God kveld der ute. Etter noen litt kleine dager, fordi jeg muligens tok litt av i gjøremål på mandag, så begynner formen å gå seg til igjen. Og godt er det. I dag har det nesten ikke regnet noe, og det er jo også en god ting. Så vi tok en litt lengre morratur, Jonas og jeg. Ikke fordi jeg forventet å se soloppgangen, for når en ikke kommer ut av dyna før klokka nærmer seg 8.30 da er den gone. Men tidlige formiddager, eller sene morraer, kan være fine de også. Selv uten sol.

Vet du forresten når morgenen går over til å være formiddag? Før i tia, i mitt tidligere liv, da synes jeg jo vi var laaaangt på dag når klokka bikka 9! Ja, altså, jeg skal ikke påstå at drømmemannen og jeg har regjert i Egypt akkurat, det er ikke et sånt tidligere liv jeg mener. Jeg sikter til da jeg var i jobb og aktivt gjorde noe for lønna mi. Til tider følte jeg meg nesten som ei dronning da. Ei dronning med god apanasje til og med. Men det er lenge, lenge siden det.

På den vanlige runda mi om morra’n treffer jeg alltid de samme folkene. Ei som har levert ungene i barnehagen, en eldre mann som tar dagens første spasertur, og ei dame i 40-årene som jogger rundt. Ho er forresten blitt sabla sprek, siden første gang jeg traff ho! Så det går tydeligvis an … Siden vi treffer hverandre nesten hver dag er vi til og med gått over fra det normale lille nikket og forsiktige smilet til å si hei eller god morgen. Snart er det vel like før jeg inviterer de med hjem på kaffi, for så ensom kan jeg til tider føle meg her at alt besøk hadde vært bedre enn ikkeno’!

Det var dagen for tenkeboksen i dag. Bortsett fra å gruble en del over tingens tilstand, så har jeg ikke gjort så mye. Og slike dager kommer det ikke så mye godt ut av egentlig. Men jeg har strikka litt. Har fått dilla på noe småtteri, ikke babytøy altså, som skal bli julegaver. Og siden den dilla starta litt seint opp mot jul så burde jeg vel snart få opp farten!

Ellers har jeg hatt meg et forfriskende bad. Det var drømmemannens ide. Ja, han bada altså ikke, men var med som anstand eller livvakt eller noe sånn. Mulig han merker at jeg blir litt lettere til sinns når jeg har hatt disse badene litt mer jevnlig, og ikke bare et i uka? Skal ikke se bort fra det nemlig. For jeg føler meg helt annerledes når jeg har dukka kroppen i det kalde vannet. Eller svømt da, for jeg svømmer jo virkelig rundt litt mellom bryggene der. Bare et kjapt dypp er jo for pingler!

To ganger frem og tilbake ble det. For i dag var det jo nesten … eeeh … varmt? Jeg har fått meg nytt digitalt termometer, for de som har målt badetemperaturen tidligere tror jeg har pingla ut for sesongen. Der står nemlig fortsatt 5,7 grader på tavla, og det har det stått siden slutten av oktober. Termometeret mitt viste 7,1! Bare velstand altså.

Ikke vet jeg. Men det er vel stor sannsynlighet for at en av disse målingene er feil. Det blir vel ikke varmere nå? Selv om det kanskje kunne tyde på det, siden vannet var mye mørkere og ikke så klart og flott som de siste gangene venninna og jeg var avgårde. Om det fortsetter i denne retningen så kan vi kanskje ta julebadet i 12 grader! Det er jo noe å glede seg til.

I dag er det syforening igjen. Allerede tre uker siden sist. Veldig skummelt at tiden går så fort. For det tyder jo på at jeg er blitt gammel. Bare gamle folk som kjenner på det fenomenet nemlig. Og da jeg var yngre kunne jeg ikke fatte hva de snakket om en gang. For ukene sneglet seg jo avgårde.

Ønsker deg en fin kveld. Det har nemlig jeg tenkt å ha.

ღ