Bli med på verdens vakreste nattevandring – rundt Odderøya i Kristiansand. Det var invitasjonen fra NORAD og Kristiansand kommune. Og vi heiv oss på, sammen med eldste barnebarnet og noen tusen andre mennesker. FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Nattevandringen arrangeres for å spre kunnskap om hvor viktige målene er. På Odderøya skal vi vandre mellom flotte lysinstallasjoner og gå for bærekraftsmålene. I tillegg skal vi lage en lyslenke med hodelyktene våre som minner hele Kristiansands befolkning på at vi fortsatt har en jobb å gjøre. I Kristiansand retter vi spesielt søkelyset mot bærekraftsmål 11, som fokuserer på bærekraftige byer og samfunn.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Sånn håpet de det skulle se ut fra lufta. Bildet har jeg lånt fra Norad sin nettside. Jeg aner ikke om de fikk oppfylt ønsket sitt. Men det var iallefall masse folk. Turgåing i skikkelig kø. Heldigvis hadde vi ikke med Jonas. Men det var mange som hadde hund med. Kan ikke helt se at de hadde så godt av dette kaoset.

Vi starta klokka 18 fra Torvet. På Facebook sto det at det skulle vare til midnatt. De aller fleste med barn gikk hjem etter første opptreden på scenen, tenker klokka var rundt 19.30 da. Det store trekkplasteret var årets BlimE-låt og Stina Talling. Ikke det at jeg hadde hørt om verken låta eller ho før da … men jeg er muligens ikke helt i rett aldersgruppe for denne. Barnebarnt synes det var ganske stas. Ellers var det konsert med Thom Hell, Marte Wulff og Jonas Alaska. Vi fikk ikke med oss den siste der, for da var det begynt å bli temmelig kaldt. Til tross for varm drikke og mang lag med klær. Men det var et artig innslag på en helt vanlig lørdagskveld. Det er jo egentlig ikke så ofte vi gjør noe annet enn å sitte hjemme i vår egen stue i helgene.

Litt småhutrende gikk vi hjemover. Godt fornøyde med kvelden.

ღ

Ja, det er jeg altså. Til og med et særdeles usympatisk eksemplar av arten. Den typen som ikke er i besittelse av empati i det hele tatt. Fordi jeg ikke kunne la vær å kommentere på et innlegg i Dagbladet angående NAV-skandalen. Du vet, alle disse som er dømt uskyldig for trygdesvindel. I kommentarfeltet der var det ei ung jente som tydeligvis mente av NAV hadde skylden for all elendighet i hennes liv. De hjalp ikke med utdannelse og heller ikke skaffa de ho en jobb. Så jeg klarte bare ikke å scrolle forbi.

Noe jeg tydeligvis burde ha gjort …

Jeg står for det jeg sa. At det er mye galt i nav-systemet, det ser jo til og med jeg, men at de skal få skylda for alt som går galt i livet til folk, den synes jeg er litt i drøyeste laget. Det er jo opp til enhver å skaffe seg en utdannelse. Da gjerne i ungdommen. Men om en velger å bare ha det gøy i de årene som andre sliter og studerer for å skaffe seg en økonomisk stabilitet senere i livet, ja da får man jaggu ta følgene sjøl. Og om en er så uheldig å havne på en eller annen nav-stønad så bør det jo være en selvfølge at en må gjøre noe for pengene som kommer inn. Det være seg å søke jobber, gå på intervju, gå på de teite kursene som nav sender en på for å få oversiktsbildet over arbeidsledige og folk på aap til å se helt annerledes ut enn slik det i virkeligheten er.

En må faktisk ta styring på eget liv selv. Det er alt for mange unge i dag som tror at alle andre skal ordne opp for dem. At de bare kan sitte der på ræva og motta stønad på stønad og ikke gjøre noe til gjengjeld. Og hvorfor skal de egentlig jobbe og slite når de heller kan sitte hjemme og kose seg, mens pengene triller inn uansett?

Herregud! NAV ga ho ikke en jobb! Slå den da! Jeg vet jo at noen trenger ekstra oppfølging, og det er helt greit. Men oppegående mennesker som ikke feiler noe spesielt, og heller ikke har med seg en alt for tung bagasje fra barndommen, de bør faktisk kunne klare seg selv. Det er alt for lett å skylde på alt som har hendt før i tia, hva med å bruke energien til å komme dit hen at en kan stå på egne bein heller? Hvilken seier ville ikke det være? En trenger ikke gå nedenom og hjem selv om en har noe bagasje med på veien, tro meg, jeg har en ganske tung koffert å drasse på sjøl!

Og var de egentlig så uskyldige disse folkene? De som fikk seg en smekk da de reiste vekk uten lov .. Kom ikke å fortell meg at de ikke har visst at de gjorde noe ulovlig. En ting er at NAV har glemt å samkjøre reglene sine med reglene i EØS/EU. Det er jo litt på trynet da. Men de har alltid hatt klare og tydelige regler angående utenlandsreiser når en mottar stønad. Du må til og med krysse av om du har hatt ferie i meldeperioden, så om ikke det ringte en bjelle tidligere så burde det vel ha kommet med et par pling når en var kommet så langt! Kom ikke her og fortell meg at disse “uskyldig dømte” ikke visste at de gjorde noe som var feil. Noen av dem har jo til og med sagt det, i samme åndedrag som de klaget på nav. “Jeg fulgte hjertet istedenfor hjernen”. Jaja, det er jo ikke videre glupt da. Hjertet aleine har så lenge det har vært mennesker på jorda, ført oss rett ut i elendigheta.

Hadde de søkt ville de sikkert fått klarsignal til å dra. Om det ikke kolliderte med eventuelle tiltak de var på, og om de ikke ville ha ferie i hytt og pine. Det er jo akkurat som å ha en jobb, du kan ikke bare reise avgårde uten å avklare med sjefen først! Dessuten har en jo bare krav på fem ukers ferie pr. kalenderår.

That’s life.

Kjenner jeg er en smule småirritert. Jeg har ikke gått direkte til angrep på noen. Svaret mitt var generelt. At jeg føler noen forlanger sykt mye av andre, og tror de kan seile gjennom livet uten å løfte en finger selv. Det er virkelig skremmende at folk ikke tar ansvar for sitt eget liv, men tror at alle andre skal fikse alt. Noen ble skikkelig skremt av svaret mitt, sa de, fordi det fantes slike folk som meg.

Noen tåler tydeligvis ikke andres meninger.

ღ

Nja, det er vel å dra det litt langt. Selv for to badenymfer som oss. Men vi hadde jaffal en flott tur i dag, badet vel og lenge, siden det akkurat da måtte stoppe noen opp og snakke med oss. Mens vi lå uti der og duppa. Og da ville jo ikke vi kravle opp trappa mens vi hadde tilskuere. Tror faktisk det er det lengste badet vi har hatt! Her står venninna og ser på en annen badegjest som kom da vi var på vei tilbake til bilen. Men han var jaggu kjapt opp igjen. Ikke et eneste svømmetak kan han skryte av.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nydelig vær. Noen få grader i lufta, og sikkert to, tre mer i vannet. Frisk og godt med andre ord.

Vi hadde med oss varm drikke selvsagt. Og hjemmelagde kjeks fra dattera mi. De smakte godt, men litt sunt, ikke vet jeg hva som var oppi. Venninna mi mente de smakte jul. Så vi satt der da, kjasa og fikk varmen i oss igjen. Utrolig koselig med disse badeturene altså! Godt for det meste. Den eneste ulempen er at vi ikke starta med det for mange år siden!

Badevenninna mi, Anne, har jeg kjent siden jeg var 17. Mennene våre var klassekamerater, og slik ble vi kjent. Som nyforelska i hver vår drømmeprins. Disse drømmeprinsene er altså bytta ut for lenge siden. Eller, når sant skal sies, så var det vel vi som regelrett ble dumpa til fordel for noe yngre, sprekere og litt mer spennende. Men vi to holder kontakten. Bor i samme nabolag, og går i samme syforening. Men vi har aldri tidligere hatt så godt kontakt som nå. Det er skikkelig koselig.

Jeg er fortsatt sykt trøtt etter Danmarks-turen. Det, pluss at jeg ikke sov i natt (restless i 4,5 timer sier FitBiten) er vel grunnen til at jeg faktisk fryser litt her jeg sitter. Får bare nyte det så lenge det varer, for de eneste gangene jeg ikke er overopphetet er når jeg er litt mer trøtt enn normalt trøtt. Til meg å være.

Nå skal jeg snart på kusinetreff. Det er noe som skjer fire ganger i året sånn omtrent. Denne ganga er det yngste kusina sin tur, frisøren min altså. Og det blir litt spennende for de har pussa opp alt i stua og kjøkkenet siden sist. En liten kjapp tur nedover sykkelstien og inn en snarvei i skogen, så er jeg der. Dermed blir det 15-20 minutters ekstra spasertur to ganger til i kveld.

Ønsker deg en fin kveld. 

ღ

Eller sagt på en annen måte: Dagstur til Danmark.

Selvsagt visste jeg at dette ikke kom til å gå. Men nå har jeg nok en gang blitt overbevist om at en dagstur til Danmark ikke er noe for meg. Ned med den første båten og hjem med den siste. Høres enkelt og greit ut for de aller fleste regner jeg med. Spesielt når vi bor 3 km fra fergeterminalen. Men for meg er dette noe jeg aldri i mitt liv skal forsøke meg på igjen.

Det koster så uendelig mye mer enn det smaker. Og den prisen er jeg ikke villig til å ta lengre.

Jeg er jo ikke så drikkfeldig. Selv ikke ved festlige anledninger. Det er heller ikke så deilig når disse aller mørkeste brune små kottene av noen puber aldri har hørt om røykeloven. Lufta er så tjukk at du omtrent må skjære deg inn for å finne en plass og sitte. Om den ikke er det, så blir den det jaffal etter ankomsten til reisefølget mitt. For der er alle blitt festrøykere, og det betyr visst omtrent det samme som at en tenner den ene røyken med den andre … om jeg ikke har misforstått helt …

Så sitter jeg der da. Aller helst i en krok. For der føler jeg at støynivået er minst. Ser på de andre som heller ned den ene halvliteren etter den andre snapsen. Som om det er det aller beste de noen gang har smakt.

Vel, jeg kan tenke meg mye som er bedre! Ei cola for eksempel. Men det er grenser for hvor mange halvlitere med brus en kan trøkke ned også, selv om en er på dagstur til Danmark. Så det sier stopp av seg selv her hos meg. Uansett hva det måtte være. Men jeg er altså ikke avholds, har aldri vært det heller. Det er bare det at jeg ikke synes det er så godt.

Innimellom er det sykt kjedelig å være sånn. For meg også. Men det er akkurat som den der kaffedrikkinga jeg enda ikke har begynt med. Jeg gidder ikke drikke noe som jeg ikke synes smaker bra der og da. Hvorfor i alle dager skal jeg det?

Jeg liker jo ikke en gang bivirkningene. Altså det å bli full. Miste kontrollen. Spesielt ikke når jeg er på ukjent grunn. Jeg er nok noen hakk mer avslappet i kjente omgivelser, med bare kjentfolk rundt meg.

Spør meg ikke hvorfor. For jeg har ikke noe godt svar.

En annen ulempe er jo at jeg blir så sykt sliten av dette. Av å ha folk og lyder rundt meg hele tiden. Hadde vi hatt et hotellrom kunne jeg tatt en siesta midt på dagen. Borte fra alle lyder og mennesker, hentet meg inn igjen litt. På dagstur er det helt umulig. Å sitte på do i ti, femten minutter med lukkede øyne og hodet i hendene er ikke det samme!

På hjemturen var jeg helt gåen. Så trøtt at jeg nesten følte meg både full og fyllesyk på en gang. Det var så vidt jeg klarte å stå på beina, og det var verken på grunn av alkoholinntaket eller bølgene. Hodet verka om kapp med resten av kroppen. Jeg var kvalm og svimmel. Og de to siste timene ville jeg bare hjem til senga mi. Det enda båten nesten var tom! Så det var ikke alt surret rundt meg som gjorde utslaget denne ganga. For noen ganger kan selve båtturen være nok til å ta knekken på denne kjedelige kjærringa.

Hvordan turen egentlig var? Jo takk. I følge de ni andre var den helt topp! Så det er jo bare meg det er noe alvorlig galt med.

En lærer så lenge en lever … eller kanskje ikke …

ღ

Så fikk vi oss en liten ettermiddagstur, venninna mi og jeg. Temperaturen var sikkert som sist de målte, men det var litt mer vind og kaldt på land enn i forgårs. Likevel gikk det helt greit, og det var like forfriskende og deilig som alltid. En liten foryngelsestur rett og slett, for både kropp og sjel. Og de stundene er viktige å ta med seg, om de så bare varer en times tid eller to.

Gleder meg til å fortsette med disse badeturene fremover. Og er så utrolig glad for at jeg har ei å gjøre det sammen med.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

ღ

Ja, tenk du, vi skriver november! Jeg synes just det var august og vi dro hjem fra hytta. Uten å pakke med oss tingene og uten å lukke ned for vinteren. For vi skulle jo ut igjen … noe vi alltid tror, men det skjer aldri. I år har sønnen vært så snill og vært der ute og pakka sammen alle hagemøblene, i går var han ute og tømte frys og kjøleskap, der var for øvrig alt klart for søpla for kjøleskapet hadde slutta å funke. Nå er vannet i rørene tømt og forhåpentligvis klarer blandebatteriene seg gjennom vinteren.

Livsstilsendringa, slankinga, kall det hva du vil. For min del gikk den uansett fløyten i løpet av høsten. Jeg har ikke turt å gå på vekta en gang. Og nå, før jul, gidder jeg ikke prøve å ta meg sammen igjen heller. Marsipan og tørre julekaker er noe av det beste jeg vet. Omtrent på lik linje med Kims chips med salt og pepper. Men i det siste har jeg vært så utrolig godtesjuk at jeg har kasta meg over det meste med iver og glede. Til og med popcorn glir ned som om det skulle være den beste Lûbecker marzipan. Og jeg liker ikke en gang popcorn! Sånn normalt. Vet ikke helt hva som har skjedd her. Jeg kan være så sugen på noe godt at jeg smører nugatti eller peanøttsmør på skiva rett som det er. Tror nesten det har skjedd en liten kortslutning her en plass.

Men nå har jeg altså bestemt meg for å bare fortsette sånn. Frem til nyttår. Og akkurat nå skal jeg kose meg med den første kakemannen i år. Endelig fant jeg han. Helt normal og plain. Uten et tjukt sukker- eller sjokoladelag på hele kroppen. For de liker jeg nemlig ikke. De som prøver å fremstå som noe helt annet enn det de er.

Mmmm … jeg liker de harde og sprø. Denne her var ikke heeelt i den kategorien. Men det var ingen andre i den butikken utenom en diger, rosa, sukkerglasert greie. Og de frister merkelig nok ikke.

Det er frædda’ og jeg skal ikke så mye. Omtrent som i går altså. Men jeg er ikke spesielt flink til å slappe av, og jaffal ikke når formen er ok. I går gikk det i ett og da kvelden kom var jeg helt ødelagt. Det er jo ikke spesielt lurt, men det skjer rett som det er. Akkurat som alt det usunne jeg har spist i det siste. Det skjer lissom bare … og plutselig er det for seint å gruble over det.

Spist er spist, og gjort er gjort. Jeg tror ikke at det er meninga at alle skal være slanke og flotte. Og jeg er i den kategorien som ikke kan betegnes som det. Jeg har sloss med vekta hele livet. Kanskje jeg bare er skapt sånn? Trøster meg med at jeg i det minste er feit og sprek. Sannsynligvis mye sprekere enn mange som er mye tynnere enn meg. Og det blodtrykket var utrolig nok like høyt da jeg veide 20-30 kilo mindre enn nå, så det må uten tvil være noe arvelig.

Men det gjelder å ikke gi opp. Og der er jeg flink altså. Etter nyttår starter jeg for ørtende gang en vandring mot et sunnere og slanke meg. Så får vi se hvor lenge det varer denne ganga. For innerst inne vil jeg jo ikke være ho derre dundra på 100 kilo!

God helg folkens. 

ღ

Se så idyllisk da! En fantastisk solnedgang var det, selv om den kommer noen timer for tidlig etter min smak. Og med litt instrukser til drømmemannen fikk han endelig knipsa et perfekt bilde av kveldsbadinga mi. Jeg er så fornøyd!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I båthavna var det litt slush på vannskorpa. Men på badeplassen var det heldigvis ikke det. Er sikkert litt mer gjennomstrømninger der, men det kommer vel … Må bare innrømme det, jeg har aldri i mitt liv badet i så kaldt vann før.

Etter noen kjipe dager forandret det meste seg etter denne dukkerten. Tro det eller ei. Det er jo en grunn for at jeg bader i dette isvannet, ja, i går var det faktisk det. Isvann. Men likevel tok jeg en liten svømmetur. Og den gjorde som sagt underverker. Tror igrunnen jeg burde ha badet hver eneste morra, men det lar seg dessverre ikke gjennomføre. For det første fordi jeg ikke har bil, og for det andre fordi jeg ikke kan bade aleine. Eller, mannen bader jo ikke, men jeg må ha med meg noen i tilfelle det skjer noe.

Bare en gang uti i går. Men da jeg hadde fått på meg klærne igjen angret jeg litt på det. Så neste gang blir det nok to. Det gjelder å kle seg kjapt, så her er det ikke noe fomling med undertøy, bare rett inn i ei bukse som er vid og grei å få på beinene om de ikke er helt tørre. Og en lang ullgenser. Ullsokker, varm jakke og that’s it. Ulempen med fritthengene pupper er jo at en kan risikere å snuble i dem på vei tilbake til bilen, men enn så lenge har det også gått greit.

Leste en plass at isbadere ikke var blyge. Det var om å gjøre å få av seg det blaute badetøyet i full fart, og da nytta det ikke å stå der og tulle og forsøke å dekke seg til med et håndkle. Men så tøff er jeg altså ikke at jeg står der i nettoen! Derfor den lange ullgenseren, slik at badedrakta kan tas av og buksa på i rekordfart.

Vi hadde med bikkja. Så det ble en liten tur utpå fjellene her før vi gikk hjem. Og for et flott lys det var! Bare det er jo nok til å bli i godt humør av. Og i går fikk jeg jo med meg både soloppgangen og -nedgangen. Det er lenge siden det.

Foreløpig har jeg til gode å fryse etterpå. Enda det bare var 7 grader i lufta i går kveld. Men det blir en utrolig deilig prikking i hele meg etterpå. Tror dette får fart på blodomløpet og diverse andre omløp vi måtte ha i kroppen.

Og så den digge følelsen etterpå. Det er som å våkne opp av en skikkelig dyp søvn eller noe … med helt ny kropp og et helt annet syn på livet. Jeg føler meg glad og lykkelig og minst 10 kilo lettere. Merkelig at den vektnedgangen ikke synes for de rundt meg…

Den følelsen av velvære kan faktisk ikke beskrives med ord. Den må bare oppleves. Så det er bare å hoppe uti! Jeg er sikker på at du kommer til å få en skikkelig aha-opplevelse. Om jeg ikke hadde bada i går tror jeg faktisk ikke jeg hadde kommet meg avgårde i syforeninga. Så nå gjelder det å huske dette da, at hver gang jeg føler meg så zombie og halvdød er det bare å ta en dukkert. Og vips, så er livet hele annerledes, for en stund.

I dag føler jeg meg bedre enn på lenge. Sto opp en time før normalt og var ferdig med morraturen før jeg egentlig pleier å stå opp. Og nå sitter jeg her og tenker på alt jeg burde, skulle og må gjøre. Men enn så lenge har fornuften seiret. Kanskje klarer jeg å holde på denne formen noen dager til, om jeg ikke bruker opp det lille overskuddet jeg kjenner på nå sånn med en gang.

Det var det julebordet til lørdag vettu … og jeg skulle veldig gjerne ha følt meg sånn når jeg står opp før 6 for å rekke danskebåten den dagen. Bør vel i grunnen ta et nytt kveldsbad til fredag da. Slik at jeg i det minste har gjort alt jeg kan for å få denne turen vellykka for min del også. Akkurat nå gleder jeg meg faktisk litt. Det kan jo gå bra.

God torsdag folkens! Håper dagen bringer noe godt med seg til hver og en der ute.

ღ

Ja, altså, det er ikke ofte jeg får med meg soloppgangen lengre. Bare så det er sagt. Men i dag hadde jeg vekkeklokka på 6, bare fordi sønnen skulle komme innom når han hadde levert bilen til eu-kontroll. Men klokka seks var det ikke en eneste ting på denne kjærringa som hadde tenkt å stå opp, så jeg slo av den hersens vekkeklokka og sov videre. I 45 minutter. Da måtte jeg opp.

Opp og ut. Bikkja har vært sykt masete den siste uka. Han gnåler og kneger og er faktisk ikke så veldig koselig å ha i hus. Mulig han merker at jeg er dårlig, for slik har de andre hundene mine også vært. Syk kjærring = sykt innpåsliten hund. Forskjellen er bare at jeg ikke var dårlig mesteparten av tiden før. Bare litt innimellom. Og da merka jeg det ikke så godt som nå. Åsså er det jo litt mye hund da når han blir så klengete …

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg gikk sønnen i møte. Og vi var ikke aleine for å forevige soloppgangen. Det er en yndet plass å ta bilder over byen dette. Ikke på langt nær så flott som fra Dueknipen, men det er mulig de ikke vet om den plassen. Der er jo utsikten fantastisk. Litt lengre å gå da, men verdt hvert skritt. Spesielt om en kjører så langt en kan, og de aller fleste som stopper her kommer faktisk i bil.

Det ble en liten minitur før sola sto opp. Og en lang tur da sønnen skulle gå igjen noen timer etter. Så skal jeg jaffal ikke ha dårlig samvittighet for at Jonas ikke har fått seg noen langtur … når det gjelder den gåinga så fortjener jeg nesten en medalje altså, for at jeg kommer meg ut til tross for noen dritkjipe dager. Egentlig burde jeg nok ha tatt et bad igjen i dag, for det begynner å bli noen dager siden sist. Og om plutselig sjøen forvandler seg til slush, så er det ikke sikkert jeg klarer å uti lengre. Mulig jeg må få med meg drømmemannen i ettermiddag. Da kan det jo være jeg blir litt pigg til kvelden også.

Fyttikatta for en klein form jeg er i for tia. Det var så vidt jeg kom meg hjem igjen fra turen i dag! Og vel hjemme fant jeg ut at jeg hadde glemt å ta pillene, for da jeg sto opp var det alt for tidlig. Dermed gikk det i glemmeboka! Innimellom lurer jeg på om jeg holder på å bli dement også. Jeg kan glemme de utroligste ting. Også ord, midt i ei setning. Helt alminnelige ord som jeg har brukt hele livet. Det er faktisk ganske skremmende til tider.

Det er frost ute. Og hagen er ikke halvferdig for vinteren enda. Til og med hagemøblene står ute enda. Begynner å bli mer en vane enn et unntak dette. Selv om det ikke er noen krise akkurat, så hadde det jo vært greit å hatt det litt mer på stell. Men sånn ble det altså ikke i år heller. Snart burde jeg jo bare akseptere tingenes tilstand. Men det der sitter litt langt inne gitt.

I kveld er det syforening. Tre stykker har meldt avbud, så dermed er vi tre igjen. Krysser fingre og tær og alt jeg har for at formen stiger utover ettermiddagen. Føler meg langt fra klar til å ut i kveld, men det blir som regel greit når jeg først kommer meg avgårde. Det verste er kjøringa. For jeg er så utrolig sliten når jeg skal hjem igjen, så jeg burde sannsynligvis ikke ha kjørt bil en gang. Men i kveld har jeg ingen å sitte på med, og egentlig kan jeg jo ikke bare være den som sitter på hele tiden heller. Ho der kjipe, som ikke gidder bruke sin egen bil og bensin, men alltid snylter på de andre …

ღ

Spesielt ikke om en har hatt ei fin helg. Det er det som er så kjipt med å være syk. Men værgudene viste seg fra sin aller beste side i dag. Vel begynner det å bli ganske kjølig her i Sørlandets hovedstad, men hva gjør vel det når sola skinner og himmelen er blå?

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det tok sin tid å komme i gang i dag. Eller strengt tatt kom jeg vel ikke i gang. Jeg labbet en rolig tur frem og tilbake til sentrum. 13.000 skritt ble det. Med det målet å sjekke forholdene på Bystranda. Se om det var ei grei badetrapp der til oss som har tenkt å bade videre inn i vintermånedene. Det var det ikke. Så dermed blir det vel Bertesbukta fremover også.

Bortsett fra den labbeturen har jeg ikke gjort en dritt. Ligget på sofaen, med ullgenser og teppe og vært utrolig kald. Jeg som aldri er kald, bortsett fra når jeg er kjempesliten da. Og det er vel det jeg er i dag.

Kjipe greier. Men i morra er det en ny dag, og den blir sikkert hakket bedre.

ღ

Ei utrolig koselig helg er over. Turen på lørdag var helt fantastisk, og søndagen fortsatte med lykkelige, ganske gira unger. Vi tok med oss masse oppkutta brød og kjørte til byen for å mate fuglene, etterfulgt av en tur i lekeparken. Trodde vi. Helt til himmelen åpna seg og regnet plaska ned. Da ble det en kjapp tur hjem igjen med bikkja, og så tok vi med barna på Burger King i stedenfor. Kjipt mat og forferdelig plass for oss voksne, men lekerommet var visst helt topp. Og det var jo litt av vitsen med å gå dit.

Denne uka har jeg ikke så alt for mange planer. I dag er det turn igjen for eldste barnebarnet, og jeg er jo fast sjåfør til det. Tirsdag skal jeg trille litt på den yngste skatten, mens mora er med den aller største storesøstera på foreldremøte på skolen. Onsdag kommer sønnen på besøk før hanen galer. Han skulle ha bilen på eu-kontroll rett nedi bakken her, og så vel sitt snitt til å spise frokost med mamma’n. Onsdag er det også syforening. Og så er det to dager uten noe på programmet, før lørdagen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Lørdagen blir hard. Vi skal på julebord med Cognac Klubben, ned/opp-tur til Danmark. Det vil si båten går i 8-tia på morra’n og vi er tilbake rundt midnatt. Noe av det aller verste jeg vet. Men jeg hiver meg på, og håper det går greit. Det vil si; jeg håper jeg holder ut hele dagen, og er kommet vel hjem igjen når etterdønningene starter. Og er det noe som er helt sikkert, så er det at dette kommer til å straffe seg … For min del hadde det vært mye bedre å hatt en overnatting. Selve båtturen er jo å be om å bli dårlig. Mange lyder, masse folk. Her går det ikke an å ta forhåndsregler når en er så dum å bli med på sånt.

Så hvorfor gjør jeg det da? Tja. Det er det eneste julebordet vi skal pså, og mannen kommer ikke til å dra aleine. Jeg vet han har veldig lyst. Så da gjør jeg det vel for å glede han sannsynligvis. Og fordi vi har det både trivelig og gøy sammen med disse folkene. Så jeg vil jo jeg også, og hadde sikkert gleda meg, om det bare hadde gått an å gjennomføre sånt uten å bli så ekstremt dårlig etterpå. Og nå snakker jeg ikke om fyllesyke altså, for jeg drikker jo nesten ikke noe. Blir dårlig av det også, før jeg kommer så langt at jeg blir fyllesyk. Men merkelig nok kan det nok sammenliknes med slik en blir etter ei skikkelig rotbløyte, tror jeg. Bare det at jeg blir slik av alt virvaret rundt meg, og ikke alkoholen.

Dagen i dag starta ganske kleint. Er just kommet meg på beina, og Jonas har ikke fått noen tur enda. Jeg er supersliten, kvalm og svimmel … og både kroppen og toppen er ekstremt lite samarbeidsvillige akkurat nå. Men det går seg vel til. Litt frokost nå, så skal jeg etter hvert ut og lufte hodet og bikkja.

Ønsker deg en fin start på uka.

ღ