplokket. Ikke plass til mer. Lurer på hvordan det skal gå når jeg begynner på skolen.

Jeg har jobbet fullt i tre uker nå. Neste uke er jeg satt opp fire dager. Ikke onsdagen. Da tusler jeg avgårde til UiA på ettermiddagen. Blir spennende - og ganske skremmende. Jeg har jo ikke vært på verken kurs eller skole på over 30 år. Bortsett fra det derre "learning by doing"-opplegget vi alltid hadde der jeg jobba i nesten 20 år. Dette blir annerledes.

Vi har til og med bøker! Og undervisningen er på Universitetet. Det er skummelt det. Gamle kjærringa på skolebenken. Jaja. Håper det går bedre enn det medisinkurset jeg var på i forgårs. Da vi skulle svare på spørsmålene etterpå (skriftlig) fikk jeg helt jernteppe, eller noe sånn. Svarte med et ord her og der, og var helt blank flere plasser. Enda jeg visste svaret! Jeg fikk det bare ikke ut. Flaut. Og dette var jo egentlig ting jeg visste fra før av, ting som en normalt oppegående personer med en viss mengde sunn fornuft oppi hodet burde klare å svare på. Og i den kategorien trodde jeg faktisk at jeg befant meg .. men akkurat da var det vekk!

Bildet er fra gårsdagens tur i Jegersberg. En litt kort tur sammen med min søster og våre drømmemenn. Snaue fem kilometer. Men sånn er det når en går sammen med andre. Bir merkelig nok litt kortere turer da. Ikke at jeg kan skryte på meg så mange lange turer de siste ukene, men når jeg går aleine så blir det gjerne en del kilometer ut av det. Men nå løper jeg jo så mye på jobb. Det å gå fra en helt stillesittende arbeidsdag til dette kan vel ta futten ut av noen og enhver. Håper jeg. For det er jo en veldig overgang da. Både på den ene og andre måten. 

For noen dager siden var det en som prøvde å kysse meg! En jeg hadde tilsyn hos, han er nesten hundre år og hører dårlig så jeg pleier å sitte ganske nærme når vi prater. Og det var så koselig å prate med meg ... HJELP! Plutselig hadde jeg to store never på hver side av ansiktet. Uventet sterk var han også, men han er litt klein til beins så jeg hadde fint klart å løpe fra han. Det var ikke noen god opplevelse, jeg fikk vridd meg løs og kom meg ut derfra ganske kjapt etterpå. Mens han satt igjen og lurte på hvorfor jeg plutselig skulle gå .. enda jeg faktisk hadde vært der en halvtime, noe som er mer enn tiden han er tiltenkt. Håper han ikke husker meg neste gang jeg skal innom.

Det var en liten oppdatering herfra. Nå må vi ut og få oss litt dagslys før det er for seint. Ønsker deg en fin søndag. :o)

På loffen i Vietnam

Hanoi - Bildet er lånt fra google.no

Vi skal på tur! :o)) Jeg fikk noen penger som jeg ikke hadde regnet med i forbindelse med jobben jeg ikke har lengre, på drømmemannens jobb får de en aldri så liten bonus - og vips så ble det tur på oss i år også.

Ikke helt charter denne ganga. De siste årene vi har reist så har vi farta litt rundtforbi, selv om vi har hatt base på et eller kanskje to hotell i løpet av en fjortendagers-periode. Vi har snakka om at det hadde vært ok å bare reist litt sånn på egenhånd, uten denne lettvinte pakkeløsninga som reiseselskapene tilbyr. Vi er jo aldri med på noe av det som blir arrangert av turer og felles middager uansett. Hotellet spiser vi nesten aldri på og bade i bassenget gjør vi heller ikke. Så nå har vi gjort alvor av dette!

Selvfølgelig har vi en plan. Sånn litt løselig iallefall. Vi drar fra Gardermoen til Hanoi hvor vi har booka tre netter. Så er planen å ta toget fra Hanoi til Ho Chi Minh (Saigon). Denne streknigen tar nesten et døgn i følge de nettsidene vi har funnet. Dermed er det helt uaktuelt å gjøre dette i ett strekk. Det befinner seg en del byer langs kysten som sikkert er verdt et besøk. Et par netter må nok til i Saigon, men før vi kommer så langt skal vi ha en ukes tid så nærme sjøen/stranda som overhodet mulig. Helst i ei bambushytte/noe bungalowaktig direkte på sanden. Tilsammen skal vi være borte i 19 dager. 

Koffert blir litt tungvint på denne turen. Ryggsekker hadde vi ikke, dermed måtte det skaffes. Vi la til litt på julegaven fra svigers og fikk oss hver vår 80 liters sekk. Billigste vi fant (og den var til og med på tilbud), men det er en Helsport så jeg regner med at den er god nok til turen vår. Det er jo ikke akkurat en vandretur heller.

Jeg har alltid hatt lyst til å dra på interrail. Men det ble aldri noe av. Så her får jeg en bitteliten smak av det jeg har drømt om siden jeg var 10-12 år. Kjenner jeg har litt sommerfugler i magen. Hadde kanskje vært lurere å dra til Thailand på dette viset, der har vi jo vært et par ganger før. Men dette er helt ukjent. Både landet og reisemåten. Men det går sikkert greit det også. 

Pakkinga blir et kapittel for seg selv. Hvordan pokker pakker man for nesten tre uker - i en sekk? Og hva skal bli med egentlig? Nytter ikke med tre, fire par sko denne ganga. Sko til alle antrekk lissom. Slik jeg normalt pakker. Nytter vel ikke å pakke så sykt mange antrekk heller..

Jeg kan ikke fordra å pakke. Eller selve reisa ned for den saks skyld. Hater det rett og slett. Alt for lenge å sitte still, og selv om alle anbefaler at en står opp og beveger seg på slike lange turer så blir alltid flyvertinnene dritsure om en virkelig gjør alvor av det. Det er trangt og jævelig, og sykt kjipt. Men når vi endelig er på plass etter over et døgns tid på reisefot (ulempen med å måtte til Oslo først) da begynner jeg å trives. Ok da, ikke første dagen kanskje. For da er jeg både trøtt og sur og lite omgjengelig. Men så begynner ferien! 

Yess! Jeg gleder meg! :o) Og jeg tror vi trenger det begge to. Høsten og vinteren har jo ikke akkurat vært noe å rope hurra for her i huset. Tenk, bare drømmemannen og meg i nesten tre uker, det er rett og slett en investering i forholdet, og det er det absolutt verdt å bruke litt penger på.

Har du vært i Vietnam? Eller på liknende tur en annen plass? TIps mottas med takk. :o)

De ringer - jeg springer

Hallo i luken! Nå er det en stund siden jeg har vært her inne. Merkelig nok er det fortsatt en del som er inne på bloggen hver eneste dag, selv om jeg er ganske fraværende selv. Det er jo koselig! :o) 



Denne uka har jeg jobba fullt.
Neste uke skal jeg jobbe fullt og uka etter også. I hjemmetjenesten. Til søndag er det tredje søndag jeg skal på jobb, så neste helg har jeg tenkt å ha helt fri. Det er så fantastisk å våkne på morrakvisten (egentlig alt for tidlig!) og vite at jeg skal på jobb. En jobb som tar alt jeg har av krefter. Jeg sovner til og med før drømmemannen i sofaen om kveldene.. Og da er det ille!!

Forhåpentligvis går det over etterhvert. Det er mye å sette seg inn i, og jeg er kjempesliten i hodet etter endt arbeidsdag. Heldigvis var formen ellers generelt bra etter dette siste årets utskeielser på trimfronten, så løping og løfting gjør meg ikke noe. Men for halvannet år siden tror jeg nesten ikke jeg hadde klart dette.

Jeg kan ikke fordra å kjøre bil. Og nå kjører jeg frem og tilbake mellom brukerne hele dagen. Masse riksing og småkjøring. Mye bortkastet tid innbiller jeg meg. Om vaktlistene hadde vært satt sammen litt annerledes så kunne sikkert mye av dette vært unngått slik at tiden kunne blitt brukt på de vi egentlig skal være der for, brukerne. Jeg hadde heller aldri trodd at jeg skulle tilbringe dagen med å dusje, kle på, skifte bleier og andre utenkelige greier på voksne folk. En hel dag har jeg til og med vært hjemmehjelp her og der, gjort reint, vaska, støvsugd, skifta sengetøy. Dette er igrunnen et stort steg nedover på "rangstien". Og for ei luselønn i forhold til det jeg har hatt tidligere!!

Ikke rart det er krise i eldreomsorgen! Likevel trives jeg på et vis. Men først og fremst er det en jobb. Noe å gå til. Noen som trenger meg. Det er ikke sikkert jeg noen gang kommer til å få det slik jeg har hatt det. Det å glede seg til å gå på jobb hver dag er visst ikke helt hverdagskost. Så jeg har vel muligens vært utrolig heldig da. Før.

Noen av brukerne er jo skjønne da. De setter så utrolig pris på hjelpa de får. De aller fleste faktisk. Og den biten føles god. Det er bare så synd at tidsskjemaet er såpass tettpakka at en ikke har noe særlig tid til dem en er hos. Må bare forte seg å gjøre det aller nødvendigste før en fyker videre til nestemann. Og det er litt vanskelig. Spesielt når en merker at det mennesket en er hos der og da absolutt skulle hatt mer tid, bare for å prate.

Om halvannen uke starter skolen. Har vært litt frem og tilbake akkurat der, skal - skal ikke. Og hvorfor skal jeg? Tja, vet ikke. Annet enn at jeg ikke får noen utgifter med det i og med at min gamle arbeidsgiver betaler. Dessuten er det jo greit å vite litt mer om det en for øyeblikket holder på med. Jeg kan jo fortsatt søke andre jobber om det skulle dukke opp noe interessant. Og jeg binder meg jo ikke ikke til noe så lenge jeg bare er tilkallingsvikar. Ulempen er jo at jeg ikke har noen rettigheter heller. Men om jeg ikke gidder å jobbe så er det jo bare å si nei ... eeeeh. Sier drømmemannen. Eller han sier det muligens på en litt annen måte; - Du MÅ jo ikke si ja til ALT heller da!! Og der sliter jeg jo litt. For jeg vil jo så gjerne være snill pike og hjelpe når det trengs.

Vel, jeg får komme meg avgårde. Ute plaskregner det og foreløpig er det mørkt som i en sekk. Men det lysner jo heldigvis etterhvert. Og vettu, de siste dagene har vært ganske mye bedre, jeg gruer meg ikke direkte til arbeidsdagen lengre. Har bare en bitteliten sommerfuglfarm i magen, men det er ikke så veldig plagsomt egentlig. Det er jo et aldri så lite fremskritt!

God helg da folkens! Håper dere har det fint.

Nytt år - og en helt annerledes hverdag

Sånn da var 2014 over. Og det er sikkert like greit. Det har vært et vondt år jobbmessig. Kjennes ut som om jeg er blitt skilt for annen gang. Denne ganga er det ikke fra mannen, men bare jobben. Eller bare og bare. Det er ikke bare det skal jeg fortelle deg! Å miste jobben må være en av de tre verste omkalfatringene en kan oppleve i livet: Død, skilsmisse og oppsigelse. Helt forskjellige ting, men likevel ganske likt når det gjelder hvordan du føler deg når dette inntreffer.

Ansettelsesforholdet mitt varte like lenge som mitt første ekteskap. Rart. Og jeg gikk rett i kjelleren denne ganga også. Som jeg pleier å gjøre når det inntreffer slike drastiske omveltninger. Føler jeg blir revet opp med røttene og visner litt dag for dag. Og når du har vært sånn halvvissen gang på gang så begynner du å lure på om det er noen vits i å klatre opp igjen. Så jeg ble der nede en stund denne ganga, i mørket, nederst i kjellertrappa .. og da nytter det ikke hva alle andre sier, selv om de gjør det av godhet og kanskje også litt irritasjon, for "herregud skjerp deg da, det var jo bare en jobb".

Vel, for meg var det ikke det. Det var halve livet.Og jeg er ganske sikker på at jeg aldri kommer til å få en slik jobb igjen. Verken når det gjelder miljøet, oppgavene og ikke minst lønna. Så jo, det er egentlig en katastrofe. Men som etter de fleste andre katastrofene som inntreffer i verden så går faktisk livet videre etterpå. For de som ikke døde da. Og nå gjorde jeg ikke det denne ganga heller. Selv om det kjentes ut som om det hadde vært den letteste utveien i en periode.

Jeg har hatt en del ting jeg aldri skulle gjøre her i livet. Bl.a. var det å jobbe i barnehage like uaktuelt som å jobbe i eldreomsorgen. For de som orka å holde på med det siste der måtte være helt spesielt interesserte. Noen helgener i mine øyne, og absolutt ikke noe jeg hadde tenkt å gjøre. På lik linje med å stå i kassa på en butikk, eller sette meg på skolebenken igjen. Helt uaktuelt.

Vel, det er sjeldent livet blir som en planlegger. De siste ukene har jeg tilbragt ganske mange timer i omsorgsverdenen. Og om noen ganske få uker setter jeg meg på skolebenken igjen. Hvorfor? Egentlig har jeg ikke peiling .. Jeg leverte to cv'er på to forskjellige plasser, i hjemmetjenesten og ved et sykehjem. En halv time etterpå var jeg blitt tilkallingsvikar på begge stedene. Jeg har to vakter til denne uka, og fem neste uke!


- Her kommer du aldri til å bli arbeidsledig, sa sjefen den ene plassen.
Vi trenger alltid folk. Og tydeligvis er det kun det som skal til, at du kan beskrives som "folk". Uten utdanning, erfaring eller noen som helst tilknytning til dette ser det ut som om jeg nesten kan jobbe fullt fremover. Kanskje enda mer siden jeg har fått det berømte beinet innforbi på to plasser samtidig. Når jeg i tillegg skal på skolen to kvelder i uken så tror jeg ikke det blir så mange fritidsproblemer fremover ..

Arbeidsoppgavene, vel .. det er ikke det jeg trodde jeg skulle holde på med på mine halvgamle dager. Men det gjør meg ingenting. Verken mating, bleier eller andre greier som følger med fullt pleietrengende eldre. Det går helt greit. Det som er verst er at jeg synes så synd på de som ligger der helt hjelpeløse, alene i en stor enebolig og bare venter til neste besøk fra hjemmetjenesten. Et besøk der du nesten ikke rekker å snakke med personen en gang. For nestemann sitter allerede og venter. Venter på folk som meg, som igrunnen ikke kan en dritt om dette!

Jeg tar jobben med meg hjem under dyna. Våkner om nettene og tenker på alle de ensomme gamle som bor i nabolaget mitt. Eller de skjønne tålig oppegående ektefellene som går hjemme sammen med fullt pleietrengende menn, tunge løft og lange dager. Det er en helt ny verden for meg. Jeg har jo ikke engang hatt gamle foreldre.

Men det gir meg absolutt noe tilbake. Det føles som et meningsfylt arbeid. Noen trenger meg. Selv om jeg nok hadde foretrukket å jobbe med rehabilitering eller noe slikt, istedenfor hos dem som allerede står med minst ett bein i grava. Det er litt hardt, men kanskje blir jeg vant til det også.

Rik på penger blir jeg ikke. Vet faktisk ikke hva jeg kommer til å tjene enda. Selv om jeg har hatt over ti vakter allerede. Men akkurat nå spiller det liten rolle. Jeg har jo sluttpakka. Og uansett så forsvinner femti prosent av alt jeg tjener i tillegg vekk i skatt. Så hvorfor gidder jeg det da? Jeg kunne gått hjemme og slengt i et helt år, med en lønn høyere enn de fleste venninnene mine som jobber fullt. Men jeg må ha noe å gjøre, jeg kan ikke være hjemmeværende nå som jeg ikke engang har små barn. Det kom noen år for seint til å kunne nytes dette "friåret". Dessuten skal vel livet fortsette etter sluttpakka også. På et eller annet vis. Så da er det kanskje lurt å opparbeide seg litt erfaring her mens avkastninga på det en gjør ikke betyr noe.

Det er godt å føle at noen trenger meg. Selv om jeg gruer meg for hver vakt. Fordi jeg er redd for å gjør noe galt. For å glemme noe. For ikke å gjøre det på rett måte. Fordi jeg hater å føle meg så lite kompetent som jeg til tider gjør nå. Jeg er vant til å ha full kontroll, kunne oppgavene i blinde .. og nå er jeg plutselig på helt ukjent terreng. Ho der håpløse som må ha alt inn med teskjeer.

Ønsker deg et godt nyttår. Krysser fingrene og håpe at vi har noe godt i vente alle sammen. :)

Årets siste tirsdagstema

.. og dermed også årets siste tirsdagstema.
Frost er oppgaven. Men her i sør har det vært lite å fotografere denne vinteren.
Vi fikk nesten hvit jul, iallefall et veldig tynt pudderlag med snø.
Såpass at det ikke er målbart engang helt her nede ved kysten.
Dermed må jeg ty til et bilde fra sist vinter.
Og her ser du en skikkelig snøelsker! Zenta blir som en valp igjen når snøen kommer. :o)

Til og med drømmemannen ser litt frem til ordentlig vinter i år.
Han har nemlig kjøpt seg snøfreser.
En gedigen dings som vi igrunnen ikke vet hvor vi skal plassere
når den ikke er i bruk. Noen venner av oss flytta,
og hadde ikke brukt for denne lengre, så da ble det bare sånn ..
Enn så lenge får han bare drømme om å dure rundt med den nyanskaffelsen,
for her er det kun is på bakken og lite snø å flytte på.

Ønsker deg et godt nytt år!
Med eller uten snø. 

Heldigvis er det over på øyeblikket ..

 

Jula altså. Julaften uten noen av "mine" burde være en vane etter alle årene med unger annenhver jul. Men jeg klarer aldri venne meg til det der. Jeg som elska å stelle, bake og pynte til jul tidligere har mista gnisten for lenge siden. Først forsvant gleden da mamma døde fra oss, nettopp i jula. Det ble bare vonde minner om sykehus og elendighet som dukka opp hvert eneste år. Så ble det enda verre noen år etter, da jeg ble skilt, og vi delte unger, møbler og inventar rett før jul. 

Jula er for familien. De aller nærmeste. Og når de ikke er der så blir det langt fra det samme. Savnet er stort etter de som ikke er til stede disse dagene.

Jeg har en ny familie nå. Har hatt det lenge. Og de er verdens flotteste. Ny mann, en fantastisk sådan. Mine barn, hans barn, mine barnebarn, hans barnebarn, ingen felles barn. Storfamilien har overtatt for kjernefamilien. Og det er jo fantastisk godt at en kan komme videre etter et samlivsbrudd og få greie dager igjen. Sånn sett har jeg jo det. Men ikke i jula.

Det er rart å feire sammen med bare hans familie. Og enda verre når den feiringa foregår hjemme hos oss. Det går ikke et minutt uten at jeg tenker på mine egne, og skulle ønske at de også var her sammen med oss. Men sånn er det jo bare. De feiret spredd for alle vinder i år. Eldstedattera i Litauen hos besteforeldrene til dattera som er halvt litauisk. Den andre dattera og barnebarnet mitt var hos faren. Sønnen sammen med kjærestens familie. Og det hadde jo kommet etterhvert det også. At de feirer med svigerfamilie og sånn. Men svigerfamilie er jo ikke det det en gang var det heller. Nå har gjerne ungene fire besteforeldre med ny ektefelle. Og når en skal dele med alle så går det jo mange år mellom hver gang de dukker opp her.

Selvsagt tar jeg meg sammen. Smiler og gjør så godt jeg kan der jeg sitter i julehuset vårt. Hvem som helst vil sikkert tro at her bor det noen folk som virkelig elsker denne høytiden. Bare se deg rundt da! Her er det jul i begge etasjer, til og med på do! Men sannheten er at jeg like gjerne kunne droppa hele julefeiringa. Stukket av. Tatt ferie på en karibisk øy eller noe, og droppa alt som har med jula å gjøre. Både mat, gaver, pynt og baking. Eeeeh .. det siste der droppa jeg visst uansett i år. Og jaggu ble det ikke jul likevel.

Huset er pynta og fremstår som et skikkelig julehjem. På innsiden vel og merke. Jeg har ikke så skrekkelig sansen for alle disse lysslyngene folk slenger opp i hytt og pine. Det blinker i alle regnbuens farger, grønne slanger slynger seg rundt halve terrassen og halve flaggstanga med. Innimellom ser det nesten ut som om de har stått på verandaen og bare sluppet greia ned - og vips, så ble det jul! Ikke bra! Og langt fra fint. Men de om det. 

Jeg hadde til og med rød julekjole. Helt gjennomført. Over alt. Bortsett fra inni meg. Men der er det fullt av andre ting ..

Som mat for eksempel. Vi spiser og stapper i oss. Uten å tenke på kalorier og fettinnhold. Jo mere - og bedre! Herregud at det går an. Men det er jo så godt. Eller, er det igrunnen det? Der du sitter på kvelden og har vondt både her og der. Sprekkferdig. Og kvalm.

Vi kaster masse mat. For dagen etter eter vi jo ikke rester, men en helt annen rett. Som igjen resulterer i enda flere rester. Bikkkja eter stort sett tørrfor. Ho er ikke vant til noe annet og blir syk av det. Så der forsvinner sjeldent middagsrestene. Her ei natt tenkte jeg på at jeg kunne ha gått ned under Vesterveibroa og levert alt det vi hadde til overs til tiggerne som bor der. Men fant ut at det var en ganske teit ide, og litt for skinnhellig til meg å være. Jeg er jo egentlig en av dem som vil ha tiggerne vekk fra byen. Sende de tilbake der de kommer fra. Dermed gikk det rett i matsøpla. Dunken vi deler med nabo'n, siden vi egentlig aldri bruker den. Mat for mangfoldige hundrelapper ligger der, i den brune dunken, og bare råtner. Det er en syk verden vi lever i.

Nå er det bare noen få dager igjen. Så er det tilbake til knekkebrød og normale middager. Forhåpentligvis slutter vi å mate søppeldunken også. Matbudsjettet blir mer normalt og rettene mer hverdagslige. Alle nissene og de røde dukene blir satt tilbake på loftet. Der de ligger trygt og godt og bortgjemt i et helt år. God så godt det skal bli!

Hurra for hverdagene! Når alt kommer til alt så er de jaggu ikke så verst likevel. :o) Det kommer bare an på hva en sammenlikner med ..

Joikakaker til middag?

Da kan du enten gå for denne snertne nyheten ..
Joika i pose. Mindre søppel, du slipper å skylle og levere boksene
i en container utenfor en butikk
(om du er av den flike sorten som gidder sånt).

... eller du kan gå for den gode velkjente gammeldagse innpakninga.
Ved første øyekast ser dette litt dyrere ut enn nykommeren.
Men om du kikker på kiloprisen .. jepp .. da dukker sannhetens øyeblikk opp.
For da er plutselig nyheten over 20 kroner dyrere pr. kilo!!

Frekt spør du meg!!
Selv om jeg ikke skal ha Joikakaker til middag
verken i dag eller i nærmeste fremtid.

Jeg har en plan ..


 .. og det føles utrolig godt!

 

Om en drøy måned begynner jeg på Aftenskolen/UiA! Det høres vel flott ut? Jeg som aldri i livet skulle sette meg på skolebenken igjen. Men hele 2015 blir jeg å finne nettopp der, to kvelder i uken. Til slutt ender det forhåpentligvis i et fagbrev som Helsefagarbeider, og med tiden (aller helst i forgårs) en jobb der jeg skal gjøre mitt for at andre skal få en bedre hverdag. For det er jeg nemlig sykt god til. Å ta meg av andre.

Det er langt fram til det fagbrevet. Og før jeg kommer dit må jeg altså få det berømte beinet innenfor en eller annen plass for å få arbeidserfaring. Det blir sikkert ikke så lett, for her hjelper det ikke med et gammelt Mesterbrev og nesten 40 års erfaring som grafiker. Men det var drømmejobben min da, nå er jeg klar for en ny en. Kan vel ikke være vanskeligere å finne en ny drømmejobb enn det var å finne en ny drømmemann? Og det klarte jeg jo fint! Måtte bare ta tiden til hjelp. Men det er jo der jeg sliter litt da, med tiden. Det går for seint for meg, det skal jo aller helst skje øyeblikkelig.

Jeg er allerede begynt å gå fra dør til dør. Men om du kjenner noen som kjenner noen som jobber en plass der de trenger folk; vikar, ringehjelp, vel .. HER er jeg! Og jeg er sykt klar for å ta i et tak, tålig sprek, veldig fleksibel, kan komme på kort varsel, har bil og sertifikat, jobber godt under press og er vant til skiftarbeid.

Det blir ikke mer coaching på meg. De timene der var reine drepen! For mye snakking og for lite handling. Hadde det vært opp til meg så skulle både cv'n og en kjekk liten kladd av en jobbsøknad vært i boks allerede. Men sånn funka det ikke. Istedenfor skulle alt analyseres. Fikk et helt hefte hvor jeg skulle skrive jobbhistorien min. Hvilke prosjekter jeg hadde vært med på, hvilke nye arbeidsoppgaver jeg hadde fått. Alt om jobb og fritidsaktiviteter. Men jeg har ikke hatt noen verv eller andre kule greier som jeg har holdt på med på fritiden. Så for min del var det ingenting å skrive. 

Det var sikkert ikke coachinga det var noe galt med, heller kjærringa. For det var et flott tilbud. For dem det passer for. Seks timer holdt for min del. Følte det mer som en straff enn hjelp. Litt sånn på samme måte som når noen snakker om psykolog, piggene er ute øyeblikkelig. Helt riktig og greit for noen, men ikke for meg. Så jeg hoppa av, allerede før det starta på alvor.

Nå er jeg klar for nye utfordringer. I noe helt annet enn det jeg har holdt på med tidligere. Fra et sykt godt betalt yrke til et som ligger i den motsatte enden av skalaen. Jeg gleder meg, men gruer meg litt også. Det er skummelt å starte helt på nytt når en er over 50. Uten en trygg jobb og fast inntekt. Spesielt når en alltid har hatt det tidligere i livet. Men nå er det bare å bøye nakken og gå på .. her har det iallefall klarnet litt i det siste og det store mørke hullet er ikke fullt så stort og altoppslukende lengre. :o) Dessuten har jeg en fantastisk x-arbeidsgiver som betaler meg grunnlønna ut hele neste år. Dermed bør det iallefall gå tålig greit de kommende 12 månedene. Så får jeg bare forsøke å ikke tenke så mye på det som kommer etterpå. Det er jo sykt lenge til, og ingen vet hva fremtiden bringer. Det er iallefall helt sikkert!

Midtlivskrise på Facebook finner du HER.
Følg meg gjerne på jakten etter den nye drømmejobben. ;o)

Med lårhalsen som innsats ..



I dag var jeg flink og hadde vekkeklokka på 7.
Selv om jeg ikke skulle noe. Siden yr-appen meldte sol fra morra'n tok jeg med bikkja og fotoapparatet og la ivei en god halvtime før soloppgang. Men det ble ikke helt som forventet. For sola slapp ikke gjennom skyene, så den fantastiske soloppgangen jeg hadde tenkt å forevige ble det ikke noe av.

Litt for seint ute var vi også. Til å få med oss en folketom, julepyntet by. For her var det den ene vareleveringa etter den andre, og lastebiler og trailere over alt. Og sånt kan en jo ikke ha med på bildene! 

Dermed ble det en bryggesleng istedenfor. Her ser du Restaurant Sjøhuset til venstre i bildet.

Veldig tomt i båthavna ..

.. men mer kamp om plassen oppå bryggene.



Broa som dere har sett opptil flere ganger nå. Denne ganga prydet med tre måker.

Bystranda i desember. Kanskje ikke fullt så forlokkende som i juli ..

Otra. Mens vi går oppover langs elvebredden lysner det litt. 

Noen går for å ha båten ute hele året. Sånn i tilfelle det dukker opp en smeigedag ..

Fargerikt. Da jeg var liten var alle husene her grå .. Ikke så langt fra der jeg vokste opp dette. Hadde tenkt å svippe innom min barndoms gate og ta et bilde av barndomshjemmet mitt. Men der hadde de stengt og gravd opp hele kvartalet så det var ikke så mye å vise frem.

Så tilbake til overskriften. Det var skikkelig islagt i dag. Og vi var tydeligvis ute av døra før noen hadde tenkt på å strø. Iallefall ikke andre plasser enn på sykkelstiene på vei inn mot byen. Så ille var det på veien her oppe på toppen som vi bor at jeg nok ikke hadde kjørt noen plass med konebilen i dag, iallefall ikke på litt for gamle helårsdekk, som er det eneste jeg har til den.

Piggene lå selvsagt igjen hjemme. Piggene til å feste på skotøyet altså. For såååå gammal er jeg jo ikke blitt at jeg trenger sånt! Eeeeeh .. det var tilfeller da jeg ønska at de satt under skosålene istedefor å ligge i skuffa i dag. Må bare innrømme det. Så kanskje neste gang?

Det gikk greit. Vi fikk en laaaang tur på 1,2 mil, og selv om farten ikke var så voldsom så fikk vi da både luft og trim. Kjennes ut som om jeg har brukt mange muskler i dag som jeg ikke visste jeg hadde! Sikkert fordi en blir litt anspent av å gå på islagte underlag. Uten pigger. :o)

Det er helg - igjen! Merkelig at uka kan fly så fort, når dagene føles dritlange. Snart er det julaften, jeg har ikke bakt, og har heller ikke tenkt å bake ei eneste lita julekake. Til tross for at vi skal ha huset fullt på selveste julekvelden. Betyr det at jeg er litt uansvarlig og ikke så voksen som jeg burde være? Eller er jeg rett og slett litt tøff som står imot presset som tyter inn fra alle kanter? For det har jo iallefall ikke noe med tidsklemma å gjøre i år. Jeg har aldri hatt så mye tid til overs i hele mitt liv! Men jeg gidder ikke bare i bøtte og lass for at jeg skal ha noen å trøkke i trynet etter nyttår. For det er jo nettopp det som skjer med de julekakene. Jeg spiser dem. Aleine. Og jeg elsker det .. 

God helg fra en heller regnfull plass på Sørlandet.

Skywatch Friday

Sunset at Hardangerfjorden - Norway
---> Skywatch Friday <-- 

Do you want to see more of wonderful Norway?
Please like my Facebookside.

Have a nice weekend.
:o) 

Søvnløshet kontra sovetabletter


Når er det ille nok?
Til å kunne ta en tablett uten å få dårlig samvittighet? Jeg sover ikke uten hjelp. Sånn er det med den saken. Uten å ta noe så ligger jeg bare her, om jeg er riktig heldig kan det resultere i 2-3 timers sammenhengende søvn i løpet av ei natt. Det er alt for lite til å fungere i hverdagen. 

Jeg har sovepiller. Hele tretten stykker igjen av de jeg fikk 21.10. Det betyr at jeg har tatt en omtrent hver tredje natt. Med dårlig samvittighet. Men himmel så deilig det er å legge seg og bare ligge våken en time eller to før søvnen kommer. Og for en følelse det er å våkne om morra'n og føle seg nokså uthvilt. Tenk om det kunne vært sånn alltid. Kanskje ikke alt hadde vært så galt da, for alle vet jo at uten søvn er det ikke så mye annet som funker heller. Om du ikke visste det, så kan jeg iallefall fortelle deg at det faktisk er sånn!

- Sove kan jeg gjøre når jeg blir gammel. Sa jeg så tøft for noen år tilbake. For jeg har aldri trengt mye søvn, 5-6 timer har vært mer enn nok. Før i tia. Seint i seng, tidlig opp. Det var bare sånn det skulle være. Men dette er for lite, selv for meg, og spesielt når det er slik hver eneste natt.

I går var jeg stuptrøtt. Etter et par timers tur i skogen og to timer i et varmtvannsbasseng på kvelden burde alt ligge til rette for en god natt. Jeg sovna nesten i sittende stilling på sofaen. Men da jeg tusla inn under dyna ble det slutt på det! Så der har jeg ligget og vridd meg, i hele natt, bortsett fra 2,5 timer som jeg faktisk tror jeg svima av av utmattelse.

Det er ikke bare en ting heller. For når det blir slik som dette så er øresusen ufattelig irriterende. Nesten ikke til å holde ut. Og dermed blir jeg enda mer trøtt og utslitt. Har vondt i ørene, i hodet, i nakken. Føler meg helt mørbanket. Og sykt stressa. Skulle tro jeg hadde jobba doble skift i flere uker på rad. Åsså jobber jeg ikke i det hele tatt ..

Jeg sto opp 5. Selvsagt kunne jeg ha bakt disse forbanna sju sortene i løpet av noen slike netter. Strikka ferdig et av prosjektene som ligger her. Lest ei bok. Surfa på nettet etter et eller annet. Men jeg sitter bare her og glor. Hører på øresusen som iherdig forsøker å overdøve susen av varmepumpa. Hører regnet som plasker mot vinduet fordi takrenna er ødelagt. Ser ut av vinduene at det er mørkt i alle husene, utenom nr. 19. For her er kjærringa alltid våken. Gud så kjipt dette er!

Det eneste jeg vil er å sove! Ei heil natt, eller helst alle nettene da. Sånn som normale, velfungerende mennesker bør gjøre. Nettopp for å fortsette å være velfungerende. Sove, sove, sove. Åh, så deilig det hadde vært. Det er faktisk det høyeste ønske jeg har akkurat nå. Eeeeh, det og en jobb da. Akkurat nå vet jeg ikke helt hva jeg ønsker meg mest av de to tingene ..

Julenissen, fins han? Hvis jeg tror nok funker det kanskje. For da vet jeg akkurat hva jeg ønsker meg til jul i år, og det er jammen ikke ofte jeg faktisk ønsker meg noe, bare spør drømmemannen. To ting må vel være overkommelig? Ikke koster det noe heller. Og jeg har vært ganske snill hele året om jeg skal si det selv. Faktisk skal du lete lenge etter et så snilt, ærlig, omtenksomt og hjelpsomt menneske som meg. Det burde da bety litt?

Om to timer skal jeg på spinning. Hipp, hurra .. det er jo akkurat det jeg føler mest for akkurat nå. Men jeg har en avtale med ei venninne, og da pingler man ikke bare ut. Om ikke det kommer veldig alvorlige ting i veien. Og litt mangel på søvn er ikke innen den kategorien.

PS! Til julenissen: Det hadde vært ganske greit med litt snø også da ..

Les mer i arkivet » Februar 2015 » Januar 2015 » Desember 2014

Marit

51, Kristiansand

Fotogal, halvgammel kjærring fra Sørlandet. Foretrekker sommer og sol. Trives absolutt best ved sjøen. Elsker å reise. Gift for andre gang. Til sammen har vi fem voksne barn, to barnebarn hver og en schæferhund som mannen ble tvunget til å adoptere da han valgte å flytte inn til oss.

Bloggen ble til da livet på en måte stoppa opp. Den ble min klagemur for at jeg ikke skulle gå rundt hjemme og sutre og pipe for alt og ingenting. Etter å ha bretta ut livet mitt i et par år, spesielt elendigheta, er jeg fortsatt her. Men nå går det meste mye bedre.

Kategorier

Arkiv

Online Users
hits