Da er vi blitt lykkelige eiere av et monster. Nesten en måneds ventetid ble det, og det etter at vi hadde betalt 1900 kroner til og med. Sykt irriterende Vel var det posten som rota vekk pakka, da de skulle videresende den fra Stavanger til Kristiansand, men det var leverandøren som i utgangspunktet hadde merka den med feil adresse. Siste spor er fra 4. januar. Da var de på postutleveringsstedet her i kontakt med posten på Tasta i Stavanger. Jeg sto ved siden av og hørte de bekrefta omadressering. Dermed burde jeg hatt den noen dager etter.

Men neida, slik gikk det ikke! Post-appen oppdaterte seg ikke. Og siste spor av monster-pakka er fortsatt på Tasta. 7. januar står det at den er sortert og videresendt. Gudene må vite hvor den har sendt den …

Det ble en liten kamp for å få leverandøren til å sende ny pakke. Han synes vi måtte vente for å se om den han hadde sendt dukka opp. Etter ørten telefoner og mailer, både til han og posten, skjedde det endelig noe da jeg ba om å bli medlem på Facebook-siden til Hund i Huset. Samtidig som jeg ble sluppet inn i varmen, kom det en melding på messenger: Hei. Jeg leverer i dag. Det var jo nesten for godt til å være sant, selv om vi allerede skreiv 18. januar! Men jaggu kom den i posten fem dager etter. Hurra!

Jonas har ikke akkurat ropt hurra. Dette var ikke så stas for han! Selve blåsinga går greit, det ser nesten ut som han nyter den biten. Men han liker ikke motoren. Den ser jo ut som en liten støvsuger, og støvsugeren er ikke akkurat bestisen. Det er vel min feil, for da han var liten så angrep han støvsugeren hver gang jeg tok den frem. Det var toppen av lykke, og sykt gøy å sloss med den. Men litt vanskelig for meg å få støvsugd. Så jeg snudde den en gang mot han, og da var det ikke like gøy lengre …

Denne Monsterblåseren vår er utrolig effektiv. Det er så pels, sand og skitt letter fra bikkja, og bare etter fire gangers tørking ser hunden mye finere og blankere ut i pelsen. Så dette var en fantastisk investering! Selv om vi må være to for å få det til. En må blåse, en må holde bikkja! Drømmemannen forsøkte første ganga aleine, da stakk Jonas. Han rykka til, så leiebåndet han var bundet i sleit rett av. Så der kan vi jo legge til 400 kroner på kostnaden til blåseren. Pokker, det var den lenka jeg likte aller best selvsagt. Du kan jo tenke for en kraft det er i denne hunden. Om han virkelig ikke vil, så er det veldig vanskelig for oss å få det til. Men det gjelder egentlig bare pelsstell. Ellers er han grei og medgjørlig. Bare litt treig, noe som går igjen hos denne rasen.

Men hvor skal vi stå når vi steller pelsdotten? Inne i huset er lite aktuelt, og hundegården er snødd ned. Dermed forsøkte vi utenfor inngangsdøra. Men da fikk vi pelsbelagt dør, og vegg til vegg teppe i innkjørselen. Det ble jo ikke så lekkert. Så nå ble det garasjen. Det gjør jo ikke så mye om veden blir litt hårete, tenner sikkert lettere også da. Og bilen må uansett ut når vi skal inn.

Det er søndag og sol her. Nydelig vintervær her på toppen. Vi skal gå en tur til byen etterhvert. Der er det nok mye mer slaps og sørpe, så da er det greit å ha noe å tørke hunden med når vi kommer hjem. Så i dag blir dagens trim for både oss og Jonas en liten byvandring. Blir iallefall flere skritt på FitBiten da, enn det gjør når vi bare står rett opp og ned i hundeparken og ser bikkjene løpe …

God søndag til deg. 

♥ marit