Hei og hå! Sommeren er godt i gang, og vi har vært på hytta i halvannen uke. Uten den store sommervarmen da. Mye vind, regn og 10-11 grader på morrakvisten. Ikke veldig sommer det akkurat. Nå er vi hjemme igjen, og jeg rakk akkurat å klippe plenen før regnet kom. Drømmemannen skal jobbe en uke til før han tar ferie, og hytta er overlatt til den yngre generasjon. Først dattera mi, og så sønnen uka etter. Håper de er heldigere med været enn det vi var.
Har vært litt fraværende på blogg i det siste. Men kaster meg på Fem en fredag hos Elisa, og her kan du lese mine svar på ukas spørsmål.
Hur spenderade du somrarna som barn? På hytta, 10 kilometer hjemmenfra, så altså ikke så veldig langt. Men det er på ei øy og vi har utedass, dessuten mangler vi både tørketrommel og oppvaskmaskin, så det er ganske annerledes enn hjemme likevel.
Hur spenderar du sommaren i år? Normalt er vi alltid i Norge om sommeren. Og som oftest på den samme hytta hvor jeg tilbragte somrene som barn. Det har skjedd litt forandringer der ute siden den gang, men det er fortsatt bare ei hytte. På bildet over kan du se den øverst til venstre … litt bortgjemt når en ser den fra sjøen, men det føles absolutt ikke sånn når vi er det oppe og blir belønnet med den utsikten.
Vad skulle du vilja göra i år men som inte går? Vi skulle vært i barnedåp i Litauen. Flyet vårt ble kansellert da coronaen sto på som verst her, og vi har fortsatt ikke fått refundert pengene for flybilletten. Hadde gledet meg til den turen …
Vilken är favoritsysslan på sommaren? Jeg liker meg aller best på sjøen, i båt. Men siden vi ikke har en slik båt lengre sysler jeg ikke så mye med noe som helst. Tidligere leste jeg mye, men pga. lite samarbeidsvillig syn og tinnitus så er ikke det lengre noe jeg kan kose meg med.
När brukar du ta första doppet? I 2019/20 har jeg badet hele året, så jeg er vel en helårsbader vil jeg påstå. Trenger ikke så mange gradene, og etter denne vinterens bad synes jo jeg det er varmt i sjøen nå, mens andre fortsatt synes det er alt for kaldt.
Dagen som skulle bli så fin … Vi dro med oss tre av barnebarna på holmetur, med medbragt nistemat, saft og melon til en hel bataljon. Fant en plass i le og koste oss til vinden dreide rundt slik at det til og med blåste her inne i lagunen. På veien inn var vi borti et skjær, men ved første øyekast virka det ikke som om det var verdens undergang. Men det var jaggu ikke langt ifra … for tror du den pokkers motoren ville starte da vi skulle hjem?
Nope … så vi dreiv utover mens drømmemannen forsøkte å få liv i motoren, uten hell, og vi fikk klamra oss til ei bro som går mellom to holmer her. Der ble vi liggende en halvtimes tid før de som var i den andre båten i bakgrunnen her skjønte at det var noe galt. At vi lissom ikke bare hang der for morro skyld og lagde et spetakkel uten like med en motor som var halvdau. Da fikk vi endelig hjelp!
Vi ble taua helt hjem. Uten at de ville ha noe betaling for det. neste gang kunne det være deres tur og vi måtte jo hjelpe hverandre … Shit! Så flaut det var. Dagen etter dro til Tvedestrand og kjøpte oss en ny liten båt, i påvente av å få fiksa motoren. Å ha hytte på ei øy og bare ha en båt gjør oss veldig sårbare. Spesielt for oss, siden vi alltid er så forbanna uheldige. Så vi fant ut at dette var veldig lurt.
Impulskjøp? Tja .. det er jo andre båten vi har kjøpt i år, så helt impuls var det ikke akkurat. Bare det at den forrige gikk alt for fort og var et skikkelig eggeskall i sjøen. Altså helt ubrukelig til vårt formål. Så den solgte vi igjen med en tusenlapp i fortjeneste.
Var det noen som sa bagatell? I forgårs taua drømmemannen vraket til verkstedet, men det var ikke noe vits i å fikse dette fikk vi beskjed om. Den kunne bare kastes. Sabla morro beskjed å få, spesielt siden motoren kun var fem år og for et par måneder siden hadde vi en reparasjon på det elektriske på den til den nette sum av 8000!!
I dag solgte vi den. Som et reparasjonsobjekt. Båt, motor og henger. Prisa alt for lavt etter pågangen å dømme. Men nå er vi jaffal kvitt elendigheta, men sitter nok en gang igjen med en båt. Så da var vi like langt da.
Ferietid = masse ekstra utgifter. Ikke i form av ferie altså, men slike tullete ting som bare skjer, og som koster masse penger. Uforutsette utgifter. Som nettopp går ut over ferien. Alltid er det noe som går i stykker. Det være seg komfyren, oppvaskmaskinen, båtmotoren, eller noe på bilen. Helt uten unntak. Får håpe motoren var det eneste som skulle ta kvelden i sommer. For da kan det jo bare gå en vei nå, nemlig oppover!
God formiddag. Ja, i dag starta min dag supertidlig, til meg å være. Jonas maste sånn, ikke nok med at han hadde dritt på gulvet i kjellerstua da drømmemannen sto opp. Han fortsatte å pipe, så jeg måtte bare komme meg ut av dyna – klokka 6!
Han er jo vant til å være ute. Masse. Og han liker ikke å gjøre fra seg i hagen. En driter jo ikke i sitt eget reir vettu, og hans reir er tydeligvis veldig stort. Men når det går så langt at han ikke klarer å holde seg lengre, så er det ingen vei utenom. Og denne bikkja bjeffer og gnelder jo ikke. Selv ikke når han skal ut. Han står sikkert foran døra og sier pip, som han pleier. Sånn i kor med fuglene på utsiden. Og det pipet hører jo ikke jeg når jeg sover. Enda jeg har døra åpen inn mot kjellerstua. Bare for å få med meg alt om det skulle skje noe med han. Eller slippe å ligge og lytte halve natta, fordi døra er lukka. Dødfødt altså. Håper virkelig ikke dette er slik vi skal ha det i seks uker fremover.
I går klarte han å komme opp trappa! Først da vi spiste middag, da pleier han jo å ligge på kjøkkenet faktisk. Han er jo ikke noen stille hund i å ha i hus, en hører når han kommer for å si det sånn, men i går må han virkelig ha anstrengt seg for å luske seg opp trappa. Plutselig kom han inn kjøkkendøra, litt skamfull og flau. Smygende langs bakken på en måte, så langflat som bare en leonberger kan bli. For han hadde jo fått beskjed om å være nede, og visste veldig godt at han gjorde noe galt! Men han vil jo bare være sammen med oss, i den etasjen vi oppholder oss i. Det er jo det han er vant til.
Senere på kvelden klarte han trappa ute i hagen. Så nå har jeg satt stengsler foran både her og der. Han har allerede forsøkt seg nede i kjellerstua, men da styrte han så fælt at det ikke var noe problem å høre, så jeg fikk stoppa han før han kom så langt.
Må være disse smertestillende som virker veldig godt. For han ser ikke ut som om han forstår at han er syk lengre. Han vil plutselig gjerne på tur, han blir overlykkelig når det kommer noen, og han trekker seg ikke unna lengre. Lurer på hvordan det skal gå når vi skal slutte med tablettene igjen.
Det er snart helg. Sørlendingene venter på den store sommervarmen som er meldt. Vi skulle vært på hytta, men nå ble det jo ikke helt som vi hadde planlagt. Så her får vi bare ta en dag av gangen en stund fremover. Det er jo slik en burde ta hele livet egentlig, for da slipper en å bli så skuffa og lei seg når alt faller sammen.
Hei der ute. Er en stund siden jeg har vært her inne, snart en måned faktisk, men det ble bare sånn …
Det er ikke så veldig gode dager her for tia. På lørdag, da vi var ute på tur med Jonas, sklei han på et stort, sort vannrør som ledet vannet under stien, men som lå litt over grusen … han gikk tre skritt etterpå – og ble liggende. Heldigvis var vi ikke kommet så veldig langt avgårde, for det ble en sjau å få bikkja tilbake til bilen. Det var en Guds lykke at vi ikke var midt inni ødemarka! Han er jo for stor og tung til å bære. Så vi måtte gå i hans tempo, der han strevde så godt han kunne på tre bein.
Søndag ringte vi veterinær-legevakta. Men siden han sov og spiste som han pleier så var ikke dette akutt i deres øyne. Dermed måtte vi vente til vår vanlige veterinær åpnet igjen dagen etter. Vi hadde allerede da en mistanke om hva det kunne være …
Her er han utenfor hos veterinæren. Det var så spennende med disse to grisene, Bacon og Pølsa, at han nesten glemte at han hadde vondt. Vi har en fantastisk veterinær. Istedenfor å trøkke bikkja inn på et sterilt undersøkelsesrom, og opp på en benk som både er glatt og alt for liten for en stor leonberger, ble alt av undersøkelser tatt utenfor på plenen. Både neddoping og oppvåkning.
Vi fikk bekreftet mistanken vår. Jeg hadde allerede lest det jeg fant på nettet om slike skader før vi kom. Korsbåndet bak på venstre side er nesten slitt over. Operasjon ble ikke anbefalt. Fikk fortalt at det sjelden ble bra. Det ble mer en utsettelse på det uunngåelige. Og av de hun hadde operert så ble ikke utfallet bedre enn de som valgte å ikke operere. For vår del er det størrelsen hans som ikke akkurat taler til hans/vår fordel. Det blir for mye belastning på det benet som ikke er skadet, så det ender gjerne med at det korsbåndet også ryker i løpet av rehabiliteringsperioden. Jeg måtte gjerne høre med andre, og sannsynligvis ville jeg nok fått tak i en eller annen som ville operere. Men som sagt, det var ikke noe vår veterinær ville gjøre.
Nå er det 6 ukers hvile og smertestillende. Ikke lett, for en hund som er vant til å være ute så mye. Ikke lett for eierne heller. Jonas skjønner ikke helt hvorfor han ikke skal være med når vi nærmer oss ytterdøra. Han må ikke belaste benet, bare ut i hagen for å gå på do. Så hytta er heller ikke en aktuell plass, selv om det der hadde vært helt perfekt å tilbringe disse seks ukene. Men vi kommer ikke til å få han opp. Må jo både i bil og båt, pluss den lange bakken …
Hva det blir til etter disse ukene vil jo vise seg. I verste fall blir det til at vi ikke har noen hund lengre, og egentlig kjennes det ut som tortur å gå og vente for å se om han blir bedre av seg selv. For ikke å snakke om om han klarer å trene seg opp igjen etterpå til å gå normalt på fire bein.
Ringte en veterinærklinikk i Bergen i dag. Ho vi kjøpte Jonas av mente at de var best i landet på slike skader. Men de kunne jo ikke garantere noe. 15-20 % av hundene ble helt som før etterpå. Den prosentsatsen var veldig lav, synes jeg. Å leve med dette, uten å forsøke å gjøre noe, var ikke lurt etter deres mening. Det kom til å bli skader etter feilbelastning, forkalkninger og til slutt ende med at et eller annet røyk. Husker ikke hva. Omtrent dyreplageri altså.
Han er jo forsikret. Men om vi bestemte oss for operasjon så måtte vi klarere dette med forsikringsselskapet først. Slik at vi var helt sikre på at de ikke kom til å finne noe som kunne tyde på at de ikke ville dekke kostnadene likevel. At de mente han var for gammel eller overvektig for eksempel. Men har er ikke feit, i følge veterinæren, bare veldig stor. Dessuten er han jo ikke fem år en gang.
Jeg vet ikke hva jeg skal jeg skal gjøre jeg. Vil jo ikke at hunden min skal ha det vondt. Men vil heller ikke utsette han for en operasjon om det bare er tull, og en utsettelse på det uunngåelige. Det er ingen tjent med. Men det er jo opp til meg da, og jeg passer visst ikke til å ta slike avgjørelser om liv og død. Ikke en gang for en hund. Så her grubler og griner jeg både natt og dag. Uten å finne ut hva som er det beste for Jonas.
Nå har jeg skrevet til forsikringsselskapet i det minste. For om de ikke går med på å dekke det så er jo operasjon uansett en umulighet. Da trenger jeg heller ikke gruble mer på den løsninga, og jeg kan også trøste meg med at jeg ikke tok livet av hunden uten å forsøke noe som helst. Operasjonen koster fra 32.000 og oppover, alt etter hvilket korsbånd de velger å sette inn. Hadde de bare kunne garantere at det ble bra … men det kan de jo heller ikke. Forståelig nok.
Ny uke – nye utfordringer. FÅR er ukas ord hos Susanne denne gang, og her kommer to forskjellige versjoner av dette. Før og etter tilberedning! Hehe … eller uff. Men sånn er det jo, de sterkeste spiser de svakeste i naturen, litt makabert og trist og tenke på, men ikke så ile at jeg har tenkt å bli vegetarianer av den grunn. Nå er ikke akkurat fårekjøtt det jeg higer mest etter, har enda ikke helt blitt enig med meg selv om jeg liker det eller ei …
Hver gang jeg kjenner lukten av sauekjøtt minner det meg om en hyttetur. Tilbake til da ungene var små. Vi var sammen med et vennepar og deres to barn, og i brønnen der oppe på heia hadde det drukna en sau. Den lukta ikke godt der den lå og duppa i vannskorpa, mer eller mindre halvråtten, omgitt av tusen millioner fluer! Det stinka rett og slett helt forferdelig. Og etter det tok det mange, mange år før jeg i det hele tatt klarte å spise sauekjøtt, så som du forstår er dette ikke mitt førstevalg når det gjelder middag. Men sauer generelt har jeg ikke noe imot, bortsett fra når de skal brukes til mat.
Fortsatt litt stille fra min kant. Men jeg er her altså …
Kanon altså. Dette bildet tar vel for seg to av betydningene av ordet. Nemlig at det var en kanon kveld (mycket bra, utmärkt, strålande), og selveste kanonen (artilleripjäs, skjutvapen), som i dette tilfellet er på Møvig Fort, i Kristiansand.
Ukas ord hos Susanne er altså KANON.Her kan du se hvordan andre har løst oppgaven.
Vi har hatt en kanon weekend på hytta. Der vi er så heldige å ha denne kanon utsikten over sjøen. Fullt så bra ble det likevel ikke for denne badeglade damen, for sjøen var full av brennmaneter. Veldig små sådan, men uhyggelig mange av dem! Aldri i mitt liv har jeg sånn før, såpass tidlig på året. Må være at klimaet er blitt så mye bedre under Corona-pandemien. Menneskene sitter hjemme hos seg selv, og forurenser mindre enn normalt. Så alt blir sykt mye bedre bortsett fra for badeglade, halvgamle kjærringer, og de som heller synes det er litt triveligere å leve litt enn å sitte hjemme og forbedre miljøet da … Om det er tilfelle, håper jeg vi går tilbake til normale tilstander snart, hvis ikke blir det dårlig med bading på meg før til vinteren igjen! Skikkelig irriterende når været er så flott.
Jeg håper du har fått en kanonstart på mai. Hos oss har det heller vært litt kjølig, selv om sola skinner. Veldig glad for at jeg foreløpig ikke har kjøpt så masse planter som måtte ha blitt flytta ut og inn for å overleve. Men det dumme er jo at alle andre gjør det, så da blir det ikke så mye fint igjen i hagesentrene når jeg en gang føler det er på tide.
Dette innlegget gjorde jeg forresten ferdig for snart to uker siden. Har mista litt blogg gleden i det siste. Ikke så mye som skjer her, og da er det heller ikke så mye å skrive om. Men her kom jaffal et lite livstegn igjen.
En velkjent plugg for mange er vel denne. Med andre ord korken på vinflaska. Jeg begynte å samle for lenge siden. Men siden vi ikke drikker så mye vin så ble det en særdeles liten samling. Sikkert like greit, for jeg aner ikke hva jeg skulle med dem uansett.
Her er nok en betydning av plugg. Altså inlärning, läsning, pluggning, pluggande, studier, läxor. Store forskjeller mellom denne barneskolen i Gambia og en barneskole her hjemme …
Mmmmm … andebryst i panna, langt innpå Hardangervidda. Jepp, det så godt ut, og vi gleda oss noe sykt etter en strabasiøs dag på høyfjellet. Men som de uerfarne vandrerne vi var i fjor sommer, så hadde vi ikke helt skjønt hvorfor alle andre turfolk kjøpte REAL turmat og ikke hadde med seg det ene herremåltidet etter det andre i sekken. Eller i det minste ett godt måltid … Men et bluss og masse ting som skulle bli ferdige på en gang … det var jo dødfødt! Det var et ekkelt måltid, bare for å ha sagt det. Aldri mer. Heretter skal maten fraktes frysetørret i orange poser som varmes i vannbad. Men bildet ble jo kult da!
Med ei diger såpeboble foran panna! Adriana, mitt eldste barnebarn, koste seg med såpebobler en sommerdag for noen år siden. Ho har aldri hatt pannelugg etter at håret ble langt, jeg derimot, har aldri hatt lang lugg. Jeg brukte panneluggen til å gjemme meg bak i hele oppveksten, den var perfekt til det der den rakk akkurat ned til nestetippen. Trodde kanskje at ingen så meg da, på lik linje med strutsen som stikker hodet i sanda! Ikke vet jeg. Det føltes jaffal sykt trygt og godt å ha håret som et gardin foran panna og ned i øynene! Er nok litt der fortsatt jeg …
Venter på mai du skjønne milde her. Foreløpig har den uteblitt … ikke mai da, men det milde gode vårværet. Faktisk var det ganske så surt da jeg var ute og klippa plenen og styrte litt i hagen tidligere i dag. Ikke helt som i 2018 altså, da sommeren kom på denne tia og varte i over tre måneder. Vet ikke hvordan det er med deg, men den sommeren vil jeg gjerne ha i reprise! Kanskje det hjelper å sende en mail til NRK? For de er jo skikkelig verdensmestere i repriser. Eller kanskje de er demente hele gjengen, og har glemt hva de just har sendt!
Brus er for meg cola. Tidligere var det kun god, gammeldags, sykt sukkerholdig Coca Cola som var drikkende. Enda så mye jeg har forsøkt meg på den ene light-varianten etter den andre. Uten å finne noen som kunne erstatte den deilige smaken av 26 sukkerbiter som befinner seg i en halvliter skikkelig Coca Cola. Lightbrusen smaker … grusomt, synes jeg. Og om ikke det er så galt akkurat i det du svelger, så kommer garantert den forferdelige ettersmaken en bitteliten stund etterpå. Æsj.
Men så kom redningen! Grans Cola på Rema, jada, den med blå kork og uten sukker. Den kan, etter min mening, virkelig måle seg med skikkelig Coca Cola. Så nå er også jeg blitt en light-brus elsker. Det tok jo bare nesten 60 år da … men bedre seint enn aldri!
Dette var ikke akkurat brus. Men derimot vannet til bikkja! I følge ho som drakk så det ut som det var minst like godt som ei skikkelig kald cola med sitron og isbiter. Men det var sikkert bare fordi ho aldri hadde smakt brus på dette tidspunktet.
Bølgebrus. Jepp, det måtte jo komme Frodith! Meg og sjø og sånn vettu … pluss drømmemannen. Da bruser det skikkelig inni hjertet og kropen min også vettu, det kan nesten ikke bli mer perfekt.
Dette er på Kapp Verde. Det var slike bølger hele tiden, og vi var de eneste to som badet, for de andre turte ikke.
Bølgebrus var det også i håret mitt før i tia. Og jo mer sjøvann jeg fikk i fleisen jo mer krøller ble det. Skikkelig brusete hår hadde jeg. Uregjerlige brusete krøller. Det vokste aldri i lengda, bare i bredda. Jeg hata det! Da jeg var 15 eller deromkring trodde jeg i mitt uskyldige sinn at om jeg bare fikk tatt permanent ville dette brusete håret legge seg slik som jeg ville ha det. Nemlig helt perfekt. Så jeg gikk til frisøren og tok permanent.
Skrekk og gru!! Det ble både brus og krus. Jeg kom ut som en skikkelig afro, bare med feil farge. Såpass brusete ble det at både kam og børste satte seg fast i i høysåta. Tre dager seinere var jeg på plass i frisørstolen igjen, denne ganga for å ta anti-perm. Og om du lurer på hva det er, så er det sånn en gjorde før rettetanga var oppfunnet, for å få krøllete hår til å bli slett. En sausa inn parykken med permanentvæske og greide det slett med en kam, før en pakka det inn i folie en stund. Og den behandlinga passa meg perfekt, så det har jeg gjentatt noen ganger i løpet av årene. For ordens skyld så har jeg ikke verken perm eller antiperm på bildet.
Nå er bruset i håret vekk. Snart er sikkert hele håret også historie. Dessverre blir det tynnere og tynnere for hvert år. Gjennomsiktig rett inn til skallen. Rare greier. Jeg som trodde det bare var mannfolk som mista håret når de ble gamle. Men det stemmer altså ikke. Eller, jeg mister det ikke, det bare slutter å gro ut. Så nå kan jeg jo sitte her da, og tenke på alle de tårene og bannordene jeg har trøkka ut på grunn av mitt gedigne, brusete hår. Kanskje var dette straffa?
De tre Bukkene Bruse … den etternøleren baki der aner jeg ikke hvem er. Men de befinner seg i en Dyrepark i Makedonia. Sammen med en haug med andre kule dyr som løver og bjørner. Det må nok være aller første gangen jeg har vært i en dyrepark uten å ha med barn, men vi koste oss likevel, drømmemannen og jeg.
Det er mange type bukker. Og ikke bare slike med gevir på hodet. Det kan for eksempel være en veloppdragen liten plugg som bukker som en hilsen, eller som takk for et eller annet. Det kan også bety en sagkrakk. Vi har en i garasjen, men jeg orker altså ikke gå ut for å ta et bilde nå. Litt sliten etter å ha vært på hytta i helga, den lufta så nær sjøen tar helt futten ut av oss. Til og med uten at vi gjør noe … så nå ligger drømmemannen her hjemme på sofaen og sover litt, og jeg satt og halvsov i stolen, helt til jeg kom på at jeg var fraværende på bloggen i går og dermed henger litt etter i denne utfordringa fra Frodith. Og jeg hater å være den siste, så da var det jo bare å hente seg ei Red Bull i kjøleskapet og jage vekk lysta til å slenge seg på den andre sofaen. Kan ikke sovne nå vettu, for da blir natta enda verre enn den pleier å være.
