Plastsugerør er bannlyst. Helt umulig å oppdrive i butikkene. Mc Donalds har gått over til noen kvapsne pappsugerør som løser seg opp før du er halvveis i drikken. Enten det er brusa eller frappen. Det rare er jo at den frappen, som var en nyhet til og med, ble servert i … ja, nettopp et digert flott gjennomsiktig plastglass! Nå er jo ikke akkurat det noe problem for oss her i huset, for vi er vel ikke innom slike plasser mer enn noen få ganger i året. Kan telles på en hånd omtrent. Men må bare innrømme at den ene gangen med papirsugerør var nok for min del. Fyttikatta så ekkelt og ubrukelig!

Q-tips med plast er også forsvunnet fra butikkhyllene. Pokker heller altså. De der med surret papir mellom bomullsdottene er jo helt ubrukelige. Spesielt om du klør i ørene. Sånn som når en har øresus og bare må gnure rundt med noe inni der for å forsikre seg om at det absolutt ikke er en maurtue der inne. Det bare føles sånn. Papp pinnene tåler ikke sånt vettu. De er faktisk helt ubrukelige å klø seg med! Men her en dag fant jeg heldigvis noen med trepinne, så får vi se om de er mer brukervennlige.

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa🌸 Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Jeg føler dette miljøhysteriet har tatt helt av. Vi har et barnebarn på snart 9 som er besatt av dette. Han klaget til og med på tannkremen sist han var her, for den var det microplast i. Så den burde vi jaffal ikke kjøpe, det var på nippet at han droppa hele tannpussen! Det er helt greit med miljøbevisste unger altså, men dette har gått litt vel langt. Han ville helst ikke gå på Burger King heller, for de var ikke så miljøvennlige som konkurrenten Mc Donalds. De hadde med andre ord fortsatt sugerør i plast. Fysj! Men siden de lite miljøvennlige Burger King nylig hadde åpnet i sentrum, og lekerommet var ok, så gikk det visst til nød likevel.

Det virker på meg som om Norge skal redde hele verden aleine! Men det der er like dødfødt som å tro på julenissen altså. Greit vi kan gjøre noe her også, men jeg tror ikke det hjelper så mye for forurensningen andre plasser i verden at vi bannlyser plastposer, sugerør og bomullspinner med plast mellom. Samtidig som de for eksempel i Vietnam og Thailand nettopp har elvene som sine oppsamlingsplasser for søppel, på lik linje med at vi leverer vårt avfall til gjenvinningstasjonene. Det var sikkert en god ide til å begynne med, når tidevannet førte med seg dritten, men når det blir så mye at det lissom ikke forsvinner med det første, og bare vokser og vokser der i elva, så burde jo noen gjøre noe med problemet der nede. De har jo til en viss grad søppelinnsamling, men når de samme bilene som plukker opp søpla bevisst dumper den i elva/sjøen så er det lite hjelp i det. Sånn egentlig.

Hva med å ta tak i de store miljøsynderne heller? Leverandører og produsenter for eksempel. Tenker det hadde vært så mye lurere å ta elendigheta ved rota. Det hjelper lissom ikke å knipe av blomsten til hestehoven og la resten stå igjen og dermed tro du er kvitt den. Det vet jo alle.

Og et stakkars sugerør da! Hvor blir det av når du er ferdig med det? Stort sett i søpla der du kjøpte det. Jeg har i alle fall aldri gått ned til sjøen og kasta det der i mitt snart 60-årige liv. Det er mye som er verre enn sugerøret!

Snusbokser for eksempel … De blir kastet der brukerne måtte befinne seg akkurat i det boksen blir tom. Det ser iallefall sånn ut, har ikke tall på hvor mange grønne designbokser som enhver tid ligger på sykkelstien Jonas og jeg går langs på morrakvisten. De opptrer like hyppig som hundedritten folk ikke gidder å ta meg seg!

Vel, nå kommer jeg snart til saken altså. Jeg var hos øyenlegen for ikke så lenge siden. Sjekka stærene. Og de formerer seg kjappere enn kaniner, som jeg skreiv om her. Det er jo litt kjipt altså. Men det som er enda verre er at jeg må dryppe øynene, helst hele tiden. Det husker jo ikke jeg, selv om jeg har lagt fra meg disse små beholderne med øyedråper rundt forbi i hele huset nå. I håp om å bli bedre etterhvert.

Og det er disse jeg skulle skrive om, egentlig. Eller, innpakninga til øyedråpene. Siden jeg får de på blå resept og akkurat nå har frikort, så sa jeg bare jeg skulle ha ut så mange dama på apoteket ville gi meg. Det resulterte i en hel bærepose! Nesten litt pinlig å gå rundt med en bærepose fra et apotek … men da jeg kom hjem viste det seg at det meste av det jeg hadde drassa rundt på halve dagen faktisk var … emballasje!

10 beholdere med 4 dråper i hver … Se all den plasten for de fire dråpene da! Dette er igjen pakket inn i et papirfutteral, og tre av disse ligger sammen i en eske! Altså en eske med all denne emballasjen inneholder til sammen 120 dråper. Dette var den ene typen dråper, de andre var enda verre innpakket.

Hva gir du for den? Her er det plutselig forbudt å kjøpe plastsugerør for å få i seg diverse drikker uten å få kjeften full av oppbløtt papir, mens leverandørene av både medisiner og andre forbruksvarer kan tylle tingene sine inn i uendelige mengder med plast. I alle varianter. Mulig det i dette tilfellet må pakkes og produseres på denne måten. Men tenk på alt det andre vi kjøper som ligger i plast, det være seg i poser eller forskjellige former for esker. Gjerne sveiset sammen, så en nesten må være geni for å få ut det en egentlig har kjøpt. Her bærer vi hjem ost og pålegg godt innpakket i den forhatte plasten, mens vi kvier oss for å kjøpe en plastpose eller fem for å bære varene hjem i. For nå skal det være nett nemlig. Miljøvennlige sådan.

Eller, er de egentlig så miljøvennlige. Det er forventet av oss at vi hører på alt hysteriet og innretter oss etter det. Uten å spørre. Uten å tråkke videre ned i materien. For gjør en det, ja da er faktisk mange av disse miljøtiltakene temmelig verdiløse på sikt. Som for eksempel denne forferdelige bæreposen fra butikken.

Men hva gjør du med posen etter at varene er satt på plass i skapene? Vi har brukt den til søppel i alle år. Søppel som vi har båret ut i den grå dunken. Mulig det bare er fordi vi bor litt for langt fra elva eller sjøen, ikke vet jeg … Men jeg kan ikke se for meg at noen her i Norge kaster en pose til sjøs med viten og vilje!

Vi har gått til anskaffelse av handlenett. I hopetall. For de ligger jo som regel igjen hjemme når vi er på butikken. Så som de anti-plastpose-menneskene vi bør være så kjøper vi nye nett gang på gang. Det resulterer jo i at vi ikke har poser til søpla heller. Dermed kjøper vi med jevne mellomrom nye, fine, ubrukte søppelposer på rull fra Ikea eller Europris.

Snakk om tull da! 

ღ

Høres flott ut, ikke sant? Jøss, nå har julebaksten begynt i det huset også lissom … Sannheten er vel mer den at nå er julebaksten over for i år. For dette er det jeg har bakt de siste årene nemlig. Pepperkaker, med ferdig deig fra IKEA, sammen med barnebarna.

Ikke sju sorter, men en. Til gjengjeld ble det en diger haug riktignok. Det blir gjerne det av fire, fem bokser deig. Til tross for at en del av den forsvant inn munnen til både den ene og den andre i løpet av seansen, før den hadde vært i nærheten av å likne en pepperkake. Baksten fikk ungene med seg hjem, så her i huset er det ikke en eneste pepperkake å oppdrive. Til og med lukten av jul er forsvunnet igjen. Dårlig med bilder ble det også av bakedagen vår. Men her kommer noen fra lufteturen vi hadde på søndag.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi har hatt de fem eldste barnebarna på overnatting. Fra lørdag til søndag. Det  har vært kjempekoselig, men i dag sliter jeg litt. Heldigvis er det nok forbigående som det pleier å være. Så om noen dager, når etterdønningene har lagt seg, kan jeg se tilbake på ei flott, litt kaotisk helg. Jeg håper ungene også sitter igjen med noen gode minner.

Det er ikke så ofte vi har alle på en gang. Men det er ikke så mye verre å gjøre det på denne måten. Sliten og litt uttafor blir jeg jo uansett etterpå. Jeg synes det er koselig at mine og drømmemannens barnebarn blir litt kjent med hverandre. Og jeg elsker jo å ha unger i huset, så et par, tre ganger i løpet av året er det helt greit å samle dem.

Noen langtur ble det ikke. Så mange har ikke vi plass til i bilen. Dermed ble det en av lekeparkene i nærområdet. For luft må en ha! Jaffal i følge denne kjærringa. Verken drømmemannen eller ungene ser ut til å lide av luftmangel etter et par dager inne. Men jeg er er av den oppfatning at alle må ut litt hver dag for å få frisk luft og klarne toppetasjen.

Søndag kom alle foreldrene til middag. Da den var over, og alle barna hadde fått hver sin julekalender, var morroa slutt for denne gang. Freden senket seg igjen i huset, Jonas fant endelig roen og det ble veldig stille. Nesten litt rart. Men skikkelig godt også.

Det var min helg. Håper du også har hatt det fint.

ღ

Ja, altså, nå har jeg vært så positiv som jeg kan i lange tider. Selv om det regner og skvetter mesteparten av tiden her på det forbanna blaude sørlandet. Men nå er det snart nok altså!

Merka det på morraturen. Helt ærlig talt så er jeg drittlei av å vasse rundt i sølepyttene, godt innpakket i regntøy som ikke er helt tett, mens vannet plasker mot hetta og renner ned over ansiktet. Bikkja blir skvettblaut bare han skal ut i hagen og tisse, og gulvene her ser ut deretter. For ikke å snakke om all den jobben det er med å tørke dyret etter en tur. Fyttikatta for et drittvær!!

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det verste er jo at det ikke skal bli bedre heller! Enda en uke fremover er det bare meldt regn. Men om vi er heldige så får vi se sola neste lørdag og søndag. Tror jeg. Helt til vi nærmer oss og de dagene også blir fylt opp med vann fra oven.

Jeg er ekspert i å utnytte de få timene det ikke regner da. Det skal jeg ha! Problemet er jo bare det at det pokker med er mørkt som i en sekk før fem på ettermiddagen. Skrek og gru. Jeg er overbevist om at dette landet er for spesielt interesserte! Og så interessert er ikke jeg altså!

Jeg kjenner at humøret snart ikke tåler mer av dette været. Det er ille faktisk, uten å ha en aldri så liten sydentur i vente en gang. Det var nok alltid de som redda meg før. Som en gulrot lå de der, den ene ferien etter den andre. Og da kan en jaggu tåle mye drittvær altså, når det bare er en slik lysning i tunnelen. Nå er ikke dette den verste tunnelen jeg har vært i da. Så foreløpig trøster jeg meg med det. Jeg er jo på en måte blitt tunnel-ekspert i disse siste årene. Selv om en ikke ser at det er lyst langt der fremme, så har det jo faktisk vært det. Alltid. Men altså, vannbegeret er snart fylt og vel så det, og ja, det går litt på helsa løs også nå.

I går var det noe oppholds. Og da fikk jeg både en lang to-timers tur med Jonas, etterfulgt av en badetur med venninna. Da var det faktisk nesten sol et bittelite øyeblikk. Og den benytta vi til å ta noe varm drikke og en venninnekjas før vi dro hjem hver til vårt. Disse turene sammen med ho er gull verdt altså.

Det er som en lykkepille å regne. Så til dere som mener jeg er tøff som bader nå, jeg er nok ikke så tøff. Det er mer det at det har en positiv innvirkning både på kropp og sjel. Og en gjør jo omtrent hva som helst for å få det bedre når en bare har det ille nok. Det blir omtrent som å ta en medisin. Du vet det smaker helt forferdelig, men du vet også at det faktisk hjelper … derfor altså! Og dette er det som har hjulpet meg mest disse siste årene, ikke har det noen negative bivirkninger heller, og dermed tenker jeg å fortsette.

God frædda’! Jeg håper for din skyld at du bor en plass der værgudene er litt snillere.

ღ

God kveld der ute. Etter noen litt kleine dager, fordi jeg muligens tok litt av i gjøremål på mandag, så begynner formen å gå seg til igjen. Og godt er det. I dag har det nesten ikke regnet noe, og det er jo også en god ting. Så vi tok en litt lengre morratur, Jonas og jeg. Ikke fordi jeg forventet å se soloppgangen, for når en ikke kommer ut av dyna før klokka nærmer seg 8.30 da er den gone. Men tidlige formiddager, eller sene morraer, kan være fine de også. Selv uten sol.

Vet du forresten når morgenen går over til å være formiddag? Før i tia, i mitt tidligere liv, da synes jeg jo vi var laaaangt på dag når klokka bikka 9! Ja, altså, jeg skal ikke påstå at drømmemannen og jeg har regjert i Egypt akkurat, det er ikke et sånt tidligere liv jeg mener. Jeg sikter til da jeg var i jobb og aktivt gjorde noe for lønna mi. Til tider følte jeg meg nesten som ei dronning da. Ei dronning med god apanasje til og med. Men det er lenge, lenge siden det.

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

På den vanlige runda mi om morra’n treffer jeg alltid de samme folkene. Ei som har levert ungene i barnehagen, en eldre mann som tar dagens første spasertur, og ei dame i 40-årene som jogger rundt. Ho er forresten blitt sabla sprek, siden første gang jeg traff ho! Så det går tydeligvis an … Siden vi treffer hverandre nesten hver dag er vi til og med gått over fra det normale lille nikket og forsiktige smilet til å si hei eller god morgen. Snart er det vel like før jeg inviterer de med hjem på kaffi, for så ensom kan jeg til tider føle meg her at alt besøk hadde vært bedre enn ikkeno’!

Det var dagen for tenkeboksen i dag. Bortsett fra å gruble en del over tingens tilstand, så har jeg ikke gjort så mye. Og slike dager kommer det ikke så mye godt ut av egentlig. Men jeg har strikka litt. Har fått dilla på noe småtteri, ikke babytøy altså, som skal bli julegaver. Og siden den dilla starta litt seint opp mot jul så burde jeg vel snart få opp farten!

Ellers har jeg hatt meg et forfriskende bad. Det var drømmemannens ide. Ja, han bada altså ikke, men var med som anstand eller livvakt eller noe sånn. Mulig han merker at jeg blir litt lettere til sinns når jeg har hatt disse badene litt mer jevnlig, og ikke bare et i uka? Skal ikke se bort fra det nemlig. For jeg føler meg helt annerledes når jeg har dukka kroppen i det kalde vannet. Eller svømt da, for jeg svømmer jo virkelig rundt litt mellom bryggene der. Bare et kjapt dypp er jo for pingler!

To ganger frem og tilbake ble det. For i dag var det jo nesten … eeeh … varmt? Jeg har fått meg nytt digitalt termometer, for de som har målt badetemperaturen tidligere tror jeg har pingla ut for sesongen. Der står nemlig fortsatt 5,7 grader på tavla, og det har det stått siden slutten av oktober. Termometeret mitt viste 7,1! Bare velstand altså.

Ikke vet jeg. Men det er vel stor sannsynlighet for at en av disse målingene er feil. Det blir vel ikke varmere nå? Selv om det kanskje kunne tyde på det, siden vannet var mye mørkere og ikke så klart og flott som de siste gangene venninna og jeg var avgårde. Om det fortsetter i denne retningen så kan vi kanskje ta julebadet i 12 grader! Det er jo noe å glede seg til.

I dag er det syforening igjen. Allerede tre uker siden sist. Veldig skummelt at tiden går så fort. For det tyder jo på at jeg er blitt gammel. Bare gamle folk som kjenner på det fenomenet nemlig. Og da jeg var yngre kunne jeg ikke fatte hva de snakket om en gang. For ukene sneglet seg jo avgårde.

Ønsker deg en fin kveld. Det har nemlig jeg tenkt å ha.

ღ

God morgen der ute. I dag starta dagen skrekkelig tidlig for min del. Da klokka var 7 var vi allerede ute og gikk, Jonas og jeg. Det regner så det skvetter og da tenkte jeg det var på sin plass å forsøke dette dekkenet på bikkja. De siste årene har vi vært på jakt etter noe som kunne holde han litt mer tørr gjennom disse sørlandske vinterne.

Men alt er for lite. Både det i butikkene vi har vært innom, og de som finnes på nett. De har til og med annonsert med at de har størrelser opp til 5xl, men om en sjekker målene er det langt fra noen Jonas-størrelse!

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For snart et år siden kom vi i snakk med ei i hundeparken. Og ho hadde et liggende, etter en leonberger foreldrene hadde hatt en gang. Vi kunne bare få det. Problemet ble jo det at vi ikke har vært i hundeparken siden Jonas fikk hele øret spjælet av ei lita fillebikkje som hoppa opp og hang seg fast der. Den gav seg ikke og holdt på slik så lenge vi var der. Da vi kom hjem var øret revnet. Uten at vår hund hadde gjort noe for å forhindre det. Han kunne jo i det minste satt seg på den innpåslitne staffen!

Med en ny vinter meldte behovet seg igjen. Og med vinter mener jeg regn, regn og mer regn. Det er så sykt irriterende med denne blaute bikkja hele tiden. Selv om vi har hundeblåser, og blåser han tørr, så er det mye arbeid hver gang han har vært ute. Så jeg skreiv ei melding til dama og spurte om ho fortsatt hadde det, og ja, det var bare å komme og hente. Jeg var ikke sein å be! Ho ville absolutt ikke ha noe for det, var bare glad for å få det ut av hus. Så slik har det seg altså at kjærringa for aller første gang i livet har gått tur med en påkledd hund! Noe jeg aldri i livet skulle gjøre!

Det så en smule teit ut. Innrømmer det. Men det var veldig greit når vi kom hjem igjen og bare beina og hodet var blaut. Ja, det er jo ikke bare, bare det heller da, for “bare” hodet er jo like stort som en normalt liten hund …

Dekkenet er et hestedekken, eller til et føll da. Og det var så vidt det passa dette også. Kunne godt ha vært noen centimeter lengre faktisk. For det ble litt stramt fra nakken og bak til halen når strikken rundt halerota var satt på.

Han likte det ikke spesielt godt. Så det var kanskje like greit, både for bikkja og kjærringa, at det fortsatt var mørkt som i en sekk da vi tusla rundt den vanlige morrarunda vår.

Håper du får en fin start på uka. Her er det “følge til turn dagen”, og i dag skal barnebarnet hentes allerede klokka fire, slik at ho kan spise middag sammen med oss. Det blir koselig.

ღ

Se på dette lille vidunderet da. Er ho ikke bare skjønn? Å tenk så heldig jeg er som fikk låne ho i hele går kveld. Uten mamma’n til stede. Ikke noe problem det. Stort sett bare sover og spiser ho. Eller drikker da, morsmelk fra flaske. Og det var absolutt ingen protester når det kom i den formen istedenfor mamma’s pupp. For en lettvint unge. Akkurat som søstrene på 3 og 11.

Ho er jo halvt litauisk denne her også. Så til sommeren regner jeg med at vi skal til Litauen i barnedåp. For andre gang. Da den første jenta ble døpt var ikke vi med. Vi hadde verken mer ferie eller penger til å dra. Og det har irritert meg ubeskrivelig mye i ettertid. Aldri mer skal denne mormora gå glipp av noe sånt! Om jeg så må selge et eller annet for å få råd, eller ut på lånemarkedet …

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Litauen er veldig annerledes enn Norge. For oss som ikke bor der er det jo stort sett sjarmerende. Men på landsbygda, der svigerforeldrene til dattera mi kommer fra, har de nok sine utfordringer. Selv om det kan se idyllisk ut når det er stelt til fest, og en bare er på besøk for ei helg. Vil du se litt derfra kan du ta en titt inn HER og se litt fra dåpen til den mellomste av jentene.

I dag har vi hatt en skikkelig sløv dag her i huset. Bortsett fra et ettermiddagsbad i sjøen, som forøvrig var det kaldeste jeg har hatt noensinne, så har vi ikke gjort en eneste fornuftig ting. Joda, Jonas har fått turene sine, men de regner jeg ikke med. Og sløvinga fortsette resten av kvelden også. Det skal ikke en gang lages mat her, for drømmemannen skal snart avgårde og hente sushi. Jippi!

Fin kveld til deg. 

ღ

Det er været for helga her i sør. Egentlig er det meldt regn så langt Yr-appen viser, altså helt til søndag i neste uke. Ja, ja. Ikke helt bra for denne kroppen. Det kan faktisk nesten ikke bli verre. Jeg har kreket meg rundt med Jonas på morraturen. Og det skal jeg ha altså, uansett hvor elendig den formen er, så går jeg ut! Fortjener egentlig en medalje for det der!

Er veldig glad for at jeg innførte dette. Å gå tur med en gang jeg har stått opp. Før frokost og før jeg egentlig har våkna helt. For som du vet så tar det sin tid før alt fungerer her sånn i starten av dagen. Noen ganger funker det ikke i det hele tatt, uansett hvor langt ut på dagen vi er kommet. Men jeg synes denne høsten har vært den beste på mange år.

Om en ser bort i fra at jeg ikke jobber. For det er fortsatt et sårt punkt.

Om dagene mine blir bedre av å gå? Tja … eller, nei. Jeg tror ikke det. Men de blir definitivt ikke verre heller. Det hender jeg lurer på hvordan i all verden jeg skal klare å komme meg hjem, opp den siste bakken lissom, men det går jo alltid bra. Jeg har vurdert flere ganger å ringe drømmemannen for å få han til å hente meg, men til nå har det bare blitt med tanken. Buss er uaktuelt når Jonas er med, for sjåførene vil ikke ta med den digre bikkja. Uansett hadde jeg aldri i livet tatt buss 2, 3 stopp. Det er for sløvt.

Turene på morra’n er minimum 2-3 kilometer. Litt avhengig av hvilken rute jeg tar. Det er ikke mye. Men det er bedre enn ingenting. Og så blir det lengre turer på bedre dager, pluss en ettermiddagstur selvsagt. Om ikke drømmemannen tar den aleine da. Det hender jo, men da har jeg stort sett vært ute og gått uten hunden. Enten til byen, eller vasa rundt på egenhånd i et eller annet ærend. Så jeg har et snitt på 10.000 skritt om dagen. Faktisk er det ganske mye, når en ikke får bevegelsene “gratis” fordi en er på jobb.

Helga blir stille og rolig her. I kveld skal jeg passe det siste tilskuddet i familien. Bare noen timer, mens mamma’n skal på julebord med jobben. Det gleder jeg meg til.

God helg til deg da. Håper du også har noe å glede deg over.

ღ

Se hva jeg fikk i går! Jeg lånte tre av barnebarna fra skole/barnehageslutt til leggetid, og da de ble henta fikk jeg denne flotte buketten. Jeg elsker tulipaner, selv om jeg til nå har holdt meg til roser. For jeg synes nemlig de er litt tørre og lite holdbare disse favorittblomstene mine på denne tiden. Men det kan jo være at jeg bare innbiller meg det, etter å ha kjøpt noen buketter for lenge siden som nesten daua med ei gang. Jeg klaget til og med den ene ganga. Og da fikk jeg bare beskjed om at det var sånn. Tulipanene var best et par, tre måneder etter jul, sa ekspeditøren i blomsterbutikken. Ikke fikk jeg noe som plaster på såret heller.

Som du sikkert har skjønt er det ikke ofte jeg får blomster. Men vi har nesten alltid en bukett på stuebordet likevel. Fordi jeg er en kløpper til å kjøpe dem selv. Og jeg forventer jo ikke akkurat noe som “betaling” for å passe egne barnebarn, for det er jo betaling i seg selv å få lov å låne dem. Men likevel må jeg bare innrømme at det er skikkelig koselig å få en liten oppmerksomhet innimellom. Det er nesten så jeg får tårer i øynene når det kommer en slik uventet gave. Blir både rørt og litt flau.

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Jeg har en aldri så liten ryddejobb å gjøre her. Siden jeg bare ville kose meg med barnebarna avslutta vi med en film før de ble henta. Og siden de var hos mormor ble kveldsmaten rett og slett nybakte boller og kanelsnurrer. De pleier faktisk ikke få så mye snop og godis her, bortsett fra på lørdagene, men innimellom blir det noen unntak. Ungene pleier å være flinke til å rydde, men når mormora sier vi bare skal droppe det, så er det klart alt blir liggende der de slapp det fra seg. Min feil altså. Og siden aktiviteten var tegne og klippe i går, så er kjøkkengulvet fullt av mikroskopiske papirbiter og stua flyter litt over av andre, heldigvis litt større, enheter. Da ungene gikk gadd ikke en gang mormora starte på ryddejobben.

Ellers skal det ikke skje så mye her i dag. Jeg er sliten etter gårsdagen og skal bare kose meg hjemme. Kanskje til og med legge meg litt på sofaen og høre på regnet som drypper fra taket.

ღ

Halloen der. Jeg er skikkelig i repearasjonsalderen altså. Ja, akkurat det var vel ikke noen nyhet akkurat, men problemet er jo at det bare baller på seg og tar liksom ikke slutt. Det er ikke bare en ting. Veldig irriterende å ha kommet til verden med en så klein holdbarhetsdato, og akkurat nå er jeg nesten litt deppa rett og slett. Likevel tenker jeg at jeg må være glad for at jeg bare har fått det der best før stempelet, og ikke holdbar til som mamma’n min dessverre hadde. Ho var snaue to år eldre enn jeg er nå da ho takka for seg. Men jeg har tenkt å være her i mange, mange år enda, bare så det er sagt.

I forrige uke var jeg hos øyenlegen igjen. For å sjekke stærene. Og om du lurte, så står det altså helt greit til med dem. De formerer seg og trives som fisken i vannet. Eller kaninene i Dyreparken. De blir flere og flere både i det ene og det andre øyet.

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa🌸 Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Venstre øyet, som jeg har operert, er snart like fullt igjen. Etterstær kaller de det. En art som tydeligvis er litt lettere å bli kvitt enn de som først var innom der. Ikke noe inngrep, bare laser. Men de ville vente litt. Om jeg klarte å leve med det. Og det klarer jeg jo, ene og alene fordi jeg ikke jobber! Høyre øyet var nå like ille som det venstre da jeg opererte det. Ikke rart jeg føler jeg ser dårlig altså! Men de ville også se det an en stund. Til det var ille nok! Hva nå det måtte bety.

I tillegg er øynene så tørre som knusk. Med en gang øyenlegen dryppet i det lilla stoffet så var det vekk igjen. Ho lurte fælt på om jeg hadde veldige smerter i øynene … men jeg sa som sant var at jeg egentlig har hatt vondt over alt i snart ti år, så om det kommer fra det ene eller det andre det bryr jeg meg ikke så mye om. Angående øynene så er det mer slitsomt enn vondt. Vil bare lukke de, og det kjennes jo ut som sandpapir inni der til tider. Så nå skal det dryppes til den store gullmedalje!

Akkurat som om det hjelper noe. Jeg har jo dryppa litt sånn sporadisk i over et år. Men det hjelper bare der og da. Når dråpene treffer øyet. Og så er det vekk igjen. Dermed lurer jeg på om det bare er tull hele greia. Mersalg for apotekene. På lik linje med alle disse vitaminene og helsekosten alle trøkker i seg, som ekspertene sier er bare tull.

– Drypp, drypp, messet øyenlegen, det kan ikke bli for mye. Annenhver time. Hver time. Så mye som du klarer.

Blir sliten bare av tanken jeg. Nå som jeg endelig har klart sånn nogenlunde å huske på tablettene jeg skal ha i meg morra og kveld så måtte det jo komme noe nytt.

Jeg bruker linse på det ene øyet. Det som ikke er operert. Det rare er at jeg ikke bruke noe på det tidligere. Synes jeg så veldig godt på det faktisk. Men da synet ble så bra etter operasjonen fant jeg ut at jeg så dritdårlig. Så der er det nå en linse på +1,75 inne hver eneste dag. Den blir stadig sterkere og sterkere. Uten den er jeg tilnærmet handikappet. Og om jeg altså ikke blir kvitt ørkenen i øynene så må jeg slutte med den linsa fikk jeg beskjed om …

Mulig vi må skifte ut Jonas med en førerhund på sikt. Til tross for at vi har bestemt oss for at han blir den siste firbente i denne familien.

I dag plaskregner det her. Snøen som falt i går er snart borte igjen, og med den forsvant julestemninga også. Kanskje like greit, for det var nummeret før jeg henta frem de tre adventsstjernene til de store vinduene i stua. Og det var vel muligens litt tidlig.

Helsa mi liker dårlig sånne kjappe svingninger i været. Så dagen i dag er ikke av de aller beste. Men stingene jeg fikk i nakken i går har det helt greit. Nå skal jeg brette noen klær her, og etterpå står en liten hybelkaninjakt for tur. Ikke det gøyeste jeg vet noen av delene, men noen må jo gjøre det.

Fin tirsdag til deg.

ღ

Det begynte så smått å snø i går morges. Og det fortsatte helt til morra’n i dag. Så dermed er vi godt i gang med første kapittel av Sørlandsvinteren 2019. De pleier aldri å være så lange de kapitlene, til gjengjeld kan vi få mange av dem før våren overtar. I kveld har yr meldt sludd og utover i uka blir det 5-6 varmegrader og regn igjen. Dermed er det tid for slaps og slush-føre i Kristiansand. Veldig lite morro når en har hund som er så stor som en halv hest!

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Bortsett fra det så liker jeg jo litt snø da. Det blir så fint og lyst og reint over alt. Det tar seg skikkelig bra ut på bilder, og denne ganga følte jeg på en bitteliten spire av en julestemning langt der inne, mens jeg gikk morraturen med bikkja. Bare så synd at vi ikke har skikkelig vinter, som andre plasser i landet.

I går bada jeg igjen. Tredje gang den uka. Rekker nok ikke det i uka som kommer, for i dag var jeg hos legen og kutta vekk en klump i nakken. Kom ut igjen med fem sting og beskjed om å drøye den badinga 3-4 dager. Tenker det er best jeg forholder meg til det, for jeg har som vane å få skikkelig trøbbel hver gang jeg blir kutta i. Betennelse og elendighet. Så her gjelder det å ta sine forholdsregler.

Jeg har en fastlege som liker sånne små inngrep. Det er en morro avveksling i hverdagen, sa han. Istedenfor å sende folk til køene på sykehuset tar han det han kan selv. Det er jo en fin innstilling.

Han tok seg god tid. En hel time lå jeg der på benken, mens han kutta og forklarte. Det var bare en fettklump, men den skulle sendes avgårde for sjekk likevel. Jeg har hatt den i mange år, og to ganger trodde jeg det hadde vært betennelse i den. Men jeg må ha gått glipp av en del betennelser tydeligvis, ikke så lett når det er i nakken vettu! Iallefall etterlater slike betennelser seg arrvev, som gjør det vanskeligere å fjerne kulen da den har infiltrert seg i vevet rundt. Derfor tok det sin tid å få den ut.

Måtte jo se på den. Og legen pekte og forklarte. Litt spennende synes jeg. Like før jeg spurte om jeg kunne ta et bilde av den “klinkekula” som lå der mellom gasbind og blod. Men da hadde han muligens trodd det var noe alvorlig galt med meg, så jeg klarte å begrense interessen til kun å kikke.

Det er dagen for å kjøre barnebarnet til turn igjen i dag. Synes de kommer veldig tett disse mandagene nå. Litt stress er det også, spesielt når det ikke er noen grei plass en kan sitte de halvannen timene turninga foregår. Så enten må jeg tusle rundt på et kjøpesenter i nærheten, eller så må jeg bare kjøre hjem igjen og vente til det er på tide å hente 11-åringen igjen etter halvannen time. Inne i selve turnsalen får vi ikke lov å være.

Gleden over å være til nytte overgår stresset. Det er godt å føle at jeg trengs. Og det er sykt godt å se ei lykkelig jente med roser i kinnene komme smilende ut når ho er ferdig. Jeg tror det er viktig å ha noe å holde på med i fritiden, bare det ikke tar helt overhånd så en aldri har tid til å kjede seg. Og jeg er overbevist om at turn er noe av det beste en kan gjøre for kroppen. Det er ikke en muskel som ikke får kjørt seg i løpet av denne økta.

Jeg føler meg utrolig heldig. Tenk å ha alle barna og barnebarna så nærme at jeg kan se de når jeg vil.

Fin mandagskveld til deg. 

ღ