Dagen som alle gleder seg til hele året gjennom. Eller, ikke alle da, veldig mange gruer seg også. Jeg har vært i begge kategoriene opptil flere ganger siden 1990. Ikke på en gang, men sånn litt frem og tilbake.
I år er det mer en blanding. Jeg gleder meg masse til å være sammen med alle mine på en gang. Gleder meg til å ha hele fire barnebarn i hus, alle fire mormorjentene. Og det er lenge siden de har vært samlet her i jula.
Men formen er bedriten. Selv om jeg bare har forsøkt å skyve den under juletreet i flere dager nå. Dermed er det nesten ikke plass til alle pakkene lengre. Fatter ikke hva som har skjedd. Jeg har gjort alt i min makt for å ikke stresse. Ikke gjøre for mye. Les: Vaske ned hele huset, bake hundrevis av småkaker som etterhvert likevel bare hadde lagt seg rundt midjen min. Eller der midjen skulle ha vært da, for selvsagt har det lagt seg massevis av marsipan og ferdigkjøpte pepperkaker der allerede, sånn i fravær av hjemmebaksten. Jeg har gått inn for å ta denne måneden i slow motion, bare for ikke å få en smell. Men så lett var det visst ikke.
I dag må alle gulvene vaskes. Fordi sånt ikke kan tas på forhånd når en har leonberger i hus. Bordet må dekkes. De to siste pakkene må pakkes inn. Spør meg ikke hvorfor jeg ikke har gjort det, for de har ligget på toppen av klesskapet i soverommet i mange uker allerede. Maten skal lages. Heldigvis har jeg drømmemannen min. Kokken. Som er veldig forberedt og har alt på stell.
Nå kjennes det ut som om jeg har influensa. Skikkelig influensa. Men uten feber. Tinnitusen har hatt julekonsert i flere uker og jeg er kjempesliten. Enda alle forholdsregler er tatt så slapp jeg ikke unna dritten. Det er ganske frustrerende. Og sykt irriterende! Nesten like irriterende som regnet som bøtter ned på utsiden!!
Å bli sliten av å tenke på at en ikke skal stresse livet av seg, går det an? Tydeligvis. Og i dag tenker jeg på alt jeg ikke har gjort. Som jeg sikkert burde ha gjort. Bakt. Pussa vinduer. Vaska ned. Pynta mer utenfor, selv om det er stor fare for at de nissene da hadde drukna. Eller gått i oppløsning. Likevel tar jeg sjansen nå, og setter ut sjølvaste nissefar før gjestene kommer. For det hadde jo vært litt kjipt for han å tilbringe hele året på loftet uten å få en bitteliten luftetur i jula en gang.
Jeg burde ha gjort så mye som jeg ikke har gjort. Men nå er jo alt det der for seint å tenke på. Sannsynligvis blir det jul uansett. Nå ble det bare på dette viset i år, og om det funker, så vet jeg jo til neste år at det faktisk ikke ble så galt likevel. For innerst inne tror jeg jo det går greit uten skinnende vinduer og utvaska skap. Det er bare det at jeg skulle jo bare ha … og sånn kan en fortsette å gruble seg nesten fordervet …
God jul til deg og dine.
Jul blir det uansett hva vi har gjort! Håper gårsdagen blei flott! klem og fortsatt god jul! 🙂
Ja, det er akkurat det det blir. Og det blir jo greit også. Var en koselig dag sammen med alle mine. Men jeg var litt fraværende så fikk ikke engang tatt bilde av oss alle samlet. Det var jo litt dumt.
Nei jula skal ikke være kjas og mas, her blir det bare kos. Er det ikke bra nok til de som kommer på besøk veit de at det er bare å brette opp ermene og sette i gang. God jul til deg og dine, kos dere i romjula og nyt freden.
Det er jo selvsagt godt nok for alle som kommer, bare vertinna som er litt på tuppa … 😀 Er glad det er over da, for ble for mye ståk for min del. Og Jonas liker også best hverdager der alt går som normalt.
Jul blir det uansett når barnebarna dine kommer tenker jeg. Blås i vinduene, det regner jo på dem hele tiden likevel. Kos deg masse og nyt familien og alt annet. Klem fra meg 🙂
Gøy med jul og unger. Men en dag av gangen hadde holdt. Tre ble for mye.