God morgen der ute. I dag starta dagen skrekkelig tidlig for min del. Da klokka var 7 var vi allerede ute og gikk, Jonas og jeg. Det regner så det skvetter og da tenkte jeg det var på sin plass å forsøke dette dekkenet på bikkja. De siste årene har vi vært på jakt etter noe som kunne holde han litt mer tørr gjennom disse sørlandske vinterne.
Men alt er for lite. Både det i butikkene vi har vært innom, og de som finnes på nett. De har til og med annonsert med at de har størrelser opp til 5xl, men om en sjekker målene er det langt fra noen Jonas-størrelse!
For snart et år siden kom vi i snakk med ei i hundeparken. Og ho hadde et liggende, etter en leonberger foreldrene hadde hatt en gang. Vi kunne bare få det. Problemet ble jo det at vi ikke har vært i hundeparken siden Jonas fikk hele øret spjælet av ei lita fillebikkje som hoppa opp og hang seg fast der. Den gav seg ikke og holdt på slik så lenge vi var der. Da vi kom hjem var øret revnet. Uten at vår hund hadde gjort noe for å forhindre det. Han kunne jo i det minste satt seg på den innpåslitne staffen!
Med en ny vinter meldte behovet seg igjen. Og med vinter mener jeg regn, regn og mer regn. Det er så sykt irriterende med denne blaute bikkja hele tiden. Selv om vi har hundeblåser, og blåser han tørr, så er det mye arbeid hver gang han har vært ute. Så jeg skreiv ei melding til dama og spurte om ho fortsatt hadde det, og ja, det var bare å komme og hente. Jeg var ikke sein å be! Ho ville absolutt ikke ha noe for det, var bare glad for å få det ut av hus. Så slik har det seg altså at kjærringa for aller første gang i livet har gått tur med en påkledd hund! Noe jeg aldri i livet skulle gjøre!
Det så en smule teit ut. Innrømmer det. Men det var veldig greit når vi kom hjem igjen og bare beina og hodet var blaut. Ja, det er jo ikke bare, bare det heller da, for “bare” hodet er jo like stort som en normalt liten hund …
Dekkenet er et hestedekken, eller til et føll da. Og det var så vidt det passa dette også. Kunne godt ha vært noen centimeter lengre faktisk. For det ble litt stramt fra nakken og bak til halen når strikken rundt halerota var satt på.
Han likte det ikke spesielt godt. Så det var kanskje like greit, både for bikkja og kjærringa, at det fortsatt var mørkt som i en sekk da vi tusla rundt den vanlige morrarunda vår.
Håper du får en fin start på uka. Her er det “følge til turn dagen”, og i dag skal barnebarnet hentes allerede klokka fire, slik at ho kan spise middag sammen med oss. Det blir koselig.
Ikke enkelt å være hund. Men godt å slippe å bli så alt for våt også 🙂
Tror egentlig ikke han bryr seg så mye, det er helst matmor som vil slippe unna lettest mulig etter hver tur.
ikke lett med stor hund nei,men du sparte deg for halve jobben da
Ja, det var litt lettere. Så da får han tåle å ha klær på sånn innimellom! Helst i mørket, når ingen ser oss. 😀
Herrefred,, det der var ikke enkelt 😀 Ikke lett å være stor. Jeg har jo vært en liten fjært hele mitt liv.. men for to år siden skvatt jeg opp fra litt under 60 kg til 70 kg.. da ble det plutselig en utfordring i klesskapet 😀
Nei, det har vært mange ting med denne store hunden som jeg ikke hadde tenkt på som noe “problem” da vi henta han hjem som en 10 ukers liten klump på 16 kilo! 🙂 Han har vært stor hele tiden da, veier 85 kilo nå. Og kan akkurat legge hodet opp på kjøkkenbenken uten å anstrenge seg så alt for mye. Om han hadde fått lov da! Og det gjør han jo ikke!