17. mai - and off we go!
Endelig var dagen her .. Dagen som mange har lengta etter i flere uker, trippende unger som synes timene snegler seg ufattelig seint avgårde. De kan nesten ikke vente på å iføre seg den habitten som er innkjøpt til den store dagen. Tusenvis av unger har gleda seg til et digert sukkerspinn, eller få lov til å spise så mange is som de bare orker, som synes denne dagen er den aller beste i hele verden. Etter julaften og bursdagen. Unger som griner seg til en gassballong til en hel liten formue, en ballong som etter mindre enn en time er på full fart oppover i skyene. Mindre unger som ikke helt har fatta at 17. mai-toget faktisk bare en en stim med folk og ikke et tog en kan sette seg inn i .. mang en foreldre har kanskje hatt et forklaringsproblem der gitt. Jeg håper iallefall det, at det ikke bare var min unge som var så lite opplyst ..
Fra jeg selv var barn husker jeg 17. mai som den første sommerdagen. Det var da vi fikk lov å ta av strømpebuksa, bytte den ut med nye knestrømper og nye sko. Sko som selvfølgelig ikke var gått inn på forhånd og var vonde som fy!! Og det der skulle vi traske rundt på i flere timer. Gate opp og gate ned. Hmmm .. ikke det beste minnet. Men det var alltid sol da, mener jeg og huske ..
Da bøllefrøene ble litt eldre var det kjekt og lure seg ut sånn midt på natta. I tretia eller noe. Iført sterk tape og skrekkblanda fryd angreip vi ringeklokkene i blokkene. Den ene rada etter den andre. For så å gjemme oss bak en bil eller en busk for å se hvor mange som kom og lukka opp. Eller hvor mange som skreik ut gjennom callinganlegget for de som var så heldige å bo så flott. Det var tider det! Lurer på når den 17. mai-gleden gikk over igrunnen.
Dagen er ganske ok når en har barn. Om en takler litt stress og kaos, vel og merke. Dagen da du kan få vist frem de håpefulle i finstasen for hele byen. Yess, jeg har vært så stolt at det er et under at jeg ikke har sprukket. For mine unger var selvsagt de aller skjønneste i hele verden. To søte småjenter i samme kjoler og samme kreppa hår. (Bildet er fra 1995). En liten gutt som selvsagt dreit i bleia akkurat i det vi var klare til å gå ut døra .. Koselig, ja absolutt. Og iallefall mye koseligere enn når de ble større. og ikke med sin beste vilje kunne skjønne hvorfor de måtte hjem så tidlig, da en forsøkte å taue dem inn rett etter fyrverkeriet rundt midnatt. Dette var dagen da en fortsatt håpte at ens egne unger holdt seg sånn tålig edrue .. dette året også ..
Vel, her i huset er vi over det der. Ungene er store og har sitt og styre med, vi har bare oss selv og kan gjøre akkurat som vi vil. Iallefall om vi er så heldige å få pass til bikkja. Koffertene er pakka og om et øyeblikk er vi på vei til London. Det vil si, vi som bor ved en slik akterutseilt flyplass som Kjevik må jo først til en storby som Sandefjord for å finne et rimelig fly til destinasjonen. Vi er tilbake søndag kveld og håper da at hus og eiendeler fortsatt er intakt selv om vi har dratt fra sjømannen som er hjemme i friperioden. Sjømannen min som absolutt lever opp til ryktet som en gammel sjøulk, ute 28 dager, hjemme 28 dager .. dager som for det meste blir brukt til festing. Jaja, forhåpentligvis roer det seg vel litt etterhvert. Når han blir lei eller blakk. Sselv om det ikke er den store overhengende faren for at han går konkurs med det første ..
Enn så lenge får dere nyte Norges bursdag etter beste evne. Det skal jeg gjøre, på en litt annen måte. Gratulerer med dagen. ;o)
Vaskemaskinen vår tok kvelden 
Vet ikke hvilken overdose som var verst i dag. Salmesangen eller kaloriinntaket. Det var sykt mye godt på det koldtbordet og ufattelig mange gode kaker etterpå. De bare sto der og ba omtrent om å bli spist vettu .. nesten så jeg hørte de ropte på meg. Vel, jeg orka ikke smake på alt en gang. Det er det som er litt kjipt, har jo lyst på det meste, men selv for en kakemons som meg sier det stopp etter en stund. Skulle hatt en egen dessertmage, det hadde vært fint! Men den måtte selvsagt ha vært usynlig på utsiden. For den jeg har allerede er mer enn nok å drasser rundt på .. Kaka på bildet var mitt bidrag til selskapet. En utrolig god og ganske lettlaget jordbærfromasj-kake. Oppskriften fikk jeg en gang av ei venninne.
Puuh! Denne helga ble hektisk gitt. I går var vi i bryllup. Kjempeflott brudepar, sanger og taler. Jeg takler ikke helt det der. Om de som holder talen tørker en tåre eller tre .. jepp, så sitter jeg der med tårene strømmende nedover. Skikkelig flaut og en av grunnene til at jeg aldri har hatt sånt bryllup selv.
