Her er årets rareste julegave! Jeg har jo sett dem før, disse putene. Eller hva de kalles. Og jeg sa vel muligens en gang da drømmemannen kommenterte en annonse (det var det teiteste han noen gang hadde sett!) at jeg godt kunne kjøpt meg en slik om jeg var singel. Tenk så koselig og godt å ligge inntil denne da. Istedenfor å ha ei heil dobbeltseng aleine. Støtte både foran og bak. Varmt og deilig.

Må visst være særdeles forsiktig hva jeg sier heretter. Jeg trodde jo ikke min bedre halvdel fikk med seg halvparten av det jeg proklamerte for der og da. Men han hadde til og med klart å kjøpe to trekk til den også. Men jeg er jo ikke singel … det er nesten sånn at jeg lurer på om mannen har en baktanke med denne her. Skrekk og gru …

Bortsett fra folkene og madrassen er det meste nytt i denne senga nå. Digge dundyner fra svigers. Aldri har jeg hatt ei så god og deilig dyne før i hele mitt liv. Men har aldri brukt så mange penger på slikt heller da. Selv om disse var til halv pris. Kjekk julegave det. Hotellputene som vi fikk for mange år siden, men som ikke er blitt brukt, er tilbake igjen. Og sengesettet, det måtte vi jo også ha nytt, for disse dynene er 220 lange. Så slipper drømmemannen å måtte velge hva han skal ha på utsiden, føttene eller hodet. Han er nemlig av den typen som virkelig pakker seg inn når han skal sove. Helt motsatt av kjærringa altså, som får både klaus og kvelningsfornemmelser om dyna kryper opp over halsen.

For min del var det mye dyne dette her. Men egentlig er det jo som det pleier uansett: Ut med det ene beine, ut med det andre, armene over dyna, armene under dyna, vekk med dyna, snu meg den ene veien, snu puta, snu meg den andre veien, snu puta tilbake, ligge litt på magen og over igjen på siden. Opp i full fart og stikke hodet ut av vinduet for å få nok luft. Tilbake under dyna, bare for å finne ut at nå må jeg virkelig tisse altså! Opp på do … og sånn går nå nettene her i huset. Det er reine fulltidsjobben det der ser du! Og her har du også grunnen til at det ikke ble dobbeltdyne igjen. Min ekstreme aktivitet på nettene. Greit for han som ligger på en plass hele natta å slippe å bli våknet i hytt og pine fordi vi deler dyne! Akkurat det var litt kjipt da. Men blir vel en vane det også.

Vi la jo nytt gulv her i høst. Og jeg lovet dere vel bilder av det når det ble ferdig. Så langt kom jeg aldri. Rommet er ferdig for lengst, og jeg er kjempefornøyd med dette sorte gulvet.

Nå mangler vi bare en stol. Ja, altså, ikke det at vi trenger en stol der inne akkurat. Men det hadde blitt veldig fint med en stol i en knæsj farge borte i det en hjørnet. Rommet er stort, hele 18 kvm, så nå ser det faktisk litt tomt ut. Selv om vi har en vegg med skap og en vegg med hyller. Når jeg bare finner en stol, i rett farge og til riktig pris, på finn så er alt helt ferdig. Det ligger en der nå, i knall orange, men den er 500 kroner dyrere enn det jeg vil gi. Enn så lenge. De har allerede gått ned fra 1500 til 1000, så en skal aldri si aldri. Uansett dukker det nok opp noe, en eller annen gang, jeg har god tid jeg.

Og om du lurte, nei, det er ikke en strippestang dette du ser under her! Huset er et stolpehus, som er bygd ut både her og der. De fleste bærestolpene havnet heldigvis inne i en vegg da det ble bygd ut denne veien, men på soverommet har vi altså en – helt synlig! Ikke spør meg hvorfor, men det er jo mulig den kan brukes til noe gøy som jeg tydeligvis ikke har funnet ut av enda.

Om jeg fikk prøvd den derre singel-pute-greia? Nope … foreløpig er den bare flytta inn på soverommet, men den har enda ikke blitt prøvekjørt i senga. Så vet du det!

ღ

Var en snartur innom Cubus i går. I håp om å finne en pysj på tilbud. Siden min er minst 10 år gammel og egentlig ganske velbrukt. Buksa jaffal. Toppen aner jeg ikke hvor er. Tror ikke jeg har sett den siden jeg kjøpte pysen. Jeg bruker den jo ikke om natta, men mellom festinnslagene i jula har det vært et elsket klesplagg. Eller på alle disse drittdagene som dukker opp med mer eller mindre jevne mellomrom. Men spesielt etter at drømmemannen fikk sansen for pysjbukser istedenfor joggebukser er den også brukt på kveldstid. Så sitter vi der da, i det ene hjørnet i sofaen, og ser ut som vi nesten er grodd sammen. I hver vårt pysjbukse.

Snakk om kjasselig da! Jeg trodde aldri jeg skulle bli slik. Jeg som alltid gikk rundt i ordentlige klær. Pynta og sminka og med kule farger og flotte smykker. Uansett hvor jeg var. Men mye har forandret seg de siste årene. Heldigvis er vi blitt kjasselige sammen, og da føles det litt bedre faktisk. Da kan jo ikke pysjbuksa mi være grunnen om drømmemannen plutselig ikke gidder mer, for eksempel.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Pysjen kosta 129 kroner. Er egentlig et nummer for stor, men det spiller jo ingen rolle når jeg kunne få den i yndlingsfargen min. Mye bedre det enn rosa. Eller med nisser, reinsdyr og julekuler på.

I eska ligger det et duftlys. Det fikk jeg hos frisøren. Koselig med slike små overraskelser innimellom. Jeg ble for øvrig veldig kort på håret denne ganga. Og i løpet av natta har det krympa litt til. Sånn er det med krøller …

Dessuten er det blitt veldig grått. De små koloniene med grått hår som jeg har hatt i tinningene en god stund har virkelig formert seg den siste tia. Omtrent som hybelkaninene. I rekordfart altså! Jeg var på nippet til å farge det rødt her for noen dager siden, fordi jeg har en rød farge liggende, men heldigvis ble ikke det noe. Det er jo kult og greit sånn med en gang, men etter to uker så ser jaffal etterveksten grå ut! Så det blir jo bare stress. Tenker jeg bare skal la det bli helt grått nå. Kjøpte til og med en kur som er noe ala disse sølvsjampoene som skal få vekk gulskjær i håret. For gult og grått sammen gjør ikke akkurat tusta noe mer elegant. Så om det snart blir ensfarget grått så kan jeg heller slenge oppi noen striper da. Til sommeren eller noe … er egentlig litt spent på hvilken gråfarge som skjuler seg inni denne hodebunnen jeg. Noen blir jo hvite, andre mørke grå. Mora mi rakk vel aldri å bli grå. Mens venninna mi på Jæren har en helt fantastisk fin gråfarge på håret nå. Slik andre, yngre jenter løper avgårde for å få farget det. Så noen er jammen med heldigere enn andre, der også.

Søndagen her er våt og tåkete. Snart går det ikke an å se naboheia heller lengre. Kun de nærmeste husene i nabolaget. Det regner og regner og jeg klikker snart. Synes jo virkelig det er på tide at noen andre overtar dette drittværet nå, for vi har jo tross alt tviholdt på det i tre måneder og vel så det.

Eeeeeh … kan jeg bare sende det over til deg for eksempel?

ღ

Her er litt av vinterens storproduksjon. Til meg å være da. Som du kanskje har fått med deg så gikk strikkepinnene skikkelig varme her i huset i november og desember. Kanskje helst desember. For her er jo kjærringa som jobber best under press. Eller jeg gjorde jaffal det, før i tia. For det er langt fra slik det funker nå lengre. Det er bare det at jeg ikke helt har skjønt det selv enda!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det starta med en enkel hals. Og så tok det av. For disse var jo så lettstrikka og ble ferdige på noen få kvelder. Så da ble jeg faktisk litt bitt av basillen. Alle er strikka av Baby Merino fra Drops, og mønsteret fant jeg gratis HER. Hele seks stykker ble det, før jeg gikk over til skjerf. Sånne som er strikket på rundpinne og skal surres to ganger rundt halsen. For eldste barnebarnet mitt på 11 ho var nemlig slutta med slike barnslige halser for lenge siden … Det første skjerfet ble strikka i Baby Merino fra Drops. Var nok ikke helt ideelt for dette prosjektet, men mottakeren synes jo det var fint, og det er jo det viktigste.

De to neste ble strikka i Camel fra Viking. Et fantastisk eksklusivt og lett garn. Jeg hadde kjøpt det til en genser en gang i tiden, men den ble det ikke noe av. Så dermed hadde jeg masse garn til overs i rødt og vinterhvitt. Googla garnet, i håp om å få kjøpt noe i orange, men det var utsolgt. Ser nå at det skal gå ut av produksjon. Så HER kan du gjøre et kupp om du er kjapp! Mønsteret til skjerfene fins i boken Sjal og skjerf fra Bitta Mikkelborg. Den er også på tilbud nå, så om du liker slike strikkeprosjekt finner du den blant annet HER. Mye lurere enn å kjøpe den til full pris akkurat i det den kom ut …

Et evighetsprosjekt er det i denne julegavehaugen. Det gammelrosa teppet. Det ble påbegynt i sommer, så gikk jeg tom for garn og måtte bestille mer. Men da garnet kom hadde jeg rota vekk teppet! Sånn kan det gå … men det ble altså en julegave da, istedenfor en velkommen til verden-gave. Det er stort. Kjempestort. Tenker ca 1,5 x 1,5 meter. Har strikka det tidligere, men da i et annet garn. Så jeg visste jo at det kom til å ta av litt i størrelsen. Men hadde ikke sett for meg den forskjellen da! Oppskriften på teppet fant jeg i sin tid på sidene til Europris. HER kan du laste ned den.

En genser uten oppskrift ble også ferdig. Jeg ble veldig fornøyd med den, og har faktisk lyst på en selv. Den har jeg ikke mønster på, men tok utgangspunkt i en genser som kalles Sidrompagenser fra heftet I all enkelhet av Marte Helgetun. Enkel oppskrift, strikket lengre bak, slik en gjør med ullbukser til småbarn. Men oppskriften gikk bare til størrelse 6 år, og jeg skulle ha en litt oversized genser til 11-åringen. Den passa perfekt! Glemte å ta bilde av den før den forlot meg, så bildene har Adriana selv knipsa.

Akkurat nå har jeg ikke noe nytt på pinnene. Men jeg har en plan … og jeg har kjøpt garnet også til og med. Så neste prosjekt blir to slike babyposer som jeg har strikket en av tidligere. Den var, etter som jeg husker, ganske grei og overkommelig å få ferdig. Og siden disse barnebarna ikke kommer før i juni så bør jeg jo ha god tid enda. I mellomtia blir det sikkert litt klutestrikk, eller noe annet enkelt som er greit å holde på med på kveldene når jeg egentlig ser på tv.

Innlegget er ikke sponsa verken av garnleverandørene eller strikkedesignerne. Men synes det er ok å ha med disse opplysningene i tilfelle noen lurer. Jeg setter jaffal pris på slike opplysninger om jeg kommer over noe som frister å strikke.

Nå skal jeg på øyeblikket til frisøren og få klippa meg litt. Ikke det at jeg har så lyst på enda kortere hår, men denne høysåta mi gror jo oppover og utover og må fikses på ganske så ofte. Det vil si minst hver sjette uke! Hadde vært mye enklere om det bare ble lengre lissom … Ellers har vi ingen planer før nyttårsaften her i huset, og det føles veldig greit.

ღ

Hei der ute. Jula er heldigvis over, og i dag har vi vært på tur i solskinn! Det føltes som en evighet siden sist. Godt å få litt frisk luft og utsikt over havet igjen. For her har stort sett dagene forsvunnet innendørs, og aktiviteten har vært å fyke fra den ene matretten til den andre. Masse folk, mye lyder og noe som skulle skje hele tiden. Litt stress altså.

Det har vært ei fin, men slitsom jul. Ikke fordi jeg har gjort så mye, men fordi helsa ikke helt har vært på min side. Og da blir jo alt tungt. Så jeg må bare innrømme at jeg er sjeleglad for at det er et år til neste gang.

Drømmemannen har tatt årets siste ferieuke. Så han har fri helt til neste år. Det er jo også litt rart. Jeg er jo vant til å være aleine mesteparten av tiden. Men om bare formen tar seg opp igjen snart, så blir sikkert det også litt koselig. Jeg har ikke en gang sett over julegavene mine, etter at de ble pakka ut. Så der har jeg jo noe å glede meg til.

Ønsker deg som kikker innom en fin kveld. Så kommer jeg sikkert sterkere tilbake etterhvert …

ღ

Dagen som alle gleder seg til hele året gjennom. Eller, ikke alle da, veldig mange gruer seg også. Jeg har vært i begge kategoriene opptil flere ganger siden 1990. Ikke på en gang, men sånn litt frem og tilbake.

I år er det mer en blanding. Jeg gleder meg masse til å være sammen med alle mine på en gang. Gleder meg til å ha hele fire barnebarn i hus, alle fire mormorjentene. Og det er lenge siden de har vært samlet her i jula.

Men formen er bedriten. Selv om jeg bare har forsøkt å skyve den under juletreet i flere dager nå. Dermed er det nesten ikke plass til alle pakkene lengre. Fatter ikke hva som har skjedd. Jeg har gjort alt i min makt for å ikke stresse. Ikke gjøre for mye. Les: Vaske ned hele huset, bake hundrevis av småkaker som etterhvert likevel bare hadde lagt seg rundt midjen min. Eller der midjen skulle ha vært da, for selvsagt har det lagt seg massevis av marsipan og ferdigkjøpte pepperkaker der allerede, sånn i fravær av hjemmebaksten. Jeg har gått inn for å ta denne måneden i slow motion, bare for ikke å få en smell. Men så lett var det visst ikke.

I dag må alle gulvene vaskes. Fordi sånt ikke kan tas på forhånd når en har leonberger i hus. Bordet må dekkes. De to siste pakkene må pakkes inn. Spør meg ikke hvorfor jeg ikke har gjort det, for de har ligget på toppen av klesskapet i soverommet i mange uker allerede. Maten skal lages. Heldigvis har jeg drømmemannen min. Kokken. Som er veldig forberedt og har alt på stell.

Nå kjennes det ut som om jeg har influensa. Skikkelig influensa. Men uten feber. Tinnitusen har hatt julekonsert i flere uker og jeg er kjempesliten. Enda alle forholdsregler er tatt så slapp jeg ikke unna dritten. Det er ganske frustrerende. Og sykt irriterende! Nesten like irriterende som regnet som bøtter ned på utsiden!!

Å bli sliten av å tenke på at en ikke skal stresse livet av seg, går det an? Tydeligvis. Og i dag tenker jeg på alt jeg ikke har gjort. Som jeg sikkert burde ha gjort. Bakt. Pussa vinduer. Vaska ned. Pynta mer utenfor, selv om det er stor fare for at de nissene da hadde drukna. Eller gått i oppløsning. Likevel tar jeg sjansen nå, og setter ut sjølvaste nissefar før gjestene kommer. For det hadde jo vært litt kjipt for han å tilbringe hele året på loftet uten å få en bitteliten luftetur i jula en gang.

Jeg burde ha gjort så mye som jeg ikke har gjort. Men nå er jo alt det der for seint å tenke på. Sannsynligvis blir det jul uansett. Nå ble det bare på dette viset i år, og om det funker, så vet jeg jo til neste år at det faktisk ikke ble så galt likevel. For innerst inne tror jeg jo det går greit uten skinnende vinduer og utvaska skap. Det er bare det at jeg skulle jo bare ha … og sånn kan en fortsette å gruble seg nesten fordervet …

God jul til deg og dine. 

ღ

Fredag er dagen som kommer etter torsdag og før lørdag. I de land som etter den internasjonale standarden ISO 8601 har innført mandag som første dag i uka, er dagen den femte i uka. I mange land er det den siste dagen i en normal skole- og arbeidsuke. Fredag er oppkalt etter Frigg, Odins hustru og mor til Balder. Ordet kom alt på 300-tallet inn i germanske språk som et lånord fra latin dies Veneris. Det var nok undervisning for i dag. Vil du vite mer om ukedagene kan du finne resten på Wikipedia.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For meg er fredagen som en helt vanlig dag. Bortsett fra at det betyr at drømmemannen tar helg etterhvert, og vi får to hele dager sammen. Det gleder jeg meg til hver uke. Da jeg jobba så var fredagen ikke så mye å rope hurra for da heller, for jeg har jo jobba skift størsteparten av livet, så fredagen var absolutt ikke ensbetydende med at nå var det helg og fri.

Denne fredagen skal vi ha besøk av sønnen min og forloveden. De der som skal gi oss vårt sjuende barnebarn vettu. Det er jo ikke før i juni, men likevel kjenner jeg at jeg allerede gleder meg til å hilse på den nye verdensborgeren. Jeg fikk det for meg for en stund siden at dette sikkert kom til å bli en gutt. Men det får jeg jo verken bekrefta eller avkrefta på en stund ennå.

Det er 11 år siden jeg ble mormor for første gang. Og jeg må jo bare innrømme at disse årene ikke har fart så vel med meg. Da følte jeg meg enda ung, sprek og leken. Nå føler jeg meg langt fra det, og ikke ser det sånn ut heller. Triste greier egentlig. Jeg takler veldig dårlig å bli eldre kjenner jeg. Mulig det bare er så ille nå siden jeg hadde en ekstremt elendig dag i går. Kanskje hadde det hjulpet å få litt farge i håret, så ikke både hår og tryne ser helt grått ut. Kanskje hadde det vært lurt å få fatt i litt mer fargerike klær igjen. Slik jeg var før. Gidde å slenge på meg et smykke av det ekstreme utvalget jeg har, og ikke bare de øredobbene som jeg har i hele tiden. Mye er sikkert mulig for at jeg skal se ut som en ikke fullt så gammel og sliten bestemor. Jeg må bare finne ut hvilken ende jeg skal starte i. For slik der er nå så liker jeg igrunnen ikke helt denne kjærringa jeg er blitt. Og det er ikke en god følelse!

Den siste hjemmestrikka julegaven er ferdig. Må bare få festa noen tråder og dampa litt. Så gjenstår bare pakkinga. Krysser fingrene for at de som får hjemmelagde gaver denne jula synes det er greit, og jeg håper de blir fornøyde. Jeg synes det er litt flaut å gi bort slikt, er litt redd for at jeg ikke strikker fint nok. At de vil se på det som noe møl. Men jeg hopper altså i det nå, med planer om utvidelse til neste jul. De aller fleste har jo alt de trenger, og vel så det. Kan vel ikke være så galt med noe hjemmestrikk som faktisk kan brukes til noe, i stede for en filleting som bare blir gjemt bort i et skap …

Fin dag til deg, og god helg. 

ღ

Torsdagen er snart over, og her funker ingenting. Da snakker vi ikke bloggen eller internett altså, men rett og slett kjærringa! Jeg var ute på vift i går kveld. Sammen med eldste dattera og to av barnebarna. Juleforestilling på Kilden. Det var en opplevelse. Morro å få litt kulturell input innimellom, men ikke fullt så morro dagen derpå.

Jeg vet jo at jeg burde holde meg unna sånt. For mye mennesker og for mye lyd resulterer alltid i det samme: En skikkelig drittdag dagen derpå!! Og det er her jeg er i dag. Skallebank, helt utslitt, tinnitus nok for en helt liten landsby, kvalm og utilpass. Faktisk såpass at jeg ikke en gang kom meg ut med bikkja før klokka var henimot fire.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi var på Trolle og den magiske fela. Alexander Rybak gjorde en flott innsats som Trolle. Det sjarmerende trollet som mangler hale, og av den grunn blir ertet av alle de andre trollene fordi han ikke er helt som dem. Budskapet i stykket er at en må våge å være annerledes, og akseptere at ikke alle er som en selv.

Selvsagt var det ikke lov å ta bilder. Så dessverre kan jeg ikke vise noe annet enn disse som ble tatt i pausen. Men du skulle bare ha sett det flotte sceneshowet eller hva det kalles. Kulissene. Må ha vært veldig spennende for de aller minste. Kanskje litt skummelt. Jeg ble mest betatt av det felespillende trollet, nesten litt sånn småforelska. Men det gikk heldigvis fort over igjen. Allerede før jeg kom hjem til drømmemannen.

Jeg elsker musikaler og konserter. Tro det eller ei. Men etter at jeg ble syk så er ikke kroppen/systemet mitt like overlykkelig når jeg en gang innimellom kommer meg avgårde på sånt. Og jeg er ikke heller akkurat overlykkelig når kroppen straffer meg dagen derpå. Som i dag. Likevel angrer jeg ikke. For jaggu er det godt å gjøre ting innimellom som andre folk tar som en selvfølge.

Jeg har vært mye i London tidligere. Og ikke akkurat for shoppingens del. Det klarer jeg jo veldig greit hjemme. Jeg er mer på fotojakt, jakt etter opplevelser og nye inntrykk. Og der er London perfekt spør du meg. Eller var. Nå er det muligens litt for mye folk og ståk der også. Har ikke helt oversikten over alle de teaterforestillingene jeg har sett der, men det er ikke få. Queens We will rock you har jeg sett hele fem ganger. Den er helt magisk. Cats rakk jeg heldigvis å se før de avslutta den. Det var det aller første møtet mitt med en London-musical. Jeg var godt voksen, men tror inntrykket jeg fikk etter denne var like overveldende som når et barn kommer på en forestilling for aller første gang. Og det var ikke bare det som skjedde på scenen som satt sine spor, men også det overdådige, gamle teateret med tunge plysjgardiner og spindelsvev i krokene. Det var som å gå hundre år tilbake i tid.

Det regner så det skvetter – igjen! Og det har det gjort i hele dag. Dette var også dagen da det ikke egentlig ble helt lyst. Så nå er det jaggu sykt godt at det snart snur og vi går mot lysere tider. Men akkurat i dag kjenner jeg at jeg ikke orker å irritere meg så mye over det. Det er verre at jeg bare sitter her i stillongsa og den første og beste ullgenseren jeg fant. Ull ja! Det rare er det at når jeg har slike på-felgen-dager da fryser jeg. Jeg som alltid er irriterende varm til vanlig.

Drømmemannen gikk akkurat ut døra. Han skal på julebord. Jeg skulle egentlig ha vært hos søstera mi og bakt kakemenn. Det satt litt langt inne å måtte melde avbud. For første gang på flere år skulle vi bake sammen. Åsså kakemenn da! Jeg elsker kakemenn. Sprø og harde, uten glasur eller sukker på. Men nå ble det ikke noen kaker i det hele tatt! Sånn går det når en glemmer at det ikke går an å ha det morro to dager på rad!

Siden kokken har fri ble det kleint med middag her. Jeg er et skikkelig middagsmenneske og kjenner abstinensene allerede. Faktisk såpass at jeg tror jeg må kjøre ned på Meny og se om de har noe godt i disken med varmretter. Får bare håpe at jeg ikke treffer noen kjente, for jeg har jo ikke lyst til at noen skal se meg i denne forfatninga. I slike tilfeller passer jeg aller best bak lukkede dører, hjemme hos meg selv.

ღ

SOLA!! 🙂 Å himmel så deilig det var. Du som har fulgt meg en stund vet jo at det er få som er så solhungrige som meg. Som blir så drittlei elendig vær. Regn. Vinter. Siden jeg var ute av hus før jeg normalt pleier å være ute av dyna i dag, så blir denne dagen skikkelig innholdsrik. Mye fordi jeg også hadde bilen tilgjengelig.

Køståing er ikke helt mi greie. Å stå i kø utenfor en butikk før de åpner, der er jeg absolutt ikke. Uansett hvor mye tilbud og nedprisa varer de har. Ikke en gang om det var snakk om å få noe gratis hadde du funnet denne kjærringa der. Men i dag klarte jeg faktisk å komme før åpningstid. Vel åpna de ikke før 11 da, men dog …

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Her på denne bryggekanten har jeg vært en del før. Tidlig, tidlig på morrakvisten. Før sola til og med. Og før jeg skulle på jobb. For å få med meg soloppgangen. Kan du tenke deg for en flott start på dagen? Sola var før meg i dag da, bare så det er sagt. Men bare det å få sett ho, blå himmel og oppholds. Det var ukas beste happening for min del. Jeg sendte til og med melding til badevenninna mi og spurte om vi skulle ta en dukkert, men det passa dessverre ikke.

Kjente det rykka litt i sjøbeina her gitt! Hadde bare sommeren vært rett rundt hjørnet nå, og hadde vi bare hatt en båt … Vel, det har vi jo ikke. Så da må en bare nyte slike stunder som landkrabbe noen år til. Men en vakker dag er jeg helt sikker på at vi skal få oss en båt igjen. Bare ikke riktig enda. Den trenger verken være fin eller ny, slike bagateller har jeg lagt på hylla for lenge siden. Båt er båt. Og båtlivets gleder kan sikkert nytes fra ei gammal lørje også. Med rett mann og skikkelig smeigedager vel og merke.

Da bruktsjappa åpna fikk jeg slått ihjel litt tid der inne også. Det lukta nystekte vafler og kaffi. Men jeg er jo av den typen som synes det er sykt flaut og ta til seg noe som står sånn lettere henslengt på et bord mellom reolene, selv om det sannsynligvis er til kundene, derfor det ble bare med lukta for min del.

Dette ble fangsten i dag. En mugge til 45 kroner. Ei nystrikka lue til et barnebarn til 20 kroner. Og en vinboks til den nette sum av 25 kroner. Midt i blinken for meg som drikker så mye vin. Hehe. Nei du, denne skal jeg faktisk ha til alle strikkepinnene mine. Siden jeg er blitt en vannvittig racer på strikkinga i det siste så kan det jo være lurt å ha litt orden i redskapene også. For jeg finner jo aldri de jeg skal ha, når jeg trenger dem. Derfor kjøper jeg nye, gang på gang. Og det er jo veldig idiotisk.

I kveld skal jeg i Kilden og se juleforestillingen Trolle. Den har fått fantastiske kritikker, og jeg gleder meg som en unge.

ღ

Det kommer stadig mer julepynt inn i dette huset. Ikke så mye hvert år kanskje, men når en har levd noen år så blir det noen anseelige mengder ut av det etter hvert. Selv om all julepynten jeg har er fra etter skilsmissen for 20 år siden. Da skulle jeg jo aldri feire jul mer, slikt var bare for lykkelige familier og forelska par. Dermed fikk x’en alt vi hadde. Bortsett fra to små nissemus jeg kjøpte som 16-åring. Egentlig salt og pepperbøsser, men de har aldri blitt brukt til slikt.

I forrige uke kjøpte jeg dette. Gjenbruksbutikker dukker jo opp som paddehatter både her og der. Denne ligger på vei ut til hytta. Jeg har alltid bare kjørt forbi den, men så fant jeg ut at jeg bare måtte inn der sist jeg hadde bilen på dagtid.

Kule, eller hva? Store er de også, tipper treet er rundt 60 cm høyt. Og prisen var nesten enda bedre, 135 kroner! Til sammen.

Jeg har mye julepynt. Masse nisser, i alle merkelige former og fasonger. Her er alle velkommen. For en del år siden var det ei som telte de, og ho kom til 73. Tipper at antallet er steget til over 100 nå! Selv om jeg til og med har gitt vekk noen.

I år er ikke alle kommet ut av kassene. Vet ikke om de skal det heller. Det finner jeg vel ut de neste dagene. Akkurat nå er det kun julepynta i stua, dette på bildet står i ganga. Utenfor er det også noen nisser. Kjellerstua kommer kanskje etter … time will show!

Jeg er tidlig på’an i dag. Skal være sjåfør for ei datter som måtte til legen med dattera si. Rene generasjons treffet dette! Selv om det bare blir i bilen. Jeg skal på øyeblikket hente barnebarnet på skolen, hente mora i sentrum og kjøre de ut til Sørlandsparken. Og når legetimen er over så er det samme vei tilbake igjen. Tenker jeg stikker innom en bruktbutikk når førsteklassingen er på plass på skolen igjen. Det er jo alltid like gøy!

Kos deg med dagen. 

ღ

Har du sett slike merkelige vesener før? Plutselig spratt de frem på de underligste plasser etter at jeg hadde fått børsta Jonas! De så jo ganske uskyldige og litt lettere forvirra ut der de satt, men da jeg forsøkte å nærme meg er jeg ganske sikker på at de freste og flekka tenner!!

Åsså akkurat nå da! Rett før jul og greier. Rett etter at jeg hadde slitt og børsta Jonas i to timer. Sliten, svett og drittlei var jeg. Skulle egentlig bare rett ned i dusjen etter å ha fått vekk alle hundehårene på gulvet og sofakanten og alle andre plasser i stua.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

De er nok samme rase alle sammen. Likheten er jo slående. Og jeg er ganske sikker på at de formerer seg like kjapt som kaniner. Kanskje er det en mutasjon av de vanlige hybelkaninene vi har her stadig vekk? Noen som har klart å slippe unna mange uker med støvsugeren etter seg. Kanskje har de ligget der i kroken bak sofaen og vokst seg store og sterke, for å komme frem og overta hele huset etter hvert?

Ikke vet jeg. Men det var jo litt spooky dette her da. Vet ikke helt om jeg liker det …

Begge kjønn kan fort bli mange! Da denne her dukka opp fant jeg ut at det nok er en hel liten koloni av disse i min egen stue. For dette må jo utvilsomt være ei tispe, ei ho eller hva damene kalles i dette tilfellet. Se på de øynene da. Litt søt, men litt skummel også. Kan jo aldri vite, plutselig gjør ho et hopp, og så har du ho rett i strupen!

Han her hadde forvirra seg midt ut på stuegulvet. Vet ikke hvem som ble mest forskrekka da vi sto der og så på hverandre. Han eller meg. Jonas var heldigvis ute i hagen, så han slapp denne forferdelige traumatiske opplevelsen. Han hadde nok fått mer enn nok for en dag bare med dette hersens pelsstellet.

Da denne dukka opp bak juletreet ble det kort prosess! Jeg henta en handlepose, type fy-fy-plastikk fra Rema, jagde alle fire oppi med langkosten og knyta godt igjen med to knuter. Løp ut og kasta hele bestanden i søpla utenfor. Faktisk la jeg en stein på lokket av søppeldunken også, i håp om at de holder seg der til den blir tømt om en ukes tid.

Skrekk og gru altså. Håper bare det ikke er flere her, som popper opp når en minst aner det. For jeg har egentlig mer enn nok med de vanlige hybelkaninene jeg. De søte små vettu. Jeg skal aldri, aldri klage mer på de etter denne episoden.

ღ