hits

63.175 skritt i fantastisk natur

Det var turen sin det! Og alle disse skrittene ble tilbakelagt p fire dager. P Hovden. I hyfjellet. I regnvr. Men vi har hatt en fantastisk flott langhelg til tross for vret - bare drmmemannen og meg. Pluss vr firbente snn Jonas, selvflgelig.

Bedriften drmmemannen er ansatt hos har flere hytter p Hovden. Vi leide Tussebu denne gang. Hadde satt oss opp p denne helga for mange uker siden, men s fikk jo mannen innkallelse til sykehuset for operere i armen, eller rettere sagt hnda. Dermed mtte vi avbestille hele hytta. Men, s gikk dette her over all forventning, og da hytta fortsatt var ledig heiv vi oss rundt. Drmmemannen flte seg fin, til tross for at han ble sykmeldt i ei uke. Fingrene funka ikke helt og det verka en god del innimellom, uten at han sa s mye om det. Men etter ha vrt sammen i over 11 r og, nesten 24/7, s er det ikke alt han trenger si heller ...

N gr vi heldigvis ikke p hendene nr vi gr tur da ... S tur ble det. Hver eneste dag. Frste dagen riktignok bare frem og tilbake fra hytta til sentrum for handle litt. Det gikk temmelig fort da vi dro avgrde, ser du, s det var ikke alt vi fikk med oss. Like greit egentlig, s fikk Jonas vd seg som brer. Det er litt over to kilometer en vei, s en helt grei liten tur ta etter flere timer i bilen.

Hovden er den strste skidestinasjonen i vr del av landet. Men n gr jo ikke vi p ski, s dermed foretrekker vi leie hytte her utenom den sesongen. Hovden ligger i Bykle kommune, omtrent tre timers kjretur fra Kristiansand. Jeg har faktisk vrt her med ski p beina ogs, i mitt forrige liv, da jeg var gift med faren til mine tre barn. Men det er en helt annen historie.

I dag er ikke formen s skrekkelig mye skryte av! Jeg kan nesten ikke tro at det faktisk er meg som har tilbakelagt alle disse kilometerne i lpet av helga. Vil ikke pst at jeg kjente meg s sprek mens det sto p heller, men for en stund gr det an bite tennene sammen. For disse naturopplevelsene ville jeg ikke vrt foruten. Da fr jeg heller tle straffen som kommer etterp. Tro det eller ei, men jeg har fortsatt et nske om at vi en gang skal dra p tur innover viddene her med telt! Akkurat n fles vel det som om det br forbli en drm, men kanskje kan jeg bli litt bedre med tiden. Ikke vet jeg, men det er kanskje lurt ikke miste hpet helt. For hva er vel da vitsen med livet?

Det har aldri skjedd fr at jeg har dratt p tur uten fotoapparatet. Men det gjorde jeg alts n. Eller, det var med meg, men forble i hytta. Det er to grunner til det: For det frste har jeg innimellom mer enn nok med meg selv, drasse p speilrefleksen ble litt for stressende i regnvr, opp og ned av sekken. Det gjelder gjre ting enklest mulig. Det er visst noe en lrer etterhvert, nr en har vrt syk en stund. Og etter 8 r p lavt gir burde jeg jo ha lrt litt ... Dessuten har jeg n en mobil, iPhone 8 Pluss, som skal vre sprutsikker/tle bli dyppa litt ned i vann. Det er jo en fin ting, har jeg funnet ut, etter ha drukna forgjengeren to ganger. Dermed fikk jeg jo prvd denne ogs. For se om den leverer som de lover. Og bildene ble bra de. Eller hva synes du?

Det har regna hele tiden! Det var helt etter vrmeldinga, s vi var klar over det. Men i gr, der det siste bildet er fra, da kom sola! Nesten litt irriterende, siden vi bare skulle gjre reint og kjre hjemover!

Blaute ble vi, hver dag. Bde utenp og inni. Til tross for bde goretex og regnty. Ikke en gang bh'n var trr da vi kom hjem etter frem timer p fjellet. Men trkemulighetene i hytta var perfekte. Dessuten hadde vi med skotrkerne vre hjemmefra. S neste dag var det p'an igjen! Akkurat det hadde vrt hakket verre om vi l i telt ...

Hper du fr en flott tirsdag. Det kommer flere bilder fra turene etterhvert. Kanskje litt kjedelig for dere som er venn med meg p Facebook, men hper dere overlever likevel. ♥ Selv nr det er grtt og blaut er det faktisk utrolig flott i fjellheimen. Bare vent og se!

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Plutselig dro vi til fjells

Egentlig skulle vi vrt p hyttetur denne helga. Men da drmmemannen fikk time p sykehuset mtte vi avbestille hytta. I tilfelle han ble for drlig til kjre eller dra p tur. Men n gikk jo det over all forventning, og da hytta fortsatt var ledig heiv vi oss rundt.

N er vi p vei til Hovden! Vi har leid firmahytte gjennom jobben til drmmemannen. To ganger tidligere har vi vrt der, p to forskjellige hytter. Bildene i dette innlegget er fra den frste turen i oktober 2016. Turen etter var i mai 2017, men da ble det drlig med turging siden snen fortsatt l i fjellet. Bildene derfra kan du se HER.

Det er meldt drittvr. Regn og greier. Men vi lar oss ikke skremme av det. Det kan jo vre det ikke regner hele tiden. Og uansett s har vi jo regnty, s noen smturer i fjellheimen blir det nok. Hunden m jo ut, selv om det regner, og vi kan jo ikke akkurat sende han avgrde p egenhnd.

nsker deg ei riktig god helg.  Hos oss starta den kjapt og uventa denne gangen.

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Rusletur i nromrdet

Vi bor veldig greit synes jeg. Nrme sentrum, bare en halvtimes gtur s er du der. Men noe som er enda bedre er de flotte turomrdene vi har nesten rett utenfor inngangsdra.

Selv om vi bor tlig sentralt er det stille som i grava her. Absolutt ikke noe brk fra trafikk som suser forbi. Det er som bo langt ut p landet. N bor vi i en veistubb hvor det ikke er noen gjennomgangstrafikk. De fleste som kjrer inn her er folk som bor her eller skal beske noen. Hovedveien, der bussen gr ligger et steinkast eller tre fra huset vrt. Merkelig nok er det lite vi hrer derfra ogs. Snn sett kunne vi ikke hatt bedre beliggenhet. Om vi da ikke kunne bytta ut nabohuset med sjen og hatt brygge med direkte tilgang til bten fra enden av gressplenen. 

Det er et byggefelt fra begynnelsen av 60-tallet dette. Med forholdsvis store eneboliger p store tomter. Lite gjennomtrekk i husene. Og enda jeg har bodd her i snart 20 r har jeg svrt lite kontakt med naboene. Her passer de fleste p seg og sitt, og s blander de seg ikke noe srlig opp i hva naboen driver med. Og det er helt ok.

Femten minutters gange fra huset har vi et badevann. Ikke for meg da, som absolutt foretrekker sjen. Men p den ene siden fins det ei lita strand og ei flytebrygge. Det er ogs et veldig flott turomrde rundt dette vannet. Og vil du g langt tror jeg nesten du kan g i det uendelige herfra uten krysse trafikkert vei. En perfekt plass bo for folk med hund alts, eller andre grunner en mtte ha for tusle rundt i skogen.

Det er ikke veldig ofte jeg treffer andre p disse turene. Men det er bare et rs tid siden det ble merka ei bl turlype inne i skogen her, s det kan jo vre trafikken av turlystne mennesker tar seg opp litt etterhvert. Det er sikkert ikke alle som har lyst til g rundt p mf i skogen om de ikke er kjent. Slik jeg til tider gjr. Men akkurat i denne skogen er jeg spass kjent n, at jeg like gjerne tar en tur etter mrkets frembrudd som i dagslys. 

I skogen vr finnes stier for en hver smak. Jeg foretrekker jo en god gammeldags skogssti, uten at den ndvendigvis m vre planert og gruset. Men noen dager er det helt ok bare ta den letteste veien. Innrette turen etter dagsformen.

I det siste har jeg starta dagen med en tur rundt hovedveien her. Det tar en halv time, i snn passe fart. Jeg gr uansett form, for en halv time overlever en nok uansett. Selv om det ikke helt kjennes slik ut der og da. Og noen dager har dette blitt den eneste turen for min del, andre dager er det bare en liten oppvarming for dagens hovedtur.

Jeg har en liten konkurranse p gang. Med meg selv, og samboeren til min sster, uten at han vet noe om det. For jeg vil ikke ligge under han p FitBit'en. Jeg liker meg absolutt best p toppen og har virkelig gtt inn for holde meg der i det siste. Det er nesten blitt en besettelse, for om jeg ser at han plutselig har gtt forbi meg i lpet av ettermiddagen M jeg bare ta en ekstra liten tur, om det s bare er for komme 8-10 skritt forbi han... sykt eller? Tja, jeg fr i det minste beveget meg litt mer enn jeg har gjort i det siste. Det er som ha ftt litt ekstra drahjelp, uten at han som hjelper gjr noe som helst.

Bildene her er fra turene i gr og i forgrs. I dag morges fikk jeg med meg drmmemannen rundt toppen. Utrolig nok. Formen hans er fin etter operasjonen i armen. Fingrene er litt numne og han fler seg litt handikappet, men det gikk over all forventning. Fr hpe det fortsetter snn, og at plagene hans forsvinner nr det er gtt en stund. Venstrearmen skal han ta om tre mneders tid.

Da nsker jeg deg som kikker innom en riktig god onsdag. Her har vi nesten bl himmel og sol i dag. Utrolig deilig, bortsett fra at alle vinduene skriker etter bli vasket ... jeg fr bare gjre som om jeg ikke hrer det. Skylder bare p tinnitusen.

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

En svipptur til Lista

Det er ikke alltid det er s viktig med den planlegginga. Noen ganger kan det vre like greit bare kaste seg rundt ...

Snn som p sndag for eksempel. Mens vi var p vei hjem fra hytta, og normalt bare hadde parkert i sofaen, etter et par halve dager med rydde vekk sommeren ute p ya. S fant vi alts plutselig ut at en liten tur til Lista fyr sikkert ville ha vrt koselig. Og det ble det.

Det ble ikke den strste utflukten. Men vi fikk i det minste lufta oss litt, og Jonas fikk mange nye inntrykk og spennende ting snuse p. Det var litt for mange sauer der til at vi gadd g utover p rullesteinene med en overivrig hund, s vi holdt oss p stien med god avstand til de rare, hvite ulldottene som tusla rundt over alt. 

Fint vr, og veldig lite vind, til Lista vre. Hva dette er er jeg ikke helt sikker p, men sannsynligvis er det en eller annen kunstner som har ftt lov utfolde seg.

Men dette er ei hytte for fugletittere. Eller om du vil, fr du sikkert lov sitte her inne og spise nista di om du er p tur og har behov for ly mot vr og vind.

Det var bilder fra en kjapp, liten sndagstur tatt p sparket. Veldig fint p Lista. Har hatt mange turer hit, men da har de vrt mer planlagte og vart litt lengre. 

I dag er det tirsdag. Drmmemannen skal p sykehuset og operere. Han har karpal tunnel syndrom i begge armene, men de kan jo selvsagt bare ta en av gangen. Akkurat n vet vi ikke hvilken arm de skal ta frst, den hyre er verst, men av en eller annen grunn sa de p sykehuset at det var venstre de skulle operere i dag. Jeg hadde jo grudd meg mest ihjel, men han som sitter ved siden av meg her er helt rolig, og gleder seg bare til smertene skal forsvinne og nattesvnen komme tilbake. Jeg hper det er s lett som det hres ut som. 

nsker deg en fin dag. ♥

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Stengt for sesongen

Da har vi hatt ei overnatting p hytta. For stenge for vinteren. Pakke sammen hagemblene, sl av vannet, tmme kjleskapet og slike ting som hrer hsten til. Men det var s koselig der ute, s kanskje blir det en overnatting eller to til fr vren!.

Eeeeeeh ... det tenker vi egentlig hvert r! Og hvert r tar vi feil. Men hvem har sagt at vi m ha vann i krana og dusjen for klare oss et par dager. Fr hadde vi jo verken vann eller dusj. Ei heller innlagt strm. Vann kan vi ta med hjemmefra og vtservietter er jo heller ikke forakte. Dusje kan vi jo gjre nr vi kommer hjem. Jeg dusjer jo ikke hver dag lengre, det tar for mye energi. S akkurat p dette punktet er det vel drmmemannen som hadde slitt mest.

Jolla l i byen, s det ble en lang bttur i en liten bt. Fy sren som jeg savner bten vi solgte. Men m man, s m man! S fett er det ikke g p aap s noen justeringer angende konomien mtte vi bare ta i sommer. For etter over to r uten at jeg er i jobb s har vi vel funnet ut at denne ny hverdagen vr ikke er forbigende. Den er sannsynligvis kommet for bli.

Vi har ikke vrt p hytta siden begynnelsen av august. S det var litt skummelt komme ut igjen n, etter disse hststormene som har herjet her nede. Vi hadde jo absolutt ikke klargjort for snt da vi dro derfra. S det kunne vrt mye  rydde opp i der ute. Pynteting som sto her og der, hagembler, blomsterpotter. Men alt var ok. Noen av stolene, og grillen, hadde forflyttet seg noen meter, men ingenting var delagt.

Faktisk ble det ei veldig koselig helg. Til tross for enkle glass i det store vinduet i stua (som er like gammelt som meg, og burde vrt bytta ut for lengst) klarte vi godt holde varmen med gassovnen vi har, pluss en panelovn. Den gassgreia er gull verdt, kjpt brukt for tre r siden for den nette sum av 600 kroner. Pen er den ogs, i forhold til mange av de andre gassfyrte ovnene jeg har sett. S om du er p jakt etter en ny varmekilde kan Provence gassovn virkelig anbefales. Helt uten at jeg er sponsa p noe vis. For skulle jeg ha sponsa noen, mtte det vel vrt ho som solgte den brukt og sparte oss for over 5000 kroner!

Vi fikk studd inn de fleste hagemblene i grillbua. Pluss bde gressklipper, blpanne og grill. Alle putene ligger p det ene soverommet, men om vi virkelig fr lyst ut igjen fr sesongstart s har vi jo tre andre soverom ledige. S det skal ikke st p sengeplassene. 

Utrolig nok blomstra det her ute enda. S da kan jeg alts skryte litt av at jeg har grnne fingre ... eller blir det litt p kanten siden plantene har klart seg her ute i to mneder helt uten stell? Men de har sikkert hatt en ekstremt god start i livet, de tre mnedene vi bodde her ute i sommer. S da s!

Et lite knippe bilder fra hytta. En flott rosa solnedgang fikk vi ogs med oss, selv om vi ikke s noe srlig til sola tidligere p dagen. P vei hjem i bten fant vi ut at en tur til Lista sikkert hadde vrt koselig. Og snn ble det ... En innholdsrik helg alts, som endte i en drittkveld i gr da kroppen virkelig protesterte alt den kunne. Til og med tennene verka!  

I dag er det heldigvis bedre igjen. Ute er det skikkelig hstvr, blser og regner, grtt og trist. Men det er mandag, ny uke og nye muligheter, ikke alle fr oppleve det ... s uansett vr eller form, kos deg s godt du kan. God mandag!

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Det gikk over all forventning ...

Nesten s jeg ikke helt fatter at det er sant. Var det alt liksom? Hvor blir det av den kampen med nav som jeg hadde forestilt meg? Den der jeg grudde meg s sykt til ...

Ja, alts, mtet jeg var p i dag ble helt annerledes enn jeg trodde. Jeg hadde selvsagt piggene ute fr jeg ankom den gr murkolossen av en bygning, og de vokste nok noen centimeter ekstra mens jeg sto der og venta til de skulle pne drene. Jeg hater k, og k utenfor nav sammen med diverse andre navere er en srdeles drittstart p enhver dag. 

Fem p ti var jeg p plass. Da hadde jeg allerede vrt ute p morraturen med bikkja, skifta klr for andre gang, spasert til byen og kjpt meg en latte og et halvt rundstykke med ost p Drmmeplassen. For i stresset med rekke alt spass tidlig p kvisten glemte jeg helt spise frokost. Ikke bra, tatt i betraktning at jeg faktisk huska dagens frste inntak av smertestillende fr jeg for ut dra.

Noe av det mest irriterende med denne kroppen er at den ikke funker fr langt p dag. Det vil si, den funker jo egentlig aldri, men det blir som regel litt bedre utover dagen. Jeg som var en skikkelig morrafugl fr synes det er et slit komme i gang. Aller helst har jeg bare lyst bli i senga, men det gr jo ikke an ... da er det nesten som om jeg hrer min fars stemme gneldre i rene: - Kom deg opp, det er langt p dag! Men pappa har vrt dd i 20 r, s det er selvsagt bare noe jeg innbiller meg.

Vi fikk aldri lov sove lenge. Ikke en gang i helgene. Bare veldig syke mennesker og folk med vondt i viljen tilbragte s mye tid under dyna, og i de kategoriene var ikke hans dtre! Faktisk er jeg veldig glad for at mine foreldre ikke har opplevd meg slik jeg er n. Jeg tror ikke de ville ha vrt spesielt stolte av dattera. Og det har jeg full forstelse for. Jeg er egentlig ikke s glad i ho jeg heller.

Fastlegen kom til avtalt tidspunkt. Smilende og hyggelig som alltid. Vet ikke helt om jeg klarte gjengjelde det smilet i dag, for vi var jo tross alt p nav. Jeg hadde sett for meg at jeg mtte forklare og forsvare i det vide og det breie. I hp om at de ville tro meg. For det er jo tross alt meg det gjelder, og hvem kjenner meg bedre enn meg selv? Og den Mariten jeg kjenner er ikke deprimert, jeg lider absolutt ikke av sosialangst, ei heller har jeg vondt i viljen. 

Jeg trengte ikke forklare noe! Legen mente at alle plagene mine absolutt ikke hadde forankring i det psykiske. Noe de p Stamina heller ikke hadde antydet med et eneste ord. Og nav-dama hadde heller ikke sett p meg som deprimert. Overhodet ikke. Om ikke akkurat skuldrene senket seg, s trakk iallefall piggene seg inn litt etter denne konklusjonen fra to av de som skal bestemme hva som skal skje videre med denne kjrringa.

Min forrige lege hadde skrevet en ekstremt utfyllende legeerklring for tre r siden. Og der konkluderte ho faktisk med at jeg ikke kom til bli bedre med behandling eller andre ting de mtte ha lyst til prve. For jeg hadde allerede forskt, i flere r. S det skal ho ha, selv om ho ikke kunne helbrede meg s har ho kanskje hjulpet meg litt likevel. Til tross for at ho mente at jeg ikke hadde en reell sykdom, men at mesteparten satt i hodet. Egentlig er det ganske rart, at folk med fibromyalgi blir behandlet s ulikt, og at alt kommer an p leges personlige syn p diagnosen. 

Veien videre n hrtes egentlig veldig enkel ut. Min nvrende lege skriver en legeerklring som forteller hvordan bde fibroen og tinnitusen pvirker min hverdag. Saksbehandleren gr gjennom dette og gir klarsignal for ske ufr. Saken min var s opplagt at ho mente dette ville g kjapt og smertefritt, uten innblanding fra nav-leger og andre som skulle overprve de tidligere legeuttalelsene. For jeg hadde nok av dokumentasjon bde fra den ene og den andre. Fr nyttr burde det vre ferdig, for da skulle ho nemlig over i annen jobb. Akkurat det synes jeg hrtes litt bekymringsfullt ut. For om det ikke blir ferdig, er det vel p an igjen, med ny saksbehandler og nye mter ... fr prve ikke tenke s mye p den biten. Jeg kan jo uansett ikke gjre noe med det.

Likevel tror jeg det ikke fr jeg ser det. Svart p hvitt. Med min aller beste vilje kan jeg ikke skjnne at det kan vre s "enkelt". For nr jeg leser andres erfaring med nav og ufresknader s er det ikke slike enkle tilfeller det str om. Nei, da er det en kamp. Med nav og leger og enda flere leger. Mter der legeerklringene blir plukket i fillebiter, sammen med selvtilliten til klienten. Og om en ikke hadde psykiske problemer fr en ble en naver, s blir en det jaffal i prosessen som flger.

- Jippi! N kan du feire! Svarte ei venninne da jeg informerte ho via sms etter mtet. Feire? Det er absolutt ikke noe feire. Det er jo ikke slik jeg vil ha det. Hadde jeg derimot blitt frisk, eller at en eller annen gluping oppfant en pille som tok knekken p bde fibro'n og resusen - da hadde jeg feiret da! Da hadde jeg trolig ftt livet mitt tilbake, kunne funnet meg en ny jobb og begynt leve igjen. Men slippe meldekort og aap, flelsen av at nav henger over meg og vokter hvert eneste skritt jeg tar, redselen for at pengene skal stoppe opp fordi jeg plutselig ikke oppfyller kravene lengre, eller fordi noe p nav har gjort en feil ... akkurat den biten hres litt forlokkende ut. Kanskje kan skuldrene senkes noen hakk da. Og kanskje kan livet generelt bli litt bedre p sikt.

Enn s lenge er det lov hpe. Bittelitt jaffal. Selv om det bli ufr aldri har vrt et ml i livet mitt. Derimot skulle jeg jobbe til the bitter end, fordi jeg likte jobbe. Fordi jeg ikke kunne tenke meg et liv uten en jobb. Men snn ble det ikke ...

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Hostende kjrring p tur i regnet

Det er visst bare innse: Denne forkjlelsen gr ikke over med det frste. Men etter to dager p sofaen, uten bevege meg, mtte jeg bare ha litt mosjon og frisk luft.

Det regner. Ikke snn plaskregn og skikkelig drittvr, men bittesm drper som p en mte bare sildrer ned. Tett i tett. Nesten usynlige. Men blaut ble det, selv om de ikke akkurat smalt ned i bakken disse mikroskopiske drpene.

Det ble en rundtur p seks kilometer. Og jeg har merka lypa med spytteklyser, s hvis du kjapper deg fr de regner bort kan du enkelt ta turen i mine fotspor. Jeg er kommet dit i forkjlelsesforlpet n, der det kommer opp noe nr jeg hoster. Og hoste gjr jeg hele tiden, enten jeg prver si noe eller bevege meg. Helst br jeg ikke svelge heller! Med hosten flger seige, grnne klyser som m ut fort som f... for de bde smaker og kjennes ekle ut! S om jeg ikke hadde spyttet dem ut hadde det endt med at jeg heller mtte spy. Det er hakket verre!

Heldigvis var det ikke mange andre ute. Dermed fikk jeg spytte i fred. Flte meg som en bryggesjauer dagen derp, bde fr under og etter turen. S dette hjalp nok ikke for annet enn skrittene p FitBiten. Og for samvittigheten ovenfor Jonas da. Han var kjempefornyd, selv om det kom mange rare lyder fra matmora.

Jeg hper formen er bedre enn dette i morra. For da skal jeg p mte hos nav. Sammen med fastlegen. Og ho der nav-dama har hengt seg opp i at dette kanskje er psykisk. Grunnen til det er jo at min forrige fastlege utbroderte s veldig mye i skrivet til nav. Mye mer enn jeg synes var greit. Ting jeg har sagt i fortrolighet egentlig. Som ikke var ment komme videre. Ting som har vrt vonde der og da, og kanskje litt lengre, men som jeg er ferdig med for lenge siden. 

Egentlig var den legen litt vinglepetter. For da jeg frst spurte om det var fibro som fucka til livet mitt, etter ha vrt syk i revis uten at de fant noe, s mente legen at jeg ikke var deprimert nok til feile det. For det var s mye psykiatri med i bildet ved slike diagnoser. Sa ho. Da jeg et r etter hadde vrt ut og inn p sykehuset for sjekke det meste, og kom tilbake med diagnosen fibromyalgi likevel ... se da var jeg plutselig blitt deprimert! I flge den samme legen. Da var ho ikke mer behjelpelig heller, men mista totalt interessen for mitt ve og vel. For fibromyalgi er bare noe en innbiller seg. Det eneste ho kunne tilby meg var antidepressiva og samtale hos psykolog. Er det rart jeg bytta lege?

Jeg fler meg ikke veldig hy i hatten nr jeg fysisk m innom nav. Det er en skikkelig deprimerende plass, og jeg gruer meg som ei ungjente som skal fde. Jeg kommer sikkert ikke til huske halvparten av det som blir sagt, og sannsynligvis fr jeg ikke sagt det jeg burde til mitt "forsvar" heller. Ja, faktisk fles det som om jeg skal i avhr, fordi jeg har gjort noe helt forferdelig galt. Som om jeg skulle vre en kriminell.

Det eneste jeg har gjort er bli syk ... Beklager, det var absolutt ikke med viten og vilje! Men n sitter jeg en gang her da, uten skikkelig inntekt, uten arbeidskolleger, med et ganske avstumpa sosialt liv, med en utmattelse og en verkende kropp som jeg ikke unner min verste fiende. Eller, jeg skulle faktisk nske at de som mener jeg vil ha det p denne mten kunne bytte med meg i ei ukes tid. Bare for finne ut hvilke herlige, innholdsrike dager en har nr en bare gr hjemme og slenger, og snylter p felleskassa ... for mer rosenrdt enn det kan det vel neppe bli?

Jeg trenger virkelig noen gode tanker, og en klem eller tre, fr mtet i morra tidlig.

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Nav, digitalisering og pakker p krok

I det siste er det skjedd mye rart nr det gjelder postleveringen her. Alle er i sparemodus. Men nr det ender opp med at pakker tar turen rundt halve Norge fr de dukker opp hos mottaker, eller aldri dukker opp, s kan jeg ikke annet enn stusse p om dette er rette veien g.

Tidligere fikk vi pakker levert oppi postkassa. Om kassa var for liten, eller pakka for stor, fikk vi hentelapp og mtte hente p posten/post i butikk. En helt grei ordning som funka som bare det.

N har vi en app for det meste! Og den utviklinga er helt topp. Vi kan vi flge en postforsendelse p appen til Posten eller PostNord fra den blir registrert til den blir hentet. De gangene det funker. En fr beskjed der nr pakka er ankommet utleveringsstedet. Men der stopper digitaliseringa. For selv om du da henter med en gang, s kommer hentelappen i posten 2-3 dager etter. Snakk om smr p flesk, og god grunn til bli litt forvirra om du fr en del pakker i posten. 

Jeg er veldig for alt som kan ordnes p nettet. Enkelt og greit. Og mye har forandret seg de siste rene. Til og med de kommunale regningene kommer ikke lengre som papirfakturaer samtidig som de sender e-faktura eller avtalegiro. Men noen holder seg fortsatt til papirutgavene. Gammel vane vond og vende sikkert. Og s er det jo litt skummelt med all denne dataen, og apper og greier ... spesielt for de eldre. Men problemet er jo det at det alltid kommer til vre eldre mennesker her. Selv om jeg mener at de som er p min alder n fint burde klare beherske de digitale utfordringene som dukker opp. Blir du derimot dement eller syk p andre mter, som gjr at du ikke klarer det, mtte du hatt hjelp uansett om det var digitalt eller ei.

Ting tar tid. Vi er nok enda ikke kommet s langt her som toppsjefen i avisen jeg jobba i spdde for en del r tilbake. For da burde vi blant annet ha blitt kvitt alle papiravisene n. Alt burde ha vrt digitalisert n. Bokklubbene burde ha vrt konkurs for lenge siden, men det er de jo ikke. Ikke bokhandlerne heller. Det selges tydeligvis bker, med papirsider til bla i, som aldri fr. Men det er nr du forsker bli kvitt bkene igjen at du forstr at dette egentlig ikke er helt innafor lengre. For ingen kjper brukte bker. Folk vil ikke ha dem gratis en gang! Men fortsatt er de ikke i samme kategorien som dinosaurusen.

Det papirlse samfunnet ... hvor ble det egentlig av? 

Ta nav for eksempel. Det er jo for s vist blitt ganske digitalisert der. Bortsett fra noen merkelige ting som fortsatt henger igjen. Som det sende henvendelser til legen for sprre om pasientopplysninger! Med kopi til den pasienten det gjelder. I posten. I en helt vanlig konvolutt som hvem som helst kan plukke opp av postkassa di, om de har lyst til det.

Kanskje fins det ikke s mange slike postkassetyver. Men det kan skje. Det er enkelt og lett og hvem som helst kan f det til p no time. Likevel stoler verken nav eller legestanden p denne nymotens greia som kalles mail. For det er s usikkert. 

Jada, jeg har hrt om hackere. Men hvor mange av oss er i stand til hacke oss inn i en hvilken som helst pc for stjele mailene til ukjente mennesker? Frre enn de som bare kan stikke hnda oppi postkassa di vil jeg tro ... eller hekte ned ei pakke som henger utenp kassa. 

Posten forsvinner her, med jevne mellomrom. Det vre seg brev eller pakker. Bker kommer aldri frem, enda bokklubbene pstr at de er sendt. Men med postleveringen til PostNord, der de henger pakkene utenp postkassene, s er det jo ikke rart ting ikke kommer til rett mottaker. For noen er nok fristelsen for stor nr pakka henger slik og nesten ber om bli hektet av kroken og tatt med. Helt gratis. Og ingen vet hvor den har tatt veien. Da hjelper det lite at PostNord sender sms om at pakke er levert, for eksempel tidlig p morrakvisten. De aller flest er jo p jobb og f ikke tatt inn pakka fr p ettermiddagen. Og da er den gjerne ikke der lengre.

For ikke snakke om all den posten postmannen/damen legger i feil kasse!! Vi fr stadig vekk post som skal til andre naboer. Og da legger vi det selvsagt i rett kasse mens vi str der ute ved stativet. Men det er ikke sikkert alle gidder det. Hadde det enda vikla seg inn en konvolutt mellom noe av reklamen, s kunne jeg skjnt det, men vi fr ikke reklame lengre. Vi har frabedt oss den, da vi ikke gidder betale for bli kvitt all denne papirspla igjen. For til tider kunne det dreie seg om mange kilo i uka. Nr det da ligger et enslig brev eller to i en ellers tom postkasse godt merket med navn og adresse, som likevel er til noen andre i gata, s mener jeg det er slvhet fra postomdelerens side. Og vi klager, og klager ... uten at det hjelper.

P fredag fikk jeg brev fra nav. Det var stemplet ni dager fr det ankom rett person. 9 dager! Lurer p hvor det har vrt i mellomtiden! Brevet var en kopi av et brev sendt til legen, for sprre om opplysninger om meg fr et mte vi skal ha til fredag. Det inneholdt ganske personlige uttalelser om meg, samt hele personnummeret mitt! Og legen det var sendt til er en jeg aldri i mitt liv har hrt om ... Feil lege alts!

Jeg er bde frustrert og forbanna! Og lot det f utlp i min digitale aktivitetsplan, der en kan skrive direkte til den saksbehandleren en har p nav. Akkurat den digitale biten funker snn tlig greit i nav-systemet. Det gikk ikke lang til fr saksbehandleren ringte meg. Enda en fr oppgitt at svaret vil komme i lpet av 2-4 dager. Ho unnskyldte seg noe veldig for tabben med forvekslingen av lege. Likevel sitter jeg igjen med et nske om sakske dama, for dette var ikke greit i det hele tatt ...

Mte blir heldigvis til tidspunktet som ble satt opp. Legen min var sporty, heiv seg rundt da jeg viste ham brevet, og sa han kunne komme han. Han hadde forskt ringe til nav-kontakten min to ganger p mandag og flere ganger uka fr, men telefonen var avsltt! Enda ho var p jobb. S det endte med at jeg mtte ordne opp selv, for finne ut om det fortsatt passa for den nav-ansatte, og s gi tilbakemelding til legen etterp. Det f tak i noen p nav snn p sparket, det er jaggu ikke en enkel jobb. Men om jeg ikke hadde tatt den, s hadde det vel ikke blitt noe mte p denne siden av nyttr!

S n sprs det da, hva de har tenkt gjre med denne nav-snylteren ...

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi. 

Oktoberminner p Facebook

Mulig jeg er litt barnslig, men de minnene som dukker opp p facebook liker jeg veldig godt. Ikke s ofte jeg deler de igjen, men de kan vre bde koselige og litt triste snn for egen del. En kan mimre litt, glede seg over at dagen i dag er bedre enn samme dag for noen r tilbake, sutre litt fordi det ikke gikk som du hpet for tre r siden ... glede deg over turbilder fra tidligere r.

Frste minnet er s langt tilbake som 2009. Da sto det flgende p veggen min: For en flott morgen ... skulle nesten ikke vrt lov vre p jobb p slike dager! Lite visste jeg da at jeg 6.5 r seinere ble sykmeldt for veldig, veldig lenge. Og fortsatt ikke vet hva fremtiden vil bringe p det planet.

I 2010 fant jeg ut at helg og helg var to helt forskjellige ting: Helg er ikke helt det samme nr en ikke gr p jobb i ukedagene. Og litt seinere, samme dag, hadde jeg denne oppdateringen: grine hjelper iallefall ikke!

Skrekk og gru! Tror jeg m ha hatt en ekstrem kjedelig dag 1. oktober for tte r siden. Tre oppdateringer p rappen lissom. Ikke var de spesielt viktige heller. Den siste var en quiz om hvor gammel jeg kom til bli, og tydeligvis hadde jeg ikke lyst til bli 90!

ret etter var det litt mer hyggelig. Min frste, og til n eneste tur til Prekestolen. Nydelig vr, men slitsom tur, kjrring i drlig form, og attptil sykmeldt. Bare det siste der var jo nok til ramle ned noen ekstra trinn i kjellertrappa. Men turen var koselig den, sammen med drmmemannen, snnen min og hans davrende kjreste. Vi leide ei hytte for en natt, og akkurat den var ikke s mye skryte av. Men for ei overnatting kan jeg vre med p det meste.

I 2012 var jeg sykt trtt p denne dagen. Bare snn i tilfelle du lurte p det.

1. oktober ret etter kl. 15.43 tok jeg helg. Slikt er jo alltid greit vite for utenforstende. Det s ikke ut som om jeg synes det var s ille at arbeidsdagen var slutt heller. Jeg sleit jo litt med helsa da ogs, hadde vel igrunnen gjort det i mange r, uten at jeg ville innrmme det verken for meg selv eller andre. Men hverdagene var uhyggelig tunge komme gjennom innimellom. Og til tider kunne jeg nok misunne de som var drlige og slapp g p jobb. Men n har jeg jo innsett at det er ikke var noe misunne. For hvem vil ha en slik hverdag egentlig?

Og i 2014 starta jeg oktober med den bermte komfyrrensen ... og hpte visst i det stille at mannen var s heldig at han ble kvitt bde bikkja og den triste kjrringa i lpet av ettermiddagen! Som du skjnner s overlevde vi, og komfyren ble et par hakk reinere, men absolutt ikke som det ble lovet i artikkelen. Bikkja dde riktignok litt seinere, men tror ikke komfyren hadde noe med det gjre. 

I oktober 2015 var humret litt bedre. Da pnet jeg med et bilde av soloppgangen og denne teksten: God morgen til nok en flott dag! Bildet er fra Jaktodden i Vgsbygd n p morrakvisten.

Dette var ogs samme dag jeg starta i ny jobb. Som assistent i en bolig for psykisk utvikingshemmede. Det var mens jeg enda trodde jeg hadde en karriere i helsevesenet foran meg. Etterhvert viste det seg jo at jeg ikke hadde noen karrieremuligheter verken her eller der ... men heldigvis visste jeg ikke det der og da.

P dagen i dag for to r siden gikk vi en 7 km tur. I veldig kupert terreng, har jeg skrevet. Dette var en lrdag og etter turen var det sofaen resten av kvelden. Veldig greit vite snn i ettertid. 

ret etter hadde jeg en liten overnattinggjest her. Og i dag skal jeg hente den samme frkna i barnehagen, pluss kusina, og s kommer den ene mamma'n hit og spiser middag med oss.

I fjor delte jeg en artikkel om Rune Andersen og den forferdelige barndommen de hadde hatt der i huset. Det er utrolig hvor mye elendighet det kan vre innen familien. Alle vet, ingen tr si noe. Jeg hper og tror at det der er blitt litt bedre med rene. At folk tr varsle om de vet at noe er galt ...

I dag startet jeg dagen ganske s tidlig. Fr 9 var jeg ute med Jonas. Bare en liten tur, men dog ... jeg fr s ekstrem drlig samvittighet om jeg gr uten bikkja. Og s lenge jeg ikke har bil s blir det litt mer ging enn tidligere. Gud som jeg savner den lille loppa av en bil jeg hadde ... Etterp gikk jeg til byen, var hos legen og gikk hjem igjen. S i dag hadde jeg 13000 skritt fr kl. 13. Jeg hoster og harker, men det kjennes ut som om jeg er p bedringens vei i forhold til slik jeg var i helga. 

Se det! Da vet du hva jeg har holdt p med de siste ni rene. Tenker det beriket hverdagen din. ;) Her skinner sola og hstfargene begynner overta for alt et grnne. Egentlig en fin tid. Nyt dagen. 

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi. 

Kvernhusvannet rundt

Siste sndag i september. Formen er laber, men likevel kom jeg meg ut en aldri s liten tur med forkjlelsen p slep, og drmmemannen og bikkja ved min side.

Alt er tungt! Jeg hoster hele natta og er s lemster at en skulle tro jeg hadde hatt opptil flere harde treningskter denne uka. Men s er det helt motsatt. N som jeg flte jeg var s godt i gang med denne ginga etter sommeren ble satt helt tilbake til start - igjen. Bare p grunn av et aldri s liten virus. For det er sikkert det det er. Ikke noe alvorlig. Som det meste andre jeg er i besittelse av. Ikke farlig, bare sinnsykt irriterende. 

Vi gikk Kvernhusvannet rundt. En tre kilometer lang lype p god skogssti som passer for alle. Litt vel folksomt etter min smak, men n ble det bare snn i dag. Fordi jeg ikke orka tanken p g i noen bakker. Det er en koselig liten tur dette her. Og om du liker fiske eller bade (n er vel strengt tatt den sesongen over for i r da) s kan det gjres bde i sjen og i vannet. Noe for enhver smak alts. 

En liten avstikker fra stien og du kommer til Sandviga. Her er det en offentlig hytte tilrettelagt for allmennheten, med toalett, badestrand, griller og brygge. P nordsiden av vannet finner du ogs en steinalderboplass for de som mtte vre interessert i det.

Vret var veldig skiftende p vr lille rundtur. Fra sol og bl himmel, et aldri s lite regnskyll, og deretter en flott regnbue. Omtrent som et kinderegg alts.

Nydelig kveldssol over Kvernhusvannet. Fin badeplass for de som liker bade i ferskvann. 

Tre kilometer er ikke veldig mye skryte av. Det er litt snn som et slag i trynet egentlig. Nr jeg frst skal p tur br det helst vre en del lengre enn dette. Men i dag var det mer enn nok. 

Ellers har helga bydd p mange slve timer i sofaen for min del. Drmmemannen skifta noen takplater i kjellerstua, men s fant vi ut at vi mtte ha nye lister ogs, s helt ferdig ble det ikke i denne omgang heller. Ikke bare, bare nr en bare skal fikse litt ... som regel er det alltid noe ekstra som flger med.

I gr var vi i overraskelsesbursdag for en av mine mange svigerinner. Ho var 50 i sommer. En del av venninnene hennes var bedt, men kun ei kom. Det m jeg si var temmelig drlig. Men til gjengjeld er jo slekta flinke til stille opp nr det er noe de kan feire, s vi var vel ca. 20 stykker. Det ble en tidlig kveld for min del, men det begynner de vel bli vant til n. Jeg skulle s gjerne nske at det der var litt annerledes. At jeg var litt mer selskapelig anlagt og ikke ble s fort sliten.

Plutselig ble det kveld. Kos deg. Resten av denne mneden skal vi bare se tv og spise junkfood. ;)

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi. 

Hvite sjarmerende hus og stakittgjerder

Fins der noe mer srlandsk enn dette da? Uten bo med tean i tanga vel og merke.

Sm hvite hus tett i tett. Denne idylliske flekken litt utenfor Kristiansand sentrum ligger rett ved inngangen til Ravnedalen. Her finner du to gater, Enrum og Ravnedalsveien, totalt ca. 30 boliger. De fleste er identiske tomannsboliger, pluss noen eneboliger i to forskjellige strrelser. Alt er bygd i 1920-1922 av Kristiansand kommune, da bolignden var som verst i mellomkrigstiden. Enrum er den best bevarte hagebyen i Kristiansand og ble bevaringsverdig i 1984.

Bildene tok jeg da Jonas og jeg var p tur i forgrs. Litt over sju kilometer ble det. Tett i kalotten, kald, svett og feberhet om hverandre. Yess! Om en ikke orker, s gr det tydeligvis an g tur likevel. Bare en kommer over drstokkmila. Nesten alltid. For de to siste dagene har det ikke blitt noen tur. Holder p hoste meg ihjel, har feber og fler meg skikkelig elendig. Og det bare noen dager etter at jeg var s glad for at det var s skrekkelig lenge siden jeg hadde vrt snn "normalt" syk. Skulle visst aldri vrt innom den tanken!

S n er jeg p full fart ned p bunnen p vennelista p FitBiten - igjen. Der liker jeg meg utrolig drlig! Det er greit nok at jeg ikke kan ligge p topp hele tiden, men p bunnen ... der vil jeg ikke vre. Satser p en bedre dag i morra. Iallfall spass at jeg klarer g mer enn ti skritt fr jeg holder p hoste ut innvollene.

God kveld til deg som kikker innom. ♥

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi. 

Hstens slankekur

Jeg har starta p et slankeprosjekt. Akkurat som det kom som ei bombe! Men dette er noe helt nytt alts. Noe jeg aldri har forskt fr.

Det beste av alt er at det er usedvanlig effektivt og billig. Ja, faktisk s blir det litt mer penger p kontoen etterhvert som jeg jobber meg ned i elendigheta. Men det tar tid, og selv om tid er noe av det jeg burde ha mest av s synes jeg det er litt kjipt bruke s mye tid og krefter p noe som bare vi som bor her kommer til merke. 

Lurer du p hvilken tullekur jeg har hoppa p denne ganga? Alts, det er ikke meg selv jeg slanker, ei heller drmmemannen, selv om vi nok burde ha tatt oss skikkelig sammen der ogs. Neida, det er hjemmet vrt. Vi har s mange ting. Eller jeg har. Han har jo flytta og kasta opptil flere ganger p alle disse rene jeg har bodd meg inn i dette huset.

Jeg kaster svrt lite. For kanskje en gang fr jeg brukt for det igjen. Som de kassene p loftet jeg hadde stappfulle av klr som var blitt for sm for meg. De der det sto MINUS 10 KILO p. Hadde alts. Det er gitt til Fretex for lenge siden. Uansett mtte det 10-tallet ha bytta plass med et 25-tall om de fortsatt hadde befunnet seg der oppe n.

N derimot, har jeg tatt meg skikkelig sammen. Jeg rydder. Selger. Gir bort. Kaster. Det gr seint fremover, men en gang i fremtiden skal jeg nok bli ferdig. Om ikke fr, s iallefall den dagen vi skal flytte herfra. Men frem dit er det en laaaang vei g. For verst i dette huset der har vi nemlig et loft. 

Hurra! Der er det 120 kvm studd med ... tja, ikke vet jeg. S dette kan jo bli spennende. Der kan du sikkert finne det meste en kan samle opp p tjue r i samme hus. Med tre unger, litt ekstrem interesse for klr og pyntegjenstander, og litt for god konomi. Enn s lenge har jeg bare jobba meg gjennom soverommet vrt, og det rommet barnebarna sover p nr de er her. Pluss noen plastkasser med klr og sko som har sttt litt rundt forbi i kroker og opp skapene her og der.

Loftet har jeg tenkt p rydde mange ganger tidligere. Men jeg fant alltid en unnskyldning slik at det ble utsatt. Om sommeren var det alt for varmt der oppe, om vinteren alt for kaldt! Noe har jo selvsagt kommet ned derfra p disse rene, ja, bde ned og opp igjen. Og mye nytt har kommet til. Puuuh. Litt tungvint rydde der oppe. Det er gulv over det meste, men det er lavt under taket. S en m sitte, eller st krokbyd som sjuende far i huset. Og det er jo ikke verdens mest spennende sted oppholde seg over tid ... men etterhvert skal jeg nok komme meg opp der ogs. Selv om jeg frst skal konsentrere meg om rommene vi oppholder oss i. 

Belnninga blir at det blir lettere flytte herfra. Dessuten blir det litt mer penger p kontoen ogs. Bare forrige uke har jeg alts ftt inn 7300 kroner p ting som bare har sttt og tatt plass og stva ned. Men i denne summen inngr salg av ei trrdrakt for padlere, en iPhone, to nattbord og en del klesplagg. S det kommer alts ikke til fortsette p dette viset fremover, selv om jeg omtrent har en hel klesbutikk liggende ute p nettet. Derfra ramler det inn noen hundrelapper i nye og ne, og det er ikke meg i mot.

Ikke alt blir solgt. Fredag, rett fr stormen satte inn her, leverte vi fire store bl Ikea-poser til Hjelp oss og hjelpe - Kristiansand. Helt greie, fine, klr, mesteparten s tilnrmet nytt ut.

Skapet til drmmemannen slapp heller ikke unna. Han som alltid klager p at han ikke har bukser hadde hele 16 dongeribukser liggende nr jeg fikk rota ut alt av skapene og skuffene hans. Pluss den han gikk med. Men de fleste var det noe galt med. Merkelig nok. S kom ikke her og si at kjrringer er verst nr det gjelder klesproblemer. Forskjellen er nok heller at mannfolka ikke snakker s hyt om det. For her var det nemlig bukser som var for trange i beina, bukser som var for trange i midjen, bukser med feil fasong ... you name it! Bare tre stykker beholdt han. Puss et par snn "krisebukser" som kunne brukes om han ikke fant de andre, eller om han skulle jobbe med noe. Akkurat som om han ikke har arbeidsty ... det har jeg n samlet i ei hylle i et annet skap, og der er det plagg for enhver jobb, enten det er vinter eller vr.

Jeg sto p som en helt forrige uke. Til vre fibro-Marit vel og merke, ho der som er s totalt ulik den Mariten jeg helst vil vre.Ho som jeg var fr. S dermed blir det ikke gjort noe i dag. Jeg er drlig. Skikkelig elendig rett og slett. Aller helst har jeg bare lyst til legge meg under dyna og grine. Og ikke komme ut fr livet blir som det en gang var. Noe som aldri kommer til skje sikkert, s dermed er det best ikke falle for den dynefristelen. For da er det jo stor fare for at jeg blir der for evig og alltid.

Det kjennes ut som jeg har influensa. Uten feber. Og snn har jeg jo hatt det i lange perioder de siste 8-9 rene. S det er nok bare fibrosmertene som straffer meg fordi jeg ikke har bremsa ned litt tidligere. Fordi jeg bare har oversett kroppens protester. For det der er jeg nemlig ekstremt flink til! Helt til jeg totalt blir satt ut av spill. Da skjnner jeg at en hviledag i ny og ne faktisk talt er en ndvendighet i denne "nye" hverdagen min. Slik at jeg igjen kan fungere som et tilnrmet normalt menneske. Iallefall de gangene jeg menger meg med andre folk. 

Jeg har hatt nesten to fine uker p rappen n. Og det gjorde underverker fr bde humr og det meste. Det var som et lite snev av et normalt liv. Noe som igjen frte til at jeg fikk sykt drlig samvittighet for at jeg er blitt en nav-snylter. For kanskje, kanskje kunne jeg ha klart g litt p jobb ogs ... men i dag skjnner jeg jo at det der var en idiotisk tanke. Selv om den var ganske fristene og p en mte litt opplftende da den sveipa innom.

Ny uke, nye muligheter. Med en litt kjipt og treig start for min del, men da kan det jo bare bli bedre! I dag er det en fin hstdag her i Kristiansand, med sol fra blekbl himmel. Den skinner s flott inn gjennom alle vinduene i stua, og avslrer stv bde her og der, pluss masse vinduer og drer som skriker etter bli pussa og gnikka litt p. Men selv om formen hadde vrt bedre, s er det nok ikke det jeg hadde prioritert, om jeg hadde et valg. For det hadde vrt en perfekt dag for stelle litt i hagen. Men det blir det heller ikke noe av. Snn er nemlig hverdagen med denne idiotiske diagnosen! Det er umulig planlegge noe som helst. Og bare det er jo nok til at en kan bli litt tullete innimellom.

Hper du fr en fin start p uka di. Hva du enn mtte finne p. 

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi. 

God helg fra blaute Kristiansand

Det regner og regner. Ikke hele tiden, men spass at det ikke gr an g ut uten regnty. For plutselig pner himmelen seg og slipper ned noen btter i hodet p deg. Om du str p feil plass vel og merke. For dette har vrt uka for lokale regnbyger.

Det har regnet p den ene siden av huset. Mens det er bl himmel og ikke en regndrpe p den andre. Vel har vi stort hus, men s gigantisk er det alts ikke! Veldig merkelig dette. Men litt morro ogs da. Det er da jeg forstr at jeg har et lite innholdsrikt liv. Nr jeg kan more meg over regnvret lissom. 

Vel, denne uka har det ikke vrt s treigt akkurat. Jeg har vrt p kino to ganger! Sl den da! Frst s jeg Book Club sammen med noen av syforeninga. Morsom greie, men ikke snn helt hysterisk morsom, som jeg hadde forestilt meg. Dagen etter var var jeg til gjengjeld sengeliggende helt til jeg skulle fikse neglene klokka sju p kvelden. Fatta ikke hvordan jeg skulle klare det der, men det gikk faktisk helt greit. Og s ble jeg s fornyd etterp kan du tro.

Grnt er skjnt. Bde her og der. Har ikke fargelagt neglene etter regnjakka, det var heller et vilt innfall jeg fikk da negledama viste meg de nye fargene ho hadde tatt inn. Men jeg mtte avgrde og kjpe en genser i den lysegrnne fargen dagen etter, bare for ha noe som sto i stil. Det ble HM til 199, s det kommer ikke til sprenge budsjettet akkurat.

I gr var drmmemannen og jeg p date. Spiste burger p Big Horn og s Skjelvet p kino etterp. Skikkelig koselig vre ute med mannen. Det er ikke s ofte lengre. Og filmen var sykt spennende. Nesten s jeg var lemster i dag morges, etter ha sittet helt anspent i to timer. Og resusen er p topp kan du tro!

Lyden p kino er forferdelig hy! Det er s jeg har lyst til bare g hjem igjen med en gang filmen starter. S der sliter jeg litt. Eller; enormt. Jeg kan ikke fatte at de m ha det s skrekkelig hyt! Men legen p Tinnitusklinikken forklarte at det ikke var de p kinoen som bestemte det der, men filmselskapet. Om ikke de som skulle vise filmen rettet seg etter det lydnivet som produsentene hadde bestemt s fikk de ikke lov vise den der. S da fikk jeg en forklaring p det ogs i forrige uke. Er overbevist om at ingen som jobber med dette her noen gang har kjent p et snev av resus. For da tror jeg de hadde dempet lyden betraktelig. Men jeg fikk ogs forklart at lydene som er hye p kino er de dype lydene, og de er ikke farlige for hrselen, i flge den samme legen. Han visste om flere mdre som var bekymret for barnas hrsel, at de skulle ta skade av et kinobesk, men det gjr de alts ikke. Her hjemme er filmene vi ser p tv som stumfilm regne i forhold. Litt kjipt for drmmemannen, men det er enten lav lyd og kjrringa i armkroken - eller hy lyd og kjrringa i den andre etasjen. Der vi ikke har tv. Enn s lenge velger han stumfilmvarianten. Noe jeg er veldig glad for.

Jeg hper du fr ei fin helg.  Her blir det nok ikke akkurat hla i taket, men vi skal bytte stue i morra kveld i det minste. Vi er invitert til middag hos et vennepar og det gleder jeg meg til. Ho bor i en drm av et hus, ja egentlig er bde huset og tomta bare helt fantastisk. Det er dama som har sansen for kos og interir, bare s det er sagt. Skulle hatt litt mer av de genene. Eller overskudd til f drmmene og planene ut av hodet. For det er der mine oppholder seg for tia. Men kanskje en gang er jeg tilbake dit jeg var. Kanskje ... akkurat n inneholder dette huset kun en potteplante (siden alle de andre daua i sommer da vi var p hytta), pluss rosebuketten som jeg tvang drmmemannen til kjpe forrige helg. Utenom den har jeg ikke bytta rundt p verken puter eller pynt p aldri den tid. Veldig ulikt meg det der.

N er det frddagstaco her. Snakkes.

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi. 

Ut p tur ... med turboen p

I dag var jeg ute av dra fr hanen galte! Eller, veeeeel .. ikke helt da. Jaffal ikke om ikke den hanen har ME eller fibro, eller bare er en skikkelig dovenpeis. Og i noens yne er vel alt det der samme greia. Men alts, Jonas og jeg var p tur fr klokka var ni. Rett og slett bare for slippe g ute i det forferdelige regnvret som er meldt her fra klokka 12.

Vi er i skikkelig drlig form vi som bor i dette huset. Og jeg m jo bare prve gjre noe med det. Det vil si drmmemannen fr ta seg av sin egen form, noe han ikke er s interessert i. Men jeg har mer enn nok med meg og bikkja igrunnen. Det har vrt mange "dasseturer" i det siste. Alts tur i sneglefart. Og som alle vet s blir en ikke sprekere av det. Men det har vrt alt jeg har orka. Bortsett fra denne uka. Da har jeg ftt satt inn turboen litt. Noe som passer Jonas midt i rva. 

For han liker dasseturer han. Snuse litt her, snuse litt der. Tisse litt her, tisse litt der .. helt til tanken er tom. Men da fortsetter han late som han tisser likevel. Snl fyr! Snn tur p litt hyere turtall betyr jo strengt tatt at all den der snusinga og tissinga forsvinner. Og da tror jeg Jonas synes at tur bare er noe tull. Han peser og sinker, og nr vi skal hjem henger han skikkelig p slep. Helt motsatt av alle andre andre som er ute p luftetur, der de fleste eierne henger p slep etter de firbeinte.

I gr forskte jeg faktisk jogge litt. Alts. G noen meter - jogge noen meter. Da mtte jo til og med sandalene jeg har gtt p siden april vike plassen for joggeskoene. Fyttikatta! Jeg klarte det faktisk. Litt. Men da jeg kom hjem og fikk dusja gikk all futten ut av kjrringa. S bivirkningene var kanskje ikke helt verdt det forsket. Og hva er egentlig vitsen? Jeg er 55 r og har ikke jogga siden vi mtte lpet 60-meteren p skolen! Under tvang.

Det ser jo flott ut. Nr folk kommer joggende, nesten halvflyvende litt over bakken. S lette som ei fjr. Men jeg er redd synet nr Jonas og jeg kommer ikke helt kan sammenliknes med det. Derfor driver vi ikke med denslags nr det er andre folk til stede. Bare dypt inni skogen, gjemt mellom alle trrne. P en sti vel og merke. Og det er egentlig der vi liker oss best. I fred og ro, med bare skogens lyder, og resusen da, som overdver det meste. For meg. Regner med at bikkja ikke hrer den, selv om han er ganske merkelig nr jeg har drlige dager. Akkurat som han ogs blir syk.

Hsten kan vre flott den. Og til og med jeg ble visst metta av sol og sommer i r. Noe som aldri har skjedd fr i historien. Jeg gleder meg faktisk vilt til kjligere netter. Og fra i dag blir det visst litt vromslag her, men en del frre varmegrader. Det fles igrunnen helt greit. 

Vi hadde tenkt oss en tur p hytta n. Men siden helga blir temmelig klissvt s dropper vi det. S det blir en stille og rolig hjemmehelg for oss tre. Med besk av drmmemannens barn og barnebarn til sndag. Er en stund siden vi har sett de n, s det blir koselig. God helg fra meg til deg.

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi. 

Tre mneder p hytta

Det har vrt en merkelig sommer. P alle mter. Vi dro jo ut p hytta den frste langhelga i mai, og s ble vi bare der. I tre hele mneder!

Tre mneder med fantastisk vr. Det var som bo i Syden. Og det er jo bra for en fibrokropp som denne. S snn sett kunne det ikke vrt bedre. Men utmattelsen ... den tar ikke ferie selv om vrgudene er aldri s mye p min side.

Ganske frustrerende dette. Jeg er trtt og sliten hele tiden. Det er vel kanskje derfor jeg er s fravrende. Det lille av overskudd brukes p andre ting. Jeg sliter med konsentrere meg om bde lese og skrive. Ingenting gr av seg selv lengre.

Jeg er innimellom veldig redd for at jeg skal bli sengeliggende p heltid. Jeg sliter skrekkelig med legge inn hviletid, noe som visstnok er viktig, i flge fastlegen min. Om jeg har en dag eller to der energinivet er litt mer p pluss-siden, m jeg ikke bruke opp alt p en gang heller. Jeg klarer ikke flge disse rdene. For da er det jo s mye som skal gjres, alt det jeg ikke har klart de andre dagene! Dermed gr jeg p en smell rett som det er.

Sist jeg var innom her fortalte jeg jo litt om Stamina. Vel, etter fire uker hadde veilederen min funnet ut at jeg ikke var i stand til ut i jobb, s noen flere uker der var bortkasta. Det visste jeg jo innerst inne fra fr av, men f det snn svart p hvitt var faktisk ganske tungt det ogs. N ligger stafettpinnen hos nav, og der ligger den nok godt. Det som skal skje, "etter sommeren", er at jeg skal p mte med nav-kontakten min og fastlegen. Aap'en ble forlenget med et r, s snn sett kan jeg senke skuldrene litt nr det gjelder det der. Selv om jeg helst ville ha ftt unna disse mtene fortest mulig. For vite veien videre. Hva de n har tenkt prve meg ut i. Om det i det hele tatt er noe gjre med meg.

Vi har vel innsett at dette blir vr hverdag fremover. Syk kjrring = drllig konomi. S vi har solgt bilen min. Og bten. Det er skikkelig nedtur. Tidenes sommer, og noen andre tffa rundt i vr bt! Vi rakk akkurat en tur til Lillesand fr den dro fra brygga vr for aller siste gang, tidlig i juli. Men kanskje nettopp fordi det har vrt s fint vr fikk vi det samme igjen for bten som vi gav for den.

Litt verre var det med Smarten. For den var plutselig blitt et reparasjonsobjekt, akkurat som eieren, og da var det mest konomisk kvitte seg med den. For drmmemannen hadde det nok vrt lurest kvitte seg med kjrringa ogs, men heldigvis tror jeg ikke han har kommet til den konklusjonen enda ...

Ingenting er s galt at det ikke er godt for noe. Da Stamina-opplegget skar seg fikk jeg innvilga ferien med ungene. Ei uke p Skiathos. Jentetur med dtrene mine og to av barnebarna. Utrolig koselig, men ogs ganske slitsomt. Til tross for at jeg hadde eget rom. Hver ettermiddag hadde jeg en time eller to for meg selv, og kvelden kom ganske s kjapt mellom ni og ti en gang. Jeg nsker mest av alt at jeg kan bli litt bedre slik at jeg kan vre mer sammen med familie og venner. For den biten av livet savner jeg faktisk mer enn en jobb n. Det er rart som prioriteringa kan forandre seg, nr en ikke lengre er i stand til bestemme over dagene sine selv, men alltid m ta hensyn til dagsformen.

Helt normale hverdager er best. Uten noe ml og mening. For jeg kjenner enda mer p hvor ille det str til her nr det skal skje noe utenom det vanlige. Noe som inkluderer flere folk og masse lyder. S aller helst burde jeg vel bare holde meg hjemme. Men jeg har ikke lyst til det heller. For da har jeg p en mte tapt kampen om livet mitt. Da har denne hersens idiotiske fibrodiagnosen ftt skikkelig overtaket. Og det er jo ikke det jeg vil. 

De siste mnedene har jeg faktisk sovet tlig greit. Selv om det ikke akkurat hjelper for noe, s sover jeg ofte 9 timer om nettene. Helt uhrt, ville jeg ha sagt om noen presenterte dette for meg for noe r siden. Jeg som ikke trengte mer enn 5 timers svn for fungere optimalt. Men selv etter 9 timer i drmmeland n, er jeg helt utslitt nr jeg str opp igjen. I tillegg kan jeg til og med sove en time eller to p dagen, om jeg tillater meg det. Alts, om jeg legger meg ned. Men den der legginga sitter laaaangt inne. Da sitter jeg heller dingler i en stol. Bare snn p trass lissom, fordi jeg ikke vil vre dette murmeldyret som jeg tydeligvis er p vei til bli. Sove kan jeg gjre nr jeg ble gammel, var vel egentlig mottoet mitt fr i tia, og jeg er jo bare 55. Selv om det innimellom fles som om det skulle vrt et 1-tall foran der.

Denne natta blir det tydeligvis ikke s mange timene under dyna. For her sitter jeg, dyna er i etasjen under, og klokka har allerede passert tre! 

Spr meg ikke hvorfor ... noen ganger blir det bare helt totalt omvendt av det en har planlagt. S den der planlegginga er bortkasta energi, og resulterer stadig vekk i den ene nedturen etter den andre. Egentlig er jeg slutta planlegge hylytt, det er best holde slike ting for seg selv, for da er det heller ingen som trenger se skuffelsen og trene som presser p hver gang noe skjrer seg.

En rar sommer er over. En sommer der virkeligheten slo ned som lyn fra klar himmel. Ingenting kommer til bli som fr. S da er det vel bare prve lre seg bli glad i dette livet da. Slik som det er blitt. For noe annet liv har jeg jo ikke. 

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi. 

Som perler p ei snor

S var det helg igjen. De kommer tett p hverandre disse langhelgene i mai. Og det er jo ikke forakte. Det hres sikkert rart ut at jeg snakker om langhelger, fridager og ferie, for jeg har jo fri hele tiden. Men det er forskjell p ha fri og ha fri ser du. Jeg fler ikke jeg har fri om ikke drmmemannen ogs har fri fra jobb. Det er vi som har ferie, ikke bare han. Det er akkurat som det var stor forskjell p vre sykmeldt og ha en fridag eller feriedag da jeg var i 100 prosent jobb. Det kan ikke sammenliknes en gang. Men om du ikke har vrt borti det selv, s forstr jeg at du absolutt ikke skjnner hva jeg babler om n ...

Dagen i dag har vrt helt forferdelig. Jeg har vrt tre ganger p Stammina siden sist jeg var innom bloggen, og jeg fler meg som en dritt! En klamp om foten for nav, en med vondt i viljen. Det er lenge siden jeg har flt meg s langt nede egentlig. S dette er ikke bra. 

Fredag var jeg p frste mte med veilederen min. Han virker ok han. Han gjr jo bare jobben sin egentlig. Jobben med f kjrringa ut i jobb igjen. Lykke til sier jeg bare, for det tror jeg innerst inne er helt umulig n. Frst av alt m jeg vel klare fungere i hverdagen. Og dit er det laaaangt g. Om det i det hele tatt er mulig. Men jeg tenker at de som sitter p nav og styrer dette her driter i hele privaten min, det viktigste er vel f folket til tjene sine egne penger. For snyltere p 55 er no' dritt rett og slett. Det hjelper ikke noe som helst at denne kjrringa har jobba fullt hele livet og virkelig putta masse penger inn til fellesskapet alle disse rene. Det er ikke payback-time. S enkelt skal det ikke vre. Da er det lettere gi tilskudd til de som aldri har forskt seg i arbeidslivet virker det som. Eller de som har en litt mrkere hudfarge. Jeg ligger drlig an skjnner jeg, og jeg takler dette her srdeles elendig.

Jeg skulle gjerne ha feilt noe annet. Noe som kunne bevises ved en blodprve, eller andre prver. Men ha to tullediagnoser som ingen tror p, men som likevel delegger livet mitt, det er ikke s veldig givende. Ikke det at det er givende ha noe annet heller, men da har du iallefall legestanden og nav og hele pakka p din side! Da blir du ikke sett p som en hypokonder. 

Mandag var jeg p et to timers foredrag om sunn mat! Sl den da! Noe s bortkasta har jeg sjeldent vrt p. Hallo, om en ikke har ftt inn dette her i en alder av snart 55 s tenker jeg det er noe galt i topplokket egentlig. Mer enn bare vondt i viljen ... Jeg kan dette. Det er bare tre r siden jeg gikk p Helsefagarbeider og da hadde vi ei hel bok om temaet. Jeg har gtt p husmorskolen og lrt akkurat det samme i forrige rhundre en gang. Jeg har lest og googla med jevne mellomrom. Joda, teorien kan jeg, men jeg ikke syltynn av den grunn!  Nei kjre nav, her kaster dere pengene rett i dass!

I dag var jeg p smertehndteringskurs eller hva det het. Innfring. Men egentlig satt jeg igjen med den flelsen etterp at smerten er bare noe en innbiller seg. En m bare tenke annerledes, s blir alt s mye bedre. Jeg m ta meg sammen alts! Akkurat som om jeg ikke har forskt det i disse 8-10 siste rene. Jeg har jo nesten ikke gjort annet. Bitt tennene sammen og fortrengt kroppens signaler. Det hjalp jo ikke s mye tydeligvis. Snarere tvert i mot egentlig.

Etterp var det samtale med terapeuten. Grei fyr. Men mulig han bare er en ulv i freklr? En luring. Jeg stoler ikke helt p han. Men enn s lenge har han skjnt at jeg ikke kan trene en plass der det er mye sty og masse folk. Det gjr alt vondt verre. Blir for mange inntrykk og for mye lyd for tinnitusen. S istedenfor bli sprekere kommer jeg til bli enda mer utlada. Om det overhodet er mulig bli verre p det feltet ... vel, det gjenstr jo se!

I dag starta det klokka 9! Det er en utfordring i seg selv. Jeg har hatt vondt i hodet siden sndag kveld. Vkna om natta og verka som besatt. Opp og ta tablett, og s lagt meg igjen i hp om sove litt til. Det er lenge siden jeg har sovet s drlig! Jeg tenker og tenker. Tar p meg skylda for at jeg har havna i denne situasjonen, fordi jeg ikke har forskt nok. Det er det jeg har ftt ut av disse dagene p Stamina. Jeg er blitt trkka rett ned i bunnen av kjellertrappa, og her har jeg ikke lyst til vre. Det er ikke et givende sted oppholde seg.

Alt er galt med meg. Jeg er for doven. Jeg er for feit. Jeg innbiller meg at jeg har vondt. Og jeg er sikkert ikke trtt og sliten heller. Om jeg er det, s er det fordi jeg nettopp er for doven og feit! Likevel er alle blodprvene mine helt tipp topp. Jeg har ikke forhyet noe som helst. Bare blodtrykket, men med de tablettene jeg har tatt siden i hst s er det ogs helt perfekt n. Men likevel er alt tydeligvis galt med meg. Fordi jeg ikke jobber. Jeg er en slik nav ikke vil ha i systemet sitt. Jeg m bare ta meg sammen og finne meg noe tjene penger p. En ny jobb.

Jah! Det blir jo sikkert lett. Jeg har ikke lyst til g mer p Stamina. Fordi jeg blir trkka s ned i elendigheten. Men jeg m jo bare. Hvis ikke s fr jeg ikke noe leve av. Penger vettu. Det der som ikke betyr alt, men som ingen kan klare seg uten likevel. S neste uke skal jeg p nok et smertehndteringskurs p morrakvisten p onsdagen. Pluss innfring i mindfulness torsdag, etterfulgt av en time med yoga. Og dette starter 8.30. Jeg er igrunnen ikke istand til kjre bil p den tiden av dgnet en gang. Men fr bare krysse alt jeg har for at det gr bra.

I dag tok det litt over en time komme hit. Hjemmefra. Normalt gr det p 15 minutter. Jeg kom ti minutter for seint til og med, og var drittrtt og superstressa da jeg kom inn i undervisningsrommet. Hadde bare lyst til legge meg i en krok og sove. Eller d. Iallefall slippe unna dette her.

Jeg grein hele veien hjem etterp. Har ikke hatt det snn p veldig lenge. Helt tom, veldig lei og med et selvbilde litt under nullpunktet. Helt aleine i verden. Slik fltes det der og da. 

Vi er p hytta n. Det var heller ikke noe greit snn til begynne med. Men s dro vi avgrde til Plantasjen og kjpte noen blomster. Mens drmmemannen lagde pizza planta jeg i kassene, og vips s ble verden et litt bedre sted vre. Selv for en nav-snylter som meg.

17. mai-feiringa i r er avlyst. Orker ikke s mye stk og styr. Vi har ingen tradisjoner denne dagen, ofte har vi vrt bortreist, og det har vrt helt ok. Men vi har tenkt oss i land for se p bonusbarnebarna som gr i tog. De bor i omrdet her, p fastlandet selvsagt, ikke p ei y. S nr vi har vinket til de s drar vi ut igjen i skjrgrden, og her er vi temmelig aleine. Var ikke en eneste bil p parkeringsplassen da vi kom. Men hrer det er noen som har fest en eller annen plass. Glade, halvfulle mennesker omgitt av venner. Jepp, jeg er litt misunnelig gitt, her jeg sitter aleine i mrket, med telysene tent og kikker over p lysene p andre siden av sundet. Skrekkelig mye lys folk har p utenfor husene sine midt p natta igrunnen!

Enda en natt uten f sove p ganske kort tid. To timer i senga lys vken, og s ga jeg opp. Jeg har vrt her fr, og det ender sjeldent bra, det er iallefall helt sikkert. Jeg som har vrt stuptrtt i hele dag klarer ikke lukke ynene og kople ut. Forst det den som kan ... Akkurat n synes jeg problemene og helligdagene kommer like tett, som perler p ei snor, og det er ikke alle perlekjeder som er like fine! Spesielt ikke nr det er andre som plukker dem ut for deg. Smaken er som baken, og min er tydeligvis alt for feit! Det er nok grunnen til at jeg sitter her istedenfor sove.

Hper du fr en flott 17. mai.

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Himla hektisk helg

Hei i natten! Her sitter jeg og fr ikke sove. Enda s trtt jeg er. S n har jeg alts tatt en av vidunderpillene som skal sende meg inn i drmmeland om litt. For jeg er ikke helt klar for noen vkenetter n akkurat! Jeg trenger virkelig, virkelig noen netter med god svn etter denne helga, for ikke snakke om noen skikkelig rolige dager. 

Det er alt for varmt til at jeg klarer sove. Jeg blir klam og svett og ekkel. S frst forsvant klrne, s dyna, s dro jeg opp litt av gardinene. Men ingenting nytta. Sannsynligvis er det ikke s varmt heller, det er bare denne termostaten min som spiller meg et aldri s lite puss. Det er noe jeg innbiller meg. Som det meste andre som forsurer tilvrelsen min. Fibromyalgi og tinnitus og slike ting. Mulig jeg ikke er trtt heller. Kanskje jeg bare innbiller meg det ogs?

Drmmemannen snorka s fort hodet traff puta. Snn har han det. Nesten alltid. Enten det er kaldt eller varmt. Det spiller ingen rolle. For om natta s skal man sove. Og s gjr han det.

Vi har vrt p hytta siden onsdag. Kom hjem i kveld. Etter ha avslutta ei skikkelig hektisk helg med feire bonusbarnebarnet som ble fem i dag. Og det var bare toppen p kransekaka. For denne festlige helga starta allerede p Himmelspretten. Da var det samling hos svigers over en stabel med pizzaer, etterfulgt av is og kaffi. Vi var omtrent ni voksne, to ungdommer og tre unger. Mulig jeg har glemt noen i farta. Uansett var det mye folk og mye lyd. De er superskjnne disse svigerinnene mine, men det er skrekkelig mye lyd i dem. Og da blir det det i drmmemannen ogs, merkelig nok. S etter tre timer der var jeg klar for senga! Helt utsltt og vondt over alt. De varte helt til neste festlighet ...

Konfirmasjonen p lrdag. Vi droppa bde kirka og avslutninga med kaker og kaffi. Noen ganger m det dessverre bare bli snn, for jeg hadde aldri holdt ut hele dagen. Prioritere heter det s fint, og noen ganger kjenner jeg at jeg begynner f litt taket p dette her. Denne nye mten leve p. Prioritere ... ikke gy. Men tydeligvis veldig ndvendig. Selv om det egentlig ikke hjelper s skrekkelig mye.

Dagen i dag har besttt av bake 40 kanelsnurrer og vre i selskap. Da vi kjrte hjem derfra kjente jeg at jeg er s sykt glad for at denne helga var over. Det kjennes ut som om jeg har festa bde natt og dag helt siden onsdagen, men jeg har bare forskt vre sosial. Som normale mennesker.

Jeg kjenner jeg blir veldig oppgitt over meg selv. Fordi jeg ikke klarer henge med. Jeg er lei av alltid vre s sliten. Alltid fle at det som egentlig skal vre koselig og gy kun fles som en belastning. Istedenfor gi meg glede og overskudd tapper det meg for alt av krefter.

Likevel sitter jeg her! Fordi jeg ikke fr sove. Forst det den som kan ... Ikke det at det hjelper sove heller da. Jeg kan ikke huske sist gang jeg vkna p morrakvisten og flte at jeg var uthvilt. Det hadde vrt fantastisk deilig igrunnen. Og det er iallefall bedre sove enn sitte her midt p natta. Selv om svnen ikke funker som den skal p meg den heller. Jeg synes det er veldig rart alt dette her som har forandret seg s ekstremt i hverdagen min. Helt uforstelig. Som et skikkelig mareritt egentlig. Forskjellen er bare det at det ikke forsvinner nr jeg vkner ...

Ny uke, nye muligheter. Og nok ei langhelg rett rundt hjrnet. Kjre Gud, eller noen, gi meg litt overskudd slik at jeg kan f brukt dagene til noe fornuftig, forefallende arbeid for eksempel. Male en vegg eller to. Klippe en plen, eller stelle i hagen. For jeg synes ikke det er noe gy nr det bare er drmmemannen som jobber og str p. Og det har han absolutt gjort denne helga. Mens jeg bare har gjdslet den drlige samvittigheten min. Fordi jeg ikke strekker til. Til mitt forsvar m jo nevnes at jeg fikk beskjed om ta det med ro frem til tirsdag, til jeg har vrt kontrollert yet og strene. Eller forhpentligvis mangelen p snne. Men innerst inne vet jeg jo at det sannsynligvis ikke hadde betydd s mye. Jeg hadde sikkert ikke ftt ut fingeren uansett.

God natt. Tenker jeg tar en liten omgang med *jakten p svnen* igjen n ... og forresten, det yet mitt er blitt ganske bra, tror jeg. Bortsett fra nr jeg er supersliten. Men da funker jo ingenting!

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Livredd kjrring kvitter seg med strene

Forhpentligvis! Jeg ble jaffal operert i dag morges. S n er det bare krysse fingrene og hpe at det gikk greit. Jeg grudde meg noe sykt! Mest fordi jeg var redd for at jeg ikke klarte ligge stille nok, slik at legen skulle snitte litt feil. Og s mtte jeg jo google litt for ei ukes tid siden, for se om jeg kunne finne noe om en slik operasjon, og da dukket det jo opp en hel film! Det var ikke s lurt!

Det var ikke s vondt egentlig. Mest ubehagelig. Og litt skremmende. Jeg l stiv som en stokk og forskte se inn i lyset som jeg skulle. Merkelig nok klarte jeg det. Og alt har visst gtt som de forventet. Men s ligger jo det der litt i bakhodet da, at hver eneste gang jeg har latt noen kutte i meg, enten det er her eller der, s oppstr det komplikasjoner etterp. Men kanskje dette er den ganga det ikke skal skje noe galt? Hper det ... og s hper jeg selvsagt at synet p det venstre yet er bedre enn det var nr det stabiliserer seg litt her.

yedrper m jeg holde p med i fire uker fremover. Og de var drittdyre! Ikke gikk det an f de p bl resept heller. Det er faktisk ganske dyrt feile noe og trenge medisiner i dette landet ogs, selv om vi har alle disse fantastisk gode ordningene. Og n har jeg ftt frikort allerede, men det hjelper jo ikke for alt. Til og med Vimovoen jeg gr p daglig m betales fullt ut. Fordi jeg har fibro og ikke leddgikt eller slike ting. Snakk om forskjellsbehandle folk!

Men n skal jeg alts g rundt med denne koppen p yet til i morra. Pluss hver natt frem til etterkontrollen til tirsdag. Jepp! Ingen sminke p heller, og da mente de visst ikke bare mascara. Men alt av sminke. Og vi skal bde i konfirmasjon og i bursdag til helga, s som du skjnner s har jeg mye se frem til. Ikke det at jeg sminker meg s ekstremt mye til vanlig, men nr vi skal noe spesielt s slenger jeg p litt her og der, og eyeliner og mascara gr jeg aldri uten.

Og ikke nok med det ... til fredag begynner jeg p Stamina! Etter ha mast og mast i tre mneder s fant de plutselig en dato til meg. Og da hasta det noe innmari. Fikk telefon p fredag og skulle egentlig ha vrt der i dag. Men det gikk jo ikke. S da ble det utsatt tre dager. Vi som hadde planlagt to langhelger p hytta n. Drmmemannen har til og med tatt ferie de to kommende fredagene. Men der gikk den planen i vasken. Det at jeg ikke skal trene eller lfte tungt med det frste var visst ingen hindring det heller. Er man nav-snylter s m en jo bare hoppe nr de sier hopp!

Hper du har hatt en fin start p uka. :) Her er himmelen bl og fuglene synger, hagen ser ut som ei slagmark og jeg har 11 tulipaner spredd litt utover p et ml tomt. Ikke noe rope hurra for akkurat, men snn blir det vel nr en ikke har stelt noe srlig der ute p tre rs tid. Eller har en haug med penger som kan brukes p sommerblomster, som fr i tia. Til bursdagen min nsker jeg meg gavekort p Plantasjen, og gjerne en gartner!

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Frste helga p hytta

Hallo der ute. ♥ Hper du har hatt ei fin helg. Helga vr ble litt amputert i forhold til det vi hadde tenkt. Plutselig hadde vi pakka sammen og var p vei hjem igjen fra hytta. Enda drmmemannen hadde tatt avspasering fra jobb i dag og har fri i morra. Men det var bare meldt regn, og masse vind, og det begynte dryppe da vi var p vei over i bten. Ikke noe sitte der ute p ya etter i snt vr! Sa drmmemannen. Og jeg gadd ikke si noe om at jeg kunne jo ha vaska ned og malt et av soverommene. Alt jeg trenger av maling og utstyr str jo der. Som det har gjort i et par r.

Hehe. Jepp! Her gr det ikke akkurat fort i svingene. Men en gang s skal det nok bli ferdig det ogs. Det lper jo ikke av, ikke er det noen som tar det fra meg heller. Dessverre. De str der, alle soverommene, s flotte og gulnet fra tak til gulv og bare venter p at jeg skal f fingeren ut og slengt p litt hvitmaling. Vrt rom fikk jeg faktisk ferdig i hst. S da er det bare tre igjen da. Eller iallefall to, for det siste der har vi lurt p ta vekk og la det bli spisestue istedenfor. Vi trenger mer det enn alle disse sengene. Normalt spiser vi jo ute. Men siden vi bor her vi bor s er det jo ikke alltid vrgudene er helt snille med oss. Selv ikke midt p sommeren. S ja, vi kunne trengt litt strre bord inne ogs. Med plass til mer enn fire. Men hvor ofte trenger vi sengeplass til 9? Veldig sjeldent egentlig. 

Hele hytta m males i r. Utenp alts. Og det er vel litt mer prekrt enn det som er inni. Jeg tror vi har ftt vaska den, og gjort alt klart minst tre ganger, men s ble det aldri noen maling likevel. N kan det ikke utsettes lengre. Jeg blir jo sliten bare av tanken p alt dette som m gjres, bde her og der, uten at det hjelper noe. S jeg m prve gi litt mer faen rett og slett. Ikke bry meg s mye. Klare kose meg selv om bde det ene og det andre kunne sett s mye bedre ut. Det er jaggu ikke lett!

Jeg gleder meg til vi fr litt mer varme. Sommer og sol. Bildene over er fra sist sommer, for selv om det var sol og fint vr bde fredag og lrdag s var det alts ikke s varmt.

Lrdagskvelden var vi forresten p byen. Svidt! Og det var jo litt rart. Kan ikke huske sist vi var det lissom. Og det kjentes slik ut ogs. Flte meg som en dinosaurus omtrent, et merkelig gjenglemt vesen fra fortiden. Vi var p show med Lillian Rssaak, veldig morsom dame som er gift med en tidligere kollega av meg fra avisen. Jeg grudde meg sykt til mte mange derfra, men heldigvis slapp jeg det. Vi tok to l hver, og prisen p dem er jo et kapittel for seg selv. Det er jaggu godt vi ikke er p byen ofte. For det er jo s dyrt at til og med la fikk en aldri s liten bismak nr en tenkte p hva den kosta!

Drmmemannen fikk vaska terrassen i gr. Og det i seg selv er jo litt av en bragd. Hele 150 kvm rundt hele hytta. Akkurat n, kan jeg ikke fatte og begripe hva jeg skulle med alt det der, men da det ble bygd for 16-17 r siden s var det bare helt naturlig. Jo strre, jo bedre. Og nye materialer luker jo sykt godt da. Tror nesten jeg har en besettelse der. En fetisj. Lukten av nytt treverk. , deilig. Men nr det skal vedlikeholdes er det ikke fullt s fantastisk ... blir det ikke vedlikeholdt er det jo verre enn verst. Burde jo ha vrt fliser alt dette her heller, da hadde det jo vrt ferdig en gang for alle. For resten av min tid. Men da hadde jeg ikke ftt gleden av den deilige lukten mens det var nytt da. Og alle de timene jeg l her p alle fire, en hel sommer, og skrudde platting. Faktisk var det ogs gy, men det er lenge, lenge siden det. I mitt forrige liv. Snn fles det iallefall.

Det er rart med det. Jeg har nesten vokst opp her ute p ya. Sett p denne solnedgangen hele mitt liv. Men den er aldri lik, og den er s fascinerende at jeg faktisk ikke klarer vre der ute uten fotografere. Hver eneste kveld. Og dette var alts grsdagens solnedgang. Ikke noe si p den heller. 

Denne helga har jeg bare pussa vinduene. Og gjort litt reint. Men det var veldig viktig at jeg ikke sleit meg helt ut, det l litt der i bakhodet og murra hele tiden. For resten av uka har jeg en srdeles viktig oppgave. Jeg, eller vi da, skal vre barnevakt.

Mellomste barnebarnet mitt skal bo her. Mora skal p villsvinjakt i Sverige! Akkurat her har eplet ramla skrekkelig langt fra stammen. Den ene stammen i det minste. Men siden ho ikke er kloningen min, men resultatet av en befruktning, s kan jeg berolige dere med at ho har ftt jaktinteressen fra pappa'n. En av tre arvinger som synes dette er gy alts, og det mtte jo bli ho, ho som var den strste pappadalten av alle da ho var liten. 

Dette burde g helt greit. Jeg gleder meg til passe barn jeg. Selv om det ble litt vel lenge. Men bare jeg er litt flink til hvile nr snuppa er i barnehagen s gr det nok bra. Jeg begynner forst det der n. Selv om jeg ikke er flink til gjennomfre det. Men jeg funker jo bedre om jeg legger inn litt hviletid, enda s nedtur det er innrmme det. 

Nyt kvelden! I morra er vi allerede i mai, s n m det vel snart komme litt mer stabil varme til oss her p Srlandet ogs. Selv om prognosene for den kommende uka ser litt drlige ut akkurat n.

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Tenerife 2018 - Sydens svar p Trollstigen

Bortgjemt oppe i fjellene p Tenerife finner du en bitteliten landsby. 650 meter over havet ligger Masca. Landsbyen er beskrevet som en av de mest maleriske stedene p hele ya, og har cirka 90 innbyggere. For komme hit m du kjre en vei som du aldri hadde tenkt fantes her en gang. Omtrent som den bermte Trollstigen i Norge, pluss et par hakk verre tenker jeg. Iallefall fltes det slik. Men mulig jeg bare er blitt litt mer voksen og dermed litt mer bekymret, siden jeg var passasjer i baksetet sammen med min lillesster. P tur med mamma og pappa i Norges langstrakte land. Familieturene vi hadde med CampLet'en p slep er vel grunnen til at jeg i flere tir hatet bilturer.

Pappa likte ikke ligge bak noen ser du. S her var det forbikjringer i hytt og pine. Spass, at om vi beklageligvis mtte tisse p turen, s var det nesten krise. For da vettu, kom alle de vi hadde passert foran oss nok en gang ... og s var det p'n igjen! Det var ikke snakk om kose seg p veien. For her gjaldt det  komme kjappest fra A til B. For vi hadde jo ruteplan m vite, og veldig lite slingringsmonn. Selv om vi ikke skulle rekke noe. Men det er en helt annen historie ...

Masca ligger i nordvest, ved foten av Tenofjellene. Den vakre, lille landbyen kan vre litt vanskelig finne, med det er vel verdt turen mellom hye fjell og dype daler, frodig landskap og den ene svingen verre enn den andre. Det var likevel ikke svingene som var verst, selv om vi s rett ned i dypet nr vi tok en yttersving, og overlevelsesstatistikken om en ramla utfor her sikkert ikke var av de hyeste. Men nr vi derimot mtte noen som skulle i motsatt retning ble det et par ganger litt vel spennende. Spesielt om den som kom mot deg var en diger buss, for da ble det sinnssykt trangt! 

Det tok sin tid passere bussen. Sjfren viftet og veivet med armene, og var sikkert ikke helt lydls heller. Men ikke skjnte vi at han ville ha oss til kjre p utsiden (!) av bussen, fr lenge etterp. Ut mot kanten rett og slett. Helt yst, som mamma ville ha sagt det. Ytterst alts. Der det gikk rett ned i avgrunnen. Istedenfor fikk drmmemannen tynt leiebilen godt ned i grfte inn mot fjellet ... og etterhvert klarte bussen passere. Uten at vi fikk riper i lakken noen av oss. Puuuuh!

Fantastisk vr, og fantastisk utsikt. Innimellom fant vi ei lomme der det gikk an stoppe litt for ta bilder av herligheten.

Dette var ikke veien for rkjring! Her mtte en ha tunga i rett munn og konsentrasjonen p topp for komme seg ned. Og etterhvert opp igjen. For dette er nemlig eneste veien som frer til Masca. Kanskje ikke s rart at det tok sin tid fr turistflommen fant frem, det er jo ikke en plass du bare "ramler tilfeldig" over snn i forbifarten.

Det er ikke s lenge siden Masca var helt ukjent for ferierende. Men n er stedet blitt et sentrum for slike som bruker deler av ferien til reise rundt p ya for se seg om, istedenfor kose seg p strendene. Inkludert turistene p sightseeing med buss selvsagt. Landsbyens beliggenhet er helt spesiell og husene klamrer seg til fjellskrentene. Det er et drmmeml for fotointeresserte. Om du er s heldig komme p et litt annet tidspunkt enn bussturistene da. For da tyt det ut av den ene bussen etter den andre, og det krelte av folk over alt!

Stakkars innbyggerne i landsbyen, sier jeg. De hadde prvd sette opp et skilt med at droneflygning var forbud, fordi dette var hjemmet deres. Men p den lille tiden vi var der fly det en drone rundt husene og inn p baksiden der vi ikke kunne se. Ikke mye privatliv her lengre, selv om de bor langt inni demarka. Snakk om f livene sine snudd opp ned. 

Men de nyter vel sikkert godt av turismen ogs da. Det var to kafeer der oppe, og et par kiosker/souvenirbutikker, en fruktselger og et lite marked under det store treet ved kirken. Fr turistenes inntog tjente de vel heller ikke noe p slikt.

Er du en ihuga fotturist fins det flere godt merkede lyper i Teno-fjellene. Faktisk var Teno en helt egen y tidligere, som siden vokste sammen med andre yer, for bli det vi i dag kaller Tenerife. Omrdet er relativt isolert, og har et biologisk mangfold, en egen arkitektur og spesielle skikker som en neppe finner andre plasser p ya, der masseturismen har overtatt.

Den lille bukta ved kysten er beryktet for ha vrt et piratskjulested. Bukta ligger tre timers fottur fra Masca. Det er verdt huske fr en legger ut p den turen, at enten m du g tilbake (noe som tar mye lenger tid og krever bedre kondisjon), eller ta en bt fra kysten til nrliggende Los Gigantes, byen hvor vi spise den romantiske middagen vr.

Vi droppa fotturen. Kan jo ikke f med seg alt p en ukes tur heller. Kan jo ha den i bakhodet om vi skulle finne p reise tilbake en gang. Noe vi sannsynligvis ikke skal ... fordi det er s mange andre flotte plasser vi enn ikke har sett.

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Tenerife 2018 - Romantisk middag for to

Restaurant Aqua kom vi over ved en tilfeldighet. Fordi de hadde kommentert et bilde jeg la ut p Instragram. Og da vi googlet litt fant vi ut at den faktisk l p toppen i restaurantguiden til TripAdvisor akkurat da. Og den plasseringa fortjente de s absolutt.

Vi forhndsbestilte, for slippe kjre en times bomtur hver vei. Og for sikre oss bord med utsikt. Men det siste der viste seg vre helt undvendig. For alle bordene hadde nemlig utsikt her oppe i tredje etasje. I etasjen under var det litt annerledes, men der var det bare buffet og ingen bordbestilling. Det er jo forhpentligvis ikke s mange ganger en har ti rs bryllupsdag, s litt fint mtte vi jo gjre det. Selv om bde drmmemannen og jeg har feiret et slikt jubileum fr, med hver vr x. Vi m faktisk ha ti r til sammen, fr vi slr vre tidligere rekorder akkurat p dette punktet.

Aqua er hjertebarnet til Tenerifes mest kjente kokk, Lucas Maes. Her er bare ti bord, og dermed en rolig, lun og romantisk atmosfre. Den fantastiske utsikten over havet og Los Gigantes setter prikken over i'en for en perfekt kveld. Denne plassen br du rett og slett beske om du er p Tenerife!

Ganske klare for en seksretters! Skal det vre s skal det vre. Drmmemannen rynka litt p nesa da den frste tallerkenen kom, for det var jaggu ikke mye. Men etter seks slike serveringer s var det helt perfekt. En nytelse bde for syn- og smaksansene!

Kjrring med cabriolet-sveis! Hadde nok flt meg litt mer vel p en fortausrestaurant bde med hensyn til sveisen og klrne. Men med denne utsikten rett foran nesa, og drmmemannen p stolen ved siden av, s var det fort gjort glemme alt det som ikke passa helt inn.

Servitrene holdt seg i bakgrunnen. Men de fikk med seg alt, og serverte og skjenket vin til perfekte tidspunkt. Her gikk ikke noe p slump. De forklarte hva vi fikk, noe jeg glemte like fort som det ble sagt, men uansett smakte alt helt fortreffelig. Desserten var intet unntak. Med den tapas-ventematen ble det jo egentlig sju retter. Alt dette, pluss vin og vann kosta rundt 1200 kroner, s prisen var det heller ikke noe utsette p! Selv om det ikke akkurat er hverdagslig for oss bruke s mye p en middag.

Drmmemannen min og desserten. ♥ Ja, alts det der i tallerkenen. ;) Men mannen, han er min aller beste venn, kjresten min, det perfekte reiseflget. P bildet under er det dessverre ikke vi som er avbildet. Jeg er ikke av dem som har s lyst til bli tatt bilde av egentlig. Bortsett fra noen selfier i ny og ne, og da har jeg jo helt kontroll selv. Men n angrer jeg jo litt for at vi ikke fikk noen til forevige oss her, p vr ti rs bryllupsdag. Det hadde vrt et fint minne.  Men litt for seint tenke p n da ...

Ho gikk nesten rett ned i sjen, sola. Om det ikke hadde vrt for noen f skyer helt nede i overgangen mellom himmel og hav. For en perfekt avslutning p dagen vr!  S n er du vel ikke i tvil om hvor du skal spise om du er p disse kanter? ;) 

Skulle jo egentlig bare ha booka et rom for natta her. Men siden dette var en tur p sparebluss s valgte vi kjre tilbake til hotellet vrt i Costa del Silencio. 

Dagen etter starta faktisk p stranda, men endte opp med nok en ferd oppe i fjellene. Flg med, om du vil oppleve Tenerifes svar p Trollstigen. Jeg tror denne var hakket verre egentlig ... 

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Labbetur langs Grimsbekken

Hei, hei. Her kommer litt bilder fra en helt vanlig liten torsdagstur i nromrdet. Klemt inn mellom alle reisebrevene fra Tenerife. Vi tok en tur langs Grimsbekken, Jonas og jeg, og siden vi gikk hjemmefra ble det vel fem kilometer.

Jeg er ikke helt i form for tia. Sliter litt med det meste. Men forsker fortrenge det, og gjre noe likevel. Vet ikke helt om dette er lurt eller ei. Sannsynligvis ikke. Men jeg blir s deprimert av ikke gjre en dritt, se p hyblekaninene som vokser seg kjempedigre for eksempel ... s da har jeg kommet frem til at det er bedre gjre noe og bli enda litt drligere, enn bare sitte her og deppe og vre dritsliten og drlig av ikkeno'. Drmmemannen er ogs lei, selv om han ikke sier s mye s merker jeg jo det. Tror han heller vil ha tilbake den kjrringa han var sammen med i Syden ...

Det pleier vre drssevis av ender her. Men i dag s vi bare tre stykker. S hvor alle de andre har tatt veien aner ikke jeg. Litt merkelig igrunnen ... mulig de har spesialtilbud p "duck" denne uka i innvandrerbutikkene? Det er jo godt det. Men kan ikke pst at jeg har lyst til spise noen av dem jeg har mata med gammelt brd her akkurat.

Det er koselig p denne korte, lille turstien. I dag tok vi en annen vei i det eneste krysset her inne, bare for g lengre p grusveien, istedenfor ta opp mellom husene og ut p asfalten.

Lurte p en avstikker til Ravnedalen. Men fant ut vi jo skulle hjem igjen ogs, s dermed gikk vi heller gjennom Paradis (et boligomrde som minner svrt lite om det navnet forespeiler), fr vi gikk under hovedveien og jernbanen og opp Ledningdalen mot Tinnheia igjen.

Om en liker g, men ikke liker bakker, s er Tinnheia en litt dum plass bo. Uansett hvor vi skal m vi opp denne 100 meters stigningen igjen for komme hjem. Selve Tinnheiabakken er jo dritkjedelig g, s da er det bedre med grusbakken i Ledningdalen alts. Selv om den er en god del brattere.

For komme til Paradis m en forbi Enrum. Og det er vel heller her Paradis-navnet hadde kommet til sin rett. For her er det skikkelig flott. Boligomrdet ble bygd i 1920-1922 og bestr av 15 vertikaldelte tomannsboliger og ni eneboliger. Omrdet er bygd av Kristiansand kommune da bolignden var som verst i mellomkrigstiden. Enrum er den best bevarte hagebyen i Kristiansand og ble bevaringsverdig i 1984. Her kunne jeg faktisk ha bodd. De slipper til og med bakken hjem igjen om de har vrt en tur i sentrum, og Ravnedalen er nrmeste nabo. Akkurat n fant jeg et hus til salgs HER, s om du har lyst til flytte p deg er det jo bare sl til! ;) Men kjapp deg, for de pleier forsvinne fort!

Fortsatt god torsdag folkens. ♥ I morra er det helg igjen, til og med langhelg for noen. Bare s synd vrgudene ikke kan innrette seg etter helger og fridager. Her er det nemlig en smule kaldt og det fine helgevret vi ble lovet tidligere i uka har blitt bytta ut med noe langt blautere enn det vi hadde gledet oss til. Fr bare hpe de tar feil ...

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Tenerife 2018 - Mye vr i Garachico

Vi tusler videre til neste by. Eller tusler og tusler, kjrer heter det vel. Med vind i hret og litt mer sol enn vi egentlig trodde vi hadde. For solbrente ble vi. Litt svidd egentlig. Til tross for at vi hadde smrt oss med faktor 20 fr vi dro fra hotellet.

Ikke lett finne frem for ukjente. Gatene var like trange og enveiskjrte her som i de andre byene. Og sinnssykt full av parkerte biler. Over alt. Det er et under at vi ikke bulka leiebilen bde her og der i lpet av ferien.

En gang hadde Garachico Tenerifes viktigste havn. Men p 1600-tallet ble byen hjemskt av epidemier, stormer og branner, og storhetentiden tok for alvor slutt da byen ble mer eller mindre begravd under lava etter Teides utbrudd i 1706. I dag har Carachico snaut 6000 innbyggere og bebyggelsen bestr for det meste av hus gjenreist etter vulkanutbruddet. 

Roque de Garachico

Kystlinjen er ganske dramatisk. Med taggete sorte lavastein og sjen som spruter opp mellom dem. I denne byen bader du ikke i havet, men i bassengene som er plassert helt ut mot sjkanten. P bildet over tror jeg egentlig det er et av saltvannsbassengene vi ser. Der det normalt gr an bade. Bare det at blgene var s hye og skvalpete denne dagen, s bading var overhodet ikke aktuelt.

Det var alts skikkelig fres i havet da vi var der alts. Spass at en del av strandpromenaden og hovedveien gjennom byen var stengt. Grinete politimenn p vakt langs avsperringene skulle srge for at dumme turister ikke tok seg gjennom sperringene for ta bilder ... jepp, jeg var en av dem som godt kunne ha gjort det. Om jeg ikke var blitt vist bort da.

Kirken Santa Ana ble bygd opp igjen p 1800-tallet. Den tidligere kirken ble delagt i 1706 av lavamassene. I en utvidelse av kirken ligger et lite museum.

Byen er ikke noe utpreget chartersted. Her er det fortsatt stille og rolig. Og den eneste turoperatren som tilbyr pakkereiser hit er Ving. Byen kan skilte med en liten festning ved innseilingen til det som var havnen p 1500-tallet, og et lite torg midt i sentrum noen hundre meter fra sjen.

Det ligger en del kafeer, hoteller og restauranter langs hovedveien. Til tross for at det er ganske tett trafikk her p normale dager. Mange av dem har terrasser en eller to etasjer opp og kan lokke med en fantastisk utsikt rett til havs. Noe natteliv finner du ikke her. Men siden de fleste sightseeingbussene stopper i byen s er det likevel ikke helt ddt. Byen passer for voksne uten barn, som er ute etter en ukes stille ferie i vakre omgivelser.

Det var dagens omvisning. Vi hadde jo tenkt oss innom fjellandsbyen Masca ogs i samme slengen, men det rakk vi ikke denne dagen. For plutselig fikk vi sykt hastverk for komme oss til Los Gigantes og det bestilte bordet med havutsikt, der vi skulle spise bryllupsdagsmiddagen vr. Vi hadde egentlig med oss tyskift og det hele, for gjre oss litt fine for anledningen, men tiden fly fra oss p oppdagelsesferden s vi var ikke akkurat s skrekkelig velstelte og pene da vi ankom. Rent bortsett fra at drmmemannen fikk skifta fra t-skjorte til skjorte p fortauet utenfor restauranten. 

Neste reisebrev blir rett og slett en restaurantanbefaling. Helt uten at jeg er sponsa p noe vis.

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Tenerife 2018 - Pico del Teide og Icod

Ny dag - nye muligheter! Men fortsatt ikke den store sydenvarmen som jeg hadde sett for meg. Lurer igrunnen litt p nr det er skikkelig varmt i Syden. Jeg trodde jeg var sikra denne ganga, egentlig. Siden alle de andre gangene jeg har vrt her har vrt i desember og januar. Men snn var det tydeligvis ikke ...

Enda en overskyet dag. Men denne dagen hadde vi lagt en liten plan, snn i tilfelle vrgudene ikke var p vr side. Vi skulle kjre over fjellene til Icod, en by p andre siden av ya. Oppe i nord. Egentlig var det tre byer her vi hadde lyst til ta en kikk p. Men denne dagen rakk vi bare to av dem. Icod og Garachico.

Vi hadde ingen planer om opp p selve Teide. Bare se litt av omgivelsene. Og for deg som ikke vet hva Teide er s er det alts det hyeste punktet i Spania, hele 3718 moh. Teide er en sovende vulkan, og hadde det siste utbruddet i 1909. Det er jo ikke bare selve fjelltoppen som er verdt turen opp, landskapet rundt er ogs ganske spesielt. rkenlandskap. Sand og stein. Visste du forresten at deler av Star Wars-filmene er spilt inn her oppe p toppen av Tenerife? 

Langt over skyene! Og her er som kjent alltid himmelen bl. Fltes litt merkelig kjre opp og ut av skyene. Men ferieflelsen blir jo litt forsterka da, nr sola skinner. Selv om vi befinner oss langt til himmels og ikke p ei solseng p stranda.

En liten fjelltopp mtte vi jo bestige da. For tenkt om det var skikkelig flott utsikt herfra! Ikke greit g glipp av den vettu. Nr en frst var s nrme. Vet ikke helt om drmmemannen delte den iveren akkurat, men han ble jaffal ikke sittende i bilen.

Flte meg bitteliten opp her. Det var faktisk flere turlyper i omrdet, men vi hadde jo ikke med skikkelige sko, og sandaler var ikke helt det rette for lengre gturer i dette steinete landskapet. S det ble med bestige denne ene toppen. Ble litt tungvindt p veien nedover, mtte krlle trne godt for ikke g av meg skotyet ... men n skal det sies da, at disse skoene er megagode g p. S de har traska med meg p flere lange turer med bikkja i skogen. Men da er underlaget litt fastere og ikke fullt s bratt. 

Det store fjellet ... og den store mannen ... :D

P vei nedover igjen. Merkelig kjre inn i tken p denne mten. Som treffe en vegg, bare ikke s hardt. Direkte fra bl himmel og sol, og plutselig var sikten nesten lik null. Skikkelig kaldt og guffent ble det ogs inni der. Litt creepy, som i en skrekkfilm. Cabriolet var ikke det ideelle inni tkeheimen. Da var det jaggu godt kunne rulle opp taket p bilen igjen. Enkelt og greit, skulle hatt det snn i bten, bare trykke p en knapp og s var kalesja p plass!

Icod er et frodig distrikt og en by p nordkysten av Tenerife. Byen ligger i skrningen opp mot Teide, og her var det sykt bratt. Icod har vel 22.000 innbyggere, ble grunnlagt i 1501 og har dermed mange gamle bygninger.

Vi var bde sultne og litt lei av sitte i bilen da vi kom hit. Og nr en er sulten funker ikke hjernen s bra. S vi parkerte og begynte g for finne en plass spise ... og fant ut at det var milevis for komme ned til sjkanten. S etter ha gtt nesten en time snudde vi og gikk tilbake til bilen for kjre ned. Og det er nok ikke det dummeste vi har gjort!

Det var trangt om plassen. Alt for liten plass s det ut som. Men de har vel kjrt her fr disse som kjrer bussen ... verre med oss som ikke hadde den erfaringa. Spesielt morro er det ikke mte en buss p en slik plass, eller i en hrnlsving oppe i fjellene. Det fikk vi erfare et par dager etterp. Freren av bussene har nemlig ikke helt forstelsen for at vi ikke var s kjent her, og heller ikke skjnte veivinga og viftinga hans snn med en gang. Egentlig tror jeg at han mente han hadde sin fulle rett til skvise oss ut i kanten, koste hva det koste ville. Heldigvis gikk det greit. Drmmemannen er en fantastisk sjfr. Jeg hadde jo aldri turt vase meg opp p slike plasser om det var meg som mtte kjre. Da hadde vi nok bare blitt sittende p hotellet ...

Bratt, trangt og enveiskjrt - over alt! 

Vi fant oss en restaurant ved Playa San Marcos. Faktisk hadde vi med badetyet ogs, men her var det s mye vind og blger at det ikke var mulig bade. Det beste var holde seg langt unna kanten, slik at en ikke ble tatt av sjen. Fascinerende plass spise da, med utsikt direkte til de voldsomme naturkreftene.

God pizza og hyggelig personale. Husker ikke helt hva plassen het, men nr du kom ned til stranda var det den frste restaurant p venstre side.

Det l faktisk en del hoteller her. Men omrdet s ut som det hadde sett bedre dager. En del av restaurantene/pubene var stengt. Og det meste s temmelig slitent ut.

Neste stopp er Garachico. Og her var det enda mer vr. Hele strandpromenaden og den nrmeste gata var stengt p  grunn av blgene. Og en skikkelig sur politibetjent jaga meg vekk da jeg forskte f tatt noen bilder der det sto p som verst. Litt irriterende egentlig. Jeg skulle jo bare ... hehe. Flte meg litt som en sur, trassig unge etterp.

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Ho l der p toppen ...

Badet i sol l ho der. Perfekt plassert p toppen. Velplassert etter bde utsikt og solforhold. Men der stopper det positive! Kledningen hyler srt etter et malingstrk eller tre. Terrassen (hva pokker skulle en med 150 kvm terrasse da!) trenger en real vask og pleie, og masse annet vedlikehold str omtrent i k. Hytta. Sommerhuset. Ferieparadiset. Jepp. Kall det hva du vil.

Jeg kaller det uoverkommelige menger arbeid og utgifter akkurat n.

Jovisst er vi priviligerte som har en slik plass. Og ja, det var et fantastisk vr f kjrt ut jolla p. Solskinn og klart. Ikke ei sky p himmelen omtrent. Nesten sommer.

Men det eneste jeg ser er all jobben som venter. Jeg blir helt matt. Har bare lyst til gi opp fr sesongen har starta. Jobb og stress. Dobbeltarbeid. Fordi vi har like mye gjre her hjemme som der ute. Vi blir aldri ferdige med noe. Eller, vi fr vel snaut begynt. Og om vi skulle klare f unna alt en gang, ja, s er det bare starte forfra igjen! Bare tanken gjre meg kvalm rett og slett! 

Akkurat n er jeg snn passe lei av det meste. Selv om sola skinner og fuglene kvitrer ... jeg er trtt og sliten, og egentlig skikkelig forbanna fordi livet mitt er blitt p denne mten. Jeg er jo ikke brukende til noe som helst lengre. Siden onsdag kveld har jeg omtrent ikke gjort en dritt. Bortsett fra stvsuge, og vaske i frste etasje.

Bikkja snss og det ser ikke ut noen plasser. Vi har hr over alt! Etter ha vaska golvet, trappa og veggene s ser det nesten like ille ut etter et halvt dgn. Hva er vitsen da lissom? Akkurat n vil jeg bare kvitte meg med hele hunden. Og gjerne bde hus og hytte ogs. For ikke snakke om den forbanna bilen min som det er noe galt med. Og mannebilen som trenger bde sommer- og vinterdekk, pluss service.

Jeg har lyst til rmme. Fordi jeg ikke klarer holde det fint rundt meg til enhver tid. Vi har det aldri reint nok til ta imot beske en gang. Vi bor i et grisehus, et forfallent grisehus. Og jeg er drittlei! 

Hadde bare bankkontoen vrt litt mer velfylt. Slik at en bare kunne tatt en telefon og ftt noen andre til fikse alt. Det hadde vrt noe det! Misunner de som kan det. De m ha et ekstremt godt liv igrunnen ... for nok av penger fikser det meste.

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Tenerife 2018 - Fargerike La Laguna

Vi vknet opp til enda en overskyet dag. Dermed bar det avgrde p oppdagelsesreise p ya. Spennende se om Tenerife hadde noe by p for nysgjerrige turister ogs, som ikke bare var her for sol og bad. Og som jeg har sagt tidligere, ya imponerte! Det er mye se her, om du bare reiser rundt litt. Takk og lov for at vi hadde leid bil! Fra Costa del Silencio, hvor vi bodde, tok det omtrent en time kjre til La Laguna. S istedenfor trekke mot havet, for ligge smfryse p ei solseng, tok vi en tur innover i landet, til Tenerifes tidligere hovedstad.

Vi var bare i gamlebyen. Og da vi kom hit var det plutselig bde varmt og sol. Denne delen av byen har sttt p UNESCOs verdensarvliste siden 1999. S her var det absolutt mye se p for ei fotogal, halvgammel kjrring med drmmemannen p slep. Merkelig nok mtte jeg ikke streve s for f tatt bilder med minst mulig turister p denne ganga, for her var det ikke akkurat overbefolket, og det passet meg helt utmerket.

Et pent klokketrn er ikke forakte. Da m en jo opp selvsagt. Dette her var bare fem etasjer, s det var helt overkommelig. Tlig greie trapper ogs, i forhold til mange andre plasser vi har vrt.

Kirken Iglesia de la Concepcin var pen for publikum. Mot et lite vederlag, selvsagt. Kirken ble grunnlagt i 1511, og i trnet finner du de strste kirkeklokkene p hele Tenerife. Pluss en fantastisk utsikt over byen.

N er jo ikke jeg akkurat kjent for vre en aktiv kirkegjenger. Men av en eller annen grunn s m jeg bare inn i disse bygningene nr jeg er p ferie. Og akkurat der og da blir jeg nok litt betatt og halvfrelst. Litt salig p en mte, en merkelig flelse jeg aldri har p andre plasser enn akkurat inne i en kirke eller katedral. Det er noe med stillheten og lyset. At vi p en mte lister oss rundt der inne, snakker lavt ... ikke vet jeg. NOE er det iallefall. Og det fles litt ... merkelig.

Den aller flotteste katedralen jeg har vrt i finner du i Barcelona. Nemlig Church of the Sacred Family. Den er virkelig verdt et besk! Og om du frst er der s anbefaler jeg betale litt ekstra slik at du kan komme opp i kirkespirene. Det var en opplevelse av de sjeldne. Om du ikke har alt for fremtreden klaustrofobi eller hydeskrekk da ...

Jeg finner veldig lite info om La Laguna. Iallefall p et sprk jeg forstr. Men her er litt av historien: Byen ble grunnlagt i 1496 av Fernndez de Lugo, som erobret Tenerife. Det er den tredje strste byen p Kanariyene, og den andre strste p Tenerife. La Laguna var yas hovedstad fram til 1723 og byen ligger litt inn i landet fra Santa Cruz, p den vakre landsbygda i Aguere-dalen. I 2016 hadde byen en befolkning p vel 153.000, og omtrent 30.000 av disse er studenter p Unviersidad de La Laguna. Byen har vrt en universitetsby helt tilbake til 1927.

Det var en liten omvisning i denne fargerike bydelen. Du begynner vel bli temmelig lei av hus og fasader n, s neste innlegg fra ferien tar jeg deg med opp i hyden. Nesten s hyt det gr an komme p Tenerife. nemlig i omrdet rundt vulkanen Teide. 

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Fine dager blir gode minner

Hei, hei der ute. Hvor du n mtte befinne deg. Hper du har litt finere vr enn oss her i sr, for her ligger tka temmelig tett i dag igjen. Vi er lovet finere vrt utp dagen, og det hres jo greit ut.

I gr hadde jeg en utrolig fin dag. Igjen, faktisk. Jeg storkoste meg sammen med mellomste barnebarnet som overnattet her, og istedenfor levere ho i barnehagen s ble ho heller hjemme. Dagen starta sykt tidlig, til meg vre, men det gikk jo greit det ogs. Siden det ikke er hver dag en m opp fr hanen galer. Det har jo aldri vrt noe problem for den gamle Mariten, morrafuglen, men den tiden er definitivt over.

For finne p noe gy tok vi bussen til byen. Jepp, tro det eller ei, jeg kan igrunnen ikke huske sist jeg tok buss. Det m vre nrmere sju, tte r siden! Om en ser bort fra turen med Helsebussen fra Oslo til Kristiansand med ei nyoperert datter for noen r siden. Og den turen var jo absolutt ikke av det koselige slaget.

Bussprisene har tydeligvis steget til himmels siden sist. Jeg forstr godt at folk ikke tar buss, men heller kjrer dit de skal. Siden jeg aldri tar buss, har jeg jo ikke busskort heller. Jeg lasta ned en app for noen r siden, men den forsvant da jeg skifta telefon, og ble aldri lastet inn p nytt. Men n kan en jo betale med kort p bussen faktisk, s det var jo ikke noe problem. Tenkte denne middelaldrende, godtroende kjrringa.

Ungen var sykt gira. Ho fly nesten bort til busstoppet! S som du skjnner s er ikke dette her heller ei som tar buss snn i tide og utide. Ho gliste hele veien ned til sentrum. Noe som tar snn ca. 7-10 minutter. Jeg gliste ikke fullt s mye. For vet du hva turen kosta? 75 kroner!!! Hadde jeg hatt kort ville prisen vrt 45 fikk jeg beskjed om, og etter ha funnet appen igjen etter dette helt undvendige innhogget p kontoen min s viste det seg jeg kunne ha spart 30 kroner om jeg bare hadde gjort dette fr vi satt oss p bussen.

Dette barnebarnet mitt er ikke s glad i vann. Det er derimot mormora. Jeg elsker bade og har alltid gjort det. Men jeg hater svmmehaller. Ikke bare er det sinnsykt mye lyd der inne, men de der fellesdusjene byr meg rett og slett i mot. Men hvor mange kameler svelger en ikke for skape koselige minner med de en er glad i? S denne mormora svinsa innom HM og kjpte badedrakt til ungen, og s tok vi en tur p Aquarama!!

Det er fem r siden badelandet pna her i byen. Jeg har aldri vrt der. Bortsett et par ganger da jeg fulgte eldste barnebarnet p svmmetrening. Og da fullt pkledd, selvsagt. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg var i en svmmehall heller. Det m vre da mine egne barn var sm. Med unntak av et badelandbesk i Dyreparken for et par r siden. Etter det satt jeg igjen med en skikkelig flau smak i munnen, og fant ut at jeg ikke var typen til kle av meg sammen med andre lengre. Skal jeg vre helt rlig s har jeg vel aldri vrt det heller, men s ille som n har det aldri vrt!

Han minste her blir jo 25 om ikke s lenge. S n har jeg virkelig overgtt meg selv! Og aldri har jeg vel hatt s mye valker og lange pupper vise frem tidligere heller. Men jeg overlevde, med god margin. Selv om jeg ikke akkurat flte meg s hy i hatten, verken i dusjen eller ifrt badedrakta etterp. 

Snuppa til mormor hadde det derimot helt topp. Kan ikke pst at ho tok helt av, for det meste var skikkelig skummelt. Til og med den aller minste rutsjebanen, og det til tross for at jeg prvekjrte den frst. Akkurat ja! Det m ha vrt litt av et syn. Mormor i barnesklia! I skikkelig kjrringbadedrakt med rynker p frontpartiet og det hele, snn at en skal fle at valkene blir litt mindre fremtredende! Det er jo bare tull vettu! Eeeeeh. Uff. Vil helst ikke tenke p det snn i ettertid. 

sitte i en badering i det bassenget der det er strm, det var helt uaktuelt. Tilnrmet livsfarlig, i flge ungen. Men jeg klarte lure ho opp den ringen p grunna, der vannet rakk henne til ankelen. Og det var det. Men det er i det minste en begynnelse. Ho koste seg med henge rundt halsen min, og var kjempestolt nr ho turte henge p meg eller i bassengkanten og beina ikke sto p fast grunn. Ho var passasjer p ryggen min og vi hoppa og tulla i vannet. S som du skjnner ble det ikke mye svmming, men n var det jo ikke det som var meninga heller da. 

Det var heldigvis lite folk der da de pna klokka 12. For da hadde det nok vrt litt annerledes for denne kjrringa med fellesdusjfobi og alt for mange stygge tanker om egen kropp.

Lite folk = midre brk. Naturlig nok. Jeg tenker nok p alle svmmestevnene med snnen nr jeg grudde meg for lydene. For jeg har tilbragt mange dager i svmmehaller rundt omkring i tidligere r. Til alle dgnets tider. Han var aktiv svmmer fra han var 6 og ti r frem i tid. S jeg har muligens ftt disse svmmehallene litt i vrangstrupa. Selv om det da bare var som pkledd tilskuer p tribunene. 

Et par fine dager har det vrt alts. Men i dag er jeg ikke verdt fem sure sild. Noe s trtt og slitent skal du lete lenge etter. Men det gr vel sikkert over det. Etterhvert. Og da kan jeg kanskje klemme inn en fin dag igjen. P og av livet p en mte. Slitsomt og irriterende. Men det er bare snn det er blitt.

nsker deg en fin dag, og tusen takk for at du stakk innom. ♥

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Tiggerne under broa

I gr gikk jeg forbi igjen. Som s mange andre ganger tidligere. Og det ser ikke ut her! Rot, sppel, gamle madrasser og kassehus bygd av det de har kommet over. Dopapir og gamle, blaute klesplagg. Gryter og btter. Plaststoler og sppel.

De bor her. Tiggerne i Markens. Og det har de gjort i mange r n. De er pgende og frekke, og jeg synes faktisk ikke de skulle ftt lov drive p snn i byen vr. Det er til tider lite koselig g gjennom byens ggate, Markens. De sitter der og tyter og roper om hjelp, eller kommer helt opp i ansiktet ditt med en raslende kopp, flger etter deg om du skal i minibanken eller str rett utenfor butikkdrene ...

Det skulle vrt en lov som forbd tigging. Mange vil til og med ha det til at de ikke er tigginga de lever av, men dop og tyvegods. De selger bde det ene og det andre, og har tigginga som skalkeskjul. Ikke vet jeg. 

Kommunen har de siste vintrene fiksa overnatting innendrs. For stakkars, de kan jo ikke bo her! Men hallo, det er jo ingen som tvinger dem akkurat. De kan jo bare reise hjem igjen!

Det er umenneskelig la dem bo p dette viset. De bor sammen med rotter og sppel. Javel. Men hvem sin sppel er det? Det er klart det kommer rotter nr en lager mat og driter p samme plass. Det er vel noe alle vet. Om om de ikke visste det i utgangspunktet, s har nok de som har sttt for rydde opp etter dem prvd forklare sammenhengen. Likevel gjr de ikke noe med det.

Men ryddet blir det. Gang p gang. Til og med do og dusjmuligheter har de ftt utplassert av kommunen. Men det er litt bortforbi Byen under broa. Og det er sikkert for langt g. En menighet og noen frivillige har hatt skikkelig opprydding her for et par r siden. De kasta alt! Men det tok ikke mange ukene fr det var tilbake.

Slik s det ut i gr. Rett som det er nr vi gr forbi, enten p broa eller nedenfor, oser det mat. Jeg forstr jo at de m spise, men hadde det vrt norske folk som hadde sltt seg til her i revis s kom ikke fortell meg at de ikke hadde blitt jaget vekk.

Jeg ser sjeldent at det er noen som gir dem noe. Der de sitter med koppen sin. S jeg tror faktisk ikke det er mye de fr inn p den mten. Og jeg skjnner ikke egentlig at de har rd til bo her da. For selv om de bor ute, eller fr gratis tak over hodet p vinterstid, s koster jo maten det hvite ut av yet i forhold til der de kommer fra. 

Vi har reist mye. Og om du gr litt utforbi turisttrkket s fins det fattigdom over alt. Disse som har klart komme seg til Norge er intet unntak. Sprsmlet er bare hvordan de har klart komme seg hit. Hvor fikk de de pengene fra? Hvordan hadde de rd til det? For det er ikke mange skikkelig fattige som kunne klart skrape sammen den summen ... at de har solgt alt de hadde hjemme stemmer jo heller ikke. For de har bde bosted og unger igjen der. 

I mine rer er det noe som skurrer her. Og det er kanskje ikke s fint si det hyt, men jeg synes de er en skamplett for vr flotte by, der de har okkupert hvert eneste hjrne i Markens. Andre som skal synge eller selge noe, m jo ha polititillatelse, s hvorfor i alle dager fr disse spesialbehandling og kan ture frem som de vil? 

En menighet har tatt dem under sine hellige vinger. De har lrt opp kvinnene til strikke, psts det. S noen av dem sitter der med forskjellig strikkety som de forsker selge. Men det rare er at jeg aldri har sett de har strikket annet enn p en halvferdig firkant med rette masker. Og det som ligger der p lakenet ser veldig flott ut. Jeg tror menigheten har hatt en dugnad for produsere det som er ferdig. Og de om det. Jeg hadde faktisk tenkt kjpe to par sokker en gang for en god stund siden. Av min godhet. Gud m vite hvor den dukka opp fra. Men da sokkene kosta 500 kroner paret s ombestemte jeg meg ganske kjapt. Og jo lengre vekk jeg kom fra selgeren jo mer sank prisen. Men da kunne det pokker med vre det samme. 

Har dere mange tiggere der dere bor? 

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Tenerife 2018 - Las Galletas

Den nrmeste byen til Costa del Silencio, hvor vi bodde, var Las Galletas. I flge Ving kunne en g mellom disse to plassene p den fantastiske havnepromenaden hele veien. Det stemte ikke. Den var stengt bde her og der, og det s ut som om det var en stund siden det hadde vrt pent ogs. Det var en av de tingene jeg hadde gleda meg til. G der p kveldene, se p havet og solnedgangen ... vel kjre Ving, mulig dere skulle ha oppdatert opplysningene en smule.

Men vi kom oss da til den litt strre plassen likevel vi. Opptil flere ganger. Selv om gturen langt fra ble s romantisk og flott som forventet. Det som var pent for turistene av havnepromenaden fikk vi ogs med oss. Men det var nesten mer irriterende enn greit. Jada, jeg har det med bli irritert og sur nr noen forespeiler meg et eller annet, og s stemmer det overhodet ikke likevel. rlighet varer lengst har jeg blitt oppdratt til tro, men innimellom m jeg innrmme at den overbevisningen der begynner bli litt frynsete i kantene.

Her ser du den flotte stranden ... som alts ikke var s flott. Helt til hyre et lite glimt av Beach Club Alborado. Vi trodde dette var et hotellomrde, men i ettertid har vi vel funnet ut av vi faktisk kunne betalt oss inn her, om vi hadde hatt veldig lys til det. Las Galletas ligger to kilometers gange fra Costa del Silencio, om du kunne ha gtt p den flotte havnepromenaden som alts ikke var tilgjengelig for turister lengre. Noe lengre nr vi mtte g rundt. 

Pent, rent og litt daut. Noen butikker, kjpesenter, puber og en del spiseplasser. Men mange tomme lokaler. Mulig vi var her midt i siestaen. Ikke vet jeg. Liker du litt fart og spenning i ferien s er ikke dette plassen for deg.

Fiskemarkedet var stengt alle de gangene vi var her. Men en trenger jo ikke akkurat se en fisk for at ferien skal vre vellykka heller da. 

Strandpromenaden inne i byen. Ikke helt overbefolket her heller. 

Koselig i havna. Dette var dagen etter vi kom ned. Mtte bare g rundt litt i "nromrdet" for gjre oss kjent. En av de andre kveldene var vi inne og spise middag p El Chango, en meksikansk restaurant som ligger innerst i havna. God service og digre porsjoner. Rimelig og god mat. 

Langs den flotte promenaden. Det av den som fortsatt var pen for ferdsel. 

Her hadde vi store planer om tilbringe noen soltimer. Men akkurat denne dagen, som vi hadde ftt kjpt oss badehndklr og hadde med badety s ville alts ikke disse to her g igjen. Og det forstr jeg jo godt. Vi tusla rundt opp der en stund og hpet i det lengste, fr vi gav opp og gikk tilbake til badeklippene i Costa del Silencio. Resten av uka blste det for mye til ligge her.

Fascinerende landskap. Det var en del trapper ned til sjen, men de fleste av dem hadde rast sammen, og s med andre ord ikke helt trygge ut. Bebyggelsen i bakgrunnen er Las Galletas.

S tok vi turen motsatt vei. Mot badeklippene Playa Amarilla. En mye beskt badeplass for bde lokalbefolkningen og turistene. Var du skikkelig heldig fikk du ei fjellhylle helt for deg selv her. Noe vi klarte et par timer en ettermiddag. Vannet var fantastisk klart, men kaldt, s det var ikke s mange som badet. Men vi gjorde! Kan jo ikke vre i syden uten ta en dukkert!

Ingen strand. Men fin adkomst rett fra klippene.

Med full oversikt! Jepp, her kunne jeg ha vrt litt mer. Men snn ble det ikke. Fikk iallefall forskt sole meg p en helt egen fjellhylle da. Ikke s verst det heller.

Det var en titt fra nromrdet der vi bodde. Costa del Silencio, stille som i grava alts, ingen shoppingmuligheter bortsett fra et par matbutikker, og ikkenoe' natteliv. Men for meg er jo det helt greit. Jeg er blitt s gammel at jeg helst vil ha det stille p den tiden av dgnet.

Neste innlegg fra Tenerife blir fra den tidligere hovedstaden p ya La Laguna. Der var det mange flotte hus og bygninger for ei som liker fotografere snt. Men det skulle da bare mangle, for det historiske sentrum av byen har sttt p UNESCOs verdensarvliste siden 1999. S med drmmemannen p slep tok kjrringa en feriedag midt inne p ya. 

Henger du med videre? ♥

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Fin helg med turer, fest og morro

S var denne helga ogs snart over. Jaggu gr det fort dere! Nesten litt skummelt. Innimellom n, s fler jeg at jeg har litt drlig tid lissom. Tid til leve. Til oppleve. Til gjre alt jeg har lyst til. Tid til skape gode minner sammen med barn og barnebarn, snn fr det er for seint. 

Jeg tenker ofte p mamma. Som ikke rakk s veldig mye. For ho bare jobba og jobba. Helt til livet var over. Og da var ho bare 57. Ikke vet jeg om ho hadde s lyst til skape gode minner med de to barnebarna ho hadde til da heller, men noen ganger tenker jeg at ho ogs kan ha vrt syk. Ikke bare kreftsyk. N som jeg er blitt litt introdusert for medisinverdenen de siste rene, s kjenner jeg igjen mange av navnene p tablettene folk fr for fibromyalgi fra det vi rydda vekk etter mamma. Ho hadde en del tabletter liggende, noe som kom litt som et sjokk p oss da.

Men mamma klaga aldri. Ho bare beit tennene sammen og gikk p med krum rygg. Jobben var viktigst i livet. Det blir vel gjerne snn nr en er sin egen arbeidsgiver. Ho og pappa dreiv et trykkeri og hadde gjort det i mange r. Bare de to, og min sster og meg i perioder. Det var her jeg tok svennebrevet mitt. Foreldrene vre jobba bde natt og dag, noe som funka greit s lenge vi bodde i samme huset som trykkeriet befant seg i. De innretta fridager og ferie til stille perioder. Snn slapp de si nei til for mange oppdrag. Det var kanskje ikke overskudd nok til noen barnebarn egentlig. Kanskje hpet ho p bedre tider, at vondtene gikk over, at de skulle trappe ned litt etterhvert, snart, og at livet da skulle bli helt annerledes ...

Det er det som ligger litt som en klam hnd over meg noen dager. Jeg er redd for at jeg plutselig ogs har litt drlig tid n. Teit tanke, dumt gruble over slikt, men jeg maner dem lissom ikke frem heller disse tankene. De finner helt greit frem sjl, og blir vrende en stund nr de frst er innom. Enten jeg vil eller ei. Til sommeren blir jeg 55.

Denne helga har vrt veldig bra. Starta koselig p fredag sammen med yngste barnebarnet, og s fortsatte det bare vre greit. Kanskje begynner jeg forst hvordan jeg skal styre disse dagene mine, kanskje har det bare vrt rein og skjr flaks. Uansett skulle jeg nske slike dager kunne komme litt oftere.

Vi har vrt ute i skogen bde i gr og i dag. Det er s ufattelig deilig at snen er vekk! Og den forsvant jaggu kjapt nr det endelig skjedde noe. Det er faktisk blitt vr, og n begynner vi nrme oss tiden p ret jeg liker best. Hper den byr p mange varme solrike dager, slik at jeg funker litt bedre enn tilfellet har vrt denne vinteren.

Men det er mulig jeg m tvinge meg til hvile da. Noe jeg er srdeles drlig p. Legge seg p dagen. For noe tull! Slikt gjr jo ikke jeg. Nei da sitter jeg heller i stolen og dingler! For sove, det kan en gjre nr en blir gammel. Haha. Jeg m nok jobbe litt med den innstillinga gitt. For disse to siste dagene har jeg sove middag. Eeeeh ... jepp, du hrte riktig. I forgrs sov jeg en dry time og i dag sov jeg to. P sofaen, tett inntil mannen i mitt liv, med gode trygge armer rundt meg. Det er sykt godt. Og jeg hadde jo aldri klart sovne om jeg skulle ligge aleine der, eller i senga, for den saks skyld.

Bildene over er for vrig fra lrdagens tur i heia rundt Ravnedalen. Flere bilder fra samme omrde kan du finne HER, HER eller HER. ;) Og om du er p disse kanter s serverer de alts byens beste hamburgere p Cafe Generalen her inne i parken. Og de hadde sesongpning i dag. Anbefales! 

I dag mtte vi g til sentrum for hente bilen. Vi var nemlig p fest i gr kveld. Eller sammenkomst med styret i Cognacklubben Sr. Vi var 8 stykker, og det gikk over all forventning! Flte ikke at jeg satt i min egen lille boble helt aleine, slik det normalt pleier vre. Det var ingen bakgrunnsmusikk, og det er nok ogs en stor grunn til at dette gikk s bra. Nr vi da i tillegg fikk vi servert en fantastisk god middag og dessert, i selskap med alle disse flotte folkene som jeg kan kalle for venner, ble det en perfekt kveld. Litt sliten og trtt i dag da, men det var det absolutt verdt denne ganga.

Jonas, som var nybadet og stelt for to dager siden er ikke det lengre ... Han s sitt snitt til hoppe ut i vannet da vi tok turen til sentrum via Baneheia. Han som er sykt treig egentlig, ble plutselig veldig kjapp da han s vannet, og med langline s klarte ikke vi reagere fort nok. Typisk! Men han koste seg han. Er bare vi som ikke deler denne gleden og iveren over vannpytter og gjrmehull p samme mte som vrt firbente familiemedlem. Kan du skjnne hvorfor?

Ny uke, nye muligheter. Neste helg har de meldt flott vr, s da tenker jeg vi m ringe btopplaget i morra for f ut vr digre 22 fots farkost. Aldri fr har vi vel vrt s treige til starte sesongen. Det er kanskje ogs p tide f pna hytta igjen, med alt det frer med seg av arbeid. Men greit  f det klart fr sommeren starter, s en slipper bruke hele sommeren p stress og kjipe ting. Slikt har vi igrunnen nok av hjemme. Ting som m og br gjres. Lurer p om den lista noen gang kommer til bli kortere ... eller, det vet jeg jo innerst inne at den ikke blir! S det er jo egentlig ikke noe tenke p.

Hper du ogs har hatt ei strlende helg. ♥

 

Midtlivskrise p Facebook finner du HER. ♥ Flg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjrringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Les mer i arkivet Oktober 2018 September 2018 August 2018
Marit

Marit

55, Kristiansand

Fotogal, halvgammel kjrring fra Srlandet. Foretrekker sommer og sol. Trives absolutt best ved sjen. Elsker reise. Gift for andre gang, s dermed har vi "mine og dine" barn og barnebarn, noe som innimellom kan vre en liten utfordring. Men stort sett gr det greit. Heldigvis. Sammen har vi leonbergeren Jonas som vi hentet rett fr jul 2015. Bloggen ble til da livet p en mte stoppa opp. Den ble min klagemur for at jeg ikke skulle g rundt hjemme og sutre og pipe for alt og ingenting. Etter ha blitt fortalt av den ene legen etter en andre at jeg hadde verdens verste overgangsalder, s viste det seg etter ti r at det ikke bare var den som satte en stopper for mitt normale liv. Men fibromyalgi. Og med den diagnosen p papiret mista plutselig alle legene interessen ... s da sitter jeg her da.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer