Halloen der. Jeg er skikkelig i repearasjonsalderen altså. Ja, akkurat det var vel ikke noen nyhet akkurat, men problemet er jo at det bare baller på seg og tar liksom ikke slutt. Det er ikke bare en ting. Veldig irriterende å ha kommet til verden med en så klein holdbarhetsdato, og akkurat nå er jeg nesten litt deppa rett og slett. Likevel tenker jeg at jeg må være glad for at jeg bare har fått det der best før stempelet, og ikke holdbar til som mamma’n min dessverre hadde. Ho var snaue to år eldre enn jeg er nå da ho takka for seg. Men jeg har tenkt å være her i mange, mange år enda, bare så det er sagt.

I forrige uke var jeg hos øyenlegen igjen. For å sjekke stærene. Og om du lurte, så står det altså helt greit til med dem. De formerer seg og trives som fisken i vannet. Eller kaninene i Dyreparken. De blir flere og flere både i det ene og det andre øyet.

Venstre øyet, som jeg har operert, er snart like fullt igjen. Etterstær kaller de det. En art som tydeligvis er litt lettere å bli kvitt enn de som først var innom der. Ikke noe inngrep, bare laser. Men de ville vente litt. Om jeg klarte å leve med det. Og det klarer jeg jo, ene og alene fordi jeg ikke jobber! Høyre øyet var nå like ille som det venstre da jeg opererte det. Ikke rart jeg føler jeg ser dårlig altså! Men de ville også se det an en stund. Til det var ille nok! Hva nå det måtte bety.

I tillegg er øynene så tørre som knusk. Med en gang øyenlegen dryppet i det lilla stoffet så var det vekk igjen. Ho lurte fælt på om jeg hadde veldige smerter i øynene … men jeg sa som sant var at jeg egentlig har hatt vondt over alt i snart ti år, så om det kommer fra det ene eller det andre det bryr jeg meg ikke så mye om. Angående øynene så er det mer slitsomt enn vondt. Vil bare lukke de, og det kjennes jo ut som sandpapir inni der til tider. Så nå skal det dryppes til den store gullmedalje!

Akkurat som om det hjelper noe. Jeg har jo dryppa litt sånn sporadisk i over et år. Men det hjelper bare der og da. Når dråpene treffer øyet. Og så er det vekk igjen. Dermed lurer jeg på om det bare er tull hele greia. Mersalg for apotekene. På lik linje med alle disse vitaminene og helsekosten alle trøkker i seg, som ekspertene sier er bare tull.

– Drypp, drypp, messet øyenlegen, det kan ikke bli for mye. Annenhver time. Hver time. Så mye som du klarer.

Blir sliten bare av tanken jeg. Nå som jeg endelig har klart sånn nogenlunde å huske på tablettene jeg skal ha i meg morra og kveld så måtte det jo komme noe nytt.

Jeg bruker linse på det ene øyet. Det som ikke er operert. Det rare er at jeg ikke bruke noe på det tidligere. Synes jeg så veldig godt på det faktisk. Men da synet ble så bra etter operasjonen fant jeg ut at jeg så dritdårlig. Så der er det nå en linse på +1,75 inne hver eneste dag. Den blir stadig sterkere og sterkere. Uten den er jeg tilnærmet handikappet. Og om jeg altså ikke blir kvitt ørkenen i øynene så må jeg slutte med den linsa fikk jeg beskjed om …

Mulig vi må skifte ut Jonas med en førerhund på sikt. Til tross for at vi har bestemt oss for at han blir den siste firbente i denne familien.

I dag plaskregner det her. Snøen som falt i går er snart borte igjen, og med den forsvant julestemninga også. Kanskje like greit, for det var nummeret før jeg henta frem de tre adventsstjernene til de store vinduene i stua. Og det var vel muligens litt tidlig.

Helsa mi liker dårlig sånne kjappe svingninger i været. Så dagen i dag er ikke av de aller beste. Men stingene jeg fikk i nakken i går har det helt greit. Nå skal jeg brette noen klær her, og etterpå står en liten hybelkaninjakt for tur. Ikke det gøyeste jeg vet noen av delene, men noen må jo gjøre det.

Fin tirsdag til deg.

ღ