Hei der ute. Er en stund siden jeg har vært her inne, snart en måned faktisk, men det ble bare sånn …
Det er ikke så veldig gode dager her for tia. På lørdag, da vi var ute på tur med Jonas, sklei han på et stort, sort vannrør som ledet vannet under stien, men som lå litt over grusen … han gikk tre skritt etterpå – og ble liggende. Heldigvis var vi ikke kommet så veldig langt avgårde, for det ble en sjau å få bikkja tilbake til bilen. Det var en Guds lykke at vi ikke var midt inni ødemarka! Han er jo for stor og tung til å bære. Så vi måtte gå i hans tempo, der han strevde så godt han kunne på tre bein.
Søndag ringte vi veterinær-legevakta. Men siden han sov og spiste som han pleier så var ikke dette akutt i deres øyne. Dermed måtte vi vente til vår vanlige veterinær åpnet igjen dagen etter. Vi hadde allerede da en mistanke om hva det kunne være …
Vi fikk bekreftet mistanken vår. Jeg hadde allerede lest det jeg fant på nettet om slike skader før vi kom. Korsbåndet bak på venstre side er nesten slitt over. Operasjon ble ikke anbefalt. Fikk fortalt at det sjelden ble bra. Det ble mer en utsettelse på det uunngåelige. Og av de hun hadde operert så ble ikke utfallet bedre enn de som valgte å ikke operere. For vår del er det størrelsen hans som ikke akkurat taler til hans/vår fordel. Det blir for mye belastning på det benet som ikke er skadet, så det ender gjerne med at det korsbåndet også ryker i løpet av rehabiliteringsperioden. Jeg måtte gjerne høre med andre, og sannsynligvis ville jeg nok fått tak i en eller annen som ville operere. Men som sagt, det var ikke noe vår veterinær ville gjøre.
Nå er det 6 ukers hvile og smertestillende. Ikke lett, for en hund som er vant til å være ute så mye. Ikke lett for eierne heller. Jonas skjønner ikke helt hvorfor han ikke skal være med når vi nærmer oss ytterdøra. Han må ikke belaste benet, bare ut i hagen for å gå på do. Så hytta er heller ikke en aktuell plass, selv om det der hadde vært helt perfekt å tilbringe disse seks ukene. Men vi kommer ikke til å få han opp. Må jo både i bil og båt, pluss den lange bakken …
Hva det blir til etter disse ukene vil jo vise seg. I verste fall blir det til at vi ikke har noen hund lengre, og egentlig kjennes det ut som tortur å gå og vente for å se om han blir bedre av seg selv. For ikke å snakke om om han klarer å trene seg opp igjen etterpå til å gå normalt på fire bein.
Ringte en veterinærklinikk i Bergen i dag. Ho vi kjøpte Jonas av mente at de var best i landet på slike skader. Men de kunne jo ikke garantere noe. 15-20 % av hundene ble helt som før etterpå. Den prosentsatsen var veldig lav, synes jeg. Å leve med dette, uten å forsøke å gjøre noe, var ikke lurt etter deres mening. Det kom til å bli skader etter feilbelastning, forkalkninger og til slutt ende med at et eller annet røyk. Husker ikke hva. Omtrent dyreplageri altså.
Han er jo forsikret. Men om vi bestemte oss for operasjon så måtte vi klarere dette med forsikringsselskapet først. Slik at vi var helt sikre på at de ikke kom til å finne noe som kunne tyde på at de ikke ville dekke kostnadene likevel. At de mente han var for gammel eller overvektig for eksempel. Men har er ikke feit, i følge veterinæren, bare veldig stor. Dessuten er han jo ikke fem år en gang.
Jeg vet ikke hva jeg skal jeg skal gjøre jeg. Vil jo ikke at hunden min skal ha det vondt. Men vil heller ikke utsette han for en operasjon om det bare er tull, og en utsettelse på det uunngåelige. Det er ingen tjent med. Men det er jo opp til meg da, og jeg passer visst ikke til å ta slike avgjørelser om liv og død. Ikke en gang for en hund. Så her grubler og griner jeg både natt og dag. Uten å finne ut hva som er det beste for Jonas.
Nå har jeg skrevet til forsikringsselskapet i det minste. For om de ikke går med på å dekke det så er jo operasjon uansett en umulighet. Da trenger jeg heller ikke gruble mer på den løsninga, og jeg kan også trøste meg med at jeg ikke tok livet av hunden uten å forsøke noe som helst. Operasjonen koster fra 32.000 og oppover, alt etter hvilket korsbånd de velger å sette inn. Hadde de bare kunne garantere at det ble bra … men det kan de jo heller ikke. Forståelig nok.
Man kan jo aldri garantere helt med mennesker heller, men vi tar jo operasjoner likevel. Prøver. Han kan jo være en av de som får nytte av det 🙂 Lykke til med avgjørelsen <3
Huff da………. det var så pass altså……. 🙁 Det er ikke greit når de får slike skader – og når sjansene er slik eller sånn for operasjon. Dette vet jeg alt om med den forrige hunden, Kira, som ble nesten 5 år. Det er tøft – og tøffe tider for dere. Håper virkelig at foten healer seg og at han får gode år fremover. En hund som ikke kan gå tur og kanskje har det vondt, er ikke greit i det hele tatt, etter mitt skjønn. Sender klem og gode tanker deres vei <3
Takk. <3 Nei, vi kan jo ikke langpine han heller, men føler at vi må gi han en sjanse. Det kan jo være det kan gå bra, uten å vente litt så finner vi jo ikke ut av det. Jeg fikk en av schæferne mine operert for noe løst brusk i et kne, for mange, mange år siden. Ho var ikke spesielt plaget av det, men haltet litt etter svært lange turer. Etter operasjonen kunne ho ikke trø på foten mer. Beholdt ho i tre måneder, for veterinæren mente det ville gi seg, men da ga jeg opp. Kunne ikke fortsette å ha en deprimert hund som ikke kunne gå på tur, selv med sterke smertestillende innabords. Så jeg er ikke der at jeg skal beholde han uansett altså. Jeg vil jo ikke at han skal ha det vondt.
Uff så leit med Jonas. Det er jo en vurderingssak hva en gjør, men tror nok jeg hadde prøvd operasjon iforhold til ikke å gjøre noen ting i det heletatt. Høres rart ut om det skal bli bra synes jeg. Vet det er store prisforskjeller på slik operasjon rundt om. Så sist en av mine valpekjøpere trengte det på en flat coated retriever så var det verdt å reise noen mil for å spare nesten 15 000,-
Ja … grubler og grubler her. De i Bergen er visst de eneste som opererer på denne måten. En liten operasjon i forhold til slik de gjorde det tidligere, og mye mer skånsom for hunden. Leverte han inn om morra’n, og kunne hente han på ettermiddagen og kjøre hjem igjen. Selv helt fra Bergen. Så her må det reises, ikke bare noen få mil! Venter på svar fra Agria, så får vi se hva de sier. Men vet ikke enda hva vi gjør. Hørtes ikke ut som det var så store sjansen for at det ble bra igjen, selv med operasjon. Om vi var “heldige”, så røyk ikke leddbåndet på andre siden før til neste år sa veterinæren, og da var vi jo i en ny forsikringsperiode …
dette var trist å lese og jeg skjønner veldig godt att du ikke har det bra nå ,hvem vil vel ta et slikt valg ,uff.
Tenker jo litt på opperasjonene jeg har hatt på senen i ankelen min,3 opperasjoner og i tillegg rotet ortopeden med hælen på siste opperasjon,for att jeg ikke skulle trakke over og slite senen ennå en gang,vel har aldrig hatt slike smerter som dette siste året og smertefull er det ennå,hvet ikke om jeg noen gang blir bra igjen ,om det kan sammenlignes med en stor hund hvet jeg ikke ,men å gå rundt med vonde fot etter en opperasjon som ikke hjap er nesten verre enn selve skaden før opperasjon,trøsteklem
Ja, du har hatt masse trøbbel med den foten har jeg skjønt. Håper det kan bli bedre etterhvert. Jonas går jo på smertestillende nå, lurer på hvordan han hadde vært uten …
Uffameg – stakkars Jonas! Får håpe det ordner seg etterhvert som dagene går! Klem <3
Det håper jeg også, men tviler sterkt …
Huff så leit da 😔 Ikke lett å holde gutten i ro, men det må jo gå det ❤️
Spesielt ikke lett når han går på smertestillende. For han ble jo noen hakk piggere nå da.