Mitt aller første toveprosjekt

Og prosjektet er altså et sitteunderlag. Lettere strikketøy skal du lete lenge etter. Men greit nok når jeg aldri har tovet noe før. Litt kjipt om det ikke gikk lissom, og strikkinga bare hadde vært bortkasta.

Jeg hadde vel aldri i mitt liv tenkt å strikke et sitteunderlag! Men så var det det mellomste barnebarnet da, som synes bilstolen var så kald, ho frøys i fua, og lurte på om mommo kunne strikke en sånn til å sitte på … Så da brukte jeg to kvelder på det, og jaggu er det litt gøy å strikke noe som går så fort, og i tillegg er strikka på bestilling! 

Jeg hadde fire nøster med ullgarn fra Europris. IGLO fra Trysil garn, som en gang ble kjøpt da de hadde 30% rabatt på alle garntyper. Nesten gratis altså. Størrelsen kom av den garnmengden jeg fant i skapet. Kunne sikkert vært større, men ikke ante jeg hvordan det ville se ut etter halvannen time på 40 grader i vaskemaskinen. Og ikke hadde jeg tenkt å kjøpe mer garn heller akkurat nå. Greit å få brukt litt av det som befinner seg her. Som er kjøpt på måfå, sånn i tilfelle … 

Og fremgangsmåten var som følger:

  • Legg opp 65 masker på pinne nummer 9 (var den som dukka først opp i skapet mitt).
  • Strikk riller frem og tilbake, hvis du er helt ny i strikkevitenskapens verden betyr det at alle pinner strikkes rett.
  • Skift farge på annenhver pinne, eller finn på noe annet lurt, og strikk så langt du rekker. Eller så langt du mener du må for å få en passe størrelse til den fua som skal varmes. 
  • Fell av, og fest tråder.
  • Vask i vaskemaskinen på 40 grader. Ikke ullprogram og ikke ullvaskemiddel. Blir det ikke tovet nok kan du forsøke en gang til har jeg hørt. Heldigvis slapp jeg det. 
  • Voilà! Du har forhåpentligvis laget deg et sitteunderlag. 

Målene, før toving, på mitt gedigne prosjekt var 48 x 62 cm. Filla som kom ut igjen av maskinen var adskillig mindre enn den jeg putta inn! Men jeg tror den holder til å varme stumpen på femåringen. Den er tykk og god, og måler nå 32 x 38 cm.

Nå hadde jeg jo tenkt å vise et bilde av snuppa med sitteunderlaget. Blid og fornøyd, og superglad for at ho har ei mommo som prøver å oppfylle alle ønskene. Men … sånn ble det ikke. For noe bilde kom ikke på tale i går! Ho var kjempefornøyd med både farger og sitteunderlaget, men ville ikke bli tatt bilde av. Og da ble det ikke bildet av det ferdige prosjektet akkurat slik jeg hadde sett for meg. Men du får vel et lite inntrykk av bildet over likevel.

Kast deg over pinnene da vel! Dette er jo en kjekk liten julegave til hele slekta …

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

#strikking #håndarbeid #lettstrikket #tovetsitteunderlag #toving #sitteunderlag #julegave

Gave til en nyfødt

Det er en stund siden denne ble ferdig. Men babyen kom ikke før natt til i går, så dermed ble den liggende litt her. Jeg hadde ingen planer om å strikke en babypose. Tvert i mot. For jeg skulle jo gjøre ferdig jakka til mitt eget barnebarn. Men sånn gikk det ikke. Da reklamen for denne teppeposen dukka opp på Facebooken min var det ingen vei utenom.

Er den ikke fin? Lettstrikket var den også. Jeg strikka mens jeg så på tv om kveldene, og det tok ei snau uke. Men etterpå mista jeg litt ånden, så jakka til barnebarnet mangler fortsatt en arm. Skulle ønske jeg ble bitt av strikkebasillen slik som andre rundtforbi. Men her går det i rykk og napp. Veldig på noen uker, veldig av flere måneder. Har litt å gjøre med formen også da, for noen ganger orker jeg ikke en gang ta i strikkepinnene fordi det verker over alt. Men innimellom går det heldigvis greit.

Strikkepakken kjøpte jeg hos bluum.no. Og babyen som fikk den ferdige posen er dattera til ei venninne av dattera mi. Ikke fordi jeg pleier å gi gaver til alle de som får barn, men ho var rett og slett bare heldig med timingen her. Håper ho blir fornøyd, og at den blir brukt. Siden jeg hadde litt garn igjen så ble det ei lue etter fri fantasi i tillegg.

Kanskje blir det flere slike poser. En gang jeg får strikkeånden over meg igjen – etter at den nesten ferdige jakka er helt ferdig, og etter at jeg har strikka en genser til barnebarnet på ni. For jakka ho skulle hatt ble bare halvferdig, men er allerede for liten. Sannsynligvis fordi ho vokser i rekordfart. For det kan vel umulig ha noe med mormoras somling å gjøre??

 

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. ♥ Følg meg gjerne om du liker hverdagsblogger fra sytende, middelaldrende kjærringer, fine bilder og noen turopplevelser i ny og ne. Det du ikke liker kan du jo bare scrolle glatt forbi.

Mens jeg venter på Skappel-boka

Tenk deg, jeg har kjøpt garn til en Skappel-genser! Til meg selv. Bestilte det via Hobbyklubben, sammen med månedens bok. Garnet kom for et par uker siden – boka uteblir. Grrrr … så irriterende å vente på noe som ikke kommer! Jeg har maila og etterlyst den, og får ikke noe svar i det hele tatt. Enda mer irriterende. Så for ikke bare å sitte med hendene i fanget og gruble over livets elendighet hadde jeg plutselig strikka noen prinsessekroner.

Restegarn er kjekt å ha. Starta med et prinsessepannebånd i babyull. Trodde jo det var helt ok og synes egentlig det ble ganske søtt. Plutselig hadde jeg to til. Så kom eldste barnebarnet og ho synes jo disse var kjempefine selvsagt. – Men, mormor, det klør litt .. Jaha! Så var det på’n igjen da, tre til, i bomull denne ganga, som ble festa inni de første tre.


De tok seg ærlig talt bedre ut før de ble doble, men da var de tydeligvis ubrukelige. ;o) Prøvde meg litt frem. Først et tynt dobbelt bomullsgarn i den første rosa krona. Noe som ble litt for voldsomt. Dermed forsøke jeg meg med enkelt i den neste. Det ble ikke helt bra å se på for pinnene jeg brukte var for tykke. Men den minste rosa, som er til turbo .. der kjøpte jeg et nøste rosa bomullsgarn med litt mer tykkelse. Det ble den beste!! Og når jeg i tillegg vrei litt på taggene slik at de ble liggende annet hvert så ble den jo ganske så søt. Eller hva?


Kjekt å ha et eller annet å pusle med for tia. Slipper å bruke hodet, men likevel sitter jeg og teller inni meg mens jeg strikker den ene rillen etter den andre. Vet ikke hvorfor Men da bruker jeg jo ikke hjernen til å tenke på så mye annet, så på en måte er det litt terapi dette her.

Det fins sikkert mønster til prinsessepannebånd en plass. Men akkurat mine ble til etter innfallsmetoden. Det er jo bare å felle og øke til en har passe lengde. :o) Lurer på om jeg ikke må strikke et til som dette siste bildet her til eldstesnuppa. For det var igrunnen bare denne jeg ble fornøyd med! Har mest lyst til å bare kaste de andre, men det blir jo litt for dumt når jeg vet at det fins ei skjønne lita skolejente nede i bakken som helt sikkert synes de er flotte.

Endelig ferdig!

Ja, her går det i sakte fart.
Iallefall når det gjelder strikkinga, så egentlig er jeg sjeleglad
for at denne ble ferdig nå, og ikke i mai!

Har ikke oppskrift, la opp etter ei annen bukse jeg strikka en gang.
Så har barnebarnet på fem og et halvt bestemt fargene.
Og at det måtte være noen hjerter på.
Merkelig nok ville ho ikke ha mest rosa.

Nå må jeg finne på et eller annet nytt prosjekt.
Den ene dattera ønsket seg en hals.
Kanskje det blir det?

Ønsker deg en fin dag.
Jeg skal på jobb om en times tid ..
men det går jo an å ha det fint der også.

;o)

De aller siste gavene ..

… ble dampet i dag morges før jeg gikk på jobb.
Så når arbeidsdagen snart er over skal jeg nok få pakka de inn også.
Tunikaen til det eldste barnebarnet
ble liggende en god stund da det bare var halskanten igjen.
Jeg er litt usikker på om det er felt av for stramt, men håper i det lengste
at ho får den over hodet.

Mitt aller, aller første Marius-prosjekt.
Omtrent som en prøveklut å regne, og det er løgn å si at denne gikk kjapt og greit,
for dette var ikke lett. Har ikke tall på hvor mange ganger
jeg har rekka opp igjen, eller hvor mange nattetimer som har gått med.
Har funnet ei feil maske og den irriterer nesten vettet av meg.

Sokkene er de første jeg har laget, på mange, mange år.
Sokkestrikking har aldri vært min sterke side.
Sleit litt med felling og det meste, men skal øve meg litt fremover.
Dermed blir neste paret sikkert helt perfekt, eller kanskje det neste etter der igjen ..
Ser merkelig ulike ut på størrelsen, men det er bare synsbedrag.
For akkurat det kunne ikke blitt bedre.

Akkurat nå har jeg ikke noe på pinnene.
Ikke har jeg noen konkrete planer om hva det neste blir heller.
Men det må vel bli noe med mønsterstrikk,
for øvelse gjør mester har jeg hørt!

God jul fra meg til deg.
:o)

Småstrikk til STOR irritasjon

Jeg er medlem på ei strikkeside på Facebook. Her ser jeg den ene etter den andre produserer haugevis av sokker, luer, dukketøy og hva det måtte være – bare i løpet av ei helg! Så jeg tenkte i går kveld at jeg skulle smokke gjennom en liten sånn småstrikksak. Eller to da, for sokker pleier å opptre i par .. Dette her skulle bare skje sånn i full fart mens jeg har en liten pause mellom to andre prosjekter. Men det var lettere sagt enn gjort!


Bildet er lånt fra nettsiden til LHL.

Fant passende garn og pinner og satte igang. Har skjønt at jeg må være ganske treig i toppen egentlig. Leste og leste oppskriften og det tok sin tid før jeg helt forsto hva jeg egentlig skulle gjøre. Laaang tid. Men så løsna det jaggu litt. Og jeg strikka i vei, nesten helt til tåa på den første i paret. Ikke det at det var så langt, for størrelsen er 6 måneder, men det vokste iallefall. Da jeg stolt skulle til å felle for tåa fant jeg ut at jeg hadde glemt å felle 8 masker rett etter vrangborden! %%%¤#”!¤!”¤¤!”#”¤ 

Åååååhh!! Da var klokka var 01.30 og jeg burde ha funnet senga for lengst …

Fikk selvsagt ikke sove. Lå der i to timer og bare irriterte meg på denne sokken!! Men endelig slokna jeg for en stund. 6.00 sto jeg opp igjen. Og før jobben kalte var sokken rekket opp og strikka på nytt. Med fellinger og det hele. Så nå er det bare et par centimeter igjen før jeg kan begynne på nummer to ..

Nå har jeg lovet meg selv at jeg skal øve meg. På å strikke sokker. Selv om jeg egentlig best liker å gjøre slike ting jeg kan fra før av. Men etterhvert, iallefall før neste jul, skal jeg være en fantastisk sokkestrikker. Kanskje havner det et sokkepar eller flere under juletreet også. Ja, nå snakker vi jula 2014 altså!

Bare vent å se! ;o)

Ellers vil jeg takke alle dere på Strikkesida for inspirasjon og presentasjon av noen fantastiske kreasjoner. Jeg er i en helt annen klasse, men trives utrolig godt som medlem blant alle proffene. Mange tips, og god hjelp å hente her, for oss som trenger det! :o))

Midtlivskrise på Facebook finner du HER.

Marit gjør ting ho ikke kan

Du har sikkert fått det med deg. Jeg strikker litt innimellom, eller egentlig ganske ofte. Det er bare det at det går ikke veldig fort. Har til og med meldt meg som medlem i et lukka gruppe på Facebook hvor de strikker og strikker, i rekordfart. Fytti katta så flinke de er alle sammen. Det ene plagget etter det andre bare renner ut liksom. Puuuh! Jeg er altså ikke der, selv om jeg klarte å få ferdig en dåpskjole til rett baby og rett tid her for noen måneder siden. Det er jeg kjempestolt over!

Siden den gang har det blitt litt småtteri her. En del kluter (grei ting å holde på med når en ikke gidder å tenke), ei ullbukse til mormors 5-åring. Den har forøvrig ligget ferdig i et par måneder, men har verken festa tråder eller fått i strikk. Et bevis på at ting tar tid her hos meg. Iallefall sånne kjedelige ting! Som å ferdiggjøre ei jakke til siste skudd på familiestammen, det var såvidt jeg rakk den gitt, før den ble for liten. Og den hadde vært tilnærmet ferdig før dåpskjolen ble påbegynt. Mangla bare halskant og knapper .. Du skjønner problemet nå eller?

Mitt siste prosjekt er en tunika til mormors 5-åring. Med mønster i farger. Åhhhh! Der er jeg ikke god! Fletter og hullstrikk og alle andre greier der en bare holder seg til en farge er helt topp. Men blander du inn en farge til blir det katastrofe egentlig.  Her er det fire …

Jeg starta med armene. Det er jo også en dritkjip jobb, iallefall om du ikke har funnet ut hvordan du gjør det der med å strikke begge to på en gang på en rundpinne eller to. Ja, har fått med meg såpass, at det går an. Men har ikke forsøkt meg på det. Her går det på strømpepinner, velkjent, godt og trygt! Men nå skal det sies at armene er helt ensfarget.

Men så var det den bolen da. Fyttikatta! Er kommet langt nå, så det er ikke det som er problemet. Bare noen centimeter til så skal armene på. Problemet er mønsterborden nede. Normalt strikker jeg litt løst, så det som er ensfarga er strikket på et halvt pinnenummer mindre enn det står i oppskriften. Men ikke mønsteret. Likevel har jeg klart å stramme de forbanna trådene på baksiden slik at det ikke ser pent ut. Selv ikke etter en lett damping ..

I en uke har jeg bare gått og skult på dette prosjektet. Lurt på om jeg bare skal rekke opp. Men det er jo ikke gøy jaffal. Så nå endte det med at jeg bare fortsatte, strikker og irriterer meg om hverandre. Hvorfor skal dette være så umulig å få til på en fin måte da?

Trøster meg med at det er leeeenge siden jeg har strikket slikt. Så jeg får bare øve og øve. Men heretter kjøper jeg heller noe billig garn til jeg klarer å få dette fint. Sandnes Alpakka er ikke akkurat den rimelige sorten en bør øve seg på har jeg funnet ut. Men litt for seint.

Bestilte mønster og bunnfargen hos Sandnes Garn. Og tror du ikke det er forkjell i fargen på nøstene? Det så jeg først etterpå, når det var strikket ut. For jeg satt i kjellerstua og så på tv og der er det ikke så mye arbeidslys at det gjør noe. Så det meste som kan gå galt er galt på denne tunikaen! Produksjonsnummeret på garnnøstene var lik, så det må være en glipp dette her … Mønsterfargene kjøpte jeg i en butikk, men det var to av originalfargene de ikke hadde, så dermed blir det ikke slik det skulle det heller. Selv om jeg synes mitt valg ble vel så fint. ;o)

Vil du prøve å gjøre det litt bedre enn meg så tror jeg ikke det er noe problem. Mønsteret finner du i Sandnes hefte mix barn, 1109.

#strikking #tunika #barn #sandnesgarn #hobby             

Midtlivskrise på Facebook finner du HER. :o)

Så var det den dåpskjole da .

 Den ble riktignok ferdig for en uke siden,
men jeg har ikke hatt tid til å ta bilder før nå.
Ble den ikke fin da?
Jeg er iallefall kjempefornøyd!!
Trodde ikke jeg kunne lage sånne nusselige, finslige ting,
så dette var en ny erfaring.
Gøy var det også.
Selv om det skjørtet var litt av en tålmodighetsprøve ..
og tålmodighet er jo ikke det jeg har mest av.

Oppskriften finner du i SandnesGarn Tema 02 Baby.
Og en ting, om du er som meg og ikke helt vet om du kan strikke sånne store prosjekter,
da er denne oppskriften faktisk ganske enkel og lett.

Garnet er Mandarin Petit og den er strikket på pinne nr. 3.

:o)

Siden ukas tirsdagstema er handtverk,
fant jeg ut at dette her innlegget passa perfekt til å vises frem der.
Andres valg finner du HER.

Jepp! Jeg rekker det nok.

Dåpskjolen begynner å ta form.
Jeg har enda tre uker på meg, så dette skal nok gå bra.
Spesielt siden jeg jobber kveld nesten to av de ukene, og da kan jeg jo bruke hele dagen
på å ferdigstille denne kreasjonen her.
Har strikka en halv arm også.
Men den ble kjempevid, selv om det er målene som står i oppskriften.
Dermed må jeg bare designe en selv, med litt mer gradvis
øking fra oppleggskanten og oppover.
Men det blir sikkert ikke noe problem, tror jeg.

Egentlig er jeg ganske så fornøyd, hittil.
;o)

50 gram – 10 centimeter

Ikke store lappen egentlig. Men tatt i betraktning at det er hele 324 masker så kan jeg bare fortelle at det har tatt sin tid. Og når jeg attpåtil satt i halve natt og strikka nesten like langt .. jaja. Jeg snudde iallefall i tide. For om jeg hadde fortsatt på den så ville jeg aldri blitt ferdig til dåpen. Innimellom er jeg altså ganske fornuftig og skjønner mine begrensninger. Iallefall etter å ha sitte her og telt og telt helt til klokka 1.30, samtidig som jeg veldig godt visste at det bare var drøye tre timer til jeg skulle stå opp igjen. Ikke lurt. Og ikke har jeg sovet noe i dag heller. Er ikke så fan av å sove middag jeg. Kan sove når jeg blir gammel. Sikkert. Om heteturene en gang tar slutt.

Det ble altså ikke den dåpskjolen jeg hadde tenkt å strikke. For da jeg endelig fikk garn og oppskrift så var det garnet alt for mørkt. Ikke offwhite, men skittenbeige. Eller noe sånn. Så jeg fant ut at mitt barnebarn ikke kunne ha den kjolen likevel. Derfor altså. Avgårde til en garnbutikk i går i hui og hast for å kjøpe noe annet. Men den ble det altså heller ikke. Det var så sykt mye telling i det mønsteret at jeg gav opp. Kanskje en annen gang ..

Her ser dere det ferdige resultatet. Det bildet er lånt fra Sandnes Garn. Så nå har jeg altså bare 78 centimeter igjen da, til jeg er i livlinjen til skjørtet. Og om jeg strikker tre nøster pr. uke så skal nok dette gå greit.

Jeg strikker bare glattstrikk. Litt merkelig dette. Men dere som er litt mer bevandret i strikkekunsten enn det jeg er synes sikkert ikke dette høres så rart ut. Eller? Når jeg er på toppen, før fellinga, skal jeg slippe ned hver åttende maske og la det rekne helt ned … Der kommer altså stripene, foldene,
i skjørtet fra.

Nå tror jeg rett og slett jeg skal tenke på å finne senga. Kanskje jeg til og med klarer å få fire, fem timers søvn i natt. Før siste innspurt på jobb. For i morra er siste dag før ferien. Yess!! Det høres ikke dumt ut. Spesielt ikke om dette været vi har hatt her i over en uke kan holde seg noen uker til.

God natt til deg. :o)